Wikipedia:Ukens artikkel/2023
Ukens artikkel. Arkiv: 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017 · 2018 · 2019 · 2020 · 2021 · 2022 · 2023 · 2024 · 2025
Uke 1, 2023
Benjamin Ferencz (født 1920) er en amerikansk jurist. Han var den yngste av de allierte jurister under Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig. Han førte påtalemaktens sak i Einsatzgruppenprosessen fra 1947. Han var da 27 år, hadde aldri ført en sak for retten, og knapt vært i en rettssal.
Ferencz er selv av jødisk opphav. Han arbeidet inntil midten av 1950-årene som jurist i Tyskland, med erstatningssaker for ofre for Holocaust. Han har vært fredsaktivist og arbeidet for opprettelsen av en internasjonal straffedomstol. ► Les mer her.
Uke 2, 2023
Carrie Nation (1846–1911) var en amerikansk avholdsaktivist. Hun er spesielt kjent for å ha gått voldelig til verks i sine aksjoner mot alkohol. Hun knuste inventaret i flere barer og salooner.
Nation fikk tidlig erfare hvordan alkohol kan ødelegge familier, da hennes alkoholiserte ektemann døde og hun satt igjen som ung enke med en liten datter.
Hun var en kjent og dyktig taler som agiterte mot drukkenskap og røyking. Hun turnerte med foredrag i USA, Canada og Storbritannia, og hun utga i perioder egne tidsskrifter for å fremme sine kampsaker. Hun agiterte også for kvinners stemmerett, som ble innført i USA først i 1920. Nations kamp mot drukkenskap var medvirkende til innføring av alkoholforbudet i USA som ble vedtatt i 1919. ► Les mer her.
Uke 3, 2023
Kongepokalvinnere i styrkeløft mottar Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Styrkeløftforbund hvert år i forbindelse med norgesmesterskapet i styrkeløft.
Styrkeløft er en idrett der det konkurreres i tre øvelser, knebøy, benkpress og markløft. I hver øvelse har man tre løft på valgfrie vekter. Det tyngste løftet blir tellende.
Norgesmesterskapet i styrkeløft ble arrangert for første gang i 1965. Den første kongepokalen for menn ble delt ut i 1984. Den første kongepokalen for kvinner ble delt ut i 1988. ► Les mer her.
Uke 4, 2023
Et økosystem er et samfunn av organismer som lever sammen. Et økosystem kan være alt fra en vanndråpe, til et hav, en grotte, et fjell, til hele biosfæren. Et økosystem inneholder alltid arter som omdanner energi, ofte i form av sollys, sammen med materie til næringsstoffer. Disse artene kalles produsenter, som er de grønne vekstene på landjorden og algene i havet.
På sitt enkleste kan et økosystem kun bestå av produsenter og nedbrytere. Nedbrytere får energi ved å frigjøre næringsstoffer fra døde planter eller dyr. Denne næringen føres deretter tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke den. De fleste nedbrytere er bakterier og sopper, men også virvelløse dyr deltar i omsetningen av dødt organisk materiale. En annen stor gruppe i økosystemer er konsumenter slik som planteetere, predatorer og parasitter. Produsenter, konsumenter og nedbrytere utgjør elementer i en næringskjede. ► Les mer her.
Uke 5, 2023
Slaget om Stalingrad fra 23. august 1942 til 2. februar 1943 sto mellom Tysklands Wehrmacht og Den røde armé fra Sovjetunionen. Med nær 2 millioner døde er slaget et av de blodigste i menneskehetens historie. Stalingrad var et transportknutepunkt, blant annet for Sovjetunionens tilgang til sine oljeforekomster i Kaukasus. Den tyske offensiven endte med nærkamp i bykjernen. Midt i november 1942 hadde de tyske styrkene presset den sovjetiske 62. armé sammen i to smale brohoder langs vestbredden av elven Volga, og hadde inntatt rundt 90 % av byens areal.
Den 19. november 1942 angrep sovjetiske styrker fra to sider i «operasjon Uranus». Etter fem dagers fremrykking av Den røde armé var Wehrmacht omringet, i og vest for Stalingrad. Om lag 250 000 tyske, rumenske og italienske tropper var sperret inne. Hitler beordret at 6. armé skulle holde Stalingrad. I begynnelsen av februar 1943 var de gjenværende tyske styrkene sterkt redusert, de hadde hverken mat eller ammunisjon, og overga seg. Av om lag 91 tusen soldater som gikk i krigsfangenskap kom knappe 6 tusen tilbake til Tyskland, resten døde i Sovjetunionen. Minst 40 tusen sivile døde under kampene, mens rundt 10 tusen sivile klarte å overleve i ruinene. Tyskland tapte store mengder utstyr og soldater i slaget, og maktet ikke senere å gjenvinne initiativet i krigen. ► Les mer her.
Uke 6, 2023
Saemien Sijte (sørsamisk for «samenes sted» eller «samenes samfunn») er et nasjonalt museum for sørsamisk historie og kultur, som ligger i Snåsa i Trøndelag.
Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er Bindalstromma – ei sørsamisk runebomme, og to sørsamiske drakter som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg.
Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017, og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere. ► Les mer her.
