Zhang Binglin

Zhang Binglin (kinesisk: 章炳麟, pinyin: Zhāng Bǐnglín, Wade-Giles: Chang Ping-lin, født 25. desember 1868 i Yuhang i provinsen Zhejiang i Kina, død 14. juni 1936 i Suzhou) var en kinesisk filolog og revolusjonær. Han var også kjent som Zhang Taiyan.

Zhang Binglin
Født		學乘 25. des. 1868 Yuhang
Død		14. juni 1936 (67 år) Suzhou
Beskjeftigelse		Lingvist, professor, filosof, sosiolog, politiker, skribent
Ektefelle		Tang Guoli
Barn		Zhang Dao
Parti		Tongmenghui Guangfuhui
Nasjonalitet		Qing-dynastiet Republikken Kina
Gravlagt		Tomb of Zhang Binglin
Zhang Binglin på Commons

Virke

Zhang kom fra en embedsmannsfamilie. Da han var 23 år begynte han å studere under filologen Yu Yue (俞樾) (1821–1907), og fordypet seg i syv år i de kinesiske klassikere.

Etter Qing-rikets nederlag i den første kinesisk-japanske krig 1894-95 ble han trukket med i Kang Youweis og Liang Qichaos reformbevegelse som tok sikte på å omdanne dynastiet til et konstitusjonelt monarki. Zhang engasjerte seg som forfatter av politiske skrifter. Han skrev for en rekke aviser, som Liang Qichaos Shi Wu Bao (時務報) Men enkekeiserinne Cixis utrenskning av reformatorene i 1898 og Kinas ydmykelse etter Bokseropprøret i 1900/01 overbeviste Zhang om at monarkiet måtte styrtes og erstattes med en republikk. Han flyktet til det da japanske Taiwan ved hjelp av en japansk venn, og virket som journalist for Taiwan Riri Xinbao (台灣日日新報) og skrev Qing Yi Bao (清議報) utgitt i Japan av Liang Qichao. Zhang dro videre til selve Japan og ble presentert for Sun Yat-sen av Liang Qichao.

Han vendte kort etter til Kina og ble journalist for Shanghai-avisen Yadong Shibao (亞東時報), og publiserte senere sitt viktigste politiske arbeid, Qiu Shu (訄書). I 1901 underviste han et års tid ved Suzhouuniversitetet, før han dro til Japan for en del måneder. Så vendte han tilbake til Kina.

Dette førte til at Qing-dynastiets rettsvesen dømte ham til fengselsstraff. Det var i 1903, da Zhang og den unge revolusjonære Zou Rong ble dømt etter at han i skrift hadde gjort narr av Guangxu-keiseren. I fengselstiden foretok han sine første dybdestudier av buddhismen, noe som skulle sette et kraftig preg på hans senere politiske og sosiale engasjement.

Etter løslatelsen i 1906 dro Zhang i eksil i Japan, der han var medlem av de revolusjonære gruppene Tongmenghui og Guangfuhui og ble sjefredaktør for «Folkebladet» (Mínbào 民報), hovedorgan for Sun Yat-sens revolusjonære gruppe «De edsvornes forbund» (Tongmenghui). Zhangs sterke nasjonalisme, kulturelle konservatisme og ukonvensjonelle syn på de kinesiske klassikere hadde en dyp påvirkning på blant annet Lu Xun og Sun Yat-sen.

Etter Xinhairevolusjonen gikk Zhang og Suns revolusjonære tenkning hver sine veier og Zhang arbeidet en tid under president Yuan Shikai, men dro seg senere tilbake for å vie sine siste år til studiet av Kinas filologi, historie, arkeologi og filosofi.

Hans viktigste filologiske verk var Wen Shi (文始, «Skriftens opprinnelse»), det første systematiske arbeid og kinesisk etymologi. Han bidro også ttil utforskningen av historisk kinesisk fonologi og utviklet på grunnlag av seglskriften et kortskriftsystem, Jiyin Zimu (記音字母), som senere skulle være grunnlaget for Zhuyinsystemet. Selv om Zhang var innovativ i mange henseender, var han skeptisk til arkeologiske funn som ble gjort i hans samtid – for eksempel avviste han med urette orakelbeininnskriftene som falsknerier.

Litteratur

• He Jiuying 何九盈 (1995). Zhongguo xiandai yuyanxue shi (中囯现代语言学史 "A history of modern Chinese linguistics"). Guangzhou: Guangdong jiaoyu chubanshe.
• Laitinen, Kauko (1990). Chinese Nationalism in the Late Qing Dynasty: Zhang Binglin as an Anti-Manchu Propagandist. London: Curzon Press.
• Tang Zhijun 湯志鈞 (1996). Zhang Taiyan zhuan (章太炎傳 "A biography of Zhang Taiyan"). Taipei: Taiwan Commercial Press.
• Xu Shoushang 许寿裳 (2004). Zhang Taiyan zhuan (章太炎傳 "A biography of Zhang Taiyan"). Tianjin: Baihua wenyi chubanshe.
• Zhongguo da baike quanshu (1980–1993). 1st Edition. Beijing; Shanghai: Zhongguo da baike quanshu chubanshe.