Wutai Shan

Wutai Shan (kinesisk: 五台山; pinyin: Wǔtái Shān, Femplatåfjellet) er et fjell i fylket Wutai i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.

Buddhistisk hellig fjell rediger

Det er et av de fire hellige fjell i Kina for buddhister. Fjellene huser mange av Kinas viktigste klostre og templer. Wutai Shans kulturarv består av 53 kloster som fikk status som verdensarv i 2009.^[1]

Hver og et av de fire fjellene ses som en av de fire store bodhisattvenes boliger eller utøvelsessteder (dàocháng; 道場).

Wutai er hjemsted for visdommens Bodhisattva, Manjusri eller Wenshu (tradisjonelt: 文殊) på kinesisk. Wutai Shan har også en kobling til den tibetanske buddhismen.^[2]

Fjellet har fått sitt navn fra sin uvanlige topografi, bestående av fem avrundede topper (nordre, søndre, østre, vestre og midtre), av hvilke den nordre, kalt Beitai Ding eller Yedou Feng, er den høyeste, og faktisk det høyeste punkt i det nordlige Kina.

Wutai Shan var det første av de fire fjell som ble identifisert, og omtales ofte som "det første av de fire store fjell." Fjellet ble identifisert ved hjelp av en passus i Avatamsaka Sutra (Húayán jīng; 華嚴經), som beskriver mange av Bodhisattvas boliger. I kapittelet sies Manjusri å vistes på "et klart kaldt fjell" i nordøst. Dette fungerte som et kart for fjellets identitet, og dets alternative navn "Klart kaldt fjell" (Qīngliáng Shān; 清涼山).

Bodhisattvaen tros å ofte manifestere seg selv på fjellet, noe som innebærer at han tar form som en vanlig pilegrim, munk, eller det vanligste merkelige femfargede skyen.

Wutai Shan har noen av Kinas eldste trebygniner som har overlevd siden Tangdynastiets dager (618-907). Dette omfatter hovedhallen i Nanchanklostret og østre hall i Fuguangklostret, oppført i 782 henholdsvis i 857. De ble oppdaget i 1937 og 1938 av et lag arkitekturhistoriker med blant andre den kjente historikeren Liang Sicheng. Den arkitektoniske designen av disse bygninger har siden da blitt studert av ledende sinologer og eksperter på tradisjonell kinesisk arkitektur, som blant andre Nancy Steinhardt. Steinhardt klassifiserte bygningene etter halltypene gjengitt i Yingzao Fashi, en kinesisk bygningsmanual skrevet på 1100-tallet.

I 2009 håpet myndighetene att helligdommen på Wutaishan skulle overveies å bli et verdensarvsted. Lokalbefolkningen har imidlertid hevdet at de er blitt tvunget fra sine hjem forut for søknaden.^[3]^[4]

Større templer rediger

Xiantongtempelet, et stort tempel i Wutaifjellene

En slottshall i Wutaifjellene

Nanshantemplet (kinesisk: 南山寺) er et stort tempel på fjellet, først oppført under Yuandynastiet. Hele templet omfatter sju terrasser inndelt i tre deler. De nedre tre terrassene er navngitt som Jiletempelet (极乐寺); det mitderste Shandehallen (善德堂); de øvre tre Youguotempelet (佑国寺). Andrr større tempel er blant annet Xiantongtemplet, Tayuantemplet og Pusadingtemplet.

Andre viktige tempel i Wutaishan er: Shouningtemplet, Bishantemplet, Puhuatempelet, Dailuo Ding, Qixiantempelet, Shifang Tang, Shuxiangtempelet, Guangzongtempelet, Yuanzhaotempelet, Guanyin Dong, Longquantempelet, Luomuhoutempelet, Jingetempelet, Zhenhaitempelet, Wanfo Ge, Guanhaitempelet, Zhulintempelet, Jifutempelet, Gufotempelet, Yanqingtempelet, Nanchantempelet, Mimitempelet, Foguangtempelet, Yanshantempeley, Zunshengtempelet og Guangjitempelet.