Yohannan VIII Hormizd
Yukhannan Hormizd (født i 1760 i Alqosh i Det osmanske rike, død 14. august 1838 i Mosul) var epark av Mosul tilhørende Østens kirke (den siste arvepatriark av linjen Eliya) og patriark av den kaldeiske kirke med navnet Yukhannan VIII, den første til å kunne kalle seg ved tittelen «Patriark av Babylon for kaldeerne».
| Yohannan VIII Hormizd | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1760 Alqosh | ||
| Død | 16. aug. 1838 Mosul | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1776–) | ||
| Embete |
| ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han kom fra Alqosh, en gammel kristen by på Ninivesletten nær Mosul i det nordlige Mesopotamia, og var barnebarn av Mar Eliya XII Denha, patriarken av Alqosh-suksesjonslinjen i Østens kirke. (En annen patriarkalsk arvefølge, opprinnelig katolsk, men som senere valgte den nestorianske vei, og som lever videre i den assyriske Østens kirke, hadde sete i Diyar Bakr - Amida.)
Den 22. mai 1776, i en alder av seksten år, ble han ordinert til metropolitanbiskop med arverett til patriarktronen. Fra 1771 bekjente Eliya XII seg som katolikk, etter å ha undertegnet en trosbekjennelse anerkjent av Roma. Den hellige Stol la press på patriarken til å bringe hele sitt trosfellesskap til katolisismen.
Etter Elija XIIs død rediger
I 1778 døde Eliya XII, men Yukhannan kunne ennå ikke utøve sin arverett til etterfølgelse ettersom han fortsatt var for ung. Da ble hans fetter Ishoyahb valgt, og han tok navnet Eliya XIII Ishoyahb (1778-1804). Han støttet først unionen med Roma, men trakk seg snart tilbake fra den. Dette resulterte i eb deling av Alqosh-patriarkatet mellom tilhengerne av Eliya XIII på den ene side, og tilhengerne av unionen med Roma, ledet av Yukhannan Hormizd, som også hadde flertallet av biskopene med seg.
For sin oppriktige katolske tro og for å ha vunnet mange notabilitater i det kaldeiske folk til katolisismen, vant Hormizd Den hellige Stols tillit, og den anerkjente ham i 1783 erkeepark av Mosul og administrator av patriarkatet i Babylon[1], avgjørelser som ble bekreftet i 1803[2].
Etter Elija XIIIs død rediger
I 1804 døde Eliya XIII uten å etterlate seg en følgeskare, og det nestorianske patriarkalsetet i Alqosh forble stående vakant.
I mellomtiden begynte Yukhannan Hormizds stilling hos Den hellige stol å vakle. I 1795 hadde man i Roma å forholde seg til en rapport som kom til en negativ konklusjon; den var fra den apostoliske vistiator, karmelittfaderen Fulgentius[3]. Karmelitten hadde også fått bekreftet at det var konflikter mellom eparken og hans biskoper. Men Romerkirken kunne ikke fatte noen rask avgjørelse, nå som Napoleontidens voldsomheter slo inn i og sinket normale prosesser. Den vanskelige situasjonen forsinket enhver bestemmelse, inntil Propaganda Fide den 15. februar 1812 bestemte seg for å suspendere Yukhannan Hormizd fra alle hans funksjoner[4], noe som ble fornyet den 24. mai 1818 direkte av den nye patriarkatsadministrator, Augustin Hindi.[5]
Yohannen Hormizd gikk i årevis uten å inneha stillinger av ansvar. I løpet av denne periode fant han en mektig og relevant støttespiller i Pierre-Alexandre Coupperies person. Han var latinsk apostolisk vikar i Bagdad fra 2. mai 1820, og sendte brev og rapporter med støtte til Yukhannen Hormizd til Propaganda Fide. Coupperies brev, og andre dokumenter til støtte for Mar Yukhannan, fikk Den hellige stol til å revidere sine tidligere avgjørelser. Den 7. mai 1826 absolverte pave Leo XII erkebiskopen.[6]
Denne frikjennelsen skapte nye spenninger på toppnivåene i den kaldeiske kirke. På den ene side var det Augustin Hindi, erkepark av Diyar Bakr / Amida, som allerede trodde han var patriark og kalte seg Yosep V; på den andre var det Mar Yukhannan, forsonet med Den hellige stol, og som tilhørte Bar Abouna, den adelige kaldeiske familie som fra det femtende århundre og utover uten avbrudd hadde forsynt den nestorianske kirke med dens patriarker.
På dette tidspunkt hadde Propaganda Fide fattet beslutningen om å bekrefte Mar Hindi som administrator av den del av patriarkatet som var avhengig av Amida (Diyarbakır), og dermed implisitt anerkjent Yukhannan Hormizd som kaldeisk patriark.
Den 3. april 1827 kom nyheten om at Augustin Hindi var død. Veien var med det åpen for den endelige og offisielle anerkjennelse av Mar Yukhannan.
Romas endelige anerkjennelse rediger
Den 5. juli 1830, med bullen Cum patriarchalis Ecclesia, ble Yukhannan Hormizd anerkjent som patriark for alle kaldeiske katolikker med tittelen «Patriark av Babylon for kaldeerne» [7]. Amida og Mosul ble forent under hans jurisdiksjon.
Allerede gammel og syk utnevnte Yukhannan VIII den 13. oktober 1837 til sin koadjutor Giorgio Pietro de Natali, biskop av Gazireh, men uten suksesjonsrett. Den hellige stol, som ønsket å forhindre familien til Yukhannan Hormizd i å videreføre den verdslige tradisjon med å velge ut et familiemedlem til den patriarkalske trone, utnevnte med en bulle 25. september 1838[8] Nikolas Eshaya til patriarkalvikar med etterfølgelsesrett.
Mar Yukhannan VIII døde i Mosul den 14. august 1838.
Litteratur rediger
- E. Amann: «Néstorienne (L'Eglise)», i Dictionnaire de Théologie Catholique, Tomo XI, pars prima, Paris, 1931, col. 242-244
- Joseph Habbi: «L'unification de la hiérarchie chaldéenne dans la première moitié du XIX siècle», i Parole de l'Orient 1971, 1º part, ss. 121–143; 2º part Arkivert 15. juli 2016 hos Wayback Machine., ss. 305–327
Referanser rediger
- ^ Habbi, s. 129.
- ^ Habbi, s. 132.
- ^ Habbi, s. 131.
- ^ Habbi, ss. 134-135.
- ^ Habbi, s. 137.
- ^ Habbi, s. 140.
- ^ Iuris pontificii de propaganda fide. Pars prima, Tomo IV, Romae, 1841, pp. 727-729. Bullen sier eksplisitt at patriarkatet er blitt vakant ved Yosep IVs død (sic!).
Her står tittelen Patriarca di Babilonia dei Caldei for første gang i eden katolske kirkes bestemmelser. - ^ Bullarium pontificium Sacrae Congregationis de Propaganda Fide, Tomo V, Romae, 1841, ss. 172-173.
Eksterne lenker rediger
- Nota biografia i David Wilmshurst: The Ecclesiastical Organisation of the Church of the East, 1318-1913, Peeters Publishers, 2000,