Wikipedia

Williamina Fleming

amerikansk astronom

Williamina Paton Stevens Fleming (født 15. mai 1857 i Dundee i Skotland, død 21. mai 1911 i Boston i Massachusetts) var en skotsk astronom. I løpet av sin karriere registrerte hun tusenvis av stjerner og andre astronomiske fenomener. Fleming er blant annet kjent for å ha oppdaget hestehodetåken i 1888.[9]

Williamina Fleming
FødtWilliamina Paton Stevens
15. mai 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dundee[5]
Død21. mai 1911[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (54 år)
Boston[5]
BeskjeftigelseAstronom Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder		Edward Charles Pickering
NasjonalitetUSA
Storbritannia
GravlagtMount Auburn Cemetery[7]
Medlem avHarvard Computers
American Astronomical Society
Astronomical Society of France
Royal Astronomical Society (1906–) (æresmedlem)
ArbeidsstedHarvard College Observatory[5]
FagfeltAstronomi
Kjent forOppdagelse (av: Hestehodetåken)[8]
Signatur
Williamina Flemings signatur
Williamina Fleming på Commons

Tidlig liv rediger

Williamina Paton Stevens ble født i Dundee i Skotland den 15. mai 1857 til Mary Walker og Robert Stevens[10] I 1877 giftet hun seg med regnskapsføreren James Orr Fleming. Hun jobbet i en kort periode som lærer før paret emigrerte til Boston i Massachusetts da hun var 21 år.[11] Paret fikk en sønn, Edward P. Fleming.[9]

Karriere ved Harvard College Observatory rediger

Etter at hun og hennes unge sønn ble forlatt av ektemannen jobbet Williamina Fleming som hushjelp for professor Edward Charles Pickering, som var direktør for Harvard College Observatory.

I 1879 ansatte Pickering Fleming til å utføre administrativt arbeid ved observatoriet.[12] I 1881 inviterte Pickering henne til å bli et medlem av HCO, og lærte henne å analysere stjernespektre. Hun ble en av grunnleggerne av Harvard Computers, en gruppe kvinner som ble ansatt av Pickering for å bearbeide matematiske klassifikiasjoner og redigere observatoriets publikasjoner.[13]

 
Harvard Computers, en gruppe kvinner ved Harvard College Observatory som jobbet for astronomen Edward Charles PIckering. Gruppen inkluderte blant andre Henrietta Swan Leavitt, Annie Jump Cannon, Williamina Fleming og Antonia Maury

Henry Draper Catalog rediger

I 1886 etablerte Mary Anna Draper, den rike enken etter astronomen Henry Draper, Henry Draper Memorial for å finansiere HCOs forskning.[14][15] HCO begynte deretter med arbeidet på den første utgaven av Henry Draper-katalogen, et prosjekt som skulle samle astrometriske og spektroskopiske data for så mange stjerner som mulig.[16]

Fleming fikk ansvaret for Draper-katalogen.[13] Ikke lenge etter oppstod det en konflikt rundt den beste måten å klassifisere stjernene på.[12] Nettie Farrar hadde startet analysen, men hun forlot prosjektet etter et par måneder for å gifte seg. Antonia Maury kjempt for et komplisert klasifikasjonssystem. Fleming hadde derimot heller lyst på en enklere tilnærming.[17]

De siste bildene fra Harvard College Observatory inkluderte spektroskopisk data for stjerner som strakk seg inn i ultrafiolett, som gjorde det mulig for mer nøyaktig klassifisering enn å registrere dataen for hånd om natten.[12] Fleming utviklet et system for klassifisering av stjerne ifølge den relative mengden hydrogen observert i frekvensspekteret, kjent som Pickering-Fleming-systemet.[18] Stjerner med hydrogen som det mest rikelige elementet ble klassifisert som A, de med hydrogen som det nest-mest rikelige ble B; og så videre.

Senere omorganiserte kollegaen Annie Jump Cannon systemet basert på stjernenes overlaftetemperatur, som resulterte i Harvard-systemet som fremdeles brukes i dag.[19]

Etter flere års arbeid utført av Harvard Computers publiserte HCO den første Henry Draper-katalogen i 1890, med over 10 000 stjerner klassifisert etter spektralklasse. De fleste klassifiseringene hadde blitt utført av Fleming.[20] Fleming gjorde det også mulig å gå tilbake for å sammenligne registrerte data ved å organisere tusenvis av fotografer etter teleskop og andre identifiserende faktorer.[12] I 1898 ble hun den første kvinnen til å bli utpekt til Curator of Astronomical Photographs for Harvard.[18]

Viktige oppdagelser rediger

I løpet av sin karriere oppdaget Fleming totalt 59 stjernetåker, over 310 variable stjerner og 10 novaer.