Uke 7, 2023
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia etter den andre verdenskrig foregikk i årene 1945–1946. Tre millioner etniske tysktalende tsjekkoslovaker, bosatt i Sudetenland og tyske språkøyer ellers i landet, ble tvunget ut av hjemlandet Tsjekkoslovakia, og ble deportert til Tyskland og Østerrike. Fordrivelsen var lenge et vesentlig problem i relasjonen mellom Tyskland og Tsjekkoslovakia.
Etter verdenskrigens avslutning måtte til sammen ca. tolv millioner tyskere forlate sine bosteder i Øst-, Sentral- og Sørøst-Europa. De ble hovedsakelig dirigert til områder innenfor grensene til dagens Tyskland, som delvis var okkupert av Sovjetunionen. Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia var den største fra én enkelt stat. De fordrevne utgjorde en fjerdedel av landets befolkning og det tok 30 år før folketallet i Tsjekkoslovakia var tilbake på samme nivå som i 1935.
Den tsjekkoslovakiske eksilregjering i London mente at det tyske folk hadde et kollektivt ansvar for den andre verdenskrigen, og for de forbrytelser som da ble begått. Regjeringen tok allerede i 1941 til orde for å fordrive hele den tyske befolkning i Tsjekkoslovakia, og fikk etter hvert tilslutning for sitt synspunkt av Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Den første, såkalte «ville» del av fordrivelsen sommeren 1945 skjedde med et betydelig innslag av vold. Beneš-dekretene la grunnlaget for fordrivelsene, ved blant annet å inndra statsborgerskap og beslaglegge eiendom. ► Les mer her.
Uke 8, 2023
Kongepokalvinnere i badminton får Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Badminton Forbund hvert år i forbindelse med norgesmesterskapet i badminton.
Badminton er en sport som utøves med racket og et prosjektil lagd av fjær eller kunststoff. Det spilles på en bane delt på midten av et nett, og det er én eller to spillere på hvert lag.
Norgesmesterskapet i badminton har blitt arrangert siden 1939. Kongepokalen ble første gang delt ut i 1949. I perioden 1976–1978 ble kongepokalvinneren bestemt av en jury. Dermed ble Kari Histøl første kvinnelige vinner av kongepokalen i 1976. Siden 1979 har det blitt utdelt to kongepokaler hvert år, en til hvert kjønn. ► Les mer her.
Uke 9, 2023
Kongepokalvinnere i skiskyting mottar Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Skiskytterforbund i forbindelse med NM i skiskyting.
Skiskyting er langrenn med innlagt skyting. Skiskyting var opprinnelig en militær disiplin, men i 1950-årene ble den utviklet til en vanlig idrett. NM har blitt arrangert siden 1959. Den første kongepokalen for menn ble delt ut i 1962, og den første for kvinner ble delt ut i 1986. ► Les mer her.
Uke 10, 2023
Liv Grannes (1918–2004) var en motstandskvinne i Milorg og agent i den britiske, hemmelige militærenheten Special Operations Executive (SOE) under andre verdenskrig. Som kontordame ved politikammeret i Mosjøen hadde hun tilgang til informasjon som var viktig for motstandsarbeidet. Hun utstedte falske pass og sørget for at dokumenter «forsvant». Hun hjalp også med å holde motstandsfolk skjult og deltok aktivt i meldingstjeneste til fordel for Milorg og SOE. Hun ble tildelt den britiske George Medal for sin innsats.
I 2021 åpnet Helgeland museum utstillingen «Motstandskvinnen Liv Grannes – med livet som innsats». I 2021 var det også première på den norske filmen Nordlands Jeanne d’Arc om hennes innsats under krigen. ► Les mer her.
Uke 11, 2023
Kongedømmet Dahomey var et afrikansk monarki som eksisterte i mer enn 250 år, fra rundt 1625 til 1894. Det var sentralt i den transatlantiske slavehandelen og lå stadig i krig med nabolandene, både for å ta krigsfanger, som senere skulle bli slaver, og for å utvide sitt territorium.
Dahomey lå i Vest-Afrika, i den sørlige delen av dagens Benin. Det skilte seg ut fra nabolandene når det gjaldt samfunnsordning, militær organisering, næringsliv, religion og kultur. Dahomey var et uavhengig rike, bortsett fra i perioden 1730 til 1823, da landet var en vasallstat under det langt større naboriket Oyo.
På 1700- og 1800-tallet ble landet besøkt av europeere som publiserte rapporter om det som fascinerte dem mest: Kongen som både hadde en manns- og en kvinnehær og flere tusen koner; slavehandelen med europeerne og den brutale praktiseringen av voodoo, blant annet med menneskeofring. Den dahomeiske hæren ble beseiret av franskmennene i den andre fransk-dahomeiske krigen (1892–1894). Dahomey ble da underlagt Frankrike som et protektorat. ► Les mer her.
Uke 12, 2023
Kongepokalvinnere i kappgang mottok Hans Majestet Kongens Pokal, som ble delt ut av Norges Gang- og Mosjonsforbund i forbindelse med NM i kappgang i perioden 1936–2008.
