Yrkesforbud
Yrkesforbud, på tysk Berufsverbot, er i Tyskland og andre land et forbud mot å ansette personer som er mistenkt for forfatningsfiendtlig innstilling eller virksomhet, i offentlige stillinger. Yrkesforbud kan også praktiseres ved at personer som har et samfunnsskadelig politisk eller kulturelt syn, mister jobben de allerede har.
Berufsverbot i Tyskland
redigerBerufsverbot var historisk en foranstaltning iverksatt av de nazistiske myndighetene og var rettet mot «samfunnsavvikere» og «mindreverdige raser». Ordningen skulle være til hinder for at kunstnere fortsatte å lage entartete kunst, og sikre at bare rettsindige mennesker fikk anledning til å tjene til livets opphold.
Berufsverbot ble praktisert i Vest-Tyskland fra 1972 av frykt for politiske ekstremister, og begrepet fikk stor oppmerksomhet i den politiske samfunnsdebatten på 1970-tallet. Ordninga gikk ut av bruk på 1980-tallet. Den tyske grunnloven har fortsatt forordningen, men nå rettet mot «samfunnsskadelig virksomhet». Forordningen opphever blant annet menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om enhvers rett til å søke lykken på sin egen måte.
Yrkesforbud i Norge
redigerI Norge fastslår arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven at ingen kan utestenges fra et arbeid på grunn av politisk eller annen overbevisning. Unntatt er virksomheter som skal fremme spesielle politiske eller religiøse meninger. Også plagsom agitasjon på arbeidsplassen kan medføre oppsigelse. Det samme kan ifølge straffeloven dessuten gjelde for visse yrker der personer dømt for straffbare handlinger er utestengt. Dersom en person gjennom lovbrudd har vist seg «uverdig» en offentlig stilling, kan hen også fradømmes en slik stilling.
Andre yrkesbegrensninger
redigerSvært mange land har i praksis bestemmelser som legger begrensninger for yrkesvalg. En kan diskrimineres ut fra kriminell bakgrunn, men også kjønn, etnisk tilhørighet, politisk virksomhet, religiøst syn og annet. Særlig personer med visse typer notater i strafferegisteret kan ikke søke utdanning og jobb i enkelte yrker. Eksempler på en type yrkesforbud i Norge er utestengelse av ranere i vaktselskaper og dømte sexovergripere mot barn i barnehager. Også politiet krever plettfri vandel hos sine ansatte. Dette legges imidlertid ikke til hinder for annen yrkesutøvelse.
Vanlige yrkesbegrensninger som faglige krav til beståtte prøver, eksamener og praksisperioder samt fysiske krav til arbeidssøkeren, for eksempel krav om svømmeferdigheter, normalt fargesyn og så videre, regnes ikke som yrkesforbud.