Wikipedia:Tinget/Arkiv/2025/januar

Arkiv

Hva bør vi gjøre med hendelsesforløpet for året 2024 på Wikipedia? 📅

Jeg har lagt merke til noe interessant (og litt frustrerende) med Wikipediasiden for 2024: 2024. De første månedene av året er utrolig godt dokumentert, med viktige hendelser nesten hver dag. Men når man kommer lenger ut i året, spesielt etter sommeren, blir det gradvis færre oppføringer, og det ser ut som om "tempoet" på oppdateringer dabber av.

Dette kan sikkert ha flere årsaker:

• Hendelser lenger frem i tid er mindre kjent og glemmes senere.
• Folk mister interesse for å oppdatere etter hvert som året går.
• Færre nyheter oppleves som "store nok" mot slutten av året.
• Usikkerhet om hvilke hendelser som er relevante å dokumentere.

Uansett er det jo litt synd, fordi disse oversiktene kan være en fantastisk ressurs for fremtidig dokumentasjon og forståelse av året som helhet. Da vi får en objektiv mening om hva som var viktig for nyhetsbildet på akkurat denne tiden! Senere kan vi f.eks si at disse hendelsene ikke var viktige for 2024 som år, men på tidspunket hendelsene skjedde var de viktige for årets nyhetsbilde.

Så, hva bør vi gjøre?

Dette er synd, fordi slike sider er en viktig ressurs. Så, burde vi arrangere en dugnad for å fylle ut manglene og sikre jevn dokumentasjon gjennom hele året? Kanskje vi kan samle frivillige og opprette en oversikt over hendelser som kan oppdateres fortløpende?

• Bør vi organisere en slags dugnad for å dokumentere året jevnere?
• Kan vi sette opp en liste over viktige nyhetshendelser gjennom året, slik at frivillige har noe konkret å bygge videre på?
• Hva med å lage et system for å minne bidragsytere på å oppdatere gjennom året?

Takk for meg! Godt nyttår til alle sammen hilsen Zyrates1

(Denne meldingen ble skrevet for en tid tilbake men valgte å starte året med dette temaet da jeg mener dette også kommer til å bli problematisk i året 2025) Zyrates1 (diskusjon) 1. jan. 2025 kl. 00:32 (CET)

• Jeg liker å lage slike oversikter, og fikk jobbet en del fram til sommeren, men har hatt mindre tid i høst i alle fall. Prøver å ta noen runder innimellom, men merker at når det først glipper så blir etterslepet så stort at det blir tungt å «komme i gang igjen»... Jeg er ikke ferdig med 2024 for min del, men fint om andre også bidrar. Ta f.eks en måned i slengen . Jeg har startet med desember nå! Ssu (diskusjon) 2. jan. 2025 kl. 10:40 (CET)

  Jeg har ikke startet ennå, men skal bli flinkere til det 🤗. Jeg håpet at dette kunne bli et slaks miniprosjekt for de som eventuelt var interesserte i å bidra. Zyrates1 (diskusjon) 2. jan. 2025 kl. 17:57 (CET)

Det rimliga är att läsa Hvem Hva Hvor (som ju fortsatt ges ut i Norge) och se vad som har hänt under året. Det är åtminstone enklare än att läsa alla dagstidningar för varje dag. --LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 20:26 (CET)

Wikidata: hvordan fikse lenking?

Jeg ble interessert i navnelisten som @Haros' spørring i Wikidata genererte, og har sett litt nærmere på noen av de personene som det enten ikke var noen norske stikkord på, eller overhodet ikke noen stikkord på. Da fant jeg blant annet Carl Andreas Hoel, og etter litt leting ble det klart at på nowiki er navneoppslaget hans en omdirigeringsside som går til Hoel-sakene. Den omdirigeringen på nowiki innebærer at det ikke ligger noen lenke til Wikipedia-biografi om Hoel på Wikidata-siden http://www.wikidata.org/entity/Q112107121. Og jeg får ikke lov til å opprette en Wikipedia-lenke til nowiki fra den Wikidata-siden; jeg får en melding om at https://www.wikidata.org/wiki/Q11975574 allerede eksisterer. Kan noen fikse det slik at Wikidata-siden Q112107121 lenker til bokmåls-Wikipedia på en eller annen måte, det blir jo misvisende om det blir stående tomt i "lenke til Wikipedia"-menyen på høyresiden? Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:43 (CET)

Det kan løses på to måter:

1. midlertidig fjerne omdirigeringen her på nowiki, da får du lov til å legge inn Carl Andreas Hoel på Carl Andreas Hoel (Q112107121), så gjenoppretter du omdirigeringen.
2. fjerne koblingen fra Hoel-sakene (Q11975574) til Hoel-sakene, deretter koble Carl Andreas Hoel (Q112107121) til Carl Andreas Hoel, for så å legge inn igjen koblingen fra …574 til Hoel-sakene.

Nr 1 vet jeg fungerer, for det har jeg gjort selv. Nr 2 skal i teorien fungere, men mulig du kommer borti omdirigeringskrøll der også, så alternativ 1 er tryggest, og raskest. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 00:08 (CET)

Det tredje alternativet.

Alternativ 3 er å hake av «intentional sitelink to redirect». På denne måten unngår du behovet for midlertidig å fjerne omdirigeringer eller koblinger fra andre elementer. 12u (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 01:32 (CET)

Dette alternativet (alternativ 3) er det «riktige» og mest ryddige. Brukes norsk bokmål grensesnittsspråk, står det «Tilsiktet wiki-lenke til en omdirigering» i skrivende stund. Da unngår man kluss i historikker og det er mye raskere å gjøre. EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 03:07 (CET)

Supert, takk for svar @1000mm, @12u og @EdoAug - jeg ser gikk inn på Wikidata for å sette alternativ 3 ut i livet, men oppdaget at @12u allerede har gjort det som gjerast burde. Prima! Men dette var funksjoner jeg ikke visste om, så nå ble enda en liten flik av Wikidata-kompleksiteten avdekket for meg. Men jeg forstår ikke egentlig hva kommandoen 'intentional sitelink to redirect' gjør ... Hvis noen av dere har tålmodighet til å forklare dét også (teskjevis), så økes sjansene for at jeg kan klare å huske det bedre til neste gang behovet dukker opp? (Jeg skjønner ordene, men ikke ordstrengen; spesielt ikke satt opp mot kommandoen over: 'sitelink to redirect'.) Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 03:27 (CET)

For de fleste, er nok "sitelink to redirect" funksjonelt det samme som "intentional siteli..." Det gjør det mulig for oss å legge til lenker til omdirigeringer på Wikidata uten å måtte styre med de eldre løsningene. Samme merknader settes for utmerkede og anbefalte artikler i tillegg til andre systemer vi ikke benytter her, for å styre hvordan en lenke til en språkversjon presenteres. Du har kanskje sett at noen interwikilenker har et lite ekstra symbol ved siden av? Det identifiseres gjennom disse merknadene fra Wikidata. Det kan hende jeg tar feil, men det eeeeer slik det er ment for, så vidt jeg husker. Å bruke intentional/tilsikta gjør det bare lettere å se når en omdirigering er... vel, tilsikta, ettersom noen automatisk markeres som omdirigeringslenker av botter etter diverse fletting o.l. EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 03:45 (CET)

Aha! symboler ved iw-lenker kan jeg ikke si å ha lagt merke til, men nå kan jeg ha dét i mente. I likhet med @1000mm har jeg aldri trykket på "rosetten" - og ikke lagt merke til den heller. Forskjellen på intentional og "u-intentional" sitelink to redirect var også oppklarende; mange takk igjen, @EdoAug, for pedagogiske forklaringer! Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 12:07 (CET)

Takk @12u og @EdoAug, dette var fullstendig nytt for meg også. Jeg tror ikke jeg noen gang har utvidet menyen på den rosetten, så det var mer enn én "nytt & nyttig" her! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 12:02 (CET)

Jeg la til informasjonen til vår litt støvete OSS, så den kan finnes litt lettere i framtida. Det er en reeeelativt ny funksjon? Den ble i hvert fall til mens jeg har vært her. EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 12:47 (CET)

Det var lurt, @EdoAug. Jeg gjenbrukte den forklaringen du ga der, på Wikipedia:Wikidata, men jeg omformulerte litt, bl.a. endret jeg der ordlyden til "lenking fra et Wikidata-element til en omdirigeringsside på Wikipedia". Kunne du sjekke om du synes det ser greit ut - og riktig ut? Og er du enig i at forklaringen kan være nyttig der også? Mvh Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 16:09 (CET).

