Zjelju Zjelev
Zjelju Mitev Zjelev (bulgarsk: Желю Митев Желев, født 3. mars 1935 i Veselinovo i Bulgaria, død 30. januar 2015 i Sofia) var en bulgarsk politiker. Han var Bulgarias president fra 1. august 1990 til 22. januar 1997, men stilte ikke som kandidat ved valget i 1996, da hans parti SDS ved det valget hadde Petar Stojanov som sin kandidat.
| Zjelju Zjelev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Желю Митев Желев 3. mars 1935[1][2][3]  Veselinovo (kongeriket Bulgaria) | ||
| Død | 30. jan. 2015[1][2][3][4] (79 år) Sofia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filosof, sakprosaforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i filosofi | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Sofia | ||
| Ektefelle | Mariya Zheleva | ||
| Parti | Bulgarias kommunistiske parti (1960–1965) Union of Democratic Forces (1989–1990) | ||
| Nasjonalitet | Bulgaria | ||
| Gravlagt | Sofias sentralgravlund | ||
| Medlem av | 7th Grand National Assembly of Bulgaria | ||
| Utmerkelser | Stara Planina-ordenen Storkors av republikken Polens fortjenstorden Storkjede av Frihetsordenen[5] Order 8-September | ||
| Signatur | |||
 | |||
Zjelev studerte filosofi på Universitetet i Sofia og tok eksamen der i 1958. I 1974 tok han doktorgraden i filosofi. Han var medlem av Bulgarias kommunistparti, men ble ekskludert i 1965 og måtte gå uten arbeid i seks år.
I 1982 gav han ut boka Fascisme. Tre uker etter utgivelsen ble den forbudt og fjernet fra bokhandlere og biblioteker da den pekte på likheter mellom det fascistiske diktaturet og det sosialistiske regimet.
Politisk aktivitet rediger
Han var med da «Klubben for støtte til glasnost og gjenoppbygging» ble etablert i 1989 og ble deretter formann i det koordinerende rådet til den antikommunistiske «Unionen av demokratiske krefter». I det sjuende valget til nasjonalforsamling ble han valgt inn i Bulgarias parlament, som valgte ham til president. Han var kompromisskandidaten som de ulike fraksjoner kunne støtte da sosialisten Petar Mladenov ble tvunget til å gå av.
Etter 1996 fortsatte han med politikk, men i mindre målestokk. Han ble æresformann i Den liberale demokratiske unionen og i Den Liberale Internasjonale. I 1997 ble han president for en stiftelse oppkalt etter ham. Han tok også initiativ til og ble president for Balkans politiske klubb, en forening av tidligere politiske ledere i Sørøst-Europa.
Bibliografi rediger
- Fascisme 1982
- Is the West doing enough for Eastern Europe? 1994
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Zheliu Zhelev, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Zheliu-Zhelev, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Schelju Schelew, Munzinger IBA 00000019596, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Schelju Schelew, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schelew-schelju[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Hvem Hva Hvor 1992 side 142