8,4 cm feltkanon M/1887
8,4 cm feltkanon M/1887 er det første bakladerskyts for den norske hæren. Det viste seg at feltkanonene fra 1860-årene, M/1864 og M/1869, med munningslading som ladesystem ikke hadde tilstrekkelig rekkevidde i forhold til nyere artilleri fra utlandet. En norsk-svensk artillerikomite ble opprettet for vurdering av nytt ladesystem og kaliber for fremtidige skyts. Meningene var delte i komiteen omkring ladesystemene. Resultatet var at svenskene og nordmennene valgte hvert sitt ladesystem - den tyske kilemekanismen fra Krupp ble foretrukket i Sverige mens Norge gikk inn for skruemekanismen fra de Bange i Frankrike.[1]
| 8,4 cm feltkanon M/1887 | |||
|---|---|---|---|
 Svensk Krupp 8,4 cm feltkanon | |||
| Type | Feltkanon | ||
| Opprinnelse |  Norge | ||
| Utviklet av | Det norske forsvaret | ||
| Produsent | Krupp (Tyskland) og Bofors (Sverige) | ||
| Produsert | 1887-1896 | ||
| Antall | 129 | ||
| Brukshistorie | |||
| Tjenestetid | 1887-1940 | ||
| Bruker(e) | Norge | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Vekt | 460 kg | ||
| Løpslengde | B | ||
| Kaliber | 8,4 cm | ||
| Granat | 6,5 kg | ||
| Lukkemekanisme | De Bange skruemekanisme | ||
| Maks rekkevidde | 6 000 meter | ||
Den nye feltkanonen ble dermed 8,4 cm feltkanon L/27,4, M1887 etter kongelig resolusjon den 4. november 1887. Det var sluttresultatet på artillerikomiteens innsats som startet allerede i 1875. Fram til 1896 ble det levert 129 stykker fra Krupp og den svenske kanonprodusenten Bofors til den norske hæren. Alle forladeskytsene ble deretter erstattet.[1]
Dette var bakladekanoner av første generasjon, uten rekylbrems. Det vil si at de hadde en teknologisk vinning i at ladingen gikk betydelig raskere enn ved de gamle forladekanonene. Men de hadde fortsatt ulempen med at rekylen fikk kanonene til å hoppe flere meter bakover ved avfyring, slik at betjeningen måtte bringe dem tilbake i stilling for hvert skudd. Kanonene ble raskt utdaterte da rekylbremsen ble introdusert bare ca. ti år senere.
Etter at nyere feltkanoner med rekylbrems kom i tjeneste etter århundreskiftet, ble de eldre M/1887 kanonene satt bort i reserve, eller de ble overlatt Festningsartilleriet. Et par av kanonene på Kongsvinger festning ble brukt i kamp mot tyskerne våren 1940. Ved Fossumstrøkets festning fikk fortene åtte 8,4 cm kanoner hver. Her ble også anlagt en innretning kalt «Calmeyers rekylbremse» etter oppfinneren. Kanonen ble satt på en sirkelrund betongplattform med en solid stålbolt i midten. Kanonen ble kroket fast i bolten med en kraftig stålfjær. Når skudd ble løsnet trakk fjæra kanonen tilbake i stilling.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Materiellforvaltning i hæren - en historisk oversikt, Johs Aarsand 1999 ISBN 82-995310-0-4