Tegnet Ensō (円相, japansk for ring) representerer tomhet og fullendelse, og brukes ofte som et visuelt symbol for zen.

Zen er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Halvor Eifring, Mark Teeuwen og Vladimir Tikhonov og utgitt i 2007. Boken inneholder tekster fra zenbuddhismen i Kina, Korea og Japan; tekstene spenner i tid fra Plattformsutraen av Huineng fra 700-tallet til Xū Yúns (1840—1957) taler fra 1953.

Zen eller Chán er det japanske/kinesiske navnet på en retning innen Mahayanagrenen av buddhismen, som er utbredt i Kina, Japan, Vietnam og Korea. Zen vektlegger meditasjon som et redskap for å oppnå innsikt og oppvåkning. En sentral ide er å oppnå oppvåkning ved å dyrke frem en sinnstilstand av umiddelbar tilstedeværelse uten å filtrere inntrykkene intellektuelt.

InnholdRediger

Kina. «Plattformsutraen»; «Nedtegnede uttalelser» av zen-mester Línjì Huìzhào; Mester Xū Yúns selvbiografi; Xū Yún: «Meditasjonsuker i jadebukttempelet»; «Dikt fra Wang-elven» av Wáng Wéi.

Korea. Kim Musangs biografi; «Læren om å kultivere sinnet» av Chinul; Preken av Pou (Taego Bou); «Zen-skolens speil» av Hyujǒng; «Min lærer Kyǒnghǒs biografi» av mester Pang Hanam; «Dharma-samtaler i Danmark» av Kusan; Opplysningsdikt; Dikt om te

Japan. «Den sanne dharmas øyne» av Dōgen; «Drømmesamtaler» av Musō Soseki; «Hva er zen?» av D.T. Suzuki.


BibliografiRediger