Zalman Shazar (זלמן שז"ר, født Shneur Zalman Rubashov den 24. november 1889 i Mir nær Minsk i Det russiske rike, død 5. oktober 1974 i Jerusalem) var en israelsk politiker, forfatter og poet, og var Israels 3. president, fra 1963 til 1973.

Zalman Shazar
Fødtשניאור זלמו רובאשאוו
24. nov. 1889Rediger på Wikidata
Mir
Død5. okt. 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Jerusalem
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, skribent, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Strasbourg
EktefelleRachel Katznelson-Shazar
PartiMapai
Poale Sion
NasjonalitetIsrael
GravlagtHerzlfjellet
Medlem avJewish National Council
UtmerkelserBialik-prisen (1966)
Æresdoktor ved Bar-Ilan University
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Honorary citizen of Jerusalem
Israels 3. president
19631973
ForgjengerYitzhak Ben-Zvi
EtterfølgerEfraim Katzir
Israels utdanningsministre
1949–1950

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Shazar ble født som Shneor Zalman Robashov (han tok senere navnet Shazar etter initialene fra sitt fødenavn) i en hasidisk familie i Chabad-Lubavitch-bevegelsen i Mir i nærheten av Minsk. I 1892 flyttet han med familien sin til Stolvetzy, hvor han fikk en tradisjonell jødisk utdanning.

Aktivisme, immigrasjon til Palestinamandatet rediger

I tenårene ble han involvert i Poale Sion-bevegelsen, og han flyttet i 1907 til Vilna for å arbeide med bevegelsens utgivelser sammen Dov bar Boroshov.

Shazar besøkte landet som skulle bli Israel for første gang i 1911, deretter en gang i 1920 som en del av Poale Sion-delegasjonen, og immigrerte til Palestinamandatet i 1924.

Politisk virke i Palestinamandatet og Israel rediger

Han ble tidlig medlem av Histadrut-sekretariatet. Shazar fungerte som redaktør i den israelske avisen Davar fra 1944 til 1949. Han var dessuten forfatter av dikt, essays, selvbiografiske romaner, biografier og vitenskapelige tekster. Hans vitenskapelige hovedverk var Bibelkritikkens historie, sammen med M. Soloweitschik.

I 1947 var han med i Jewish Agencys delegasjon og sentral i forhandlingene i FN om Irsraels eksistensialrett, og slik viktig i prosessen frem til IUsraels uavhengighetserklæring.[5] I 1951 ble han medlem av – og senere leder for – Jewish Agency for Israel.

Han ble valgt inn på det første Knesset i 1949 som medlem av Mapai og ble utdanningsminister i David Ben-Gurions første regjering (1949–1951). Han var ikke medlem av Ben-Gurions andre regjering, men beholdt plassen i Knesset i valgene i 1951 og 1955. I 1956 trakk han seg fra Knesset.

President rediger

Han var valgt som president av Knesset i 1963, og gjenvalgt i 1968. I 1973 ble han etterfulgt av Efraim Katzir.

Hans portrett er trykket på NIS200-sedlene.

Litteratur rediger

  • Rahman, Tahir (2007). We Came in Peace for all Mankind- the Untold Story of the Apollo 11 Silicon Disc. Leathers Publishing. ISBN 978-1585974412. 

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Zalman-Shazar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Salman Schasar, Munzinger IBA 00000010249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Salman Schasar, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schasar-salman[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Douglas Bokovoy, Michael Wolffsohn, Ludger Heid. Schasar, Salman. Gütersloh: Gütersloher Verlagshaus. s. 738. 

Eksterne lenker rediger