Ja, det skader ikke! Det er alltid bra om flere tar en titt på våre prosjekt- og hjelpesider for å forsikre om at informasjonen som gis er ryddig og enkelt forklart der det er mulig! :-) EdoAug (diskusjon) 6. jan. 2025 kl. 17:05 (CET)

Public Domain Day

Det har blivit 2025! Vilka är de viktigaste norska författare och konstnärer som avled i 1954? För Danmark är det Martin Andersen Nexø och för Sverige Frans G. Bengtsson och Stig Dagerman. (För två år sedan hade vi Knut Hamsun och Sven Hedin, som båda dog 1952.) LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 04:33 (CET)

Denne spørringren gir alle døde i 1954 registrert på Wikidata med norsk statsborgerskap. Med beskrivelse forfatter finner jeg Sigrid Boo som jeg ikke hadde hørt om. Ett navn skilte seg ut, men det var pga. hans bror. Broren er imildertid aktuell med både film og TV-serie i Norge i år. Haros (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 11:29 (CET)

Sigrid Boo er en av mine favorittforfattere i hyttebiblioteket, så jeg tillater meg en avsporing om at hun i sin samtid skrev 13 bestselgere og var en skikkelig pengemaskin for forlaget sitt. De håvet inn penger på hennes underholdende, humoristiske romaner (https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1127/skrev-om-flapperjenter) - det har blitt sagt at Boos bøker bl.a. finansierte forlagets utgivelse av Sigrid Undset ... I dag har svært få hørt om Sigrid Boo - sic transit gloria mundi. Det er veldig interessant å lese fortidens glemte bestselgere; lister som dette er en fin mulighet til å utforske ukjente forfatterskap og tidsepoker! :D Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 22:34 (CET)

@Annelingua: Ok. Det var ganske begrenset hvor mye underholdningslitteratur jeg leste i tidsrommet 1930-1945. At mine foreldre ikke hadde truffet hverandre kan kanskje være en del av forklaringen på det. Så takk for å opplyse meg om dette. Ser at hun er oversatt til flere språk, så bra for henne, og kanskje for Sigrid Undset med flere. Haros (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:31 (CET)

Jeg befatter meg ikke med nåtidens løkkeskrift-romaner og desslike, men gi meg et skikkelig hyttebibliotek fra midten av 1900-tallet eller tidligere, og jeg er tapt for denne verden. Hvis du ikke blir fristet til å kaste deg over Sigrid Boo, kan jeg hjertelig anbefale Paul Lorck Eidems En herre på byen og En herre på nye veier - de er maskuline motstykker. (Man kaster som kjent ikke bøker, så her i gården er det en bokarv som strekker seg langt tilbake i decennierne. Foreldres øvrige gjøren og laden upåaktet.) For øvrig tusen takk for Wikidata-spørringen du satte opp og lenket til - der var det litt av hvert å sette tennene i! Jeg har begynt å fylle på bokmålsstikkord på endel av oppslagene der dette manglet. :) Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:56 (CET)

Viktigst vet jeg ikke, å sette personer opp mot hverandre er vanskelig med mindre de har utmerket seg særskilt, men med spørringen til Haros fant jeg i hvert fall disse som skapere av verk:

• Sigrid Boo, forfatter. Som nevnt av Haros.
• Sofie Christie, lyriker og forfatter
• Helga Fretheim, forfatter
• Lila Lykke-Seest, skuespiller og forfatter
• nn:Gösta af Geijerstam, svensk-norsk maler og forfatter
• Peder Lobben, lærebokforfatter
• Severin Larsen, salmedikter
• Selma Nielsen dansk, fant Annelingua ut
• Johannes Piene, portrettmaler
• Sofie Jakhelln, kunstmaler
• Ernst Aschenbach, maler
• Gunnar Tandberg, kunstner, designer og illustratør
• Jens Stammer Hetland, mest kjent som skuespiller, men også maler og billehugger
• Emma Pastor Normann, tysk-norsk maler
• Otto Moe, tegner og illustratør
• Per Reidarson, komponist
• Hanna Marie Hansen, komponist
• Eivind Enger, fotograf
• Emilie Hendriksen, fotograf
• lokalhistoriewiki:Simon Petter Engen, fotograf
• lokalhistoriewiki:Karl August Berg, fotograf. En liten utfordring er at sønnen Kolbjørn Berg også var fotograf, og "Foto Berg" kan være hvem som helst av de, i de årene begge levde. Der initialer ble brukt skrev faren K.A. Berg. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 13:11 (CET)

Tack! Att jag frågar beror förstås på Prosjekt Runeberg. Sigrid Boo dog 1953 och henne hade vi med i januari 2024 (presentation). Nu har jag börjat med Peder Lobben och hans Machinists' and Draftsmen's Handbook. Vilka av de andra är viktigast? Går det att prioritera? --LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:08 (CET)

@LA2: Per Reidarson (1879-1954) ble nazist og av denne grunn naturligvis fjernet fra alle plakater etter 1945. En erkekonservativ musikkanmelder og tilsynelatende også komponist. I Norges musikkhistorie. 4 : 1914-50 : inn i mediealderen, side 38 nevnes han likevel som en av de viktigste komponistene til da; betegnende nok blant «de yngre gamle». Jeg vet ikke om så mye av ham spilles idag, men jeg tror det ikke. Det var mange av de som trådte feil, som for eksempel Geirr Tveit, Egil Storbekken og selvsagt Christian Sinding, men hvis kunstneriske virke nå brukes på ny. Reidarson levde ikke så lenge etter krigen, og rakk kanskje ikke å bli tatt til nåde. Enda, etter krigen var det selveste Einar Gerhardsen som bestemte at Reidarsons kjente melodi til Nils Collet Vogts «1. maisang» skulle brukes. Av nevnte grunner hadde vært fjernet til da. Se side 220 i Norges musikkhistorie. Til overveielse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:46 (CET)

Sigrid Boo var registrert med både 1953 og 1954 som dødsår i Wikidata, det er årsaken til at hun dukket opp i spørringen. Jeg har satt 1954-oppføringen som "avskrevet". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:54 (CET)

Over 500 foto av Karl-August Berg hos DigitaltMuseum. Noen er "usikre" mht. Karl-August (1887–1954) eller sønnen Kolbjørn (1928–1984). Alt etter 1954 må nødvendigvis være sønnen, alt før 2. verdenskrig er i hvert fall Karl-August, så er det noen år man ikke er sikre på hvem av de.

Orkla Industrimuseum har overtatt fotosamlingen både fra Foto Berg (far og sønn) og daværende Orkla Grube Aktiebolag (i dag Orkla ASA). Jeg antar Berg sr. og jr. fotograferte en del på oppdrag for gruveselskapet (hvor K.A. Berg jobbet som elektriker før han ble fotograf) som er i sistnevnte arkiv, kanskje uten oppgitt fotograf. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 17:03 (CET)

Jeg oppdaget at Selma Nielsen faktisk var dansk, ikke norsk, og nok kan fjernes helt fra listen her - hun omtales utførlig i denne artikkelen: https://slaegtsbibliotek.dk/931454.pdf ("SELMA NIELSENS VISER Et repertoire affolkelige sange fra det 19. århundredes slutning udgivet af NILS SCHIØRRING"), og var en kvinne som sørget for at en stor mengde danske skillingsviser og andre folkelige sanger ble innsamlet og tatt vare på. Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:36 (CET)

Utført ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:41 (CET)

Den var lynrask, @1000mm! :) Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:44 (CET)

Jag har nu lagt in böckerna av Helga Fretheim — här, men vem har tecknat omslagsbilderna? Det står en svårläst signatur. Kan det vara reklamtecknaren Karl Dahl? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av LA2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, signaturen ser ut til å være lik den som er på bøker med bekrefta omslag av Karl Dahl. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 22:40 (CET)

Der var det jo bare rødlenker. ;-) Haros (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 21:26 (CET)

Store konsekvenser hvis man har dummet seg ut?

