Jarhibol
Jarhibol (yrḥbwl - Yarḥibol) var opprinnelig verneguden for kilden Efca i Palmyra. Guden gav orakel og hadde som tittel «Kildens gad», hvorved gad betyr «herre» eller «beskyttermakt».[1] I Dura Europos var det ifølge gamle innskrifter et tempel innviet til samme guddom.
Beskrivelse rediger
Palmyra rediger
Jarhibol synes å ha hatt Palmyra som sitt utgangspunkt og egentlig kultsted, idet allerede amurittene, som var områdets første kjente innbyggere, bad ham ære. Han var opprinnelig oasens ættegud, mens de tidlige beboere forstod seg selv som hans arvinger. Denne kildeguden fikk også funksjon som dommergud. Ettersom dette klassisk var en funksjon som tilkom solguden, opptok de ikonografiske fremstillinger av Jarhibol i tiden rundt Kristi fødsel elementer fra solguden.[2]
Jarhibols tidligere helt sentrale rolle som kilden beskyttergud trådte så mer og mer i bakgrunnen, ettersom han nå begynte å inngå i en trias med den andre gamle ætteguden, Aglibol, som ble æret som månegud. Den tredje i triaden var den høyeste himmelgud, Bel.[3]
Under en utgravning i Palmyra i 2001 ble det også funnet oljelamper med fremstilling av en solgud, med påskriften Jarhibol.
En annen trias som forefinnes i Palmyra har med den vestsemittiske himmelgud Baalshamin, Aglibol og solguden Malakbel.
Dura-Europos rediger
I Dura-Europos utgravde James H. Breasted og Franz Cumont det såkalte Tempelet for de palmyreniske guder. Det lå nær bymuren i byens nordvestre del. Tempelet hadde en indre gård med sentralalter og omgitt av rom. I naos og pronaos er det 16 fresker som er fra perioden 50 til 145 e.Kr.
Ved siden av den partiske gudinne Bithnanaia og hennes far Konon er her Jarcibol gjengitt med en strålekrone sammen med Aglibol og Baalshamin, som her forsåvid betegnes med det greske gudenavnet Zeus. Clark Hopkins vil i figuren kalt Zeus se Ahura Mazda, ettersom figuren har partiske benklær.
Kulten knyttet til den palmyreniske trias Bel, Jarhibol og Aglibol synes i Dura Europos å ha vedvart inn i romersk til der (etter 145 e.Kr.).
Kilikia rediger
Fra Kilikia er det kjent fremstillinger at tiaden Baalshamin, Sahr og Samsh; Samsh tildvarer her Jarhibol, Sahr tilsvarer Aglibol.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Clark Hopkins: «The Palmyrene Gods at Dura-Europos», i: Journal of the American Oriental Society 51/2 (1931), d. 119-137.
- Javier Teixidor: The Pantheon of Palmyra. Études préliminaires aux religions orientales dans l'Émpire romain 79. E. J. Brill, Leiden 1979.