Wikipedia:Ukens artikkel/2023
Ukens artikkel. Arkiv: 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017 · 2018 · 2019 · 2020 · 2021 · 2022 · 2023
Uke 1, 2023
Benjamin Ferencz (født 1920) er en amerikansk jurist. Han var den yngste av de allierte jurister under Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig. Han førte påtalemaktens sak i Einsatzgruppenprosessen fra 1947. Han var da 27 år, hadde aldri ført en sak for retten, og knapt vært i en rettssal.
Ferencz er selv av jødisk opphav. Han arbeidet inntil midten av 1950-årene som jurist i Tyskland, med erstatningssaker for ofre for Holocaust. Han har vært fredsaktivist og arbeidet for opprettelsen av en internasjonal straffedomstol. ► Les mer her.
Uke 2, 2023
Carrie Nation (1846–1911) var en amerikansk avholdsaktivist. Hun er spesielt kjent for å ha gått voldelig til verks i sine aksjoner mot alkohol. Hun knuste inventaret i flere barer og salooner.
Nation fikk tidlig erfare hvordan alkohol kan ødelegge familier, da hennes alkoholiserte ektemann døde og hun satt igjen som ung enke med en liten datter.
Hun var en kjent og dyktig taler som agiterte mot drukkenskap og røyking. Hun turnerte med foredrag i USA, Canada og Storbritannia, og hun utga i perioder egne tidsskrifter for å fremme sine kampsaker. Hun agiterte også for kvinners stemmerett, som ble innført i USA først i 1920. Nations kamp mot drukkenskap var medvirkende til innføring av alkoholforbudet i USA som ble vedtatt i 1919. ► Les mer her.
Uke 3, 2023
Kongepokalvinnere i styrkeløft mottar Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Styrkeløftforbund hvert år i forbindelse med norgesmesterskapet i styrkeløft.
Styrkeløft er en idrett der det konkurreres i tre øvelser, knebøy, benkpress og markløft. I hver øvelse har man tre løft på valgfrie vekter. Det tyngste løftet blir tellende.
Norgesmesterskapet i styrkeløft ble arrangert for første gang i 1965. Den første kongepokalen for menn ble delt ut i 1984. Den første kongepokalen for kvinner ble delt ut i 1988. ► Les mer her.
Uke 4, 2023
Et økosystem er et samfunn av organismer som lever sammen. Et økosystem kan være alt fra en vanndråpe, til et hav, en grotte, et fjell, til hele biosfæren. Et økosystem inneholder alltid arter som omdanner energi, ofte i form av sollys, sammen med materie til næringsstoffer. Disse artene kalles produsenter, som er de grønne vekstene på landjorden og algene i havet.
På sitt enkleste kan et økosystem kun bestå av produsenter og nedbrytere. Nedbrytere får energi ved å frigjøre næringsstoffer fra døde planter eller dyr. Denne næringen føres deretter tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke den. De fleste nedbrytere er bakterier og sopper, men også virvelløse dyr deltar i omsetningen av dødt organisk materiale. En annen stor gruppe i økosystemer er konsumenter slik som planteetere, predatorer og parasitter. Produsenter, konsumenter og nedbrytere utgjør elementer i en næringskjede. ► Les mer her.
Uke 5, 2023
Slaget om Stalingrad fra 23. august 1942 til 2. februar 1943 sto mellom Tysklands Wehrmacht og Den røde armé fra Sovjetunionen. Med nær 2 millioner døde er slaget et av de blodigste i menneskehetens historie. Stalingrad var et transportknutepunkt, blant annet for Sovjetunionens tilgang til sine oljeforekomster i Kaukasus. Den tyske offensiven endte med nærkamp i bykjernen. Midt i november 1942 hadde de tyske styrkene presset den sovjetiske 62. armé sammen i to smale brohoder langs vestbredden av elven Volga, og hadde inntatt rundt 90 % av byens areal.
Den 19. november 1942 angrep sovjetiske styrker fra to sider i «operasjon Uranus». Etter fem dagers fremrykking av Den røde armé var Wehrmacht omringet, i og vest for Stalingrad. Om lag 250 000 tyske, rumenske og italienske tropper var sperret inne. Hitler beordret at 6. armé skulle holde Stalingrad. I begynnelsen av februar 1943 var de gjenværende tyske styrkene sterkt redusert, de hadde hverken mat eller ammunisjon, og overga seg. Av om lag 91 tusen soldater som gikk i krigsfangenskap kom knappe 6 tusen tilbake til Tyskland, resten døde i Sovjetunionen. Minst 40 tusen sivile døde under kampene, mens rundt 10 tusen sivile klarte å overleve i ruinene. Tyskland tapte store mengder utstyr og soldater i slaget, og maktet ikke senere å gjenvinne initiativet i krigen. ► Les mer her.
