Wikipedia:Ukens artikkel/2022

Ukens artikkel. Arkiv: 2005  · 2006  · 2007  · 2008  · 2009  · 2010  · 2011  · 2012  · 2013  · 2014  · 2015  · 2016  · 2017  · 2018  · 2019  · 2020  · 2021  · 2022  · 2023


Uke 1, 2022

Foto: Tyler Merbler.

Stormingen av den amerikanske kongressen var et voldelig angrep på den amerikanske kongressbygningen 6. januar 2021, utført av tilhengere av president Donald Trump. Trump satt fremdeles i sitt embete etter å ha tapt presidentvalget i 2020, og Trump-tilhengerne protesterte mot valgresultatet som presidenten hadde sagt var ugyldig. Fem mennesker døde i forbindelse med stormingen, en av de fem var en politimann fra U.S. Capitol Police.

Rundt 8000 personer deltok i demonstrasjonen utenfor kongressbygningen som ble bevoktet av en styrke på til sammen 1400 politifolk. Handlingen ble i stor grad fremprovosert av president Trump. ► Les mer her.

Uke 2, 2022

NITO er en fagforening og profesjonsorganisasjon.

NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er en norsk organisasjon stiftet i 1936. Den er Norges største profesjonsorganisasjon for ingeniører og andre med høyere teknologisk utdanning, med over 96 000 medlemmer. NITO er partipolitisk uavhengig og er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål innenfor kommunal og statlig sektor. Etabelringen i 1936 var i realiteten en fusjon mellom to eksisterende foreninger: Hortensteknikernes Forening og Norsk Teknisk Landsforbund.

Organisasjonen har en rekke faggrupper, blant annet NITO Lederforum, NITO Petroleum, NITO IKT, NITO Egen bedrift, NITO Bygg og anlegg, og Bioingeniørfaglig institutt. NITO er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS som gir ut Teknisk Ukeblad. ► Les mer her.

Uke 3, 2022

Gjennomsnittlig temperaturavvik i perioden 1965 til 1975.

Global nedkjøling var en hypotese i 1970-årene om at gjennomsnittstemperaturen på jorden ville gå ned, det motsatte av global oppvarming.

I jordens historie har det vært flere episoder med avkjøling av atmosfæren og havet. Disse prosessene har innledet langvarige istider, der gjennomsnittelig global temperatur har vært mye lavere enn de siste 10 000 årene. Det er usikkerhet om nøyaktig hvilke prosesser som har vært årsaken til disse endringene, men en rekke klimapådriv og tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet utpekes som relevante.

I 1970-årene var det en del forskning som indikerte at det ville komme en snarlig nedkjøling av jorden. Hypotesen om en overgang til istid hadde liten støtte i det generelle vitenskapelige miljøet, men fikk derimot oppmerksomhet i media.► Les mer her.

Uke 4, 2022

Fra 15. mai 1944 gikk det daglig toglaster med opp mot 12 000 personer fra Ungarn til drapsanlegget i Auschwitz.

Holocaust i Ungarn var utryddelsen av jøder i Ungarn under andre verdenskrig. Det tyske regimet drepte, med hjelp fra det ungarske statsapparatet, over 560 000 av innbyggerne i selve Ungarn, og i områder Ungarn hadde annektert fra nabolandene. De fleste ble drept i Auschwitz løpet av knapt to måneder sommeren 1944. Dette utgjorde omkring to tredjedeler av den jødiske befolkningen. I tillegg ble omkring 28 000 sigøynere drept i krigens sluttfase, det utgjorde 30-50 % av sigøynerne i landet. Dette var den siste store drapsbølgen under holocaust og utenom Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn flest døde under holocaust.

Den ungarske regjeringen, som var alliert med Tyskland, unnlot lenge å etterfølge tyske krav om å deportere sine jødiske borgere. Etter at tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn deporterte det ungarske regimet fra 15. mai til 8. juli 1944 totalt 437 402 jøder til Auschwitz. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. ► Les mer her.

Uke 5, 2022

En runebomme av sørsamisk type. Kjøpt/beslaglagt på 1700-tallet. På Vitenskapsmuseet siden 1773.

Runebomme eller noaidetromme er en samisk sjamantromme. Runebomma består av et reinskinn spent over en oval treramme eller en uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, unikt for hver tromme. De 70-80 bevarte runebommene gir et bilde av gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver eierens verdensbilde, både religiøst og i praktisk, næringsmessig forstand.

Runebomma ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. ► Les mer her.

Uke 6, 2022

Kjent som «rosen uten torner».

Katarina Howard (ca 1520–1542) var den femte hustruen til kong Henrik VIII av England. De var gift 1540–1542. Katarina er også kjent ved det tilnavn kongen gav henne; «rosen uten torner».

Katarina var datter av lord Edmund Howard og grandniese av den mektige Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk. Katarina ble gift med Henrik VIII den 28. juli 1540 ved Oatlands Palace i Surrey, nesten straks etter at hans ekteskap med Anna av Kleve var erklært ugyldig. Imidlertid viste det seg at Katarinas seksuelle fortid og hennes ekteskapelige liv ikke var så kyskt. Hun ble halshugget etter mindre enn to års ekteskap. ► Les mer her.

Uke 7, 2022

Sinnataggen er brukt på frimerke to ganger.

Liste over kunstverk på norske frimerker er en oversikt over frimerker der hovedmotivet er et kunstverk.

