Yao Wenyuan
Yao Wenyuan (kinesisk: 姚文元, pinyin: Yáo Wényuán, født 1931 i Zhuji i provinsen Zhejiang i Kina, død 23. desember 2005 samme sted) var en kinesisk litteraturkritiker og politiker, og et medlem av den såkalte «Firerbanden» under kulturrevolusjonen.
| Yao Wenyuan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. des. 1931 Zhuji | ||
| Død | 23. des. 2005[1][2][3][4] (74 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, litteraturkritiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1948–1977) | ||
| Nasjonalitet | Kina Republikken Kina | ||
| Medlem av | Firerbanden | ||
Liv og virke rediger
Han begynte sin karriere i Shanghai som litteraturkritiker, og ble kjent for sin skarpe kritikk av sine kolleger, særlig etter at han i juni 1957 langet ut mot avisen Wenhuibao. Fra den tid begynte han å knytte seg opp i mot Shanghais mest venstreorienterte politikere, blant dem lederen for bystyrets propagandaavdeling, Zhang Chunqiao. Hans artikkel «Om den nye historiske beijingoperaen 'Hai Rui avsettes fra embedet'" (海瑞罢官; pinyin: Hăi Ruì bà guān), publisert i Shanghaiavisen Wenhuibao den 10. november 1965 var med på å lansere kulturrevolusjonen.
Artikkelen var om en populær opera skrevet av Wu Han, som var stedfortredende borgermester av Beijing. Zhang Chunqiao og Jiang Qing, som sammen med Mao Zedong var anstifterne til avisartikkelen, ville gjøre det gjeldende at Wu Hans opera var kontrarevolusjonær fordi den angivelig la til rette for en sammenligning med den dagsaktuelle situasjon, og følgelig kritiserte Mao Zedong for å ha avsatt rettskafne medarbeidere.
I stykket om Hai Rui dreide det seg om avsettelsen av en keiserlig mandarin som hadde talt bøndenes sak overfor den keiserlige regjering, med anklagen om at regjeringens menn hyklet om sin rettferd men i virkelighet undertrykte bøndene. I mistet deretter stillingen. Yao hevdet at operastykket var et fordekt angrep på Mao fordi han i 1959 hadde avsatt forsvarsminister Peng Dehuai, som hadde kritisert Maos moderniseringskampanje «det store spranget fremad», som hadde mislykkes katastrofalt.
Partiledelsen i Beijing ble overrasket og forvirret av dette angrepet, som ble trykt opp i alle landets viktigere aviser. De forsøkte å slå ring om Wu Han. Dette gav Mao den foranledning han var ute etter for å initiere «kampsesjoner» mot dem året etter. Yao ble på sin side utnevnt til medlem av planleggings- og styringsorganet Kulturrevolusjonsgruppen.
Yao Wenyuan hadde den ideelle bakgrunn for å fremføre kritikken mot operaen, ettersom hans egen kommunistiske bakgrunn var plettfri.
I april 1969 ble han medlem av Politbyrået og konsentrerte seg om propagandaarbeid. Han var med i gruppen «Proletære arbeidere for renhet» og ble redaktør for Shanghais viktigste avis «Frigjøringsdagsavisen». Han deltok i statens anstrengelser med å fjerne den kjente forfatteren Hu Feng fra Det kinesiske forfatterforbund.
I oktober 1976 ble han arrestert for sine handlinger under kulturrevolusjonen og dømt til 20 års fengsel.
Han ble løslatt 23. oktober 1996, og brukte resten av sitt liv til å forfatte en bok og til studiet av Kinas historie. Han bodde i hjembyen Shanghai og ble den siste gjenlevende av «firebanden» etter at Zhang Chunqiao døde i april 2005. Selv døde han senere samme år.[1]
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013559, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yao-wenyuan[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Barnouin, B.; Changgen, Y.: Ten Years of Turbulence. The Chinese Cultural Revolution. Kegan Paul International, London/New York 1993.
Eksterne lenker rediger
- (en) Yao Wenyuan hos China Vitae