Xi Zhongxun (forenklet kinesisk: 习仲勋, tradisjonell kinesisk: 習仲勛, pinyin: Xí Zhòngxūn, født 15. oktober 1913 i Fuping i provinsen Shaanxi, død 24. mai 2002 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker og tidligere statsråd i Folkerepublikken Kina. Han regnes til den første generasjonen ledere i Kina etter 1949.

Xi Zhongxun
Født15. okt. 1913Rediger på Wikidata
Zhonghe
Død24. mai 2002Rediger på Wikidata (88 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Vice Chairman of the Standing Committee of the National People's Congress (1980–1993)
  • Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China (1988–1993)
  • Secretary-General of the State Council (1954–1965)
  • Secretary of the CCP Guangdong Committee (1978–1980)
  • Head of the Central Propaganda Department of the Chinese Communist Party
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (1st National People's Congress) Rediger på Wikidata
EktefelleQi Xin (19442002)
Hao Mingzhu (19351944)
FarXi Zongde
Barn
7 oppføringer
Xi Heping
Xi Qianping
Xi Zhengning
Qi Qiaoqiao
Qi An'an
Xi Jinping[1]
Xi Yuanping[2]
PartiKinas kommunistparti (1928–)
NasjonalitetKina (1949–)
Republikken Kina (–1949)
GravlagtBabaoshan revolusjonære gravlund

Blant hans bidrag til det moderne Kina kan nevnes at han var mentor til fremtidige ledere som Hu Jintao og Wen Jiabao, og ved å foreslå og implementere den spesielle økonomiske sonen Shenzhen som skulle bli modell for de andre økonomiske spesialsoner.

Han var far til generalsekretæren i Kinas kommunistiske parti Xi Jinping, som følgelig er Kinas statsoverhode.

Liv og virke rediger

Xi ble medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund i mai 1926 og i Kinas kommunistiske parti i 1928. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina var han til å begynne med førstesekretær i KKPs Sentralbyrå for region nordvest, og som dette basert i sin hjemprovins Shaanxi. Herifra flyttet han til Beijing der han mellom september 1952 og juli 1954 var sjef for KKPs Sentrale Propagandadepartement. I september 1953 ble han utnevnt han til generalsekretær for Statsrådet, en post han beholdt under de påfølgende ti årene. Den 28. april 1959 ble han dessuten utnevnt til visestatsminister: Han ble rangert i offisielle sammenhenger sist blant Kinas på den tid totalt seksten visestatsministre.

I 1962 falt han i unåde hos Kinas leder Mao Zedong, og den åttende sentralkomiténs tiende plenarsesjon avskjediget ham for å blant annet å ha inntatt en forsonlig holding til Panchen Lamas kritikk av partiets politikk i Tibet.

Under kulturrevolusjonen tapte Xi alle sine politiske verv og ble sendt i indre eksil i Henan-provinsen.[3] Mellom 1979 og 1981 var han guvernør over Guangdong-provinsen.

Xi fordømte offentlig hendelsene på Tiananmenplassen i 1989.[4] Han ble sjelden observert etter det, og det ble meldt at han tilbragte tid i fengsel.

Referanser rediger

  1. ^ South China Morning Post, «Xi Jinping began career as cadre in rural Hebei», verkets språk engelsk, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ South China Morning Post, «Xi Jinping’s brother marks 100th birthday of father in Gansu», verkets språk engelsk, utgitt 10. oktober 2013, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Li Zhisui: The Private Life of Chairman Mao : The Memoirs of Mao's Personal Physician. (London: Arrow, 1996), s. 398.
  4. ^ Jeremy Page, 18. oktober 2010. "Xi's Career Gives Few Clues to His Beliefs‎", Wall Street Journal

Eksterne lenker rediger