Ziwa eller Ziwaruinene (tidligere Van Niekerk-ruinene) er navnet som ble benyttet for å beskrive restene av en vidstrakt jordbruksbosetting fra sen jernalder som er blitt datert til 1600-tallet. Stedet ligger i Nyanga i provinsen Manicaland og ble et nasjonalmonument i 1946 og er siden 1997 oppført på Zimbabwes liste over forslag til verdensarv[1].

Ruinene i Ziwa.

Beskrivelse rediger

Stedet består av en stor variasjon steinbyggverk, deriblant steinterrasser som følger konturene av høyder og skrenter. Arkeologiske undersøkelser har også frembragt viktige aspekter om keramikk og klippekunst.

Før Ziwa ble nasjonalmonument, hadde stedet vært en del av de kommersielle gårdsbrukenes område og var dermed i privat eie. En stor del av de skader eller nedbrytninger av antikviteter kan ha funnet sted i den perioden, av landbrukere som brukte området til sitt buskap. Et museum ble grunnlagt for å vise Zivas kulturarv og andre arkeologiske funnsteder i Nyangadistriktet.

Selv om området ble avfolket på 1700-tallet, har Ziva fortsatt å være av betydning for senere grupper som hadde slått seg ned i dets nærhet[2]

Ziwa bærer spor av menneskelig bosetting for alle større arkeologiske perioder identifisert i Zimbabwes arkeologiske sekvens. Det er fra steinalderens jeger-samler-periode og frem til historisk tid. 3 337 hektar land omfatter: Steinalderlevninger, steder med klippekunst, tidlige jordbrukssamfunn, senere jordbrukersamfunn markerte med terrasser og feltsystem, fort, gropstrukturer, jernsmelting og smedover samt et stort antall rester av hus med påklattet leire.

Illustrasjoner rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Ziwa National Monument» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 12. oktober 2010. 
  2. ^ «Ziwa national monument: its significance to the local people hangs delicately in the balance» (PDF) (engelsk). ICOMOS. Besøkt 12. oktober 2010. 

Eksterne lenker rediger