Kappgang er en idrett som går ut på å gå fortest mulig. Det vil si, til forskjell fra løping, at en fot skal være i bakken til enhver tid, og at støttebenet skal være strakt i kneleddet. Erling Andersen (11), Kjersti Tysse Plätzer (9) og
Edgar Bruun (8) har vunnet flest kongepokaler. ► Les mer her.
Uke 13, 2023
Rwanda er en innlandsstat sentralt i Afrika. Landet er et av de minste på det afrikanske fastlandet. Det har 13,2 millioner innbyggere fordelt på 26 338 km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet preges av fjell i vest og savanner i øst. Befolkningen er ung, og de fleste av landets innbyggere bor på landsbygda. Innbyggerne er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen, og det mest utbredte språket er kinyarwanda. ► Les mer her.
Uke 14, 2023
Adandozan var en konge som regjerte fra 1797 til 1818 i det daværende vestafrikanske kongedømmet Dahomey. Han var av fon-folket og overtok som konge etter sin far.
Adandozan ble styrtet av sin yngre slektning Gezo i 1818. Etter at Gezo overtok tronen, ble Adandozan strøket fra den offisielle historien om Dahomey. Fremstillingen av kongerekken i landet har derfor et hull på 21 år. I den grad Adandozan ble omtalt, var det som en grusom hersker. Etter at hans egne brev – og dokumenter fra samtidige handelspartnere – er gjort tilgjengelige, er historien blitt mer nyansert. Forhold utenfor kongens kontroll påvirket mye av det som skjedde i Dahomey. Den franske revolusjon, napoleonskrigene og uro og motstand mot slavehandel i Europa hadde innvirkning på Dahomeys politikk og økonomi. ► Les mer her.
Uke 15, 2023
Himmeroder Denkschrift (Himmerod-memorandumet) fra 9. oktober 1950 regnes som starten på Bundeswehr, Tysklands forsvarsmakt. Landets territorium var på det tidspunktet begrenset til Vest-Tyskland. I 1950 hadde Tyskland ikke lov til å ha noe forsvar. Koreakrigen endret vestmaktenes syn på dette, og i løpet av få uker gikk man inn for remilitarisering av Tyskland.
En militær ekspertgruppe utnevnt av Konrad Adenauer møttes fra 5. til 9. oktober 1950 i Himmerod-klosteret i Eifel. De formulerte forutsetninger som de mente måtte innfris for å etablere en ny, tysk væpnet styrke. Møtene ble holdt i hemmelighet, men både USA og Storbritannia hadde gitt sitt samtykke.
Det var i første omgang ikke tale om et selvstendig forsvar. Tyskland var ennå ikke blitt et selvstendig land, men underlagt det såkalte okkupasjonsstatuttet. Himmerod-memorandumet behandlet derfor spørsmålet om opprettelse av en tysk kontingent i en overnasjonal styrke til forsvar av Vest-Europa. Memorandumet foreslo et forsvar som var underlagt politisk kontroll. Det innførte dessuten et system med etiske og moralske grunnprinsipper for soldatene. ► Les mer her.
Uke 16, 2023
Biom brukes i plantegeografien og i økologien som en klassifisering av større regionale ansamlinger av organismer som lever i samsvar med tilhørende miljøbetingelser. Biomer kan omtales som hoved-økosystemer på jorda, og til sammen danner de biosfæren.
Fordelingen av biomer på landjorden er hovedsakelig bestemt av klimaet. Hvorvidt et økosystem domineres av for eksempel kaktuser, gress, løvtrær eller bartrær avhenger av temperatur og fuktighet. Vekstene som gror et sted vil ha egenskaper som gjør dem tilpasset omgivelsene. Noen viktige biomer er tundra, boreal barskog, temperert løvskog, middelhavsbiom, gresslette (prærie), savanne, tropisk regnskog og ørken. Jordsmonnet er en annen viktig faktor når det gjelder fordeling av biomer, og er sammensatt av levende og ikke levende materiale.
Det er også vanlig å dele hav og andre vannbaserte miljøer inn i biomer. Her er det blant annet tilgang på oksygen og sollys som er avgjørende. ► Les mer her.
Uke 17, 2023
Vanlig løvetann, eller ugrasløvetanner (Taraxacum officinale agg.), hører nå til ugrasløvetann-gruppa (Taraxacum sect. Ruderalia) og omfatter mange småarter blant flere hundre i løvetannslekta. Den gule blomsterkurven er velkjent, og har gitt mange barn gleder etter at den har modnet og blitt til flere titalls fnokker som flyr gjennom luften når du blåser på dem.
Navnet løvetann kommer fra gammelfransk og sikter til at bladene minner om tenner. Den finnes nå over hele verden, og er godt representert i Norden. Selv om planten, på grunn av evnen til å spre seg, kan være et plagsomt ugress, er den også brukt i folkemedisin, til mat, til dyrefôr og i barnelek. ► Les mer her.
Uke 18, 2023
Arendal er en bykommune i Agder fylke. Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen i 1992. Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak. Antall innbyggere i kommunen er 45 891 (2023).
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. Ladestedet fikk sin første kirke på Tyholmen i 1670, og fikk egen byfogd i 1690. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. ► Les mer her.
