Wikipedia

Albert Camus

fransk forfatter og filosof (1913–1960)

Albert Camus (1913–1960) var en fransk forfatter og filosof som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. Hans forfatterskap var viktig for framveksten av blant annet le nouveau roman, «den nye romanen». Gjenspeilinger av Camus' skildringer av angst og følelse av å ha gått seg vill preget senere litteratur i århundret.

Albert Camus
Født7. nov. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dréan
Død4. jan. 1960[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (46 år)
Villeblevin
BeskjeftigelseSkribent, filosof, romanforfatter, journalist, essayist, dramatiker, manusforfatter, fransk motstandskjemper, lyriker, fotballspiller, kommentator Rediger på Wikidata
Akademisk gradLicence (1935) (studieretning: filosofi)[6]
DES (1936) (studieretning: filosofi)[6]
Utdannet vedUniversitetet i Alger (1935–1936) (studieretning: filosofi)[7]
EktefelleSimone Hié (1934–1940)[8][9][7]
Francine Faure (1940–1960)[10][11]
Partner(e)
6 oppføringer
Blanche Balain (1937–)[12][13]
María Casares (1944–1945)[14][15][16]
Mamaine Koestler (1946–)[17][18][19][20]
María Casares (1948–1960)[21][22]
Catherine Sellers (1956–1960)[23][24]
Mette Ivers (1957–1960)[25][26][7]
BarnCatherine Camus
Jean Camus
NasjonalitetFrankrike[27][28]
GravlagtCemetery in Lourmarin (Frankrike)
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
comité de lecture des éditions Gallimard (1943–1959)
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1957)[29][30]
Médaille de la Résistance (1946)[31]
ÆraDet 20. århundrets filosofi
RegionVestlig filosofi
HovedinteresserEtikk, menneskelighet, rettferdighet, kjærlighet, politikk
Ideer«Det absurde er det essensielle konseptet og den første sannheten»
«Gå alltid for langt, fordi det er der du vil finne sannheten»
Påvirket avPlotin, Søren Kierkegaard, Fjodor Dostojevskij, Karl Marx, Franz Kafka, Herman Melville, Friedrich Nietzsche, Victor Hugo, George Orwell, André Gide, Max Stirner, Sigmund Freud, Jean-Paul Sartre
Påvirket hvemJacques Monod, Jean-Paul Sartre, Orhan Pamuk, Charles Bukowski, Paul Auster
Signatur
Albert Camusʼ signatur
Albert Camus på Commons
Nobelprisen i litteratur
1957

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Camus ble født den 7. november 1913 i Mondovi i Algerie av pied-noir-herkomst (Algerie var på den tiden en del av Frankrike).[32] Hans oppvekst utenfor det europeiske Frankrike hadde stor betydning for hans virke som forfatter.[33] Han vokste opp i svært fattige kår, men klarte å komme inn ved universitetet. Der fikk han tuberkulose, en sykdom som fortsatte å plage ham resten av livet.[34] I 1940 flyttet han til det europeiske Frankrike. Under andre verdenskrig var han med i den franske motstandsbevegelsen le maquis og skrev i undergrunnsavisen Combat. Der ble han kjent med Jean-Paul Sartre.[35]

Forfatterskap rediger

Camus hadde sitt gjennombrudd i 1942 med romanen Den fremmede, og ble straks anerkjent som forfatter. Han fikk utgitt tre romaner: Den nevnte Den fremmede, Pesten fra 1947 og Fallet fra 1956. Temaet i alle disse tre verkene er mennesker som forsøker å leve ærlig og uforstilt. I Pesten er budskapet at midt i lidelsen gjelder det å vise medmenneskene godhet. Om de gode gjerningene ikke redder oss, er de til hjelp mot tilværelsens meningsløshet. Fellesskapsfølelsen tjener til å gjenreise menneskets verdighet. I motsetning til Sartre stiller Camus opp absolutter som rettferd, lykke og godhet. Sartre trodde ikke på disse, og det utartet til en polemikk mellom de to som i 1952 satte punktum for vennskapet deres.

I Fallet har Camus et annet budskap. Det fortelles om en vellykket advokat som en sen høstnatt blir vitne til at en kvinne kaster seg i Seinen. Lamslått hører han skrikene hennes forsvinne nedover elven. Da han senere vender tilbake til stedet, hører han en rå latter som i likhet med kvinneskriket forsvinner nedover elven. Dette tolker han som en forbannelse fordi han ikke reddet kvinnen. Han slår seg ned i Amsterdams havnekvarter, der han går rundt og bekjenner for andre for at de skal innse hvordan menneskene er. Vår trang til absolutter som rettferd, sannhet og godhet er ifølge Camus' advokatskikkelse bare et skalkeskjul for forfengelighet og egoisme. Beskjedenhet er et redskap til å briljere, dyden et redskap til å undertrykke. Det er dette som er «fallet», eller syndefallet.[36]

Camus ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957. Som filosof orienterte han seg mot eksistensfilosofien og dens idé om menneskets totale frihet. Martin Heidegger, Karl Jaspers og Søren Kierkegaard er blant de filosofer som har hatt innflytelse på hans tenkning.