Jeg viser til: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon:Eivindgh&action=edit&section=12 Jeg mener konsekvensene av et feiltrinn er ikke-proporsjonal, og ber om en vurdering som ikke bare er gitt en egentlig vanlig person her på Wikipedia, Nsaa, skal få bedømme. Er det noen presedens for slike vurderinger? Jeg mener at mine tidligere rettigheter skal gjenopprettes. Dette må i tilfelle underkjennes i en anerkjent prosess, ikke bare ved at nevnte bruker evt. ikke liker meg. Eivindgh (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 00:22 (CET)

Nsaa har ihvertfall min fulle støtte. Redigeringen din er et ufint personangrep, og du skulle visst bedre. IP-adresser blir blokkert for mindre enn dette, så ikke klag på administratoren. Anse reaksjonen som mild. Dessuten: Å være patruljør og autopatruljør er ikke en rettighet, men en status som blir tildelt de som har vist at de er tilliten verdig. Først driter du ut alle som prøver å bidra konstruktivt her på wikipedia, og så blir du krenket for at folk ikke lenger har tillit til deg? Slutt å forstyrr oss! --- Aldebaran (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:00 (CET)

Eivindgh (diskusjon · bidrag) jeg har aldri hatt problemer med deg eller har hatt issues rundt hva du har gjort. Men å gjøre en destruktiv redigering på Wikipedia, og så poste dette for å potensielt skape oppstyr på sosiale medier kan være særdeles skadelig for vårt prosjekt (vi hadde en særdeles skadelig sak for lenge siden der prosjektet fikk veldig mye negativ oppmerksomhet pga. outing av en navngitt person). Slik jeg da vurderer det må man da i større grad kontrollere det som kommer fra deg i en periode slik at tilliten kan gjenopprettes. Om andre administratorer vil gjeninnføre de rettighetene du hadde rundt autopatroll/patruljering kan godt gjøre det nå om noen finner det passende. Nsaa (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:35 (CET)

Jeg er enig med Nsaa og Aldebaran. Rollen som patruljør og autopatruljør er bygget på tillit, og denne tilliten har dessverre blitt brutt i dette tilfellet. Selv om alle kan gjøre feil, var dette et klart personangrep i hovedrommet fra Eivind. Det er også viktig å påpeke at Eivind ikke selv rettet opp feilen – den forble liggende i seks timer før en annen bruker måtte tilbakestille endringen. Som tidligere nevnt, var reaksjonen mot personangrepet relativt mild. Tillit kan naturligvis gjenoppbygges, men det er urealistisk å forvente at dette skjer i løpet av bare to uker. 12u (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:45 (CET)

Patruljeringens vktigste oppgave er å beskytte mot tulleredigeringer. Autopatruljering er til for at redigeringer som gjøres av brukere vi stoler på at ikke driver med slike redigeringer ikke skal behøve sjekkes for tulleredigeringer. En av de sikreste måtene å miste kollegaenes tillit til dette er nettopp å gjøre en slik redigering. Tillit tar tid å bygge, men er rask å ødelegge. Det gjelder både for enkeltbrukere og for prosjektet som helhet. At du ikke ble blokkert får du heller ta som et tegn på at dette ble tatt som en glipp ikke som vandalisme. Haros (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 11:48 (CET)

I saker som dette er det handlingen som skal vurderes ikke personen. Spørsmålet er blant annet om handlingen gir grunn til bekymring for at det vil skje igjen, og hvilke konsekvenser det kan føre til, for eksempel for Wikipedias renommé. I vår sak er det foretatt en objektiv vurdering av handlingen og konsekvensene, slik det skal gjøres. Ingen har gitt uttrykk for noen mening om Eivindghs person. Jeg ønsker hans bidrag også i fortsettelsen. Jeg kan anbefale Fiks det!-kampanjen! Samle poeng der, og du blir bitt av basillen! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 14:31 (CET)

Takker for mange gode innspill i denne saken, men synes Slutt å forstyrr oss! er en uverdig kommentar. Tyder på denne personen føler at han sitter på en pidestall, kanskje ta deg en kringle og klatre ned - før du faller ned. Og så var det godt at Aldebaran dro du har blitt krenket-kortet, da. Det var heller ikke poenget mitt at tilliten skulle gjenopprettes etter to uker, men at "handlingen" ikke var så grovt at den skulle få slike konsekvenser. Men jeg er ikke sår, og så får fremtiden vise om jeg er den samme tilliten verdig. Jeg fortsetter ufortrødent med mine redelige prosjekter på Wikipedia.--Eivindgh (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 15:16 (CET)

Å sutre på Tinget er å forstyrre oss andre. Dessuten: du glemte jo helt å kalle meg primadonna. --- Aldebaran (diskusjon) 13. jan. 2025 kl. 14:38 (CET)

Da foreslår jeg at vi setter strek for denne debatten. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. jan. 2025 kl. 14:50 (CET)

En verden uten fakta?

Maria Ressa

Nobelprisvinneren Maria Ressa gir i dag uttrykk for at verden er blitt et farligere sted å være etter at Meta har besluttet å slutte med uavhengig faktasjekk på Facebook og Instagram. – Journalister har regler og etikk. Det Facebook vil gjøre, er å kvitte seg med det, og så la løgner, sinne, frykt og hat infisere hver eneste person på plattformen, sier Ressa. Hun blir videre sitert på at vi har "en verden uten fakta". Hva man enn måtte mene om nobelprisvinnerens uttalelse, er den øre lite unyansert på et ikke uvesentlig punkt. Selv om det ser mørkere ut, er verden er ikke helt uten fakta. Ikke så lenge Wikipedia fungerer som det skal. Journalister har nok regler og etikk, men det har folk flest også, og det er de som skriver på Wikipedia. Noen ganger har jeg faktisk større tiltro til amatører enn profesjonelle, nesten uansett fag. Amatører får ikke betalt, og blir derfor ikke korrumpert. De er kanskje forfengelige, men det er tillatt når prestisjen er knyttet til å skape en så korrekt fremstilling av faktum som mulig. Wikipedia er fremdeles ung, men skal snart feire et rundt år, og bli voksen, faktisk. Dette faktum kan brukes til å trimme kulturen for at det faktum vi presenterer, uansett hvilket tema vi behandler, det være seg blomster, politikk, sport, dans, fotball, (ikke minst fotball), skjer fra et nøytralt ståsted, og er bygget på verifiserte, pålitelige kilder. Og så heier vi på Maria, selvsagt. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 14:27 (CET)

Som så mye annet har vi en artikkel om temaet Postfaktuell (post-truth) og Stephen Colbert introduserte i 2005 en:Truthiness for å beskrive et lignende fenomen. Slutter meg helt til Trygves betraktning. WP bør være et fyrtårn for fakta og folkeopplysning! Hilsen Erik d.y. 9. jan. 2025 kl. 15:27 (CET)

Det er bekymringsfullt at store redaktørstyrte medier som ABC og MSNBC har knelt og kysset keiserens (Elon Trumps) ring. CNN nedbemanner. Ingen av disse mediehusene har levert ordentlig journalistikk under den siste valgkampen, men nå blir de ansatte truet med fengsel dersom de ikke videreformidler autokratens syn og virkelighetsforståelse. Dessuten, hvem leser redaktørstyrte medier nå til dags? Facebook og Twitter (nå uten noen sperrer eller faktasjekking) blir stadig oftere brukt av "vanlige folk" for å holde seg informert. Vi er blitt utrolig sårbare for manipulasjon (både samfunn og dugnadsprosjektet). Pressefriheten er virkelig på vikende front i hele verden, og det gir utfordringer for oss når vi skal finne verifiserte, nøytrale og pålitelige kilder.

Dersom autokrater i stadig større grad får definere fakta og hva som er den "aksepterbare sannheten", vil alt til slutt bli propaganda og ingenting vil være sant (jeg husker godt at Kellyanne Conway kalte Donalds og Sean Spicers løgner for "alternative fakta" for 8 år siden). Vi (wikipedia) kan fort havne i skvis, der uenighet hos oss ikke lenger kan løses med å henvise til kilder, fordi man kan finne kilder som støtter nær sagt hva som helst. Etter knefallene for Donald Musk & Co kan snart alle kilder beskyldes for å være fake news eller propaganda. Israelske rom-lasere som brukes for å starte skogbranner i USA? I verste fall kan slike elleville konspirasjonsteorier snart kunne referansebelegges. Å lage en "svarteliste" over de mest upålitelige mediene tror jeg er en farlig vei å begi seg inn på. Likedan kan en liste over "godkjente pålitelige kilder" også være en slippery slope (for å si det på nynorsk). Skal vi være pro-aktiv og diskutere (som Trygve inviterer til), eller skal vi ta det når det kommer?

