Pipe (våpen)

En pipe for skytevåpen er vanligvis et sylinderformet rør, og har til hensikt å kontrollere utskytingen av prosjektilet (kule, hagl eller fyllingskule), samt styre retningen av dette.

Riflet løp i en fransk kanon fra 1897.

██ Glattboring

██ Konvensjonell rifling, hvor
A = Boringsdiameter eller diameter på bommene (engelsk bore diameter eller lands),
B = Riflingsdiameter eller diameter på riflingen (engelsk groove diameter)

██ Polygonrifling

En pipe består vanligvis av et løp og kammer. Kammeret er den bakre delen (mot brukeren) hvor patronen lades og holdes fast av våpenets sluttstykke eller en låseblokk. I moderne skytevåpen er det et kammer i den bakre enden av løpet hvor ammunisjon plasseres, med unntak av revolvere som har kammeret i en egen tønne. Løpet er den delen av pipen som prosjektilet går gjennom når patronen har blitt avfyrte. Løp kan enten være glattborte eller riflede. Riflede løp fører til at kulen roterer rundt sin egen akse og dermed blir mer retningsstabile enn kuler avfyrt fra glattborede løp. Glattborede løp benyttes for det meste i hagler. Løpsdiameteren måles innvendig i løpet mellom bommene, og er i de fleste tilfeller det samme som kaliberet.^{[trenger referanse]}

Løpet styrer hvor prosjektilet skytes ut med kontakt med løpet. Åpningen i front hvor prosjektilet slipper tak i løpet og fortsetter mot målet kalles løpets munning. Når patronen avfyres vil trykket fra kruttgassene og prosjektilet søke minste motstands vei, og trykket som oppstår når patronen eksploderer presser prosjektilet gjennom løpet før det forlater munningen. Diameteren på hulrommet i løpet omtales som kaliber.

Vanligvis er minimum riflingsdiameter lik nominell kulediameter. For eksempel er nominell kulediameter 6,71 mm for 6,5 × 55 mm (og de fleste andre 6,5 mm patroner). Maksimal kulediameter er ofte spesifisert rundt 0,01 til 0,03 mm over nominell kulediameter. Bommene i pipen har derimot som regel mindre diameter enn kulediameteren, og vil derfor «presses» inn i kulen idet den farer gjennom løpet, hvilket skaper kulerotasjonen.

Presisjonen til et løp vil vanligvis gå ned med bruk og vedlikehold, og løp regnes derfor som en slitedel. Hvor mange skudd et et løp varer avhenger av patrontype og krav til presisjon, samt mange andre faktorer som utgangshastighet, pipemateriale, type rifling, kuletype, kulemateriale, kruttype og kruttmengde.

Se også

• Skjefte
• Geværkolbe, bakre del av skjeftet.
• Pistolgrep, delen av skjeftet hvor man holder skytehånden (pistol, rifle eller hagle).
• Glidekasse