Jacques Monod
Jacques Lucien Monod (født 9. februar 1910 i Paris, død 31. mai 1976 samme sted) var en fransk biolog som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med François Jacob og André Lwoff i 1965. Franskmannen som ble født i Paris var også mottaker av flere utmerkelser og priser, blant annet Æreslegionen. Sammen med François Jacob er Monod kjent for sitt arbeid med lac operon. Studier av kontrollmekanismen til uttrykk av gener i lac operon var det første eksempelet på et transkripsjonelt reguleringssystem. Han foreslo også eksistensen av mRNA-molekyler som forbinder informasjonen kodet i DNA og proteiner.
| Jacques Monod | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jacques Lucien Monod 9. feb. 1910[1][2][3][4]  17. arrondissement (Frankrike)[1] | ||
| Død | 31. mai 1976[1][2][3][4] (66 år) Cannes (Alpes-Maritimes, Frankrike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, biokjemiker, genetiker, lege, fransk motstandskjemper | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté des sciences de Paris | ||
| Ektefelle | Odette Monod-Bruhl | ||
| Far | Lucien Monod | ||
| Mor | Charlotte MacGregor[5] | ||
| Søsken | Philippe Monod | ||
| Barn | Philippe Monod | ||
| Parti | Parti communiste français (1940-årene) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Grand Jas | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1968–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1963)[6]
Croix de guerre 1939–1945 Ridder av Palmes académiques Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1965) (sammen med: André Michel Lwoff, François Jacob)[7][8] Médaille de la Résistance Carus-prisen (1965) Marjory Stephenson Prize (1969) Grand Prix Charles-Leopold Mayer (1962) Montyons vitenskapspris (1955) Leeuwenhoek Lecture (1969) Utenlandsk medlem av Royal Society (1968)[9] | ||
| Arbeidssted | Collège de France (1967–1973) (verv eller stilling: professor)[10] Faculté des sciences de Paris Universitetet i Paris, Sorbonne Institut Pasteur | ||
| Fagfelt | Biologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Jean-Pierre Changeux | ||
| Kjent for | Chance and Necessity (1970) Monod equation | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1965 |
Monod ga også viktige bidrag til fagfeltet enzymologi med sin foreslåtte teori fra 1965 om allosteri, som han utarbeidet i samarbeid med Jeffries Wyman og Jean-Pierre Changeux.[11] Hans doktorgradsarbeid undersøkte veksten av bakterier i blandinger av sukker og dokumenterte den sekvensielle utnyttelsen av to eller flere sukkere. Han innførte begrepet «diauxie» for å betegne de hyppige observasjonene av to forskjellige vekstfaser til bakterier dyrket i to sukkere.
Det eksperimentelle systemet brukt av Jacob og Monod var en vanlig bakterie, E. coli, men det grunnleggende reguleringskonseptet (beskrevet i artikkelen om lac operon) som ble oppdaget av Jacob og Monod er fundamental for cellulær regulering i alle organismer. Nøkkeltanken er at E. coli ikke tar seg bryet med å lage slike enzymer og på den måten bortkaste energi dersom det ikke er noe behov for å omdanne (metabolisere) laktose. Dette er tilfellet når f.eks. andre sukkerarter som glukose er tilgjengelig. Denne typen regulering blir kalt negativ (hemmende) genregulering ettersom operon blir inaktivert av et proteinkompleks som er fjernet i nærvær av laktose (regulatorisk induksjon).
Monod var også en tilhenger av den oppfatning om at alt liv på jorden oppstod ved uventede kjemiske kollisjoner og at alt det levende neppe ville bli kopiert selv i det store universet. I 1971 skrev han: «Mennesket vet i hvert fall at det er alene i den ufølsomme uendeligheten av universet, som det har dukket opp fra ved kun en tilfeldighet.» Han brukte denne dystre vurderingen som et springbrett for å argumentere for ateisme og tåpeligheten og meningsløsheten av eksistens. Monod trodde at vi bare er det «kjemiske ekstra» i et majestetisk, men upersonlig kosmisk drama – en irrelevant og utilsiktet oppvisning.
Monod var ikke kun en biolog, men også en god musiker og aktet forfatter i vitenskapsteori. Han var en politisk aktivist og stabssjef for operasjonene til Forces françaises de l'intérieur under andre verdenskrig. Under forberedelsene til den allierte landgangen ordnet han med fallskjermdropp (med våpen og ammunisjon), bombing av jernbane og oppfanging og videresending av post.
Jacques Monod døde i 1976 og ble gravlagt i Cimetière du Grand Jas i Cannes på Den franske rivieraen.
Bibliografi rediger
- The Statue Within: an autobiography av Francois Jacob, Basic Books, 1988. ISBN 0-465-08223-8 Oversatt fra fransk. 1995 paperback: ISBN 0-87969-476-9
- Chance and Necessity: An Essay on the Natural Philosophy of Modern Biology av Jacques Monod, New York, Alfred A. Knopf, 1971, ISBN 0-394-46615-2
- Of Microbes and Life, Jacques Monod, Ernest Bornek, June 1971, Columbia University Press, ISBN 0-231-03431-8
- The Eighth Day of Creation: makers of the revolution in biology av Horace Freeland Judson, Simon and Schuster, 1979. ISBN 0-671-22540-5. Utvidet utgave, Cold Spring Harbour Laboratory Press, 1996. ISBN 0-87969-478-5. En god historie om molekylær biologi gjennom livet og arbeidet til en rekke sentrale personer, inkludert Monod.
- Origins of Molecular Biology: a Tribute to Jacques Monod redigert av Agnes Ullmann, Washington, ASM Press, 2003, ISBN 1-55581-281-3. Jacques Monods vitenskapelige virke vurdert.
Utvalgte sitater rediger
- The first scientific postulate is the objectivity of nature: nature does not have any intention or goal. («Det første vitenskapelige postulatet er naturens objektivitet: naturen har ingen mål eller mening.»)
- A scientist who believes in god suffers from schizophrenia. («En vitenskapsmann som tror på gud lider av schizofreni.»)
- What is true for E. coli is true for an elephant. («Hva som er sant for E. coli er sant for en elefant.»[12]
Referanser rediger
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 4. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 1288[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 41703[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jacques Monod», besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1965», verkets språk engelsk, besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 249[Hentet fra Wikidata]
- ^ liste over professorer ved Collège de France[Hentet fra Wikidata]
- ^ J. Monod, J. Wyman, J.P. Changeux. (1965). On The nature of allosteric transitions:A plausible model. J. Mol. Biol., May;12:88-118.
- ^ Titia de Lange (2009): «How Telomeres Solve the End-Protection Problem» i: Science, 13. november 2009
Eksterne lenker rediger
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1965 hos Nobelprize.org
- (en) Jacques Monod hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1965
- Videointervju med Jacques Monod på Vega Science Trust