Håper virkelig at dommedagsprofetiene er fullstendig feil (jeg er bevisst pessimistisk for å unngå store skuffelser). Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 16:23 (CET)

«jeg er bevisst pessimistisk for å unngå store skuffelser»

Der er vi helt enige. 👍 ~2025-5022 (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 17:29 (CET)

Litt på siden, kanskje, men jeg har lagt merke til - kanskje de siste ett/to årene - at google har blitt nærmest ubrukelig nå for å finne "god" informasjon. I stedet for resultater, som kan være lærerike eller inneholde nyttig informasjon, får man bare opp nærmest ubrukelige resultater (streamingsider for musikk, discogs, utallige sider med kopiert info fra disse sidene, sider som har kopiert Wikipedia, sponsede sider og "reisebyrå"informasjon hvis man leter etter noe om land eller byer etc etc). Eldre resultater er ofte utelatt fra søk nå. Jeg greier nesten ikke å forholde meg til google-søk lengre (og scroller heller gjennom avistreff i nb.no enn å scrolle gjennom 10 googlesider med tulleresultater. Internett har virkelig blitt fordummende og kommersielt, og av og til savner jeg tilbake til den tiden da man faktisk fant vettug informasjon i bøtter og spann på nettet. TorbjørnS (ʦ) 12. jan. 2025 kl. 11:07 (CET)

Enig. Jeg har erfart det samme ang. søkeresultater med mye irrelevant og blogg-aktig innhold. Særlig Google og Startpage leverer trefflister med sterkt innslag av kommersielt innhold (type hotels.com slik TorbjørnS skriver). DuckDuckGo synes jeg stort sett er en smule bedre på engelskspråklige søk, men den er svakere på norskspråklig innhold. "Lekkasje" av innhold fra wikipedia er også blitt ganske utbredt nå. Finner jeg en tilsynelatende god kilde fra et ukjent nettsted, prøver jeg å sjekke wikipedia for å se om innholdet er hentet derfra. Kildekritikk er blitt både viktigere og vanskeligere. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 18:14 (CET)

I denne sammenhengen er det aldri så lite ironisk at artikkelen sannhet er merka med "omstridt objektivitet" og faktum er egentlig ei spire. Innafor humaniora-fagene er vi opptatt av hvordan sannhet er kopla til makt, og det skulle jeg ønske vi også kunne bli oss mer bevisst og gjerne la komme fram mer eksplisitt der det er relevant. Havre2020 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 11:47 (CET)

Dette er et viktig poeng med tanke på at flere og flere maktmennesker ignorerer forskningsbasert kunnskap og erstatter det med konspirasjonsteorier og løgner. For å sette det på spissen: Kan vi f.eks. fortsette å kalle USAs helsemyndigheter for en "pålitelig kilde" dersom RFKjr blir minister og definerer alle vaksiner som helseskadelige? Kanskje vi allikevel må lage en slags oversikt over nettsteder som vi ikke kan stole på som "leverandører av fakta". Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 18:14 (CET)

JFKjr. har ikke kompetanse til å definere alle vaksiner som helseskadelige, noe han heller ikke har satt seg som mål å gjøre. JFKjr. skal vel kanskje få en posisjonen som muliggjør at han kan sette sammen en gruppe forskere/vitenskapsmenn/mennesker med kompetanse til å finne ut av om noen vaksiner eventuelt er helseskadelige eller trygge. TorbjørnS (ʦ) 14. jan. 2025 kl. 19:51 (CET)

Jeg håper - og tror du har rett. Men hendelsen med meslingeutbruddet på Samoa i 2019 gjør at jeg ikke helt stoler på RFKjrs dømmekraft (og innbilte kompetanse). Mitt eksempel var som sagt satt (veldig) på spissen. Vi får se hva som skjer når Musk & co tar over roret. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 23:08 (CET)

Norsk Wikipedia burde være best på nordmenn

Jeg opplever ofte at norske Wikipedia-artikler om både personer og temaer kan være mangelfulle sammenlignet med tilsvarende artikler på engelsk. Et eksempel er artikkelen om Kon-Tiki, en viktig del av norsk historie, som har en langt mer detaljert og oppdatert beskrivelse på engelsk enn på norsk. Dette er også tilfellet for biografien om Jonas Gahr Støre. Selv om den norske artikkelen er god, inneholder den engelske flere verdifulle detaljer som er utelatt i den norske, til tross for at kildene som brukes ofte er norske.

Dette reiser spørsmålet: Hvorfor har vi ikke mer utfyllende artikler på norsk om våre egne temaer og personer? Det er viktig å sikre at norsk kultur og historie presenteres like godt på norsk som på andre språk. Kanskje dette kan være en oppfordring til flere til å bidra til å forbedre norske Wikipedia-artikler? Jeg har forståelse for at engelsk wikipedia/wikimedia har et mye mer bredt og mangfoldig utvalgt av ulike Wikipedianere med ulike interesser enn det norsk wikipedia her, men synes likevel at vi burde prøve å skrive enda fyldigere enn vi gjør i dag, spesielt om så viktige hendelser og personer for norsk kultur og historie.

Mvh. Zyrates1 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 16:20 (CET)

Enig. Selv om dette ikke er Norges Wikipedia er det klart at artikler om norske forhold burde være godt dekkende (ikke nødvendigvis fyldige i betydningen ordrike) i et norskspråklig leksikon. Engelsk WP har rett og slett så mye flere bidragsytere, inkludert norskspråklige med engelsk som fremmedspråk, og en annen årsak kan være at på engelsk når man ut til 1000 ganger så mange, mer motiverende det. En god del artikler om norske forhold, blant annet innenfor geografi og historie, er mangelfulle. Hilsen Erik d.y. 14. jan. 2025 kl. 16:48 (CET)

Generelt (advarsel: kjepphest) er NOWP, for å si det vulgært og forenklet, fyldig på uviktige tema og svak på viktige tema. Gode biografier på fremstående personer i norsk kontekst er et område vi gjerne kunne ha dugnad på. Hilsen Erik d.y. 14. jan. 2025 kl. 17:11 (CET)

Enig med deg @Erik den yngre. Jeg tror det er mange personer som kunne hatt en stor forbedringspotensiale i sine biografier, bla. Odd Nerdrum. Han har jo nå virkelig kommet ut i søkelyset etter NRK-serien; Familien Nerdrum (som også kunne fått sin egen Wikipedia-side etter min mening). Jeg tror det er mye ved hans liv som kunne vært omtalt på hans side, samt andre som bla. Gunnar Sønsteby som jeg mener også burde hatt en bedre artikkel, da han også har en omfattende og god dokumentarfilm samt en spillefilm. Zyrates1 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 18:56 (CET)

Enig i at Wikipedia på norsk bokmål har svært store mangler, også vedrørende artikler om Norge. Vi som er her gjør vårt, hva som kan hjelpe er flere bidragsytere. I over 20 år har vi forsøkt å få med flere, men det er ikke enkelt, og en del faller fra over tid, så i dag har vi om lag halvparten av hva vi hadde av bidragsytere for rundt 15 år siden. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 09:08 (CET)

Det er synd å høre, jeg er ikke mange år gammel og er også en svært ny bidragsyter, jeg kan derfor lite om NOWPs historie. Jeg synes i grunn at Wikipedia er et fantastisk samarbeidsprosjekt som går under radaren for de fleste. Det er ganske mange som tar det forgitt at vi har et så sammensatt leksikon av biografier, hendelser, sykdommer, osv osv. Det er synd. Jeg håper at NOWP en dag blomstrer på sitt beste, men jeg hører stadig av folk at "Wikipedia er en utrygg kilde". Dette er et skadelig rykte for Wikipedia. Jeg hvertfall tror at det er en av hovedgrunnene til at mange er skeptiske til Wikipedia. Zyrates1 (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 11:14 (CET)

At Wikipedia er en utrygg kilde er ikke et skadelig rykte, det er fakta, dessverre. Når jeg jevnlig får spørsmål om en kan stole på Wikipedia, så er svaret nei, du kan ikke stole på Wikipedia, og har en valget mellom Wikipedia og Store norske leksikon (SNL), bør en alltid velge SNL.

