En salmaker er en håndverker som lager saler, seletøy, setetrekk og forskjellig transportutstyr.

Sadelmager Lundberg og Søn, Akersgaden.

I norsk sammenheng så nevnes salmakerfaget første gang i Magnus Lagabøtes bylov i 1276. Produksjon av hestesaler var salmakerens viktigste oppgave i middelalderen. Etter hvert som det kom til kjøreutstyr som sleder og kjerrer, så begynte salmakeren å lage seletøy, setetrekk og annet.

I 1844 ble Sadelmagerforeningen stiftet i Oslo. Navnet ble senere forandret til Sadelmager- og Tapetsermestrenes gruppe, inntil møbeltapetserfaget var blitt så spesialisert at de opprettet sitt eget laug. I dag er håndverksbedrifter innen begge fagene organisert i Salmaker- og møbeltapetserlauget Oslo.

Spesialiseringer innenfor faget rediger

  • Bilsalmakeren innreder biler, busser, jernbanevogner, fly, båter og lignende. De driver med trekking av tak, vegger og dører. De syr kalesjer, lager soltak, bilpresenninger, varetrekk, legger tepper og matter og syr gardiner. Faget omfatter også oppbygging, reparasjon og tilpassing av utstyr til funksjonshemmede i økende grad.
  • Seletøymakeren lager og reparerer seletøy og saler til hester, hundeseler, bandolærer, belter og remtøy. De viktigste produktene i dag er rekvisita til hestesport.
  • Portefølje- og reiseeffektmakeren lager og reparerer kofferter og mapper av alle typer. De lager transportutstyr for fotoapparater, instrumenter, kikkerter og geværer og andre futteraler i lær, skinn, duk og andre materialer.

Utdanning rediger

I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 Design og tekstil.

Repslagerfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[1]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger