Wilsonsyklus
Wilsonsyklus er en geologisk prosess innenfor fagfeltet platetektonikk og beskriver graben-, osean- og fjelldannelse. Den kanadiske geoforskeren John Tuzo Wilson har i 1970 beskrevet slike prosesser. Modellen beskriver en syklisk-dynamisk prosess:
1. Hot-Spot-stadium (Begynnerfase) (f.eks. Hawaii).
2. Graben- eller Riftstadium: (kontinentalrift) (Østafrika Graben).
3. Rødehavet-stadium: Dannelse av ny osean skorpe.
4. Atlantisk stadium: (f.eks. Island).
5. Pacific stadium: (Subduksjon). (f. eks. Stillehavet).
6. Middelhavsstadium: Kollisjon mellom enkelte deler av kontinentale deler av jordskorpe: alpine fjellkjededannelse, Paratethys.
7. Himalaya Stadium: Kollisjon mellom to kontinenter. (Forkastningsaktivitet, Vulkanisme) (f.eks. Bodensee, Hegau).
8. Tektonisk pause: Vulkansk Materiale trenger opp av jordskorpa (f.eks. Rombeporfyr).
Se også rediger
Litteratur rediger
- Gurnis, M., 1988, Large-scale mantle convection and the aggregation and dispersal of supercontinents: Nature 332:695-699
- Murphy, J. B., and R. D. Nance. 1992. Supercontinents and the origin of mountain belts. Scientific American 266(4):84-91
- Nance, R. D., T. R. Worsley and J. B. Moody. 1988. The supercontinent cycle, Scientific American, 259(1):72-79