De første frimerkeseriene med bildekunst var Heimskringla-illustrasjoner til Snorre-jubileet i 1941, og fire frimerker til Edvard Munchs 100-årsdag i 1963. I 1974 begynte en serie utgivelser med kjente norske gullalder-malerier fra 1800-tallet. I 2003 begynte en ny serie kunstfrimerker, hvor grafikk, plakatkunst, skulptur, tegneserier og andre kunstuttrykk også gjengis på frimerker. Gustav Vigeland og Erik Werenskiold er de kunstnerne som har fått sine kunstverk gjengitt på flest frimerker. ► Les mer her.

Uke 8, 2022

Hvalsey kirke ble bygget av nordiske nybyggere på Grønland på begynnelsen av 1300-tallet, innefor denne perioden.

Den varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter. Det var tørke og tilbaketrekning av isbreer. Innenfor et lengre tidsrom kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden.

I Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst.

Klimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. I middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen. ► Les mer her.

Uke 9, 2022

Astrup laget «Vårnatt i hagen» i 1909.

Nikolai Astrup (1880–1928) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.

Astrup fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet. ► Les mer her.

Uke 10, 2022

Ladd arbeidet med ansiktsproteser etter første verdenskrig.

Anna Coleman Ladd (1878–1939) var en amerikansk billedhugger, som hadde både private og større offentlige oppdrag. Hun ønsket selv at hennes skulpturer skulle være oppstilt i det offentlige rom, i gater og parker, tilgjengelige for flest mulig. I tillegg til sin virksomhet som billedhugger, skrev hun to romaner: Hieronymus Rides (1912) og The Candid Adventurer (1913). Den første var en historisk roman, den andre en samtidskomedie.

Hun er mest kjent for at hun fra 1918 til 1919 laget nærmere 100 ansiktsproteser for franske soldater som var skadet under første verdenskrig. Ladd ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen for sitt arbeid for de franske soldatene. ► Les mer her.

Uke 11, 2022

Holm var Ridder av St. Olavs orden og innehaver av Gunnerusmedaljen.

Arne E. Holm (1911–2009) var en norsk maler, grafiker og arkitekt. I størstedelen av sitt yrkesaktive liv var han professor ved NTH, samtidig med at han var aktiv som kunstner. Som professor var han nyskapende i å utvikle undervisningen innen tegning, form og farge for arkitektstudentene.

I tillegg til å arbeide med maleri og grafikk, hadde han oppdrag med fargesetting av bygninger, blant annet i Munkegaten i Trondheim, noe han ble tildelt Houens fonds diplom for. Han formga også emblemer og merker for ulike institusjoner, og skapte en av Norges mest brukte frimerkeserier i 1960-årene. Han var en ivrig numismatiker og hadde en myntsamling på rundt 3500 antikke mynter som han i 1970-årene donerte til NTNU Vitenskapsmuseet. ► Les mer her.

Uke 12, 2022

Harald Grønningen.

Norgesmesterskapet på ski 1962 var NM i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Første del, med 50 km, stafett og 10 km kvinner, ble arrangert i Molde 26.–28. januar. Andre del, med 30 km, 15 km, kombinert og skihopping ble arrangert i Skien 1.–5. februar.

Harald Grønningen tok gull på 50 og 30 km og sølvmedalje i stafetten. Mosse Piene vant 10 km, og Arne Larsen vant både kombinert og spesialhopprennet. ► Les mer her.

Uke 13, 2022

Fotgjengere passerer lik i gatene i Kharkiv 1933.

Holodomor var en menneskeskapt hungersnød som rammet Ukraina i årene 1932 til 1934. Holodomor var del av en mer vidtrekkende hungersnød i kornproduserende områder av Sovjetunionen i årene 1932–1933, utløst av Stalin-regimets tvangskollektivisering av landbruket. Hungersnøden i Ukraina skiller seg imidlertid klart fra hungersnøden i andre deler av Sovjetunionen, både i årsaker, forløp og omfang.

I løpet av holodomor døde anslagsvis mellom tre og fire millioner mennesker av sult i de områdene som på den tiden tilhørte Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. ► Les mer her.

Uke 14, 2022

Beethoven i 1804, i Erioca-perioden.

Eroica (eller Symfoni nr. 3 i Ess-dur) er en symfoni i fire satser av Ludwig van Beethoven.

Det er den første store, omfangsrike symfonien i musikkhistorien. Komposisjonen markerte begynnelsen på Beethovens innovative mellomperiode. Verket ble komponert hovedsakelig i 1803–1804 og brøt grenser i symfonisk form, lengde, harmoni, emosjonelt og kulturelt innhold. Det regnes som en milepæl i overgangen mellom den klassiske og den romantiske perioden i musikken.

Eroica ble opprinnelig dedisert til Napoléon Bonaparte. Men da Napoléon lot seg krone til keiser, rev Beethoven av tittelsiden i raseri og endret dedikasjonen til «For å feire minnet om en stor mann». ► Les mer her.

Uke 15, 2022

Filmen ble nominert til sju Oscar.

Barry Lyndon er en britisk-amerikansk historisk dramafilm fra 1975, skrevet og regissert av Stanley Kubrick, og basert på William Makepeace Thackerays roman The Luck of Barry Lyndon fra 1844. Barry Lyndon forteller om en fattig, irsk bondegutts fremgang og tilbakegang i 1700-tallets klassesamfunn. Filmen tematiserer blant annet brutaliteten bak samfunnets fine fasade og tidens gang. Filmen er episodisk bygget opp, og en allvitende, usynlig forteller binder sammen episodene og kommenterer handlingen. Den er kjent for sin nyskapende og vakre fotografering (som den ble tildelt Oscar for), og for den epokeriktige musikken som har en fremtredende plass i filmen. Fotografering, kostymer og scenografi var inspirert av, eller kopiert fra, datidens malerier. Til innendørsscenene ble det ved hjelp av et uvanlig lyssterkt objektiv fotografert med lys fra stearinlys.

