Georges Wolinski

(Omdirigert fra «Wolinski»)

Georges Wolinski (født 28. juni 1934, død 7. januar 2015) var en fransk politisk tegner og tegneserietegner og skribent av jødisk opphav. Han arbeidet for den satiriske avisen Hara-Kiri (både uke- og månedsutgaven som siden ble Charlie Hebdo), tidsskriftet Action (som ble startet under studentopprøret 1968), Paris-Presse (fram til 1970), den kommunistiske dagsavisen L’Humanité, ukesmagasinet Le Nouvel Observateur, Phosphore, ukebladet Paris Match og ikke minst det politiske satiremagasinet Charlie Hebdo. Han var president for tegneserieprisen til avisen Le Point.[12] Wolinski ble drept i attentatet mot Charlie Hebdo sammen med ni andre som var til stede i tidsskriftets lokaler i 2015.[13][14]

Georges Wolinski
FødtGeorges David Wolinski
29. juni 1934[1]Rediger på Wikidata
Tunis[1]
Død7. jan. 2015[2][3][4][1]Rediger på Wikidata (80 år)
11. arrondissement[1]
BeskjeftigelseKarikaturtegner,[5] journalist,[5] kunstmaler, skribent, tegneserietegner
Embete
Utdannet vedCarnot Lyceum of Tunis
EktefelleMaryse Wolinski
BarnElsa Wolinski
NasjonalitetFrankrike[6]
GravlagtCimetière du Montparnasse[7][8]
SpråkFransk[9]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (2005)
Award Gato Perich (1998)[10]
Grand prix de la ville d'Angoulême (2005)
Victim of terrorism (2015)[11]
IMDbIMDb
Signatur
Georges Wolinskis signatur

Wolinski har ikke blitt utgitt på norsk, men har hatt flere tegneseriealbum utgitt på dansk på det lille forlaget Københavns Bogforlag hvor han fra og med 1980-tallets fikk med sin skisseaktige, løse strek den alvorlige danske venstrefløyen til å trekke på smilebåndet, men hans satire rammet også venstrefløyen selv og den kvinnefrigjøringen som han støttet. Det var særlig selvhøytidelighet og hykleri han forsøkte å ramme, og de som møtte ham karakteriserte ham som en «rablende anarkist, hensynsløs humorist og radikal humanist».[15] I 2005 ble han belønnet med Frankrikes høyeste æresbevisning, Æreslegionen.[16]

Liv og karriere rediger

Georges David Wolinski ble født i 1934 i byen Tunis i det som den gang var franske Tunisia.[17][18] Hans foreldre, Lola Bembaron og Siegfried Wolinski, var jøder.[18] I 2014 utga hans hustru Maryse Wolinski en biografi kalt Georges, si tu savais, hvor hun fortalte om hans far, som var fra Polen og hadde flyktet fra de polske pogromer, og som ble myrdet i 1936[16] da Wolinski var kun to år gammel. Faren ble drept av en misfornøyd, tidligere ansatt i hans jernvarehandel. Wolinski har uttalt at «ånden til min far har forfulgt meg i alle år.»[16][18] Hans mor var tunisier av italiensk opphav.[17] Han oppdaget tegneserier av amerikanske soldater som var stasjonert i Nord-Afrika.[18]

I 1945, kort tid etter den andre verdenskrig, flyttet de til Frankrike. Som ung mann studerte han arkitektur i Paris, men etter eksamen begynte han isteden å tegne vitser og serier.[19] Tegnekarrieren begynte allerede mens han var student da han gjorde illustrasjoner for skoleavisen. Under sin franske militærtjeneste ble han utstasjonert i Reggane i Algerie, en øde by i Sahara. Der kom han til se en poster av den franske kunstneren Roland Topor, som også var av polsk-jødisk opphav, som reklamerte for det satiriske magasinet Hara-Kiri. Wolinski begynte å gjøre tegninger for Rustica i 1958[13] og begynte å tegne politiske tegninger i 1960.[20] I 1961 fikk han tegneoppdrag for bladet og ble venn og kollega av Topor.[18] Magasinet var i perioder erklært ulovlig av de franske myndigheter.[15]

Wolinski oppga aldri sin jødiske identitet og gjorde tegninger for Dan Greenburgs bestselger How to be a Jewish Mother: a very lovely training manual, på fransk kalt for Comment devenir une mère juive en dix leçons.[21] Han var dog ikke spesielt religiøs, og sa en gang «paradiset er full av idioter som tror at det eksisterer.»[16]

 
Wolinski, 2007

I løpet av studentopprøret i mai 1968 var Wolinski på å grunnlegge det satiriske magasinet L'Enragé («Galningen») sammen med kollegaen Siné (Maurice Sinet) og forleggeren og forfatteren Jean-Jacques Pauvert. Da Hara-Kiri ble nedlagt, fulgte Wolinski med til det nyopprettede Charlie Hebdo og han fungerte som redaktør fra 1970 til 1981.[17][22] Tidlig på 1970-tallet samarbeidet Wolinski med tegneserietegneren Georges Pichard for den erotiske tegneserien Paulette som kom med fem albumer. Utgivelsen vekket reaksjoner grunnet dens nakenhet og erotiske skildringer. Wolinskis eget arbeid kom i dagsavisen Libération, Paris-Match, seriebladet L'Écho des savanes og Charlie Hebdo. Han tegnet ikke bare politisk satire, men også erotisk hvor han drev gjøn med kvinneundertrykkelse, nakenhet og annet tabubelagt hykleri.[22] Blant de album som var samlinger av hans serier for disse var blant annet Ils Ne Pensent Qu' à Ça («De tenker bare på en ting») og Histoires Inventées («Oppfunne fortellinger»). Fransk tegneseriekunst har en sterk håndverkstradisjon med meget dyktige tegnere av høy klasse. Wolinski var derimot ikke blant dem som satt i timer over en tegning. Med sine raske, skisseaktige strek sa han: «Nå skal vi ikke gjøre oss til mer enn vi er. Her er skissen og her er poenget!»[15]

Wolinski mottok flere priser, blant annet Æreslegionen i 2005. Samme år fikk han den fremste prisen ved tegneseriefestivalen i Angoulême, Grand Prix de la ville d'Angoulême. I 2012 dedikerte nasjonalbiblioteket en hel utstilling til Woloinskis tegninger.

Han var gift med forfatteren og journalisten Maryse Wolinski og de har tre døtre.[15]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • Paulette, tegninger av Georges Pichard
    • Paulette Tome 1, 1971
    • Paulette Tome 2, 1972
    • Le mariage de Paulette, Le Square, 1974
    • Paulette en Amazonie, Le Square, 1975
    • Ras-le-bol-ville, Le Square, 1975
    • Le cirque des femmes, Le Square, 1977
    • Les Pensées, Le Square, 1981
    • Paulette, Dargaud, 1984

Danske utgivelser:

Referanser rediger

  1. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 24. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 3421[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 137841, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b https://cs.isabart.org/person/137841; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 137841.
  6. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 85409, rkd.nl, besøkt 14. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11929368w; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11929368w.
  10. ^ www.gatperich.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Journal officiel de la République française, www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Wolinski : «Un humoriste ne peut pas croire en la religion», Le Point,‎
  13. ^ a b Charlie Hebdo : Cabu, Charb, Wolinski, Maris et les autres, tués dans l'attaque, Le Parisien 7. januar 2015
  14. ^ "Famous French cartoonists Cabu, Charb, Tignous and Wolinski all reported killed in the attack", Daily Mail 7. januar 2015
  15. ^ a b c d Rasmussen, Anita Brask (9. januar 2015): «Selv hans streg var et autoritetsopgør», Information
  16. ^ a b c d «Charlie Hebdo attack: Victim obituaries», BBC 10. januar 2015
  17. ^ a b c «Georges Wolinski: Illustrateur de BD français», Le Figaro
  18. ^ a b c d e «Jewish cartoonist among victims of Paris terror attack», Ynetnews 8. januar 2015
  19. ^ Cormack, Lucy (8. januar 2015). «Charlie Hebdo: Daughter's Instagram post a reminder of the people behind the pencil». The Sydney Morning Herald.
  20. ^ Sanchez, Ray; Payne, Ed; Fantz, Ashley (8. januar 2015): «French cartoonists killed in Paris took a profane aim at the world». CNN.
  21. ^ Ivry, Benjamin: «Getting to Know Cartoonist Georges Wolinski» Arkivert 10. januar 2015 hos Wayback Machine., Jewish Daily Forward
  22. ^ a b «Georges Wolinski», Lambiek Comiclopedia

Eksterne lenker rediger