I 1888 oppdaget Fleming hestehodetåken på en teleskop-fotogrammetri-plate laget av astronomen W.H. Pickering, E.C. Pickerings bror. Hun beskrev stjernetåken (senere kjent som IC 434) som «a semicircular indentation 5 minutes in diameter 30 minutes south of Zeta Orionis». Senere profesjonelle publikasjoner nevnte ikke Flemings oppdagelse. Den første Dreyer Index-katalogen listet ikke Fleming blant de som hadde oppdaget himmellegemer ved Harvard, og erkjente kun "Pickering". Innen den andre Dreyer Index-katalogen ble publisert i 1908 var Fleming og hennes andre kvinnelige kolleger ved HCO godt nok kjent til at de fikk heder for sine oppdagelser.

Fleming er også hedret som den første som oppdaget en hvit dverg:

 The first person who knew of the existence of white dwarfs was Mrs. Fleming; the next two, an hour or two later, Professor E. C. Pickering and I. With characteristic generosity, Pickering had volunteered to have the spectra of the stars which I had observed for parallax looked up on the Harvard plates. All those of faint absolute magnitude turned out to be of class G or later. Moved with curiosity I asked him about the companion of 40 Eridani. Characteristically, again, he telephoned to Mrs. Fleming who reported within an hour or so, that it was of Class A.  

Henry Norris Russell[21]

Fleming publiserte sin oppdagelse av hvite dverger i 1910.[11] Andre merkbare publikasjoner inkluderer A Photographic Study of Variable Stars (1907), en liste over 222 variable stjerner hun hadde oppdaget; og Spectra and Photographic Magnitudes of Stars in Standard Regions (1911).

Hun døde av lungebetennelse i Boston 21. mai 1911.[9][11][22]

Anerkjennelse rediger

Under talen «A Field for Woman's Work in Astronomy» under verdensutstillingen i Chicago i 1893 argumenterte Fleming for flere kvinner i naturvitenskapen, spesifikt ved å ansette flere kvinner som assistenter i astronomien. Ut fra talen kunne det virke som om Fleming var enig i den da aksepterte ideen om at kvinner var mindreverdige, men at de under riktige omstendigheter og med bedre muligheter kunne bli likeverdige; med andre ord var kjønnsforskjellene her ankret i kultur snarere enn biologi.[23]

I 1906 ble hun den første amerikanske kvinnen til å bli æresmedlem i Royal Astronomical Society i London.[11] Ikke lenge etter ble hun honorary fellow i astronomi ved Wellesley College. Ikke lenge før hun døde ble hun tildelt Guadalupe Almendaro-medaljen av Sociedad Astronómica de México for oppdagelsen av flere nye stjerner.

Arv rediger

Kvinnene som jobbet i Harvard Computers var kjent under deres levetid, men ble i stor grad glemt over det neste århundret. I 2015 jobbet Lindsay Smith Zrull, kurator for Harvards Plate Stacks-samling, med å ordne og digitalisere de astronomiske platene for DASCH, og oppdaget da omtrent 118 bokser, hver med mellom 20 og 30 notatbøker, fra kvinner og tidlige astronomer for Harvard. Hun innså at de 2 500+ bindene strakk seg utover hennes arbeidsoppgaver for DASCH, men hadde et ønske om å bevare dem og gjøre dem tilgjengelige. Smith Zrull tok kontakt med bibliotekarer ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics.

Wolbach Library etablerte deretter Project PHaEDRA (Preserving Harvard's Early Data and Research in Astronomy).[24] Daina Bouquin, Wolbachs hovedbibliotekar, forklartet at målet var å gjøre det mulig å foreta tekstsøk i samlingen: «If you search for Williamina Fleming, you're not going to just find a mention of her in a publication where she wasn't the author of her work. You're going to find her work.»