Den var nominert til syv Oscar-priser og ble tildelt fire, hvilket gjør den til Kubricks mest prisbelønte film. Filmen fikk en blandet mottakelse blant kritikerne i sin samtid og ble ingen publikumssuksess. Dette skyldes trolig filmens langsomme rytme, mangel på tradisjonell dramatisering og stillestående kamera. ► Les mer her.

Uke 16, 2022

Vanndammer som skyldes tining i tundraen i Hudsonbukta i Canada, .

En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den.

Begrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. ► Les mer her.

Uke 17, 2022

Filmen ble nominert til 14 Oscar-priser og vant 6.

La La Land er en amerikansk romantisk filmmusikal fra 2016, skrevet og regissert av Damien Chazelle. Ryan Gosling og Emma Stone spiller hovedrollene, mens Justin Hurwitz har komponert musikken.

Filmen har blitt beskrevet som en kjærlighetserklæring til filmbyen Los Angeles, musikalsjangeren og stiluttrykket i gamle Hollywood-filmer. Den følger forholdet mellom to unge artister: Mia Dolan (Stone) er en fremadstormende skuespiller som prøver å komme seg opp og frem i Hollywood. Jazzpianisten Sebastian Wilder (Gosling) drømmer om å åpne sin egen jazzklubb. De forelsker seg, men ambisjonene står stadig i veien for forholdet. ► Les mer her.

Uke 18, 2022

Riksrett-saker behandles i Senatet.

Riksrett (Impeachment) er i USA en særlig prosessform for behandling av tiltale for alvorlige forbrytelser mot landets politiske styringssystem.

Det er Representantenes hus som med alminnelig flertall bestemmer om det skal reises riksrettstiltale mot presidenten, visepresidenten eller andre embetsmenn («Civil Officers»), som oftest dommere. Selve riksretten holdes i Senatet. Det kreves to tredels flertall blant de 100 senatorene for å fradømme noen embetet.

Riksretten tar kun stilling til embetsmannens rett til å inneha offentlige verv, ikke straffereaksjoner. Spørsmålet om embetsmannen skal dømmes til straff for de samme forhold, behandles av de alminnelige domstoler. Grunnlaget for riksrettstiltalen må finnes i det grunnloven beskriver som «Treason, Bribery and other high Crimes and Misdemeanors».

USAs senat har per 2022 behandlet 21 føderale riksrettssaker, den første i 1799. Ingen politiker er hittil funnet skyldig, men derimot åtte dommere. President Donald Trump var den første til å bli stilt for føderal riksrett to ganger (i 2020 og 2021). ► Les mer her.

Uke 19, 2022

Alexander Rybak vant ESC med «Fairytale» i 2009

Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange.

Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks vant med «La det swinge». Neste seier kom i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og deretter i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i Bærum i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. ► Les mer her.

Uke 20, 2022

Bjørnson og Grieg var blant de første mottakerne av kunstnerlønn.

Statens kunstnerlønn var en årlig pengesum som den norske staten ytte til utvalgte norske kunstnere for fremragende arbeid. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Kunstnerlønnen ble også kalt diktergasje og komponistgasje, og ordningen varte fra 1863 til 1962. Den ble av statsråd Lars Moen i 1951 beskrevet som «ein honnør og ein takk frå samfunnet til kunstnarane for tilskotet deira til kulturlivet og kulturgrunnlaget».

Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn, og antallet økte fram til ordningen ble avviklet i 1962, da var det 56 mottakere. Kunstnerlønn ble tildelt av Stortinget, gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjett. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i Stortingssalen, helt fram til 1940-årene. ► Les mer her.

Uke 21, 2022

Insekter kan forekomme i enorme svermer og forårsake store skader på avlinger. Samtidig er deres plass i økosystemene av avgjørende betydning for blant annet pollinering av landbruksavlinger og biologisk nedbryting.

Reduksjon av insektpopulasjoner har blitt registrert i flere studier rundt om i verden etter år 2000. Noen av de insektene som er mest berørt er sommerfugler, møll, biller, øyenstikkere og vannymfer. Mulige årsaker til nedgangen er utpekt til å være ødeleggelse av habitat, som intensivt landbruk, bruk av plantevernmidler, urbanisering, industrialisering, fremmede arter og global oppvarming.

Ikke alle insektordener påvirkes på samme måte. Rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (2019) sa at «globale trender for insektpopulasjoner er ukjent, men raske nedganger har blitt godt dokumentert noen steder [..] Lokale nedganger av insektpopulasjoner som ville bier og sommerfugler har blitt hyppig rapportert, og insektforekomsten har avtatt veldig raskt noen steder selv uten stor endring i arealbruk, men det globale omfanget av slike reduksjoner er ikke kjent.» I 2018 igangsatte den tyske regjeringen et handlingsprogram for insektbeskyttelse. I 2019 skrev 27 britiske entomologer og økologer et åpent brev om å «igangsette en intensiv forskning på trusselen for økologiske forstyrrelser forårsaket av insektnedgang». ► Les mer her.