Grunnen er selvfølgelig vår modell, at hvem som helst kan bidra her. Jeg har ingen bakgrunn som historiker, men skriver om historie. Hvorfor da ikke legge ned hele Wikipedia, til fordel for SNL? Se for eksempel slaget om Frankrike, et av de mest avgjørende periodene under andre verdenskrig. Vi har en artikkel om de, mens SNL ikke har noe. Slikt er det mye av. Til tross for at Wikipedia stort sett lages av frivillige har vi vesentlig mer innhold enn SNL, som jo får titalls millioner for å produsere artikler for folkeopplysning i Norge. Så til tross for våre mangler, så har Wikipedia en plass, bare det brukes kritisk. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 11:21 (CET)

Gode poeng @Ulflarsen. Vet vi om NOWP er større i antall årlige lesertall enn SNL? For det er vel ingen andre nettsteder med lignende "leksikonformat" som har så mange lesere som jeg vet om hvertfall. Jeg tror også at det er vitkig at de artiklene vi har på norsk Wikipedia er grundige, jeg har selv skrevet mange "stubber". Noe som jeg i større grad prøver å holde meg unna, er nettop det å skrive stubber, det gir minimal informasjon og du legger egentlig uferdige sider i hendene på andre bidagsytere. Derfor tror jeg det er viktig at vi alle heller jobber med å få flere gode artikler imotsetning til at vi får korte ufyldige og ufulstendige biografier/lister/byer osv. Et godt eksempel på dette er Irvine, med to setninger og en infoboks mener jeg nesten at vi hadde klart oss bedre uten artikkelen enn med den litt småstusselige og kortfattede artikkelen. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om artikkeloppføringen på NOWP, da jeg ikke har lyst til at noen diskusjon skal oppstå som følge av uttalelsene fra en ny og uerfaren bidragsyter, men takk for meg! Zyrates1 (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 18:12 (CET)

Sidevisninger til nettleksika i Norge i 2023

Wikipedia på norsk bokmål har betydelig flere brukere enn SNL, se vedlagte diagram. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 18:52 (CET)

Jeg mener det er viktig å huske at bidragsytere bidrar med det de ønsker. Jeg tror det er en god idé å sette opp en liste over artikler som er viktige for utbedring. Dette kan for eksempel gjøres ved å organisere viktighetsskala og artikkelkvalitet gjennom et underprosjekt som Wikipedia:Underprosjekter/Norgeshistorien (inaktivt, men det er bare å gjennopplive det igjen), eventuelt danne et bredere underprosjekt om Norge (vi har f.eks. Danmark, Færøyene og Storbritannia), for å sette opp en viktighetsskala (som f.eks. er gjort for Antarktis-prosjektet) som kan settes på diskusjonssiden, eller bare rett og slett lage en liste. Det krever litt oppsett, men da kan en f.eks. sette inn en mal som er gjort på Diskusjon:Sydpolen, der det er markert at innen emnet Antarktis, så er emnet av høy viktighet. Den er da i en egen kategori for Antarktis-relaterte artikler av høy viktighet med kvalitetsvurdering B.

Om en ønsker at arbeid skjer, er det lettest å engasjere folk når arbeidet er tilrettelagt. Om det er gjennom artikkelvurdering eller enkle lister, eller noe helt annet som fungerer best for å engasjere andre, vet jeg ikke. EdoAug (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 20:13 (CET)

Mye du kan lære meg @EdoAug, har ikke helt skjønt meg på underprosjektene vi har, de fleste det innaktive ut, med enten lite engasjement eller få oppførte interesserte bidragsytere. Selv har jeg gjort redigeringer i ett og et halvt år, siden juli 2023, og sliter fortsatt med å sette meg inn i alt. Er utrolig komplekst og godt satt sammen av dugnader, underprosjekter, konkurranser, tinget og torget, administratorer og utallige rettningslinjer, vedlikeholdsmaler, og infobokser å sette seg inn i før man kan ta for seg sin første redigering. Selv lærte jeg ved å lese kilden fra infobokser på andre sider og ved å lese igjennom samtlige rettningslinjer og brukersider med god veiledning slik som @erikdenyngre har på sin side. Vel det var ikke poenget mitt, mitt poeng var at det er et ganske komplekst system å sette seg inn i om man først ønsker å bidra. I starten opplevde jeg at alt jeg la til ble fjernet (jeg ser jo nå hvorfor), men føler jeg har kommet halvveis inn i det. Zyrates1 (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 22:31 (CET)

Fra USA

Hei hei! Hadde det ikke vært greit å flytte typ Kategori:Personer fra USA, Kategori:Filmer fra USA og Kategori:Forskere fra USA til Kategori:Amerikanere, Kategori:Amerikanske filmer og Kategori:Amerikanske forskere? Mer spesifikt, at amerikaner/-nsk og USA benyttes om landet, også forblir Amerika om den litt uformelle kontinentsamlinga.

Det er flere grunner til at jeg ønsker denne endringa (som kan lett gjøres med AWB, det tar bare litt tid):

1. Det blir konsekvent med de andre nasjonalitetskategoriene våre.
2. Det er (antageligvis) der en eventuelt kategorireisende leser forventer å finne dem.
3. Vi skriver uansett amerikansk for USA-greier som personer og media (f.eks. Pink og How I Met Your Mother).

Jeg tror at de fleste tyder «amerikansk» som USA-relatert – dette er også synlig i ordbøkene vi pleier å følge. Både Bokmålsordboka og NAOB skriver noe i form av «særlig USA».

Andre betydelige prosjekter benytter seg også av amerikansk kontra USA-amerikansk eller fra USA. Dette inkluderer engelsk, nederlandsk og fransk, i tillegg til våre nabospråk, dansk og svensk. Tysk benytter seg av USA-amerikaner, og noen andre språk som spansk og finsk har egne ord for dette. Jeg mener at USA-amerikansk ikke er en god løsning for norsk (ikke innarbeidet?).

Et problem er jo eventuelt hva en skal gjøre med de få kategoriene som benytter amerikansk som en vei til å vise til «verdensdelen» Amerika. Dette inkluderer Kategori:Amerikansk samfunn og ... det var vel det jeg kunne se i Kategori:Amerika. Denne kan navneendres til «Amerikas samfunn», for eksempel, i tråd med Kategori:Amerikas folkeslag og Kategori:Amerikas historie. Det er noen kategorier som benytter amerikansk allerede, som Kategori:Amerikanske ishockeytrenere (oppretta i oktober 2024), men som inneholder stort sett folk fra USA.

Øvrigere blir vel nordamerikansk og søramerikansk (eller til og med mellomamerikansk) mer anvendt for andre grupperinger i dobbeltkontinentet. SNL, som har et mye mindre kategorisystem enn oss, har f.eks kategorien Nord- og Mellom-Amerika.

Eller? EdoAug (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 20:52 (CET)

@EdoAug: Jeg er helt enig i forslaget ditt, men dette temaet har vært diskutert mange ganger tidligere uten at det har ført til noen endring. 12u (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 21:20 (CET)

I grunnen enig. Det var synd at vi flyttet det fra amerikansk til fra USA (for mange år siden). Det er jo bare personer fra USA som omtales som amerikanere og amerikansk. Personer fra Canada omtales som kanadier, cubaner, brasilianer osv. Ezzex (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 22:08 (CET)

Ja og nei. Det er jo forsåvidt innarbeidet at "amerikaner" brukes i betydningen "person fra USA", men samtidig enkelt og entydig med "Fra USA", jeg synes det fungerer helt greit. Ikke grunn til å forandre igjen så lenge det er OK. Hilsen Erik d.y. 11. jan. 2025 kl. 22:26 (CET)

Jeg synes i grunnen at det fungerer litt dårlig. Når man for alle andre land bruker den andre måten så bør også amerikansk brukes på samme måte. Blant annet kategorier der man kombinere flere ting. Isteden for Amerikanske komiserier fra 1990-årene, så må man skrive Komiserier fra USA, fra 1990-årene. Ingen forstår amerikansk som noe annet enn ett eller annet fra USA, ingen forstår amerikaner som noen annet enn en person fra USA. Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 11:15 (CET)

Som et tips er det enkelt å flytte kategorier med pywikibots category.py. En kommando i kommandolinjen, flytter alle sider og kategorier i en kategori til en annen automatisk. Bruker:Botuluntu kan sikkert trå til om enighet oppnås. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 11. jan. 2025 kl. 22:47 (CET)

Svært uenig i forslaget. Det har vært diskutert flere ganger tidligere, og vi har konkludert med at dagens løsning er den som best skiller mellom fra USA og fra verdensdelen(e) Amerika. Og jo, vi er mange som forstår amerikansk som noe annet enn «fra USA». Wikipedia har artikler som Amerikanske urfolk og Amerikansk bison. Mh M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 11:54 (CET)

Det finnes alltid unntak til regler. «Amerikansk bison» er det forventede navnet på dyret (eller Bison bison), og ettersom det er en artikkel, kan det lett detaljeres i introduksjonen hvor de er å finne – det er allerede gjort. «Amerikanske urfolk» er en lignende situasjon – dette er også et begrep som er i Bokmålsordboka, der det spesifiseres «det amerikanske kontinentet». Det kan nok antas at leseren raskt forstår at disse finnes utenfor USA når de leser den første setninga i artiklene – det er også detaljert på Wikidata, så når folk søker opp disse artiklene på Wikipedia (selv om de fleste kommer fra Google), får de opp en liten detalj som sier akkurat hvor de er, utenfor USA. Om en skal være kjempestreng til sistnevnte, så går det jo an å bruke løsninger som noen andre prosjekter benytter, som «Urfolk i Amerika» eller «Amerikas urfolk», men det virker unødvendig.

