Andreas Hammerschmidt
Andreas Hammerschmidt (1610/1611 – 1675) var en tysk organist og en av de mest populære kirkemusikk-komponistene i det tyske språkområdet på midten av 1600-tallet.
| Andreas Hammerschmidt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1611[1][2][3][4] Most | ||
| Død | 29. okt. 1675[5][6][7][4] Zittau | ||
| Beskjeftigelse | Organist, komponist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv rediger
Faren, Hans Hammerschmidt, var en salmaker fra Zwickau i Fristaten Sachsen. Intet er kjent om Andreas' biologiske mor, faren giftet seg for andre gang i 1614. Under rekatoliseringen av Böhmen, sannsynligvis mellom mars og august 1626, måtte familien flykte fra Brüx. De slo seg ned i Freiberg der faren fikk borgerrettigheter i 1629.
Hammerschmidts musikalske utdanning er ukjent. Han fikk sin første organistpost i 1633 og året etter ble han Christoph Schreibers etterfølger som organist i St. Petri i Freiberg. I 1637 fikk Hammerschmidt borgerrettigheter som organist i byen og giftet seg samme år med Ursula Teufel, datter av en kjøpmann fra Praha. Sammen fikk de seks barn – bare to døtre overlevde barndommen.
Etter at Schreiber døde, ble Hammerschmidt på ny hans etterfølger, denne gangen som organist i St. Johannis i Zittau der han ble livet ut. Zittau var den gang en rik by og Hammerschmidt ble etterhvert en holden mann som eide flere hus i byen. Han tonesatte salmetekster, bidro med stoff i skolebøker og publiserte årvisse samlinger med egne komposisjoner, gjerne utstyrt med forord av Heinrich Schütz og Johann Rist. Han fikk også eksklusivt privilegium på klaverundervisning i Zittau og fungerte som forvalter i landsbyen Waltersdorf og av skogene rundt.
Hammerschmidt hadde et hissig gemytt og lå i konflikter med komponisten Johann Rosenmüller i Leipzig og andre.
Musikk rediger
Hammerschmidt skrev sanger, kantater, motetter og instrumentalmusikk. Hovedvekten ligger på vokal kirkemusikk i en typisk barokk stile concertato. Mange av komposisjonene er en form av koral monodi, en tilpasning av den tidlige italienske barokkstilen monodi som hadde som mål å oppfylle en kirkelig, og spesielt protestantisk, funksjon. Hammerschmidt var en representant for den andre komponistgenerasjonen som plukket stilmidler fra italiensk musikk for å skape dem om til en tysk barokktradisjon, og han hører til i samme tradisjon evangelisk-lutherske kirkekomponister som Heinrich Schütz og Johann Sebastian Bach.
Melodiene til Hammerschmidt ble regnet som fengende og enkle, og ettertiden holdt ham for å være lettvekter.[8] Manfred Bukofzer skrev at Hammerschmidt «vannet ut Schütz' nyskapninger for å tilpasse dem massenes smak.»[9] Johann Beer ilte i 1719 til Hammerschmidts forsvar: «for når det gjelder å ære Gud, har han gjort mer enn tusen operakomponister.»[10]
Verk i utvalg rediger
- Erster Fleiß allerhand neuer Paduanen, Galliarden, Balletten, Mascharaden, Francoischen Arien, Courenten u. Sarabanden, 5 St. auf Violen, Generalbaß. 1636 (2. opplag 1639, 3. opplag 1648, 4. opplag 1650; red. Helmut Mönkemeyer, 1939)
- Ander Tl. neuer Paduanen usw. 5 uns 3 St. auf Violen, Generalbaß, 1639 (2. opplag 1650, 3. opplag 1658)
- Musicalische Andachten, 5 deler, I (Geistliche Konzerte), 1639; II (Geistliche Madrigalien), 1641 (2. opplag 1650; 3. opplag 1659); III (Geistliche Symphonien), 1642 ((Online-Ausgabe, ca. 85 MB[død lenke]) 2. opplag 1652); IV (Geistliche Motetten und Konzerte), 1646 (2. opplag 1654; 3. opplag 1669); V (Chormusik), 1653
- Weltl. Lieder oder Liebesgesänge. I, 1642 (2. opplag 1651); II, 1643 (2. opplag 1650); III (Geist- und weltliche Oden und Madrigalien), 1649
- Dialogi oder Gespräche zw. Gott u. einer gläubigen Seelen. I, 1645 (4. opplag 1669; bearb v. A. W. Schmidt, in: DTÖ VIII/1, Wien 1901); II (Das Hohelied Salomonis in Opitz' Übertr.), 1645 (2. opplag 1652; 3. opplag 1656; 4. opplag 1658)
