Åpne hovedmenyen

Yamen (forenklet kinesisk: 衙門, tradisjonell kinesisk: 衙門; pinyin: yámén) er navnet på visse myndighetsseter i det keiserlige Kina. Blant de oppgaver som hørte inn under en lokal- eller prefektur-yamen var det lokale finansvesen, offentlige arbeider, sivil- og straffejustis og kunngjøring av keiserlige dekreter. På provinsnivå var det en større differensiering slik at embedspliktene ble fordelt på en rekke forskjellige kontorer.

Grunnriss av Shaoxingfus yamen (provinsen Zhejiang), 1803

Bygningsmessig var en yamen som regel bestående av en inngangsportal, en åpen plass og en hall. I tilslutning lå kontorer, arrestceller og lagerrom, Vanligvis bodde den stedlige embedsmann (mandarinen) inne på yamenområdet med sin familie. Særlig under Qing-dynastiet var dette gjennomført, da det gjaldt at mandarinen skulle skjermes fra de interessekonflikter som kunne oppstå dersom han bodde ute blant den øvrige lokale befolkning.

De klassiske yamen bortfalt etter revolusjonen i 1911/12, særlig fordi de mange krigsherrer tilrev seg den egentlige myndighet. Under Sun Yat-sen ble det skapt nye forvaltningsstrukturer som i noen grad grep tilbake til yamenkonseptet.

På folkemunne benyttes fremdeles uttrykket på kinesisk, generelt om offentlige kontorer, men det er tildels blitt negativt verdiladet, med konnotasjoner til arrogant og inkompetent byråkratvelde.