Uke 22, 2022

Adolf Eichmann i det skuddsikre glassburet i rettslokalet i Jerusalem 5. april 1961.Glassburet ble laget spesielt for rettssaken og er utstilt i Ghettokjempernes hus.

Rettssaken mot Adolf Eichmann ble gjennomført av Israel 2. april til 14. august 1961 i Jerusalem. Den tyske, forhenværende SS-offiseren Adolf Eichmann var anklaget for forbrytelser mot det jødiske folket, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og medlemskap i kriminelle nazistiske organisasjoner. Tiltalen gjaldt medvirkning til gjennomføring av holocaust under andre verdenskrig i Europa. Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel.

Eichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina, og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av agenter fra den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Han ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot. Rettssaken har i ettertid blitt mye diskutert, blant annet på bakgrunn av Hannah Arendts uttrykk «ondskapens banalitet». Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre. ► Les mer her.

Uke 23, 2022

Ivar Lykke (H) var statsminister og utenriksminister 1926–1928.

Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger omfatter alle faste stortingsrepresentanter valgt fra kjøpstedene Trondheim og Levanger 1814–1953, og gjenspeiler en tid da byene/«kjøpstedene» utgjorde egne, separate valgkretser ved stortingsvalg. Levanger kom inn i by-valgkretsen fra 1844.

Frem til stortingsvalget i 1882 var representantene valgt utenfor partier, og dominert av embedsmenn og handelspatrisiatet i Søgaden. Et konfliktfylt generasjonsskifte i Trondheims to konservative velgerforeninger gjorde så at venstrepartiets arbeidere, håndverkere og avholdsfolk fikk flertall i valgmannskollegiet ved stortingsvalget i 1894 og beholdt det frem til valgmann-systemet ble avviklet i 1903. Redaktør Anders Buen ble i 1907 den første Ap-mannen til å bli valgt herfra. Ivar Lykke (H) var statsminister og utenriksminister 1926–1928. ► Les mer her.

Uke 24, 2022

I forbindelse med sitt filmarbeid utviklet Reiniger en forløper for multiplankameraet, som gjorde det mulig å lage en illusjon av dybde i filmene.

Lotte Reiniger (1899–1981) var en tysk-engelsk silhuettkunstner, animasjonsfilmskaper og bokillustratør. Arbeidene hennes tilhører tradisjonen med detaljerte silhuetter, som ble moderne i Europa på 1700-tallet, og skyggespill som har sitt opphav i Asia. Hun tok silhuettkunsten og skyggespilltradisjonen med over til filmen, og ble en pionér innenfor silhuett-animasjonsfilm. Teknikken hun anvendte i sine mer enn 60 silhuettfilmer, i hovedsak kortfilmer, var stop motion.

Hennes mest kjente film, Prins Achmeds eventyr (1926), regnes som den eldste eksisterende helaftens animasjonsfilmen. På de aller fleste filmene arbeidet hun sammen med ektemannen, Carl Koch. De arbeidet først i Berlin, men da nazistene kom til makten i Tyskland i 1930-årene, forlot ekteparet landet og arbeidet i Paris, Roma og London. Reiniger hadde en nesten 65 år lang karriere innenfor silhuettfilm. De første silhuettene for film klippet hun i 1916. ► Les mer her.

Uke 25, 2022

Ribbentrop hadde en egen evne til å ta tak i halvtenkte ideer fra Adolf Hitler og utbrodere disse til store visjoner.

Joachim von Ribbentrop (1893–1946) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945. Han hadde bakgrunn som diplomat og forretningsmann, og ble involvert i politikk ved Hitlers maktovertakelse i 1933. Han spilte en nøkkelrolle i forhandlingene om Antikominternpakten mellom Tyskland og Japan, og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Ribbentrop trodde at Frankrike og Storbritannia ikke ville gå til krig for Tsjekkoslovakia eller Polen. Han hevdet at Storbritannia ville la seg skremme til nøytralitet. Han trodde ikke at USA var en seriøs motstander for Tyskland. Ribbentrop var ved innledningen til andre verdenskrig en talsmann for invasjon av Tsjekkoslovakia og Polen. De allierte stilte ham for retten i Nürnbergprosessen sammen med de andre tyske topplederne som ikke hadde begått selvmord. Han ble dømt til døden og hengt. ► Les mer her.

Uke 26, 2022

Korallrev er spesielt rike habitater som flere steder i verden er rammet av varmere hav og havforsuring..

Konsekvensene av global oppvarming for havet handler om omfattende negative virkninger av dagens klimaendringer. Havnivået, kystlinjer, forsuring av havet, havstrømmer, sjøvannets kjemi og havets temperatur kan påvirkes av global oppvarming. Oppvarmingen kan utløse flere endringer for klimasystemet. I neste omgang får endringene konsekvenser for samfunn i form av tapt levebrød, skader på liv og eiendom og redusert mattilgang. Alt etter graden av oppvarming kan endringene føre til store og uopprettelige skader.

Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre endringer, kan ytterligere forverre de forhold som oppvarmingen forårsaker. Havet er knyttet sammen med andre deler av klimasystemet gjennom vannets- og karbonets kretsløp, samt energiutveksling mellom havet og atmosfæren. Dermed får endringene i havet betydning for hele kloden. ► Les mer her.

Uke 27, 2022

Stoltenberg i juni 2022.