Jeg tror det er færre artikler som bruker «amerikansk» som handler om Amerika og ikke USA, men jeg har ingen ordentlige tall, så ikke siter meg på det, haha. Det er 361 artikler som har «amerikansk» eller «amerikanske» i sidetittelen, inkludert omdirigeringer. Dette inkluderer USA-momenter som amerikansk dollar, Den amerikanske revolusjon, amerikansk litteratur og amerikansk liberalisme. Ellers er det mange generelle dyreslag, hunderaser (~14 stykk) og amerikansk fotball-relaterte artikler (53). Det er jo som sagt også slik at vi skriver at noen er «amerikanske» når de er fra USA. EdoAug (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 13:05 (CET)

Enig med Haugen her. Selv om "amerikansk" på uformell norsk ofte er ensbetydende med "fra USA" må vi være litt mer nøyaktige når vi skriver leksikon. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 12:58 (CET)

Det er langt mere enn uformelt. Amerikansk benyttes utenlukkende (både muntlig og skriftlig) med tanke på USA. USA er jo en forkortelse for Unites states of America (eller Amerikas forende stater, som på norsk burde ha forkortelsen AFS). Uansett hvordan du vender og vrir på dette ordet så blir det Amerika. Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 13:20 (CET)

Når vi sier at navngitte personer er kanadiske, brasilianske eller amerikanske, vil man trolig nokså umiddelbart se for seg hvilken stat de kommer fra, og ha rett. Det vil dreie seg om personer fra USA. Men en person fra Amerika, er ikke nødvendigvis en person fra USA. Og vi skal heller ikke så langt utenfor området for personer, før «amerikansk» som oftest er et videre begrep enn som å dekke staten USA. Taler vi om amerikanske folkegrupper, verdensdeler, fotball, pannekaker, kultur eller språk, dreier det seg ofte om noe som er større enn USA. Ofte er det Nord-Amerika, men ikke like ofte Sør-Amerika. Kategoriene inneholder p.t. ingen feil, selv om vi kanskje hadde oppfattet «amerikanske forskere» som tilsvarende «forskere fra USA». Men disse begrepene er i bevegelse, tror jeg. Spørsmålet er vel derfor om en endring av kategoriene vil føre til et høynet presisisjonsnivå. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 15:11 (CET)

Nei, som gjengitte eksempler viser er det ikke helt presist at "Amerikansk benyttes utenlukkende (både muntlig og skriftlig) med tanke på USA", selv om det er en konvensjonell tendens til sammenblanding (conflation) av kontinentet og forbundsrepublikken. Se også siste setning i Amerikaner (USA). Levd språk er komplekst og sammensatt, og lar seg ikke alltid kategorisere slik man ønsker. Havre2020 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 11:29 (CET)

Jeg synes også at "xxxxxxx fra USA" er det mest presise og utvetydige, selv om det kan føles litt bakvendt. Amerikanske urfolk er ihvertfall ett eksempel på at amerikansk ikke brukes utelukkende om USA-relaterte emner. Begrepet USA-amerikansk synes jeg ikke fungerer som erstatning (for amerikansk). --- Aldebaran (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 00:08 (CET)

Enig. Hilsen Erik d.y. 16. jan. 2025 kl. 12:44 (CET)

Enig med det siste sistnevnte i din tekst. USA-amerikansk (eller US-amerikansk) er som å si Amerika to ganger. Problemet med USA er at det ikke betyr noe annet en Amerika - et forenet Amerika. Ezzex (diskusjon) 16. jan. 2025 kl. 12:59 (CET)

Hvorfor bruker vi ikke «x fra Norge», «x fra Republikken Sør-Afrika» eller «x fra Tsjad» – det er vel også mest presist og utvetydig? Jeg tenker mest på at det blir konsekvent, så synes jeg også det er rart å gi amerikanere et spesialtilfelle. Jeg prøvde å gjøre rede for amerikanske urfolk i denne kommentaren. EdoAug (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 18:26 (CET)

Siden det er gått en liten stund siden det er gjort innspill i denne litt tamme diskusjonen, tenkte jeg at jeg kunne forsøke å midlertidig konkludere basert på det ovenfor i skrivende stund.

I tillegg til det jeg nevnte i førsteinnlegget – konsekventgjøring, at det er der lesere antageligvis leter og at det allerede brukes i artikler for å mene USA – har argumentene nedenfor dukket opp i løpet av diskusjonen.

Argumenter for

• Lettere å danne kategorinavn
• Et flertall av artikler og kategorier benytter amerikansk/-er for å gjelde USA og dets innbyggere i forhold til verdensdelen Amerika.

Nøytrale eller passive argumenter

• Dette har blitt diskutert flere ganger.
• Det «fungerer helt greit» som det er nå.
• Det kan redegjøres for artikler som eventuelt må bruke amerikansk som generelt begrep i tittel eller introduksjon.

Argumenter mot

• Noen artikler bruker amerikansk for verdensdelen Amerika.
• Fra USA er «mer nøyaktig».

Det virker i hvert fall som om det er enighet om at USA-amerikansk ikke er et passende alternativ.

Jeg mener at det er en godt håndfull både for og mot endringen, samt et par som er stort sett nøytrale. Med inkonklusive diskusjoner fortsetter man vel som status quo, men jeg mener at det godt kan diskuteres videre – om det så er nå eller senere. EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2025 kl. 18:43 (CET)

Greit oppsummert, mangler bare det språklige argumentet om at språk i sin natur er komplekst og sammensatt. Merriam-Webster oppsummerer adjektivets to betydninger. Havre2020 (diskusjon) 22. jan. 2025 kl. 12:15 (CET)

Det at ett ord har flere betydninger er ikke spesielt. For eksempel har vi spansk (spansk, spansk flue og f.eks. spanske malere), briter (briter) og romer (romere og personer fra Roma). Likevel er det bestemt at det hovedsakelig skal bety spesifikke ting i våre kategoritrær, med noen unntak. EdoAug (diskusjon) 22. jan. 2025 kl. 16:57 (CET)

Ole Vig

Är dikten Vaknen! verkligen en översättning från Ole Vig? Var finns originalet? Den svenska tolkningen publicerades 1873, och då var Vig (död 1857) kanske redan glömd? LA2 (diskusjon) 24. jan. 2025 kl. 09:50 (CET)

Ligner på "Til mine Landsmænd", i Norske Bondeblomster. Poetiske Forsøg, side 77ff. [1] Trurl (diskusjon) 24. jan. 2025 kl. 11:30 (CET)

Tack! Boken är nu inlagd här. --LA2 (diskusjon) 24. jan. 2025 kl. 14:02 (CET)

Forkortelser i artikkelinnhold

Hei hei! I de fleste tilfeller mener jeg det er helt unødvendig å bruke forkortelser som bl.a., f.eks., osv. og pga. i artikkelbrødtekst. Det kan sakke ned lesehastigheten og vanskeliggjøre språket i artiklene, så jeg har skrevet et utkast til en mulig anbefaling om å unngå slike forkortelser, med mye rom og unntak.

Les gjerne mitt utkast her: Bruker:EdoAug/Wikipedia:Forkortelser.

Om folk er enige, vil jeg gjerne markere den som en anbefaling, og oppfordre til å bruke mindre forkortelser i løpende tekst. Det gjør språket tydeligere og raskere å lese, uten at det tar særlig lengre tid å skrive.

Merk at jeg vil ha den som en anbefaling, altså ikke et strengt krav – bare en oppfordring. Det er steder hvor det er naturlig å bruke forkortelser, som jeg har prøvd å nevne i utkastet. For all del, om folk er helt uenige, er det greit også! Gi gjerne innspill. I et digitalt verk trenger vi som regel ikke «spare blekk» ved å skrive forkortelser. EdoAug (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 18:21 (CET)

Jeg støtter forslaget om en slik anbefaling. Det kan være små detaljer i forslaget ditt som jeg ville endret/justert, men anbefalingen i seg selv støttes fullt ut.