- Motettae unius et duarum vocum. 1649
- Lob- u. Danklied. Ps 84 (9st.), 1652
- Musical. (2. Tl.: Geistl.) Gespräche über die Evangelia. I, 1655; II, 1656
- Neue Musikalische Katechismus-Andachten. Lüneburg 1656 (38 åndelige sanger)
- Fest-, Buß- u. Danklieder (5 Sing- u. 5 Instr.stimmen mit Generalbaß. 1658/59
- Kirchen- u. Tafelmusik (Geistliche Konzerte), 1662
- Missae (nur Kyrie und Gloria, als Missae breves, 5-l2st.), 1663
- Fest- u. Zeit-Andachten (6st.), 1671
Nyutgivelser rediger
- Erster Fleiß. Instrumentalwerke zu 3 u. 5 St. red. Helmut Mönkemeyer, = Das Erbe Dt. Musik 49, Abt. Kammermusik VII, Kassel 1957
- Weltl. Oden oder. Liebesgesänge (1642–1649). red. Hans Joachim Moser, = Das Erbe Dt. Musik 43, Abt. und Sologesang V, Mainz 1962
- Ausgew. Kirchenmusik. red. Diethard Hellmann, = Geistl. Chormusik IV, Das Chorwerk alter Meister VI, Stuttgart 1964
- weitere (Einzel-).Ausgg. red. dems. u. D. Hildebrandt, ebd. 1964 ff.
Diskografi rediger
- Ensemble Sagittarius, Maîtrise de Radio France, (Michel Laplénie): Andreas Hammerschmidt, Motets extraits des Musicalische Andachten, des Fest-, Buß- und Danklieder et des Fest- und Zeitandachten. MPO assai, Radio France, 2000
- Hesperion XX (Jordi Savall): Andreas Hammerschmidt, Vier Suiten aus der Sammlung «Erster Fleiß». Ars Musici, Freiburg 1986
- Himlische Cantorey. J. Rosenmüller Ensemble, Knabenchor Hannover (Jörg Breiding): VERLEIH UNS FRIEDEN, Geistliche Vokalmusik von Andreas Hammerschmidt, NDR/Rondeau Production, Windsbach 2005
- Weser-Renaissance Bremen (Manfred Cordes): Andreas Hammerschmidt, Sacred Works. Kirchen- und Tafelmusik (1662). Motettae unius et duarum vocum (1649). Classic production osnabrück, Georgsmarienhütte, 2003
Referanser og noter rediger
- ^ www.jstor.org, besøkt 8. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032086[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n97084154[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Andreas Hammerschmid, Musicalics komponist-ID 79810[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andreas-Hammerschmidt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ jfr. Heinrich Fuhrmann i Musikalischen Trichter (1706), referert i Gertraut Haberkamp: «Hammerschmidt, Andreas» i Neue Deutsche Biographie
- ^ Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era (1947)
- ^ «denn dieser hat, was die Ehre Gottes betrifft, […] mehr getan als tausend Operisten»
Litteratur rediger
- (de) Robert Eitner: «Hammerschmidt, Andreas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 488 f.
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Hammerschmidt, Andreas» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 509–510.
- (de) Gertraut Haberkamp: «Hammerschmidt, Andreas.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 594 (digitalisering).
- Johannes Günther Kraner, «Andreas Hammerschmidt,» in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
- Hammerschmidt, Andreas: Werkverzeichnis. I Friedrich Blume (red.): Répertoire International des Sources Musicales. Kassel 1974
- Diana Rothaug: Hammerschmidt, Andreas. I Ludwig Finscher (red.): Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Band 27, Kassel 2003
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Andreas Hammerschmidt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Utvalgte verk[død lenke] (noter), red. Hugo Leichtentritt i serien Denkmäler deutscher Tonkunst (I. Folge, bind. 40), Leipzig 1910
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Andreas Hammerschmidt i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Andreas Hammerschmidt i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)