Uke 6, 2023
Saemien Sijte (sørsamisk for «samenes sted» eller «samenes samfunn») er et nasjonalt museum for sørsamisk historie og kultur, som ligger i Snåsa i Trøndelag.
Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er Bindalstromma – ei sørsamisk runebomme, og to sørsamiske drakter som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg.
Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017, og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere. ► Les mer her.
Uke 7, 2023
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia etter den andre verdenskrig foregikk i årene 1945–1946. Tre millioner etniske tysktalende tsjekkoslovaker, bosatt i Sudetenland og tyske språkøyer ellers i landet, ble tvunget ut av hjemlandet Tsjekkoslovakia, og ble deportert til Tyskland og Østerrike. Fordrivelsen var lenge et vesentlig problem i relasjonen mellom Tyskland og Tsjekkoslovakia.
Etter verdenskrigens avslutning måtte til sammen ca. tolv millioner tyskere forlate sine bosteder i Øst-, Sentral- og Sørøst-Europa. De ble hovedsakelig dirigert til områder innenfor grensene til dagens Tyskland, som delvis var okkupert av Sovjetunionen. Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia var den største fra én enkelt stat. De fordrevne utgjorde en fjerdedel av landets befolkning og det tok 30 år før folketallet i Tsjekkoslovakia var tilbake på samme nivå som i 1935.
Den tsjekkoslovakiske eksilregjering i London mente at det tyske folk hadde et kollektivt ansvar for den andre verdenskrigen, og for de forbrytelser som da ble begått. Regjeringen tok allerede i 1941 til orde for å fordrive hele den tyske befolkning i Tsjekkoslovakia, og fikk etter hvert tilslutning for sitt synspunkt av Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Den første, såkalte «ville» del av fordrivelsen sommeren 1945 skjedde med et betydelig innslag av vold. Beneš-dekretene la grunnlaget for fordrivelsene, ved blant annet å inndra statsborgerskap og beslaglegge eiendom. ► Les mer her.
Uke 8, 2023
Kongepokalvinnere i badminton får Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Badminton Forbund hvert år i forbindelse med norgesmesterskapet i badminton.
Badminton er en sport som utøves med racket og et prosjektil lagd av fjær eller kunststoff. Det spilles på en bane delt på midten av et nett, og det er én eller to spillere på hvert lag.
Norgesmesterskapet i badminton har blitt arrangert siden 1939. Kongepokalen ble første gang delt ut i 1949. I perioden 1976–1978 ble kongepokalvinneren bestemt av en jury. Dermed ble Kari Histøl første kvinnelige vinner av kongepokalen i 1976. Siden 1979 har det blitt utdelt to kongepokaler hvert år, en til hvert kjønn. ► Les mer her.
Uke 9, 2023
Kongepokalvinnere i skiskyting mottar Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Skiskytterforbund i forbindelse med NM i skiskyting.
Skiskyting er langrenn med innlagt skyting. Skiskyting var opprinnelig en militær disiplin, men i 1950-årene ble den utviklet til en vanlig idrett. NM har blitt arrangert siden 1959. Den første kongepokalen for menn ble delt ut i 1962, og den første for kvinner ble delt ut i 1986. ► Les mer her.
Uke 10, 2023
Liv Grannes (1918–2004) var en motstandskvinne i Milorg og agent i den britiske, hemmelige militærenheten Special Operations Executive (SOE) under andre verdenskrig. Som kontordame ved politikammeret i Mosjøen hadde hun tilgang til informasjon som var viktig for motstandsarbeidet. Hun utstedte falske pass og sørget for at dokumenter «forsvant». Hun hjalp også med å holde motstandsfolk skjult og deltok aktivt i meldingstjeneste til fordel for Milorg og SOE. Hun ble tildelt den britiske George Medal for sin innsats.
I 2021 åpnet Helgeland museum utstillingen «Motstandskvinnen Liv Grannes – med livet som innsats». I 2021 var det også première på den norske filmen Nordlands Jeanne d’Arc om hennes innsats under krigen. ► Les mer her.
Uke 11, 2023
Kongedømmet Dahomey var et afrikansk monarki som eksisterte i mer enn 250 år, fra rundt 1625 til 1894. Det var sentralt i den transatlantiske slavehandelen og lå stadig i krig med nabolandene, både for å ta krigsfanger, som senere skulle bli slaver, og for å utvide sitt territorium.
Dahomey lå i Vest-Afrika, i den sørlige delen av dagens Benin. Det skilte seg ut fra nabolandene når det gjaldt samfunnsordning, militær organisering, næringsliv, religion og kultur. Dahomey var et uavhengig rike, bortsett fra i perioden 1730 til 1823, da landet var en vasallstat under det langt større naboriket Oyo.