Den første, og per nå eneste, detaljen jeg kommer på er i avsnittet «Vanlige tilfeller», det andre eksemplet i tabellen, der har du i begge kolonnene skrevet «skriftstyper» med WP:PIPE-lenke til «font». Bytt ut til «[[skrifttype]]r». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 19:18 (CET)

Kan vel hende det da også må endres i HTML, ettersom det er kopiert derfra! Det er bare å gjøre endringer på utkastet, spesielt om det bare er små ting som det. EdoAug (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 19:54 (CET)

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 20:01 (CET)

Støttes! Både i artiklenes brødtekster og i de fleste andre tekster er det ikke akutt plassmangel. Så forkortelser er som regel unødvendig og kan ofte fremstå som slurv og latskap. Unntakene er i tabeller, formler og andre steder med behov for å pakke godt sammen, og kanskje i parenteser for å unngå at parenteser blir lange og forstyrrende. Konkret bør anbefalingen trolig inkludere noen ord om vanlige måleenheter som kWh, cm og kg. Sekund bør skrives fullt ut fordi "s" blir for uklart. Selv om de forskjellige fagområdene har sine standard forkortelser (en elektriker vet hva W, A og V står for), bør et allmennleksikon kommunisere med allmuen. Hilsen Erik d.y. 19. jan. 2025 kl. 20:33 (CET)

De mest vanlige måleenhetene var det jeg hadde i bakhodet ganske tidlig i lesinga, men som gullfiskhukommelsen ikke klarte å få med da jeg skrev min kommentar. Takk @Erik d.y. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 20:43 (CET)

Om enheter: Se enhetssymbol (P5061), og se gjerne meter (Q11573) for hvordan det legges inn. Dette kan da se slik ut 243 GWh for gigawattime (som er en omdirigering lenket fra gigawattime (Q2051195). (Verdien er årsproduksjon (P4131) for Lio kraftverk (Q19379507)). Det er ikke så mange enheter som har symbol lagt inn for bokmål, så jeg oppfordrer til å utbedre det.

Er forøvrig enig i at sekund og meter godt kan skrives komplett i vanlig løpende tekst. Haros (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 21:02 (CET)

Jeg har tatt med momentene om enheter (og valuta!) i utkastet nå! Takk for innspill. Det er kjempeviktig å få med. EdoAug (diskusjon) 19. jan. 2025 kl. 23:07 (CET)

Det kommer an på hva man legger i begrepet «unødvendig». Jeg synes det kan være grafisk lekkert, elegant og smart med forkortelser som bl.a. og f.eks. Men, så lenge det blott er en anbefaling og ikke en forordning, går det sikkert fint. Orf3us (diskusjon) 23. jan. 2025 kl. 19:39 (CET)

Det er gått omtrentlig en uke siden jeg stilte dette forslaget og diskusjonen har stilnet uten negative tilbakemeldinger (kun positive og litt nøytral). Jeg flytter den og markerer den som en anbefaling. EdoAug (diskusjon) 26. jan. 2025 kl. 17:59 (CET)

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. jan. 2025 kl. 18:58 (CET)

En gammel debatt med motargumenter: Wikipedia-diskusjon:Stilmanual#Skal forkortelser skrives ut eller ikke. EdoAug poengterer for øvrig at dette kun er en anbefaling, men min erfaring er at dersom man ikke følger en anbefaling, så vil teksten sannsynligvis (etter relativt kort tid) bli endret av noen andre slik at den samsvarer med anbefalingen. Dugnad 27. jan. 2025 kl. 16:20 (CET)

Forstyrrelse av Wikipedia?

Erik d.y. sprer som vi er kjent med relevansmerker. Brukeren gjør dette etter min opplevelse overbevist om at det styrker oss. Brukeren mener at artikkelen Sandane Pistolklubb ikke er solid nok. Brukeren kan velge å oppgradere den selv, eller pålegge oss andre å løpe etter, og rydde. Jeg oppgraderer artikkelen. 30 min senere er Brukeren tilbake med relevansmerket. Wikipedia er et fellesskapsprosjekt. Jeg har hatt et par runder med Erik d.y. tidligere og ønsker ikke å bruke tid på en ny debatt den veien. Dermed tenker jeg at en slettediskusjon for artikkelen en bra løsning. I slettediskusjonen beskylder Erik d.y. meg for Forstyrrelse av Wikipedia. Brukeren gjemmer seg bak «grenser til», men beskyldningen står. Dersom Tinget er enige med brukeren skal jeg selvsagt bøye av. mvh Mr. Hill (diskusjon) 25. jan. 2025 kl. 14:19 (CET)

Ikke skyt på pianisten! Dersom man er uenig i relevanstagg er det normale å ta en diskusjon eller (enda bedre) å ta innvendingene på alvor. Her kjører Mr Hill en unødvendig slettesak på en artikkel han ønsker å beholde. Mr Hill er misfornøyd med at jeg satte på relevanstag og slettenominasjonen fremstår delvis gjort to make a point. Dessuten er det konsensus om å ikke overbelaste slettesiden. Det er bedre at slettenominasjoner er reelle, ikke som alternativ til å diskusjon på artikkelens diskusjonsside. Det er ikke konstruktiv arbeidsform Mr Hill legger opp til her. Hilsen Erik d.y. 26. jan. 2025 kl. 10:43 (CET)

Vi har ikke anbefalinger for hvordan ta ned maler på Wikipedia på norsk. En slik anbefaling finnes på dansk, og den er nok i det vesentlige hentet fra engelsk. Jeg leser dansk lettere enn engelsk, så jeg henter den frem: Hjælp:Fjernelse af kvalitetsskabeloner. Som kan forvente vil det i en slik retningslinje finnes en rekke skjønnsmessige regler. Det er lov å bruke slike maler, og det er lov å ta dem ned, i begge tilfeller når man i god tro handler på et forsvarlig grunnlag.

Erik den yngre har i dette tilfellet postet malen {{leksikalitet}} med angivelse av bestemte innholdsmessige mangler («Gammel klubb, men fremgår ikke størrelse eller meritter; hjemmesideaktig»). Manglene ble deretter utbedret, slik Mr. Hill vurderte det. Det ble tilført opplysninger om skytebane og referanser. Mr. Hill tok deretter malen ned. Så ble den imidlertid satt opp igjen av Erik den yngre, idet han var misfornøyd med utbedringen, og samtidig som han stilte nye krav til forbedringer («Gammel, men liten klubb, skytebanen er ikke et betydelig anlegg, vagt om meritter; hjemmesideaktig»).

Etter den første utbedringen var det vesentlige av det vi kunne forvente å finne om en slik klubb, avdekket. Den senere slettediskusjonen viser at alle var klar over det. Uavhengige kilder som også ble etterlyst, var tilgjengelige på Nettbiblioteket. Det var bare å bestemme seg, skal vi beholde denne artikkelen, eller skal vi foreslå å slette den. Den som ønsket å diskutere en alternativ løsning, kunne selvsagt tatt til orde for en løsning på diskusjonssiden. Men for den som ønsket å beholde artikkelen, var det ikke naturlig. Løsningen å poste en ny mal var etter min oppfatning ikke hensiktsmessig. Samtlige deltakere har vært med på dette så lenge at vi vet hvor en slik «krig» ender. Det er i «forstyrrelse».

I en slik situasjon må det være greit å få slutt på diskusjonen ved å reise en slettediskusjon. Det kan virke selvmotsigende å foreslå slettet en artikkelen man selv vil beholde, men på hvilke andre måter kunne man bli ferdig med dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jan. 2025 kl. 11:54 (CET)

Jeg får stadig pepper for premature slettenominasjoner, blant annet fra Trygve. Men når Mr Hill kjører en slettesak som en provokasjon så er det OK? Artikkelen ble noe utbedret. Hilsen Erik d.y. 26. jan. 2025 kl. 18:48 (CET)

Jfr dette relle sletteforslaget som angivelig er frivolt Wikipedia:Sletting/Wilhelm Vatne. Hilsen Erik d.y. 27. jan. 2025 kl. 00:30 (CET)

Når en bidragsyter er bestemt for at en artikkel kan ha tvilsom relevans, mener jeg det er naturlig å ha en slettediskusjon om emnet. Det er like greit å få det avklart snarest, når en allerede var i gang med emnet – ingen ønsker å arbeide med noe som muligens slettes for manglende relevans. Jeg må for øvrig si at slettediskusjonene bør fokusere på emnets relevans, ikke artikkelens kvalitet, men jeg er enig i at det er mangel på uavhengige kilder i artikkelens gjeldende form. Jeg er også enig i at det eventuelt er en sak som kunne foregått på artikkelens diskusjonsside, men det er ikke forstyrrende at det er en slettesak istedenfor. Jeg kan kun anbefale at en fortsetter å anta gode hensikter hos andre bidragsytere – det er et samarbeidsprosjekt after all – og kanskje ikke bruker mer tid på denne diskusjonen enn nødvendig. EdoAug (diskusjon) 26. jan. 2025 kl. 17:38 (CET)

