Yngre arkitektforening

Yngre arkitektforening ble stiftet 8. januar 1891, etter initiativ fra arkitekt Holger Sinding-Larsen, som også ble foreningens første formann. De andre stifterne var arkitektene Ole Stenbraaten (senere Ole Stein), Hans Mossevig, Halfdan Krabbe og Egill Selmer. Før foreningen ble stiftet, eksisterte allerede Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (NIAF) . De fleste arkitektene som var medlemmer der, hadde sin utdannelse fra tekniske høyskoler i Tyskland. Det var derfor naturlig at de opprettet en felles forening med ingeniørene. Slike felles foreninger for ingeniører og arkitekter fantes også i Bergen og Trondhjem.

Forsiden på det eneste heftet som ble utgitt av Yngre arkitektforenings publikationer

Den nye generasjon arkitekter, som dels hadde sin utdannelse fra Den Kongelige Tegneskole i Christiania, hadde hatt nærmere kontakt med kunstnere enn ingeniører under sin utdanning – og var mer nasjonalt innstilt enn sine eldre kolleger som var utdannet i Tyskland.

Yngre arkitektforening samarbeidet med NIAFs arkitektavdeling i større saker – og i 1904 opprettet de et felles representantskap. Etter hvert fant man nok ut at det var mer som samlet enn skilte de to foreningene. I 1906 skrev en rekke medlemmer fra begge foreninger under på et dokument, der de forpliktet seg til å gå ut av sine respektive foreninger og danne Kristiania Arkitektforening, forutsatt at minst ¾ av medlemmene i den andre forening gjorde det samme. Dette skjedde; et tilstrekkelig antall medlemmer gikk ut av de gamle foreningene. NIAFs arkitektavdeling og Yngre arkitektforening ble nedlagt. Kristiania Arkitektforening ble etablert og hadde sitt stiftelsesmøte 30. oktober 1906.