Jens Stoltenberg (født 1959) er en norsk politiker (Ap), som siden 2014 har vært generalsekretær i NATO. Han var Norges statsminister 2000–2001 og 2005–2013, finansminister 1996–1997, energi- og næringsminister 1993–1996 og leder i Arbeiderpartiet fra 2002 til 2014. Stoltenberg var med sine 41 år Norges yngste statsminister noensinne da han tiltrådte i 2000.

Han var stortingsrepresentant for Oslo fra 1991 til 2014. I februar 2022 ble han utnevnt til Norges sentralbanksjef. Han skulle ha tiltrådt i desember 2022, men trakk seg fra stillingen i mars samme år, da han forlenget avtalen med NATO til 2023, som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Stoltenberg har blitt beskrevet som en «pragmatisk kompromissmaker uten sterke ideologiske føringer», og kan regnes til «den tredje vei» innen det moderne sosialdemokratiet. ► Les mer her.

Uke 28, 2022

Foreldrene kom fra Telemark og Risør.

Henrik Shipstead (1881–1960) var en amerikansk politiker av norsk avstamning.

Han var senator for delstaten Minnesota, valgt for Minnesotas bonde- og arbeiderparti fra 1923 til 1941 og deretter for Minnesotas republikanske parti fra 1941 til 1947. Han var i første rekke talsmann for landsbygdbefolkningen og landbruksinteressene i Midtvesten. Han stod for en progressiv arbeids- og sosialpolitikk.

Shipstead kalte ikke seg selv isolasjonist, men regnes blant de mest urokkelige av mellomkrigstidens senatorer fra Midtvesten som ville unngå amerikansk innblanding i europeiske allianser og utenlandske konflikter. Shipstead var imot amerikansk medlemskap i både Folkeforbundet og FN, noe som til slutt ble hans politiske bane. ► Les mer her.

Uke 29, 2022

Byutvidelser fra 1624 til 1839. Kartskisse av: Lars Roede .

Byutvidelser i Oslos historie har øket Oslos areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn én kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.

Av fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.

I 1948 ble omsider resten av Aker herred innlemmet i Oslo. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Nye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig. ► Les mer her.

Uke 30, 2022

Olavsstøtta blir også kalt «St. Olavs støtte», «Stiklestad-støtten» mm.

Olavsstøtta er et monument på området til Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal, Trøndelag. Det ble reist i 1807 til minne om slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og kong Olav, «Olav den hellige», som døde der. Den er det tredje minnesmerket på samme sted.

Olavsmonumentet er plassert på Olavshaugen på Øvre Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der Stiklestad kirke fra 1180 ligger mot vest og museet ligger mellom støtta og kirken. Ifølge tradisjonen er monumentet reist på stedet der skuret som Olav ble lagt i natta etter at han falt, skal ha ligget.

Minnesmerket er et av de eldste bevarte, offentlige monumentene i Norge og et av få fra før 1814. Støtta og grunnen har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1856. ► Les mer her.

Uke 31, 2022

Snåsas kommunevåpen er en gull marisko på blå bunn.

Liste over ordførere i Snåsa kommune i Trøndelag begynner i 1837, da Snåsa formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet.

Forholdsvis få prester, lærere og embetsmenn har vært ordførere i Snåsa. De fleste ordførerne er rekruttert blant bygdas gårdbrukere og grunneiere. I siste del av 1800-tallet lå bygdas politiske tyngdepunkt i Sørbygda, hvor Erik Belbo og hans nabo og søskenbarn Ole Eggen bodde. Begge nevnes blant bygdas beste ordførere. Ved kommunestyrevalget 1910 ble det for første gang stilt lister: Venstre, Arbeiderpartiet og Riksmålspartiet. Lorents Seem representerte det lille Riksmålspartiet, som var bygdas borgerlige/konservative alternativ ved de første valgene. ► Les mer her.

Uke 32, 2022

Rapporten er utgitt av UNEP, FNs miljøprogram.

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse.

Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.

Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. ► Les mer her.

Uke 33, 2022

Land med seier én gang er merket med grønn farge, seier to ganger er merket med lys blå, mens seier tre ganger er markert med mørk blå farge.

Liste over europamestere i fotball for menn omfatter samtlige spillere og trenere som har vært med og vunnet EM i fotball siden det første EM i 1960. Totalt 327 spillere har vært med på det vinnende laget i europamesterskapet i fotball, og 13 av disse har vunnet to ganger. De to første europamesterskapene i fotball gikk under navnet «Europacupen i fotball», og er tatt med i listen. ► Les mer her.

Uke 34, 2022

Trinityprøvesprengningen i juli 1945 var den første atombomben som ble detonert. Denne hendelsen er foreslått som begynnelsen på antropocen.

Antropocen er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare dette.

Forskjellige startdatoer for antropocen er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som 1960-årene. Et mulig årstall for begynnelsen av antropocen er sprengingen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har siden 2008 diskutert om antropocen skal vedtas som en anerkjent underavdeling av geologiske perioder. ► Les mer her.

Uke 35, 2022

Mounment over Anne-Marie Raggi, Marie Sery Koré og Odetta Ekra, ledende kvinner i kvinnemarsjen.

Kvinnemarsjen til Grand-Bassam i Elfenbenskysten, i desember 1949, var den første store, åpenlyse protesten mot den franske kolonimakten i Fransk Vest-Afrika. Rundt 2000 kvinner deltok, mange av dem medlemmer av PDCI, Elfenbenskystens demokratiske parti.