På 1700- og 1800-tallet ble landet besøkt av europeere som publiserte rapporter om det som fascinerte dem mest: Kongen som både hadde en manns- og en kvinnehær og flere tusen koner; slavehandelen med europeerne og den brutale praktiseringen av voodoo, blant annet med menneskeofring. Den dahomeiske hæren ble beseiret av franskmennene i den andre fransk-dahomeiske krigen (1892–1894). Dahomey ble da underlagt Frankrike som et protektorat. ► Les mer her.
Uke 12, 2023
Kongepokalvinnere i kappgang mottok Hans Majestet Kongens Pokal, som ble delt ut av Norges Gang- og Mosjonsforbund i forbindelse med NM i kappgang i perioden 1936–2008.
Kappgang er en idrett som går ut på å gå fortest mulig. Det vil si, til forskjell fra løping, at en fot skal være i bakken til enhver tid, og at støttebenet skal være strakt i kneleddet. Erling Andersen (11), Kjersti Tysse Plätzer (9) og
Edgar Bruun (8) har vunnet flest kongepokaler. ► Les mer her.
Uke 13, 2023
Rwanda er en innlandsstat sentralt i Afrika. Landet er et av de minste på det afrikanske fastlandet. Det har 13,2 millioner innbyggere fordelt på 26 338 km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet preges av fjell i vest og savanner i øst. Befolkningen er ung, og de fleste av landets innbyggere bor på landsbygda. Innbyggerne er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen, og det mest utbredte språket er kinyarwanda. ► Les mer her.
Uke 14, 2023
Adandozan var en konge som regjerte fra 1797 til 1818 i det daværende vestafrikanske kongedømmet Dahomey. Han var av fon-folket og overtok som konge etter sin far.
Adandozan ble styrtet av sin yngre slektning Gezo i 1818. Etter at Gezo overtok tronen, ble Adandozan strøket fra den offisielle historien om Dahomey. Fremstillingen av kongerekken i landet har derfor et hull på 21 år. I den grad Adandozan ble omtalt, var det som en grusom hersker. Etter at hans egne brev – og dokumenter fra samtidige handelspartnere – er gjort tilgjengelige, er historien blitt mer nyansert. Forhold utenfor kongens kontroll påvirket mye av det som skjedde i Dahomey. Den franske revolusjon, napoleonskrigene og uro og motstand mot slavehandel i Europa hadde innvirkning på Dahomeys politikk og økonomi. ► Les mer her.
Uke 15, 2023
Himmeroder Denkschrift (Himmerod-memorandumet) fra 9. oktober 1950 regnes som starten på Bundeswehr, Tysklands forsvarsmakt. Landets territorium var på det tidspunktet begrenset til Vest-Tyskland. I 1950 hadde Tyskland ikke lov til å ha noe forsvar. Koreakrigen endret vestmaktenes syn på dette, og i løpet av få uker gikk man inn for remilitarisering av Tyskland.
En militær ekspertgruppe utnevnt av Konrad Adenauer møttes fra 5. til 9. oktober 1950 i Himmerod-klosteret i Eifel. De formulerte forutsetninger som de mente måtte innfris for å etablere en ny, tysk væpnet styrke. Møtene ble holdt i hemmelighet, men både USA og Storbritannia hadde gitt sitt samtykke.
Det var i første omgang ikke tale om et selvstendig forsvar. Tyskland var ennå ikke blitt et selvstendig land, men underlagt det såkalte okkupasjonsstatuttet. Himmerod-memorandumet behandlet derfor spørsmålet om opprettelse av en tysk kontingent i en overnasjonal styrke til forsvar av Vest-Europa. Memorandumet foreslo et forsvar som var underlagt politisk kontroll. Det innførte dessuten et system med etiske og moralske grunnprinsipper for soldatene. ► Les mer her.
Uke 16, 2023
Uke 17, 2023
Uke 18, 2023
Uke 19, 2023
Uke 20, 2023
Uke 21, 2023
Uke 22, 2023
Uke 23, 2023
Uke 24, 2023
Uke 25, 2023
Uke 26, 2023
Uke 27, 2023
Uke 28, 2023
Uke 29, 2023
Uke 30, 2023
Uke 31, 2023
Uke 32, 2023
Uke 33, 2023
Uke 34, 2023
Uke 35, 2023
Uke 36, 2023
Uke 37, 2023
Uke 38, 2023
Uke 39, 2023
Uke 40, 2023
Uke 41, 2023
Uke 42, 2023
Uke 43, 2023
Uke 44, 2023
Uke 45, 2023
Uke 46, 2023
Uke 47, 2023
Uke 48, 2023
Uke 49, 2023
Uke 50, 2023
Uke 51, 2023