Uke 19, 2023
Den europeiske unions byråer er selvstendige organer opprettet for å bistå EUs institusjoner og medlemsland med bestemte juridiske, tekniske, vitenskapelige eller kontrollmessige oppgaver. Byråene dekker er vidt spekter av samfunnsområder, og det finnes flere typer av dem.
Per 2023 er det 56 ulike byråer. De desentraliserte byråene finnes spredt rundt i EUs medlemsland. Europakommisjonens forvaltningsbyråer har hovedsakelig hovedkontor i Brussel, og det samme gjelder kommisjonens byråer for offentlig–privat samarbeid. ► Les mer her.
Uke 20, 2023
Værnesstolen er en lukket kirkestol i tre, som ble satt opp i Værnes kirke i Trøndelag i 1685 av den daværende eieren av Værnes gård, generalløytnant Georg Christian von Schultz. Etter et opphold i Sverige fra 1868 har stolen siden 1963 igjen stått i Værnes kirke. Slike lukkede kirkestoler/herskapsstoler var vanlige i norske kirker på 1600–1800-tallet.
Stolen er trolig utført av treskjæreren Marcus Nielsen Gram i datidens barokke stil. Den har blitt beskrevet som «en herskapsstol som i prakt kunne måle seg med kongens egen stol i norske kirker». ► Les mer her.
Uke 21, 2023
Bergmynte (Origanum vulgare), også kalt kung, kongsgras og røyspost, er den eneste naturlig viltvoksende arten i bergmynteslekta (Origanum) i Norge. Krydderet oregano kommer fra denne planten.
Dette er en flerårig plante som finnes stort sett på kalkrik grunn i edellauvskog, furuskog, skogkanter, kratt, berg og rasmark. Arten er ganske vanlig på Østlandet, i indre fjordstrøk på Vestlandet og rundt Trondheimsfjorden. Lenger nordover finnes den spredt på steder med gunstige lokalklima og jordsmonn, helt opp til Nordland. Den naturlige utbredelsen omfatter Europa, Nord-Afrika, Makaronesia og deler av Asia. I tillegg har den blitt innført til Amerika som følge av verdien som krydder. ► Les mer her.
Uke 22, 2023
Liste over islendingesagaene omfatter islendingesagaer (også kjent som ættesagaer) og tåtter, som sammen utgjør den delen av den islandske sagalitteraturen som er episke prosafortellinger som skildrer hendelser på Island i den såkalte sagatiden, fra landnåmstidens avslutning omkring 930 og fram til utpå 1000-tallet. Islendingsagaene ble skrevet av anonyme forfattere på 1200-tallet og 1300-tallet. Sagaenes emner er livsløp, slektshistorie, og konflikter mellom personer og ætter.
Islendingesagaene utgjør bare én av flere kategorier av sagalitteraturen i prosa. De andre sagakategoriene er kongesagaene, fornaldersagaer og samtidssagaer som Sturlunga saga og biskopsagaene. Tættene er korte prosafortellinger som stort sett er skrevet i samme periode som islendingesagaene og med samme emne: islendinger i sagatiden; noen av tættene henter også sin handling fra islendingers møter med de norske kongene senere på 1000-tallet.
Man antar at mellom 30 og 45 islendingesagaer er bevart. ► Les mer her.
Uke 23, 2023
En tått (flertall tætter; norrønt þáttr, þættir) er en kort, anekdotisk, islendingesaga i prosa. De er skrevet i samme periode som de lengre islendingesagaene, det vil si på 1200- og 1300-tallet, og skildrer samme emne: islendinger hjemme og ute i perioden fra landnåmet til kristningen av Island (874–1030), i noen tilfeller også fra senere på 1000-tallet.
Mange tætter forteller om en islending som reiser utenlands, til Norge, hvor han opptrer ved hoffet til de norske kongene. Mange av tættene har fellestrekk med islendingesagaene, men det finnes også flere tætter som i stil og innhold ligner mer på fornaldersagaene. Tættene varierer i lengde fra halvannen side til tyve sider. ► Les mer her.
Uke 24, 2023
Kya fyr er et kystfyr som ligger på holmen Kya, 15 kilometer ut i havet vest for bygda Seter i Osen kommune i Trøndelag. Fyret er det nordligste på Fosenhalvøya. Fyrstasjonen ble opprettet i 1920, og automatisert og avfolket i 1958. Det regnes for å være et av Norges mest værutsatte fyr, der landgang selv i godt vær er vanskelig. ► Les mer her.
Uke 25, 2023
Messina-konferansen ble holdt i juni 1955 mellom de seks medlemsstatene i det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Konferansen åpnet for å utvide det økonomiske samarbeidet til å gjelde alle sektorer i samfunnet, ikke bare kull og stål. Dette førte videre til dannelsen av EEC og Euratom i 1957.
Initiativet til konferansen kom fra Benelux-landene. Konferansen ble avholdt fra 1. til 3. juni 1955 i byen Messina og delvis også i byen Taormina på Sicilia. Forsøket på et politisk europeisk samarbeid, ved etablering av et europeisk forsvarsfellesskap, hadde mislyktes i 1954. Med konferansen i 1955 ble arbeidet for europeisk integrasjon relansert, foreløpig på det økonomiske området. ► Les mer her.