Kvinnemarsjen gikk fra den daværende hovedstaden Abidjan til Grand-Bassam, en by som ligger 43 km lenger øst. Målet var fengselet i Grand-Bassam, der kvinnene ville prøve å overtale statsadvokaten til å frigi lederne og andre aktivister i PDCI. De politiske aktivistene var blitt fengslet av de franske kolonimyndighetene, uten lov og dom, etter uroligheter i februar samme år. Flere av kvinnene hadde ektemenn eller andre familiemedlemmer blant de innsatte. Kvinnene oppnådde ikke det de kom for, men de vant en viktig moralsk seier, ved at de viste den franske kolonimakten at de kunne stå samlet opp mot urett. De er senere hedret med et monument og det er arrangert symbolske kvinnemarsjer til minne om 1949-marsjen. ► Les mer her.

Uke 36, 2022

Ved passering av vippepunkter kan galopperende reduksjon av Grønlandsisen eller sjøisen i Arktis forsterke global oppvarming .

Et vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre til store endringer av jordens klimasystem, omfattende skader på de fleste økologiske systemer og masseutryddelse av arter. Slike klimaendringer kan også vanskeliggjøre opprettholdelsen av avanserte samfunn. Målet om å begrense den global oppvarmingen til 1,5 °C har blant annet til hensikt å unngå at slike terskelverdier overskrides.

Klimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive tilbakekoblingsmekanismer, selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene som i første omgang skyldes klimapådriv. På grunn av global oppvarming er det økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren (økt strålingspådriv). Flere av tilbakekoblingsmekanismene forekommer tilnærmet lineært med CO2-konsentrasjonen og endres derfor relativt sakte, mens de som omtales som vippepunkter, er ikke-lineære og endres raskt over kort tid. ► Les mer her.

Uke 37, 2022

Liz Truss er ny statsminister i Storbritannia.

Liste over Storbritannias statsministre omfatter Kongeriket Storbritannia (1707–1800) og de etterfølgende statene Det forente kongeriket Storbritannia og Irland (1801–1927) og Storbritannia, etablert 1927.

Robert Walpole regnes som den første statsministeren, og han satt i vervet fra 1721 til 1742. Han er dermed også den som har hatt dette vervet lengst. Rollen som leder av regjeringen ble utviklet over lang tid. Man regner med at tittelen ble brukt regelmessig om Robert Walpole i 1730-årene. Den ble brukt første gang av Underhuset i 1805, og regelmessig samme sted fra 1880. Først i 1905 ble statsministertittelen gitt en formell plass i rangfølgen i Storbritannia. Margaret Thatcher er den lengstsittende etter 1905. ► Les mer her.

Uke 38, 2022

Ole Snefjellå var høyt dekorert.

Ole Snefjellå (1917–1999) fra Mo i Rana var en norsk offiser og motstandsmann under andre verdenskrig.

Etter opplæring i Storbritannia ble Snefjellå landsatt flere ganger på kysten av det okkuperte Norge. I alt var han 22 måneder på hemmelig oppdrag langs kysten. Snefjellå drev flere etterretningsstasjoner som rapporterte om tysk militær aktivitet i Norge og i agentvirksomheten arbeidet han blant annet sammen med broren Tore Snefjellå. Etter krigen arbeidet Snefjellå for Sjøforsvaret og gjennomførte Marinens stabsskole. Han var sjøforsvarets sikkerhets- og etterretningssjef for Nord-Norge. ► Les mer her.

Uke 39, 2022

Utvinning av naturens ressurser medfører ofte store arealbruksendringe

Menneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer, reduksjon av biologisk mangfold og forurensing deriblant økte klimautslipp. Påvirkningen består i blant annet arealbruksendringer og tap av habitater, endringer av jordsmonn og matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, klimautslipp og global oppvarming, forurensning av skadelige stoffer til jord, vann og luft, og introduksjon av fremmede arter. Endring av omgivelsene for å passe til samfunnets behov har gitt alvorlige effekter som blir verre ettersom verdens befolkning øker. Den kombinerte effekten av økt befolkning og økt forbrukt per capita fører til et stort press på naturmiljøet, naturens ressurser og økosystemtjenester. ► Les mer her.

Uke 40, 2022

Bradley var den første professor i botanikk ved Cambridge.

Richard Bradley (1688–1732) var en engelsk naturforsker med botanikk som spesialitet. I 1724 ble han utnevnt til den første professor i botanikk ved Cambridge. Han publiserte viktige arbeider innenfor økologi, hagebruk og naturhistorie. Bradley utga bokverket Treatise of Succulent Plants, som var den første vitenskapelige beskrivelsen av det emnet. Noen av artiklene han skrev behandlet metoder for økt produktivitet innenfor jordbruk og husdyrhold. Beskrivelser han gav i mange av sine artikler og bøker var forut for sin tid, og minner om senere tenkning innenfor økologi. For eksempel uttrykte han en oppfatning om balansen i naturen. ► Les mer her.

Uke 41, 2022

Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland..

Motorveier i Norge er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også visse tofeltsveier klassifiseres som motorvei klasse B, men fra 2005 ble slike veier omdøpt til motortrafikkvei. Per 1. september 2022 er det rundt 578 kilometer med skiltet motorvei i Norge. Øvre hastighet på norske motorveier er 110 km/t, men Stortinget vedtok sommeren 2021 å vurdere 120 km/t på utvalgte strekninger som en prøveordning.

Den første motorveien i Norge gikk utenom Asker sentrum og åpnet sommeren 1962. Deretter fulgte flere nye, korte strekninger de neste årene. Man planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. ► Les mer her.

