Ytre Hebridene
| Ytre Hebridene (na h-Eileanan Siar) | |
|---|---|
| |
| Geografi | |
| Areal: - Totalt - % vann |
3 071 km² ? % |
| Adm. senter | Stornoway |
| ISO 3166-2-kode: | GB-ELS |
| ONS-kode: | 00RJ |
| Demografi | |
| Befolkning: - Totalt (29. april 2001) - Tetthet |
26 502 9 / km² |
Ytre Hebridene (skotsk gælisk: Na h-Eileanan Siar, engelsk: Western Isles / Outer Hebrides) er en øygruppe utenfor Skottland vestkyst, og en av Skottlands regioner og et stattholderskap. De er del av øygruppen Hebridene, som også består av Indre Hebridene. Administrasjonssenteret er Stornoway (Steòrnabhagh). Unikt blant de skotske regionene er det det gæliske navnet som er hovedform.
Skotsk gælisk er det dominerende talespråket, selv om engelsktalende på noen få områder utgjør et flertall.
Fram til 1975 var noen av øyene del av Inverness-shire og andre av Ross and Cromarty.
De fleste av øyene har en berggrunn dannet av eldgamle metamorfe bergarter, og klimaet er mildt og oseanisk. De 14 (15?) bebodde øyene har en total befolkning på 27 684, og det er mer enn 50 betydelige ubebodde øyer. Avstanden fra Barra Head i syd til Butt of Lewis i nord er omtrent 210 kilometer.[1]
De vestlige øyene var en del av det norrøne riket Suðreyjar, som varte i over 400 år, til suvereniteten over de ytre Hebridene ble overført til Skottland ved Perth-traktaten i 1266. Kirkelig hørte Hebridene under Nidaros erkebispedømme frem til 1266. Kontrollen over øyene fikk da klanhøvdinger for MacLeods, MacDonalds, Mackenzies og MacNeils. [2][3][4][5]
Næringen på øyene er basert på fiske, veving, turisme og crofting.[6][7][8][9][10][11][12][13][14][15]
Sjøtransport er avgjørende, og en rekke ferger opererer mellom øyene og Skottland. Tidligere har det stormfulle havet ført til mange forlis, men moderne navigasjonssystemer minimerer nå farene.[16][17][18][19][20]
Den lokale kulturen med musikk, sport og religion er viktig, og det er mange verneområder for å beskytte fugler og natur.[21][22][23][24]
ØyeneRediger
Hovedøyene utgjør et arkipel, som sammen med de mindre øyene rundt ofte nevnes under det poetiske navnet «Den lange øya» («Long Isle». De største øyene er:
| Bebodde øyer | Folketall i 2011 | Folketall i 2001 |
|---|---|---|
| Lewis og Harris (Leòdhas agus na Hearadh) | 21 031 | 20 416 |
| South Uist (Uibhist a Deas) | 1 754 | 1 818 |
| North Uist (Uibhist a Tuath) | 1 254 | 1 271 |
| Benbecula (Beinn nam Fadhla) | 1 303 | 1 219 |
| Barra (Barraigh) | 1 174 | 1 078 |
| Scalpay (Sgalpaigh) | 291 | 322 |
| Great Bernera (Bearnaraigh Mòr) | 252 | 233 |
| Grimsay, nord (Griomasaigh) | 169 | 201 |
| Berneray i Hebridane (Beàrnaraigh) | 138 | 136 |
| Eriskay (Eirisgeidh) | 143 | 133 |
| Vatersay (Bhatarsaigh) | 90 | 94 |
| Baleshare (Baile Sear) | 58 | 49 |
| Grimsay, syd (Griomasaigh) | 20 | 19 |
| Flodaigh | 7 | 11 |
| Total befolkningstall | 27 684 | 26 502 |
Andre øyer er:
- Boreray
- Calvay, Campay
- Eilean Chaluim Chille, Eilean Iubhard, Ensay
- Flaray, Floday, Flodday, Floddaybeg, Floddaymore, Fuday, Fuiay
- Gighay, Gilsay, Groay
- Hellisay, Hermetray
- Killegray, Kirkibost
- Lingay, Little Bernera
- Mealasta
- Opsay, Oronsay, Orosay
- Pabbay near Harris
- Ronay
- Scaravay, Scarp, Scotosay, Sgeotasaigh, Shillay, Soay Beag, Soay Mor, Stromay, Stuley, St. Kilda, Sursay
- Tahay, Taransay
- Vacsay, Vallay, Vuia Beg, Vuia Mor
- Wiay
ReferanserRediger
- ^ ons.maps.arcgis.com https://ons.maps.arcgis.com/home/item.html?id=a79de233ad254a6d9f76298e666abb2b. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «ARTICLE - From The Outer Hebrides to Cape Breton - Part II - CO LEIS THU? - September 10, 1999». globalgenealogy.com. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «North Uist Feature Page on Undiscovered Scotland». www.undiscoveredscotland.co.uk. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Scotland - A Concise History - The Highland Tragedy». www.electricscotland.com. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «How small-scale crofters in the Hebrides survive the challenges». Farmers Weekly (engelsk). 27. mars 2020. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Search | NatureScot». www.nature.scot. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Harris Tweed and the Highland Potato Famine». Darach Croft (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Book review: Insurrection, by James Hunter». www.scotsman.com (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «PressReader.com - Your favorite newspapers and magazines.». www.pressreader.com. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «The Outer Hebrides | Scotland.org». Scotland (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Population Projections». www.cne-siar.gov.uk (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Renewables recognition for Point and Sandwick Trust». The Oban Times (engelsk). 17. februar 2021. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Stornoway - Isle of Lewis» (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «WebCite query result» (PDF). www.webcitation.org. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Travel Guide to Argyll and Bute» (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Investing in islands infrastructure - gov.scot». www.gov.scot. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «CalMac Home Page». CalMac Ferries (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «GARVE AND ULLAPOOL RAILWAY BILL (by Order). (Hansard, 31 May 1892)». hansard.millbanksystems.com. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Lighthouses». Northern Lighthouse Board (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Sunday ferry for Harris opposed by Lord's Day society». BBC News (engelsk). 19. januar 2011. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. 14. februar 2012. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Epping Forest Hedgehog Rescue - Stop the slaughter campaign». web.archive.org. 8. august 2002. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Seabird Colonies _ Mingulay _ Breeding Birds». web.archive.org. 22. juni 2006. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «International Island Games Association | IIGA». www.iiga.org. Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «2001 census: statistical bulletins». Scotland's Census (engelsk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Scotland's 2011 census: Island living on the rise». BBC News (engelsk). 15. august 2013. Besøkt 24. mai 2021.