Uke 26, 2023
Vladimir Vernadskij (1863–1945) var en russisk, ukrainsk og sovjetisk mineralog og geokjemiker. Han regnes som en av grunnleggerne av geokjemi, biogeokjemi og radiometrisk datering.
Mest kjent er han for sitt arbeid fra 1926 om biosfæren (summen av levende organismer på jorden). Begrepet går blant annet ut på at biosfære kan sees som en geologisk kraft som former jorden. Med konseptet om biosfæren ble naturen og jordkloden sett på som et dynamisk geokjemisk system for energi og materie. Dette var en holistisk idé om jorden, i motsetning til et tradisjonelt, mekanistisk, reduksjonistisk syn på naturen. Vernadskij var politisk aktiv og arbeidet blant annet for avvikling av tsarregimet. Han var samtidig en åpen kritiker av marxismen. ► Les mer her.
Uke 27, 2023
Slaget ved Kursk (5. juli–23. august 1943) ble utkjempet på østfronten under andre verdenskrig. Kampene utspilte seg mellom tyske og sovjetiske styrker om den såkalte lommen ved Kursk, en innbuktning i den tysk-sovjetiske frontlinjen. Slaget var et forsøk fra tysk side på å komme på offensiven etter nederlaget i slaget om Stalingrad.
De tyske styrkene klarte ikke å trenge helt gjennom de sovjetiske linjene, og ble stoppet etter kun én uke. De vest-alliertes invasjon av Sicilia og bombing av Tyskland bidro til å begrense tilgjengelige tyske styrker. Etter hvert gikk de sovjetiske styrkene til motangrep. Deretter tok de byene Orjol, Belgorod og Kharkov, og presset de tyske styrkene tilbake på bred front. Slaget ved Kursk var den siste store tyske offensiven på østfronten; etter Kursk hadde Den røde armé initiativet. ► Les mer her.
Uke 28, 2023
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer. Liv finnes i og på jordsmonnet, vannet, isen og luften. De fleste levende organismer finnes nært jordens overflate eller i de øverste delene av vannmassene. Tradisjonelt regnes biosfæren fra bunnen av havene til de høyeste fjelltoppene.
Biosfæren er i praksis et lukket system med hensyn til materie, det vil si at jorden hverken mister eller mottar materie fra verdensrommet av noen betydning. Næringsstoffer som vann, karbon, nitrogen og fosfor går i kretsløp kalt biogeokjemiske sykluser. Når det gjelder energi, er biosfæren et åpent system, der fotosyntese omskaper solenergi til næringsstoffer for planter og andre organismer.
Biosfæren kan deles inn i forskjellige nivåer. Det øverste nivået er biomene som har et bestemt klima, og kjennetegnes ved organismer som er unike for området, i første rekke vegetasjon. Biomene er oppdelt i økosystemer, som er samfunn av organismer som samhandler med hverandre og med miljøet. Det tredje nivået er populasjoner, som består av et antall individer av samme art i et gitt område. ► Les mer her.
Uke 29, 2023
Alma Siedhoff-Buscher (1899–1944) var en tysk designer og kunsthåndverker som tilhørte Bauhaus-skolen i Weimar og Dessau. Hun regnes som den fremste designer av barneromsmøbler og leker ved Bauhaus.
Siedhoff-Buscher er særlig kjent for møblene til barnerommet i Haus am Horn. Huset ble innskrevet på UNESCOs liste over tyske verdensarvsteder i 1996. I 1920-årene utviklet hun et byggesett i tre for barn. Dette ble reintrodusert på markedet i 1970-årene og var fremdeles i salg i 2021. Da andre verdenskrig brøt ut ble Siedhoff-Buscher innrullert i Wehrmacht som vever. Hun døde i 1944 under et bombeangrep mot bydelen der veveriet lå. ► Les mer her.
Uke 30, 2023
Værnes kirke er ei middelalderkirke i stein i Stjørdal kommune i Trøndelag. Det er ei langkirke i romansk stil, som ble bygd i årene fra 1130 til 1190.
Kirka er murt i lokal sandstein, og er kalkpusset. Blant de mest framtredende elementene i kirka er den barokke altertavla fra 1639, Værnesstolen fra 1685, Værnesløva ved sørportalen, og de mange utskårne bjelkehodene i overgangen fra vegg til tak. Taket over koret i kirka er trolig den eldste bevarte takkonstruksjonen i Norge. Under sakristiet fra 1506 og under tårnfoten er det anlagt private gravkammer. Kirka har også et gravminne fra 1200-tallet med en avbildning av Olav den hellige. ► Les mer her.
Uke 31, 2023
Howard T. Odum (1924–2002) var en økolog fra USA. Han er kjent for sitt banebrytende arbeid innenfor systemøkologi. Et av Odums mål var å gjenkjenne og klassifisere store sykliske enheter innenfor økosystemer. Et annet var å lage generaliseringer for økosystemer, som for hele biosfæren. For Odum utgjorde hele verden en stor enhet med en vedvarende syklus med høy stabilitet. Han er særlig kjent for sin kartlegging av energiflyt i økosystemer og datamaskin-modellering av slike.