Jeg er ikke enig. Poenget med relevans-taggen er å signalisere tvil og uklarhet, ikke konklusjon, og en oppfordring til å forbedre slik at eventuell relevans fremkommer. Det er også konsensus om å ikke overbelaste slette-siden og da er det bedre, så langt som mulig, å forsøke avklare relevans på mindre konfliktfylte måter. Vi klarer ikke å fikse alle artikler med en gang, relevans-taggen er en huskelapp om at her bør noe gjøres. Hilsen Erik d.y. 26. jan. 2025 kl. 18:45 (CET)

Hadde relevans-taggen vært en huskelapp med tips om utbedring hadde det vært bra, men den brukes i stor grad som argument for sletting i slettediskusjoner, med henvisning til tid og manglende forsøk på utbedring. Derfor tenker jeg at relevansdiskusjon for artikkels emne like gjerne kan løftes tidlig. - mvh Mr. Hill (diskusjon) 27. jan. 2025 kl. 10:10 (CET)

Problemet her er at jo du ikke engang forsøkte å finne uavhengig omtale men bare plukket noen småtteri fra hjemmesiden. Og du sier rett ut at du ikke gadd å ta en diskusjon på artikkelens diskusjonsside, istedet misbruker du slettesystemet POV, det er useriøst. Når jeg slettnominerer kommer det som regel noen og pisser meg på skoene, mens andre synes å være hevet over kritikk. Hilsen Erik d.y. 27. jan. 2025 kl. 23:19 (CET)

Lenker hit

Denne lille automatiske sjekke-lenken, Spesial:Lenker_hit/aktuell wiki-side, som er på alle wiki-sider synes jeg er meget relevant og sjekke for utvidet informasjon om temaet, men artikkelen om nevnte pistolklubb har bare en annen wikilenke inn til seg og og det fra kommune-artikkelen. Det burde vært lenket fra flere pistol-temasider. Derfor savner jeg at slike listesider som f.eks. Liste over norgesmestere i pistolskyting burde også inkludert disse utøvernes respektive klubbnavn de representerte som kunne ha gjort en klubb-artikkel mer levende og mer besøkt. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 26. jan. 2025 kl. 15:45 (CET)

Her er jeg helt uenig. Hvis man la til klubbnavn bak hvert navn på Liste over norgesmestere i pistolskyting, vil siden bli 500% mer uleselig og uoversiktlig. I dette tilfellet synes jeg det er best å holde siden enklest mulig. Slangore (diskusjon) 26. jan. 2025 kl. 16:46 (CET)

I tillegg kan det nevnes at ingen av skytterne nevnt på Liste over norgesmestere i pistolskyting representerte Sandane Pistolklubb. (Jeg har sjekket.) Slangore (diskusjon) 26. jan. 2025 kl. 18:00 (CET)

Ofre for voldshendelser

Basert på tidligere diskusjoner og slettesaker (feks fant jeg disse i farten Wikipedia:Sletting/Marius Løken, Wikipedia:Sletting/John Paul Getty III, Wikipedia:Sletting/Arne Sigve Klungland, Wikipedia:Sletting/Kristin Juel Johannessen, Wikipedia:Sletting/Rustam Louis Foss) tok jeg det for gitt at enkeltpersoner som er ofre for voldshendelser (som krig og terror) generelt ikke er relevante som ofre. Feks har vi ikke artikler om hver enkelt som døde på Utøya 22. juli, heller ikke i profilerte drapssaker som Benjamin Hermansen eller Orderud-saken (artikkelen er om saken). Personer som ikke var relevante for egen artikkel før de døde vil som regel ikke være det etter. Dette illustreres godt av aktuell sak Wikipedia:Sletting/Wilhelm Vatne om en 21 årig norsk-amerikansk misjonær i Kina; han døde der under urolighetene i 1911. Han var temmelig sikkert for ung til å være relevant i kraft av sitt virke og dødsfallet var ett blant mange tusen under urolighetene. Begrunnelsene for behold-stemmer har ingen relasjon til våre relevanskriterier, kodifiserte eller praktiserte. Jeg ser ingen grunn til at et dødsfall blant tusenvis skal nevnes. Jeg har tilføyd et punkt i WP:R for slike tilfeller og lenket opp til aktuelle saker. Det beste ville vært å kodifisert en retningslinje, som på engelsk, slik at det er enklere å avklare slike saker uten ørkesløse diskusjoner. Hilsen Erik d.y. 27. jan. 2025 kl. 23:45 (CET)

Allerede i 2011 ble det bemerket: "Vi har konsensus om å ikke ha artikler om drapsofre, derimot kan man ha artikler om drapssaker, om de er tilstrekkelig kjent." Nyligere konkluderte Trygve forbilledlig:

"Han ble skutt og drept av politiet da han angrep en polititjenesteperson med kniv. Hendelsen gir ikke grunnlag for å skrive en biografi over avdøde. Hans yrkesmessige meritter rakk heller ikke å bli av en slik signifikans at de kan begrunne en artikkel."

Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2025 kl. 00:13 (CET)

Jeg ser at mitt navn blir nevnt ovenfor, og at jeg blir sitert. Jeg smiler litt, for det er vel meningen at jeg skal konfronteres med motstridende utsagn hos meg selv. Men, jeg er for en gangs skyld enig med meg selv i det jeg har sagt tidligere. Et drap er en handling som kanskje gir grunnlag for en artikkel, men et tilfeldig drapsoffer vil normalt ikke bli det, utelukkende som følge av sin egen død. Jeg kommer i hvert fall ikke på noen i farten. Men dersom dødsfallet er et martyrium, eller minner om dette, vil offeret kunne bli en notabel person. Jan Palach er et tilfelle jeg kommer på, som et slikt martyrium. De færreste tilfeller er helt like. Noen ganger vil det for noen fortone seg slik at kombinasjonen av de forutgående hendelser i et menneskes liv, blir noe som er vesentlig å fortelle. Hovedforfatteren av artikkelen om Wilhelm Vatne har åpenbart ment det, og oppsummert historien i en liten artikkel. Jeg viser til mine innlegg under slettediskusjonen. Selv om jeg selv ikke ville kommet på akkurat dette temaet, mener jeg at slike biografier eller fortellinger er berikende for oss alle, ikke minst for Wikipedia, den hittil frie encyklopedi. Det er ingenting som binder oss til konvensjoner vi ikke selv ønsker å binde oss til, dersom vi mener folkeopplysningen er tjent med det. Og denne artikkelen er forankret med referanser til pålitelige kilder. Jeg setter pris på at for eksempel Erik den yngre er opptatt av å verne Wikipedia mot reklame eller politiske kampanjer. Men når det kommer til det å beskrive andre brikker i det store kunnskapspuslespillet, mener jeg vi bør være mer liberale enn det han foreskriver. Og jeg mener denne historien har en substans som gjør at den forsvarer sin plass. Så blir vil litt latterliggjort, vi som mener noe annet enn portvokterne. Det er bare underholdende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jan. 2025 kl. 10:44 (CET)

Jeg noterer meg at det er en del sletta biografier i denne kategorien som burde ha vært flytta til den omtalte saken og skrevet om framfor slettet. Det bør som et minimum gjelde alle saker der folk er drept av politiet. Nodeland nevner martyrium og det som likner, og jeg tolker det i videste forstand: En del personer får såpass stor symbolsk betydning (positivt og negativt) ved sin død at det gjør dem notable. Dette gjelder selv om artikkelen unnlater å omtale den siden ved det. (f.eks. er den videre betydningen av Aarseth-drapet for norsk svartmetall utelatt i omtalen av drapet i hans biografi). Benjamin Hermansen kunne fint hatt en egen biografi, det samme gjelder samtlige i firebindsverket Våre falne. Det er også et tidsaspekt her som påvirker både personvern og relevans. Når det gjelder Wikipedia:Sletting/Wilhelm Vatne tolker jeg deg dithen at du legger opp til omkamp. Selv om han bare var én av estimert 220 000 døde, mener jeg dødsfallet er relevant for noWP fordi det handler om en misjonær av norsk avstamming. Derimot er det mindre avgjørende om informasjonen presenteres i en biografi eller flyttes til f.eks. "vestlige drepte i Xinhairevolusjonen". Men er en slik omkamp hensiktsmessig, gitt at målet er å unngå "ørkesløse diskusjoner"? Havre2020 (diskusjon) 30. jan. 2025 kl. 11:12 (CET)