Uke 42, 2022

Dronte var en flygeudyktig fugl som levde på Mauritius. Den ble utryddet på 1600-tallet,.

Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av artsutryddelse, under holocenepoken (fra 11 700 år før vår tid). Utryddelsen er i hovedsak forårsaket av menneskelig aktivitet og fører til at arter av planter og dyr dør ut i stort omfang. Omfattende forringelse av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, er de viktigste årsakene. De fleste av utryddelsene får pågå udokumentert, fordi mange arter ikke er oppdaget og vitenskapelig beskrevet. Artsreduksjon som følge av menneskelig aktivitet er anslått å være 100 til 1 000 ganger høyere enn den ville ha vært ved naturlig avgang.

Forskning har vist at det i løpet av jordens historie har vært fem masseutryddelser, definert som hendelser der minst tre av fire arter forsvinner i løpet av kort tid. Den sjette masseutryddelse startet med de store landdyrene, kjent som megafauna, allerede ved slutten av siste istid. Økologisk omtales menneskeheten i noen sammenhenger som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter (oftest velvoksne dyr), noe som har global virkning på næringsveven. ► Les mer her.

Uke 43, 2022

Amasone fra 1851.

Amasonene i Dahomey var kongens kvinnelige livvakt og militærstyrke i kongedømmet Dahomey i Vest-Afrika.

Den eksisterte frem til november 1892, da kvinnene deltok i sin siste kamp under den andre fransk-dahomeiske krigen. Ifølge enkelte kilder besto kvinnehæren på sitt mektigste av rundt 8 000 soldater og offiserer. «Amasoner» var et navn europeerne brukte om kvinnene, fordi de var krigere, som antikkens mytiske amasoner.

Amasonene i Dahomey vakte interesse langt utenfor landets grenser, spesielt i Europa. Mot slutten av 1800-tallet var det blitt populært med etnografiske utstillinger og forestillinger der, og grupper av afrikanere, ikke nødvendigvis fra Dahomey, ble fremvist mot betaling, som «amasoner fra Dahomey». UNESCO har inkludert amasonene i Dahomey i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie. ► Les mer her.

Uke 44, 2022

Jødiske innbyggere i Chișinău, Bessarabia, føres bort.

Holocaust i Romania under andre verdenskrig førte til at mellom 280 000 og 380 000 rumenske og ukrainske jøder ble drept eller omkom innenfor områder under rumensk kontroll. I tillegg ble 131 641 deportert fra det nordlige Transilvania til utryddelsesleirene av Ungarns regjering som hadde kontroll over området. I tillegg ble 11 000 roma drept. Rumenske myndigheters medvirkning til Holocaust ble etter krigen lenge bagatellisert. Bortsett fra det tyske regimet hadde ingen stater ansvar for så mange døde under holocaust som Romania.

Holocaust i Bessarabia, Bukovina og Transnistria ble i hovedsak utført av det rumenske regimet, og store deler av myndighetenes apparat var involvert. Romanias statsminister Ion Antonescu ga selv ordre om fordrivelse av jødene. ► Les mer her.

Uke 45, 2022

Villaen hvor konferansen ble holdt er nå et minnesmerke og museum..

Wannsee-konferansen var et møte mellom ledende tyske tjenestemenn 20. januar 1942 i Berlin der samordning av jødeforfølgelsene i det tyskdominerte Europa ble drøftet. Holocaust, i form av drap på flere hundre tusen sivile, begynte sommeren 1941. Hensikten med møtet var å sikre samarbeid mellom tyske institusjoner i arbeidet med utrydding av jødene.

Møtet ble innkalt og ledet av Reinhard Heydrich, leder for Reichssicherheitshauptamt (RSHA) som var det viktigste sentrale organet ved planlegging og gjennomføring av holocaust. Ingen av de øverste lederne innenfor naziregimet var til stede. De fleste deltakerne var universitetsutdannet og halvparten var jurister.

Møtet varte i omkring 90 minutter og dreide seg deportasjoner av jøder østover og håndtering av mischlinger (personer av delvis jødisk opphav). Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske spørsmål (blant annet transportordning) og formelle problemer (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle deporteres). Til møtet hadde Adolf Eichmann laget en oversikt som anslo at det var 11 millioner jøder i Europa. Eichmann fortalte senere at det ikke var tvil om at møtet handlet om massedrap. ► Les mer her.

Uke 46, 2022

Eichmann under rettssaken mot ham i Jerusalem i april 1961.

Adolf Eichmann (1906–1962) var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han hadde graden obersturmbannführer i Schutzstaffel og var under andre verdenskrig sjef for jødesaker i Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Under holocaust i Ungarn var han selv til stede, og hadde tilsyn med deportering av 437 000 mennesker til Auschwitz. Slik medvirket han til drap på godt over 1 million mennesker.

Eichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina, og ble funnet der i 1960. Etter rettssaken mot Eichmann i Jerusalem ble han dømt til døden og henrettet i 1962. Eichmann var den første som ble dømt for folkemord basert på Folkemordkonvensjonen. Rettssaken fikk stor oppmerksomhet, og han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder», og har vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi. ► Les mer her.

Uke 47, 2022

26. november 1942 ble 532 jødiske fanger brakt ombord på skipet «Donau» og sendt til konsentrasjonsleire. Bare ni menn av disse overlevde krigen.

Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Av totalt rundt 2 100 jødiske personer ble over 770 deportert til utryddelsesleirer på det tyskokkuperte kontinentet, der det store flertallet ble drept. Kun et trettitall norske jøder overlevde deportasjonene. I alt døde over 760 i jødeforfølgelsene i Norge.

De første okkupasjonsårene var de antijødiske aksjonene i liten grad planmessige. Fra sommeren 1941 fikk jødeforfølgelsene et mer systematisk omfang, og i 1942 måtte alle jøder registrere seg. I oktober og november 1942 kom systematiske arrestasjoner av alle jøder i Norge, og fangene ble sendt til Auschwitz der de enten ble gasset ihjel eller arbeidet til døde. Arrestasjon og internering av jødene ble utført av norsk politi med bistand av Hirden og Germanske-SS Norge. Jødenes eiendommer i Norge ble beslaglagt av NS-regimet og i mange tilfeller solgt billig til frontkjempere og NS-medlemmer. ► Les mer her.

Uke 48, 2022

Kommunevåpenet i Trysil, hvor to skistaver symboliserer bygdas skihistorie.

Liste over ordførere i Trysil kommune i Innlandet begynner i 1837, da Trysil kommune ble opprettet. Trysil kommune har med noen grensejusteringer bestått som én enhetlig kommune siden den gang, uten deling eller fusjoner.

Den lengstsittende er Arvid Nyberg som var ordfører i Trysil i 28 år, fra 1972 til 1999. Ole Martin Norderhaug satt 16 år 1999–2015, i fire perioder. Halvor Lunde satt i 15 år 1905–1919, det vil si fem av datidens perioder på tre år. En ordførerslekt begynte med Ole Nyhuus d.e. (1803–1853) som var far til Ola Nyhuus d.y., morfar til Halvor Lunde og oldefar til Harald Lunde. To av ordførerne har vært stortingsrepresentanter: Ola Nyhuus d.y. i 1865–1867 og 1868–1870 og Harald Løbak i sju perioder 1945–1973. Løbak var også landbruksminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 1956–1960. ► Les mer her.

Uke 49, 2022

Ossietzky; bilde fra 1934.

Carl von Ossietzky (1889–1938) var en tysk journalist og pasifist. Ossietzkys tidsskrift Die Weltbühne avslørte i 1929 tysk opprustning i strid med Versaillestraktaten, og Ossietzky ble som ansvarlig redaktør dømt til fengsel for forræderi. Han kom i konsentrasjonsleir, og ble der alvorlig mishandlet.

Det pågikk fra 1934 en internasjonal kampanje for å gi Nobels fredspris til Ossietzky, motivert av ønsket om å få ham frigitt. Knut Hamsun skrev i 1935 en artikkel der han sterkt kritiserte Ossietzky og en mulig tildeling av fredsprisen til ham. Den borgerlige presse og konservative politiske kretser i Norge støttet Hamsun i hans kritikk. I 1936 fikk Ossietzky likevel prisen for 1935, og han ble løslatt til et sykehus før prisutdelingen. Nazi-myndighetene nektet ham imidlertid å reise til Norge for å motta prisen.

I ettertid er prisen til Ossietzky vurdert som den første fredspris gitt for kampen for menneskerettigheter. Ossietzky døde på sykehuset i Berlin 4. mai 1938 av tuberkulose og senskader fra mishandlingen. ► Les mer her.

Uke 50, 2022

Argentina vant VM i 1978, her ved kaptein Daniel Passarella.

Verdensmesterskapet i fotball for menn arrangeres hvert fjerde år av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hver gang siden 1930, med unntak av 1942 og 1946. Regjerende verdensmester, fra VM i 2018, er Frankrike.

Med unntak av det første mesterskapet, der deltakerne ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifiseringspill. Det er nå 32 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert vertslandet. Kvalifiseringen arrangeres av kontinentforbundene. Brasil er mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, de er også de eneste som har deltatt i samtlige VM-sluttspill. ► Les mer her.

Uke 51, 2022

Økologi er det naturvitenskapelige studiet av forholdet mellom alle levende organismer.

Økologi (fra Gresk: οἶκος, «hus», eller «miljø»; -λογία, «studiet av») er en gren av biologien som omhandler samvirket mellom organismer og deres biofysiske naturmiljø. Faget inkluderer biologisk mangfold, utbredelse, biomasse og populasjoner av organismer, så vel som samarbeid og konkurranse innen og mellom arter. Økosystemer er dynamiske systemer med interaksjon mellom organismer og samfunnet, samt med den livløse delen av miljøet. Prosesser i økosystemene, slik som primærproduksjon (plantevekst), næringskjeder (hvem spiser hvem) og nisjekonstruksjon (endring av miljøtilstanden), regulerer strømmen av energi og næringsstoffer gjennom dem. ► Les mer her.

Uke 52, 2022

Arne Lanes tok kongepokalen fire år på rad 1958-1961.

Kongepokalvinnere i vektløfting mottar Hans Majestet Kongens Pokal, som blir delt ut av Norges Vektløfterforbund hvert år i forbindelse med NM i vektløfting.

Vektløfting er en idrett hvor man løfter en vektstang over hodet. Det konkurreres i to øvelser, rykk og støt. Det konkurreres i ulike vektklasser. Kongepokalen blir delt ut til utøveren med best resultat omregnet i sinclair-poeng.

NM i vektløfting ble arrangert for første gang i 1939. Den første kongepokalen for menn ble delt ut i 1947. Den første kongepokalen for kvinner ble delt ut i 2010. ► Les mer her.