Odum var en pioner innenfor store eksperimentelle studier av energistrømmer i naturlige økosystemer. Han studerte økosystemer over hele verden og startet opp forskning innenfor flere områder, som senere har utviklet seg til å bli egne forskningsfelt. Odum publiserte noen av de første viktige vitenskapelige artikler innenfor flere områder som økologisk modellering, økologisk økonomi, tropiske økosystemer og generell systemteori. Av mer praktiske områder han utforsket var bruk av økosystemer i våtmarker til vannforbedring i form av rensning av avløpsvann. ► Les mer her.
Uke 32, 2023
Bukkeblad (Menyanthes trifoliata) er en flerårig sump- eller vannplante. Fordi planten har vært en kjent og nyttig medisinplante er den blitt omtalt ved et stort antall navn opp igjennom tiden.
De tre bladene som er sammenvokst ved grunnen er lett å kjenne igjen, og derfor inngår de i en del av navnene. Andre framtredende trekk ved den, er de vakre blomstene med lange frynsehår, og det at den vokser i vann.
Smaken av plantens blader, røtter og blomster er svært bitter, så selv om den er spiselig er det bare i nødsår den har vært nyttiggjort i maten. Bittersmaken har på den annen side gjort den ettertraktet i folkemedisinen, hvor man ofte mente at «vondt skulle vondt fordrive». Den brukes fortsatt som smakstilsetning i noen bitre drikker, som en appetittvekker, og for å lindre magebesvær. ► Les mer her.
Uke 33, 2023
Anna von Gierke (1874–1943) var en tysk sosialpedagog og politiker (DNVP). Hun var en pioner i utviklingen av det såkalte hort-konseptet i Tyskland. Det dreide seg om en velferdsordning for barnehage- og skolebarn, mens foreldrene var på arbeid. Gierke deltok fra hun var 18 år gammel i ledelsen av «Jugendheim», en hort-institusjon i Berlin-Charlottenburg, og fikk seks år senere totalansvaret for institusjonen.
Gierke tok initiativet til fagutdannelse for personalet, og yrkestittelen «Hortnerin» (hortsøster) tilskrives henne. Hun organiserte dessuten Deutscher Kinderhorte, en landsdekkende paraplyorganisasjon for hort-institusjonene.
I 1919 ble Gierke medlem av Tysklands forfatningsgivende nasjonalforsamling. Hun ble ikke gjenvalgt i 1920, fordi hun ble ansett som «ikke-arisk». I 1933 mistet hun alle stillinger og verv av samme grunn. Gierke arbeidet deretter innenfor Bekjennelseskirken. Gjennom kirken og sin private institusjon på Finkenkrug, hjalp hun blant annet foreldreløse, herunder jødiske barn, til å overleve de nasjonalsosialistiske myndighetene. ► Les mer her.
Uke 34, 2023
Kanonprisen er en norsk filmpris som deles ut hvert år under Kosmorama, Trondheims internasjonale filmfestival. Prisen ble delt ut første gang i april 2005 for filmåret 2004 under den første utgaven av Kosmorama.
Prisen deles ut per kalenderår og alle norske filmer med ordinær kinodistribusjon og premiere i løpet av det aktuelle året er kandidater til å bli nominert. Vinnerne av de ulike klassene kåres av filmbransjen selv gjennom avstemning blant medlemmer av de ulike bransjeorganisasjonene tilknyttet norsk filmproduksjon. Prisen blir derfor noen ganger kalt filmbransjens egen pris. ► Les mer her.
Uke 35, 2023
Karve (Carum carvi) er en toårig krydderurt i skjermplantefamilien. Den vokser vilt i tempererte deler av den nordlige halvkule, også i Norge. Den dyrkes i mange land, først og fremst for å utnytte karvefrøene. Historien som kulturplante går mange tusen år tilbake i tid. Som krydder er den en velkjent ingrediens i en rekke europeiske retter, i ost og i brennevin, for eksempel norsk akevitt. Den kan forveksles med andre planter i skjermplantefamilien, blant dem noen giftige. Den aromatiske oljen som utvinnes av frøene utnyttes i parfyme og i tradisjonell medisin. ► Les mer her.
Uke 36, 2023
Elizabeth I av England (1533–1603) var regjerende dronning av England fra 1558 til sin død i 1603. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken fra huset Tudor. Hun hadde tilnavn som The Maiden Queen («jomfrudronningen») og Good Queen Bess.
Elizabeth Is regjeringstid er kjent som den elisabethanske epoken, og var for det engelske folket allerede tyve år etter hennes død blitt selve innbegrepet på en gullalder. I hennes tid blomstret det engelske renessansedramaet, preget av dramatikere som William Shakespeare og Christopher Marlowe, og England begynte å gjøre seg gjeldende på verdenshavene takket være dyktige sjøfarere og eventyrere som sir Francis Drake. ► Les mer her.
Uke 37, 2023
Bärbel Bohley (1945–2010) var en tysk maler og borgerrettighetsforkjemper i DDR (Øst-Tyskland). Da den fredelige revolusjonen i landet var fullført i 1989, fikk hun tilnavnet «revolusjonens mor». I løpet av 1980-årene grunnla hun flere borgerrettighetsgrupper i DDR. Bohley ble fengslet og pålagt yrkesforbud som følge av sin virksomhet, men ønsket fortsatt å endre forholdene innenfra. Da hun i 1988 ble utvist fra DDR og reiste til Storbritannia, vendte hun etter seks måneder tilbake til Øst-Berlin.