I juli 2017 avduket Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics's Wolbach Library en utstilling for Flemings arbeid,[25] som inkluderte loggbøkene fra da hun oppdaget hestehodetåken.[24] Biblioteket har flere dusin bind av Flemings arbeid i PHaEDRA-samlingen.[26]

Per august 2017 hadde omtrent 200 av de 2 500 bindene blitt transkribert, og det forventes å ta flere år før arbeidet er ferdig. Noen av notatbøkene er oppført på Smithsonian Digital Volunteers' nettside, hvor frivillige kan hjelpe til med transkriberingen.[27]

Utmerkelser rediger

  • Medlem av Astronomical and Astrophysical Society of America og Société astronomique de France[9]
  • Den første amerikanske kvinnen til å bli utnevnt til æresmedlem i Royal Astronomical Society, i London 1906[11]
  • Tildelt Guadalupe Almendaro Medal av Nibiru Sociedad Astronómica for hennes oppdagelser av flere stjerner
  • Utnevnt til honorary fellow i astronomi ved Wellesley College
  • Månekrateret Fleming ble oppkalt etter henne og Alexander Fleming (ikke i slekt)

Referanser rediger

  1. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19885[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Williamina Paton Fleming, Proleksis enciklopedija-ID 21587[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 9921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Williamina Paton Fleming, Find a Grave-ID 58437055, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 452, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rr20hq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Forgotten Women: The Scientists, side(r) 16-17, besøkt 16. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d Cannon, Annie J. (30. juni 1911). «Williamina Paton Fleming». Science. 33 (861): 987–988. Bibcode:1911Sci....33..987C. PMID 17799863. doi:10.1126/science.33.861.987. 
  10. ^ Ewan, Elizabeth; Innes, Sue; Reynolds, Sian (2006). The biographical dictionary of Scottish women : from the earliest times to 2004. Edinburgh, Scotland: Edinburgh University Press. s. 121. ISBN 978-0748626601. OCLC 367680960. Besøkt 10. november 2020. 
  11. ^ a b c d e «Women Working 1800–1930, Williamina Paton Stevens Fleming (1857–1911)». Harvard University Library Open Collections Program. Arkivert fra originalen 2. april 2018. 
  12. ^ a b c d Sobel, Dava (2016). The Glass Universe. Viking. s. xii. ISBN 978-0698148697. 
  13. ^ a b Smith, Lindsay (14. mars 2015). Williamina Paton Fleming. Project Continua. 1. 
  14. ^ Barker, George F. (1887). «On the Henry Draper Memorial Photographs of Stellar Spectra». Proceedings of the American Philosophical Society. 24: 166–172. 
  15. ^ Ogilvie, Marilyn Bailey (1986). Women in Science: Antiquity Through the Nineteenth Century: a Biographical Dictionary with Annotated Bibliography. MIT Press. s. 75. ISBN 978-0-262-65038-0. 
  16. ^ Cannon, Annie J. (1915). «The Henry Draper Memorial». Journal of the Royal Astronomical Society of Canada. 9: 203. Bibcode:1915JRASC...9..203C. 
  17. ^ Mack, Pamela (1990). «Straying from their orbits: Women in astronomy in America». I Kass-Simon, G.; Farnes, Patricia; Nash, Deborah. Women of Science: Righting the Record. Bloomington, IN, US: Indiana University Press. s. 99. ISBN 9780253208132. OCLC 28112853. 
  18. ^ a b (en) Williamina Fleming hos Encyclopædia Britannica
  19. ^ Geiling, Natasha (18. september 2013). «The Women Who Mapped the Universe And Still Couldn't Get Any Respect». Smithsonian Magazine (engelsk). Besøkt 10. november 2020. 
  20. ^ «About the Collection» (engelsk). Harvard University. Besøkt 10. november 2020. 
  21. ^ Russell, Henry Norris (juni 1944). «Notes on white dwarfs and small companions». The Astronomical Journal. 51: 13. Bibcode:1944AJ.....51...13R. doi:10.1086/105780. 
  22. ^ «Williamina FLEMING». ScientificWomen.net (engelsk). Besøkt 10. november 2020. 
  23. ^ Rossiter, Margaret W. (1980). «"Women's Work" in Science, 1880–1910». Isis. 71 (3): 381–398. JSTOR 230118. doi:10.1086/352540. 
  24. ^ a b Newman, Alex (28. august 2017). «Unearthing the legacy of Harvard's female 'computers'» (engelsk). BBC News. Besøkt 10. november 2020. 
  25. ^ McGrath, Alex (3. juli 2017). «The First Computer: Williamina Fleming and the Horsehead Nebula». Galactic Gazette (engelsk). Besøkt 10. november 2020. 
  26. ^ «Harvard College Observatory observations, logs, instrument readings, and calculations: an inventory». Harvard Library. Arkivert fra originalen 28. august 2017. 
  27. ^ «Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics: Browse Projects». Smithsonian Digital Volunteers (engelsk). Besøkt 10. november 2020. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Søk i Wikipedias søsterprosjekter om
Williamina Fleming
  Medier fra Commons
  Kildetekster fra Wikisource
  Data fra Wikidata

Nekrologer rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Williamina_Fleming&oldid=23910526»