Sartre mente på 1950-tallet at eksistensialismen i bunn og grunn tjente til å revitalisere marxismen. Camus hadde regnet seg som kommunist, men i løpet av 1930-tallet førte Moskvaprosessene til at han brøt med denne retningen. Hans hovedarbeid om politikk, Rebellen fra 1951, var delvis et angrep på marxisme og kommunisme som førte til bruddet med Sartre. I Camus' øyne innebar et nytt utgangspunkt for menneskers lykke og fellesskap en erkjennelse av begrensningene for hva mennesker kan lykkes med, såvel som begrensninger på våre ønsker om frihet og rettferd. Dette var nettopp de begrensningene som 1900-tallets nye politiske bevegelser hadde ignorert, med katastrofale følger. For Camus var kommunisme, i likhet med fascisme, en del av problemet - ikke problemets løsning.[37]

Hans filosofiske hovedverk er Menneskets opprør som ble utgitt i 1951. Det filosofiske essay Myten om Sisyfos fra 1942 er en beskrivelse av den absurde livsopplevelse, og setter søkelys på selvmord. Han omkom i en bilulykke den 4. januar 1960, 46 år gammel, i en Facel Vega. Bilen ble kjørt av hans forlegger Michel Gallimard, som også døde i bilulykken.[38]

Camus er gravlagt i kommunen Lourmarin i Vaucluse sør i Frankrike.[39]

Sitater rediger

  • Alt som gjør livet rikere, øker samtidig dets absurditet.
  • Kunst og opprør vil først dø med det siste menneske.
  • Det finnes ord jeg ikke kan forstå. F.eks. synd.

Hovedverker rediger

  • Révolte dans les Asturies (1936)
  • L'Envers et l'endroit (1937)
  • Noces (1939)
  • L'Étranger (roman, 1942).– På norsk som: Den fremmede, oversatt av Leif Tufte (1946)
  • Le Mythe de Sisyphe (essay, 1942).– På norsk som: Myten om Sisyfos, oversatt av Johannes Skancke Martens (1953) og som Myten om Sisyfos: essay om det absurde, oversatt av Bernt Vestre (1994)
  • Caligula (dramatikk, 1944). – På norsk som: Caligula, til norsk ved Tove Bakke. Oppført ved Det norske teatret, 1998
  • Le Malentendu (1944)
  • Réflexions sur la Guillotine (1947)
  • La Peste (1947).– På norsk som: Pesten, oversatt av Johannes Skancke Martens (1949)
  • L'État de siège (1948)
  • Lettres à un ami allemand (1948; publisert under psevdonymet Louis Neuville)
  • Les Justes (1950). – På norsk som De rettferdige, oversatt av Pelle Christensen. Oppført ved Den nationale scene, 2002
  • Actuelles I, Chroniques 1944-1948 (1950)
  • L'Homme révolté (1951).– På norsk som: Opprøreren, oversatt av Bernt Vestre (1995)
  • Actuelles II, Chroniques 1948-1953
  • L'Été (1954)
  • La Chute (1956).– På norsk som: Fallet, oversatt av Johannes Skancke Martens (1957)
  • L'Exil et le royaume (Gallimard, 1957) noveller (La femme adultère, Le renégat, Les muets, L'hôte, Jonas, La pierre qui pousse) - På norsk som: Eksil og Kongerike
  • Réflexions sur la peine capitale (1957) Sammen Arthur Koestler.
  • Chroniques algériennes, Actuelles III, 1939-1958 (1958)
  • Les Possédés (1959) teateradaptasjon av romanen skrevet av Fjodor Dostojevskij
  • Carnets I, mai 1935-février 1942 (1962)
  • Carnets II, janvier 1942-mars 1951 (1964)
  • La Mort heureuse (1971)
  • Le Premier Homme (Gallimard, 1994 (posthumt).– På norsk som: Det første menneske, oversatt av Christine Amadou (1995).
  • Albert Camus, Maria Casarès. Correspondance inédite (1944-1959). Avant-propos de Catherine Camus. Gallimard, 2017.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Camus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, catalogue.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16918, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.citedulivre-aix.com, besøkt 9. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Albert Camus. A Life[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Greenwood Publishing Group, «Masterpieces of French Literature», side(r) 186, ISBN-10 0-313-31484-5, ISBN-13 978-0-313-31484-1, utgitt 2004[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Conceptions of Happiness»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Infobase Publishing, «Albert Camus», antall sider 153, ISBN-13 978-1-4381-1515-3, redaktør Harold Bloom, utgitt 2009[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Masterpieces of French Literature»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.aja-avocats.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.chapitre.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ camus-society.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.irishtimes.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Le Monde, Le Monde ID festival/article/2017/07/25/la-derniere-lettre-d-amour-d-albert-camus_5164591_4415198.html[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.telerama.fr[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ next.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Autorités BnF, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.ordredelaliberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ «Albert Camus – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 29. mai 2017. 
  33. ^ «Albert Camus - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 29. mai 2017. 
  34. ^ Albert Camus, (1913-60) Arkivert 28. mai 2007 hos Wayback Machine., Dedicated to the life and works of Albert Camus
  35. ^ Western civilization since 1789 (s. 987), Houghton Mifflin company, Boston Maine, 2002, ISBN 0-618-10214-0
  36. ^ Hoftun, Sigmund (2003): «Sartres og Camus' dilemma» i: Frisprog – mer enn ord, Riksmålsforbundet, Oslo, ISBN 82-7050-055-0, s. 75-55
  37. ^ Western civilization since 1789 (s. 988)
  38. ^ Biografi: Michel Gallimard
  39. ^ Camus' gravsted

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Albert_Camus&oldid=24222455»