Høsten 1989 deltok hun i grunnleggelsen av borgerrettighetsgruppen Neues Forum, som i løpet av kort tid samlet mer enn 200 000 tilhengere. Få dager før Berlinmurens fall i 1989, var hun blant dem som talte til mer enn en halv million mennesker på Alexanderplatz i Berlin. Etter Berlinmurens fall kjempet Bohley for borgernes rett til innsyn i etterretningstjenesten Stasis arkiver og for et rettsoppgjør med de ansvarlige. ► Les mer her.
Uke 38, 2023
Juvikfolket er en romanserie i seks bind av Olav Duun, utgitt fra 1918 til 1923. Bøkene regnes som Duuns hovedverk og som en klassiker i norsk litteratur. Romanserien skildrer livet til seks–sju generasjoner juvikinger fra slutten av 1700-tallet og inn på begynnelsen av 1900-tallet. Odin Setran er hovedperson i verkets tre siste bind.
Serien omfatter de seks bøkene: Juvikingar (1918), I blinda (1919), Storbrylloppet (1920), I eventyret (1921), I ungdommen (1922) og I stormen (1923). Serietittelen Juvikfolket ble etablert ved utgivelsen av en samlet tobindsutgave i 1927.
Det er vanlig å beskrive temaet i bokserien som en endring i moralske normer; fra rå makt, styrke og hensynet til slektas beste hos gamlekarene, og over til medfølelse og demokratisk ansvarsfølelse hos Odin. ► Les mer her.
Uke 39, 2023
Rødkløver er en flerårig plante i kløverslekta som er vanlig i hele Norge. Den er også vanlig i hele Europa, og i andre deler av verden.
De trekoplete bladene, ofte med et lyst halvmåneformet merke, og den røde, runde blomsterstanden, er lett å kjenne igjen. Rødkløveren vokser vilt og finnes i flere variasjoner. En sjelden gang kan man finne «firkløver», ikke fordi den er veldig uvanlig, men heller fordi man ikke leter så nøye. Det som virkelig er mer sjelden, men like fullt mulig, er at man finner hvit rødkløver.
Fordi nektaren i blomsten er søt har den fått navn som sukkertopp, honningblomst og lignende. Den har en viktig historie som kulturplante, både fordi den er en nyttig fôrplante og fordi den har evnen til å tilføre jordsmonnet nitrogen, noe som har blitt benyttet i vekselbruk. ► Les mer her.
Uke 40, 2023
Clara Schumann (1819–1896) var en tysk pianovirtuos og komponist fra romantikken.
Sammen med Liszt, Chopin og Rubinstein hører Clara Schumann til 1800-tallets beste pianister. Hun reformerte klaverspillet ved å kreve at man spilte absolutt notetro, og hun medvirket dermed sterkt til det som i dag er fortolkningspraksis. I sin 61 år lange karriere endret Clara Schumann pianokonsertens format og repertoar. De gikk fra å være en plattform for framvisning av virtuositet til en kanonisert og standardisert konserttype, basert på verk fra den klassisk-romantiske perioden. I prosessen endret hun publikums smak.
Clara Schumann bidro i betydelig grad til å gjøre ektefellen Robert Schumanns musikk kjent i Europa. Hennes egne komposisjoner er først i senere tid blitt viet oppmerksomhet. ► Les mer her.
Uke 41, 2023
Robert Whittaker (1920–1980) var en amerikansk økolog som ga vesentlige bidrag til utvikling av fagfeltet. Han var i 1969 den første til å foreslå fem riker for taksonomisk klassifisering av organismer, disse var dyr, planter, sopper, protoktister og monera. Han foreslo også en klassifisering av biomer, for ettertiden kjent som Whittaker Biome System. Her kategoriseres biomtypene etter to abiotiske (livløse) miljøfaktorer: temperatur og nedbør.
Whittaker ble innvalgt til National Academy of Sciences i 1974, og mottok Ecological Society of America's utmerkelse Eminent Ecologist Award i 1981. Han samarbeidet med mange andre økologer, og var særlig aktiv i å fremme internasjonalt samarbeid. ► Les mer her.
Uke 42, 2023
«Ode til ensomheten» opus 35 (1939) av Fartein Valen er et verk i én sats for orkester. Stykket er inspirert av naturinntrykk fra Valevåg og ble urfremført i Oslo i 1955, to år etter komponistens død.
«Ode til ensomheten» er basert på fire motiver som blir presentert i løpet av stykkets første ni takter: motiv 1 presenteres i celli og kontrabasser (takt 1–4), motiv 2 av fløyte (takt 3–6), motiv 3 av klarinett (takt 4–7) og motiv 4 av andrefioliner og bratsjer (takt 8–9). Som typisk for Valens atonale polyfoni blir motivene behandlet strengt polyfont, hvilket innebærer at motivene er gjensidig likeverdige. ► Les mer her.
Uke 43, 2023
Nella Larsen (1891–1964) var en forfatter fra USA.
Ved siden av å arbeide som sykepleier og bibliotekar utga hun de to romanene Quicksand (1928) og Passing (1929) og noen få noveller. Til tross for at hun ikke hadde noen omfattende litterær produksjon, fikk hun anerkjennelse for sin forfattervirksomhet i samtiden. Mot slutten av 1900-tallet ble Nella Larsens verker på ny trukket frem i lyset, spesielt fordi de berører spørsmål som gjelder etnisitet og seksuell identitet. En rekke akademikere har analysert Larsens litteratur, som i dag hylles som arbeidene til en forfatter som ikke bare var «Harlem Renaissances fremste romanforfatter», men også «en fremtredende skikkelse innen den amerikanske modernistiske bevegelsen». ► Les mer her.
Uke 44, 2023
Alma Mahler (1879–1964) var en østerriksk komponist og salonnière for kunstnermiljø i Wien, Los Angeles og New York.
I unge år skrev Alma Schindler en del musikk, hvorav bare sytten sanger for sangstemme og piano er bevart. I vårt tid er hun mest kjent som ektefellen til komponisten Gustav Mahler, arkitekten Walter Gropius og forfatteren Franz Werfel. I tillegg hadde hun et flere år langt stormfylt forhold til maleren Oskar Kokoschka og flere kortvarige romanser med andre framstående menn. ► Les mer her.
Uke 45, 2023
«Passacaglia» av Ludvig Irgens-Jensen er et verk for orkester i én sats fra 1928. Stykket var blant prisvinnerne i en internasjonal komponistkonkurranse i 1928 og vakte betydelig oppmerksomhet internasjonalt med en rekke framførelser med ledende orkestre i Europa og USA. Bortsett fra musikk av Grieg var «Passacaglia» det hyppigst framførte større norske orkesterverket i perioden 1930–1960. Verket regnes som et nøkkelverk i norsk orkesterlitteratur. ► Les mer her.
Uke 46, 2023
Wilhelm Furtwängler (1886–1954) var en tysk orkesterleder og komponist. Han regnes som en av 1900-tallets mest betydelige, særpregede og inflytelsesrike symfoni- og operadirigenter.
Furtwängler var en av de siste representantene for en ekspressiv dirigentstil. I to perioder, fra 1922 til 1945 og fra 1952 til sin død i 1954, var Furtwängler sjefdirigent ved Berlinfilharmonien. Han var også sjefdirigent ved Gewandhausorchester Leipzig (1922–1926) og gjestedirigent ved Wiener Philharmoniker og andre store orkestre. ► Les mer her.
Uke 47, 2023
Hilderøya er en roman av Olav Duun, utgitt i 1912.
Boka har blitt beskrevet som en fiskerroman, hvor hovedpersonen Svein kjemper mot både naturkreftene og rivalen Etvart Jørgen. Temaet i boka er sammensatt. Det er både kamp mot naturkreftene, livskampmotivet og selvhevdelse, og et ødipustema.
Stedet Hilderøya er delvis et sagnlandskap, og og dels formet etter faktiske steder på Namdalskysten. Det er mange naturlyriske innslag i boka, som også har blitt beskrevet som et prosadikt. ► Les mer her.
Uke 48, 2023
Pietro Locatelli (1695–1764) var en italiensk fiolinvirtuos og komponist.
Som 16-åring reiste Locatelli til Roma hvor han kan ha studert under Arcangelo Corelli. Etter rundt ti år i Roma reiste han på en lang konsertreise gjennom Europa før han i 1729 slo seg ned i Amsterdam.
Locatelli skrev hovedsakelig for fiolin, fiolinkonserter, fiolinsonater, en cellosonate, triosonater, tolv concerti grossi og en samling fløytesonater. Locatellis tidlige stil er inspirert av Corelli, senere verk ligger nærmere Antonio Vivaldi. Locatelli var en viktig fiolinteknisk nyskaper og en forløper for Niccolò Paganini. ► Les mer her.
Uke 49, 2023
Egil Ulvan Rederi er et norsk skipsrederi som ble etablert av Edvard Ulvan på Hitra i 1919. Rederiet drives av tredje og fjerde generasjon far og sønn.
I 2023 eier og drifter rederiet seks skip, spesialisert for frakt av stykkgods og fiskefôr, med over 30 faste anløp i Norge, og noen utenlandsoppdrag. Egil Ulvan Rederi hadde i 2021 kontrakt med blant annet Mowi, Fiskå Mølle, Felleskjøpet og Ewos. Ved utgangen av 2020 hadde rederiet over 100 ansatte. Hovedkontoret ligger i Trondheim. ► Les mer her.
Uke 50, 2023
Trollstigvegen (ofte kalt Trollstigen eller bare Stigen) er en fjellovergang på fylkesvei 63 i Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Åndalsnes og Romsdalen. Veien åpnet i 1936. Trollstigen er en av de nasjonale turistveier og er en av Norges mest besøkte attraksjoner.
Det bratteste partiet fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra har elleve hårnålssvinger og en stigning på 1:12. Hele strekningen fra Åndalsnes til Sylte i Valldal er 56 kilometer. Fjellovergangens høyeste punkt er Alnesreset på kommunegrensen, 850 meter over havet. ► Les mer her.
Uke 51, 2023
Skjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere. ► Les mer her.
Uke 52, 2023
Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke. ► Les mer her.