Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-15

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Innspill til Wikimedia Norges arbeidsplan 2015

Styret i Wikimedia Norge vil i løpet av inneværende uke legge hovedføringer for arbeidsplanen 2015 (-2016), i forbindelse med at søknadsfristen om støtte fra Wikimedia Foundation går ut 1.april, samt at styret skal utforme arbeidsplan til årsmøtet. Grunnet påskeferien ber vi derfor om dine innspill til hva vi bør satse på, innen torsdag 26. mars klokken 16:00.

Wikimedia Norge har siste 1,5 år hatt driftsmidler fra Wikimedia Foundation, og har i den anledning kunne ansette prosjektmedarbeidere i engasjementer. Mange av dere har sikkert merket at dette har gitt økt tilbud om kurs, wiki-verksted og andre samlinger for frivillige. Men er satsingen og temaene som tas opp, de rette? Bør det satses på nye temaer, andre temaer, eller nye typer arrangementer og tilbud til de frivillige? Eller ønsker du mer av det samme? Alle innspill er velkomne og settes stor pris på av styret.

Innspill kan postes nedenfor her, eller sendes på e-post til Astrid eller Erlend. Med vennlig hilsen styret i Wikimedia Norge. Bjoertvedt (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 22:18 (CET)

For meg virker det som de aktiviteter de ansatte har dratt i gang i hovedsak har vært de rette. Det tar imidlertid tid før en ser hva som fungerer. Gitt at ingen av de lokale støtteorganisasjonene har «funnet koden» for hvordan en sterkt øker tilsiget av frivillige og bidrar til å beholde de, så bør de ansatte få vidt spillerom til å prøve og feile.

For egen del ville det vært bra med endel grunnleggende stoff. Hvordan fungerer f.eks biblioteksystemet? Hvordan kan en få tilgang og bruke eksterne databaser for å sjekke/underbygge artikler med referanser? Jeg vet at det er noe som heter Wikilibrary (eller noe slikt), men det har ingen hensikt å søke å få tilgang til et verktøy jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke. Selv om vi frivillige er og forblir grunnmuren og vel så det i Wikipedia så er det svært mye som kan gjøres fra fast ansatte for å støtte oss i kunnskapsdugnaden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 11:23 (CET)

Det er neppe Wikimedia Norges oppgave, men det hadde vært veldig bra med en opprydding og forenkling og samkjøring i/av div. hjelpesider og manualer. Flott med kurs & workshops! Man skulle ha bodd i hovedstaden … (ja, jeg vet det har foregått ting i Tr.heim også) Kjersti L. (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 12:13 (CET)

Hadde gjerne sett at det ble laget en oversikt til WMF og årsmøtet som på et klarere vis gir et bilde av hva som er aktiviteter WMNO selv driver og hva som er aktiviteter hvor WMNO kun er deltaker i andres aktiviteter. Fjorårets presentasjoner gav inntrykk av at WMNO selv drev aktiviteter hvor andre hadde ansvaret, og til og med for aktiviteter hvor WMNO ikke selv bar risiko overhodet. Hva er de faktiske aktiviteter, hvordan blir de målt, og hva er de faktisk målte resultater. — Jeblad 25. mar. 2015 kl. 16:19 (CET)

Jeg støtter Ulflarsens poeng om å fokusere på kildetilgang; og gjerne etter modell av/i samarbeid med Wikilibrary som jeg synes er det mest positive tiltak for brukerne som er satt i gang i den tida jeg har vært på Wikipedia. Jstor er helt uvurderlig og også andre baser som Questia er veldig nyttige. For Norges del er vi jo veldig heldig som har de digitaliserte utgavene på Nasjonalbiblioteket fritt tilgjengelig og også SNL (selv om andre er mer kritisk enn meg til å bruke sistnevnte). Det jeg savner er mulighet for tilgang til Idunn, som er blir noe av det samme som Jstor, men da norske kilder. Hvis det er umulig å få Idunn til å gå med på en eller annen løsning med gratisabonnement til utvalgte Wikipedianere som har nytte av disse kildene, bør det etter min mening vurderes å betale for et fellesabonnement etter avt. med Idunn hvor brukerne kan få enten gratis eller billig tilgang til stoffet. (Og da evt. jobbe overfor WMF for å få tilskudd til en slik løsning). Til å være et leksikon så er det nok en tendens til at vi per i dag har litt for lite bruk av akademiske kilder og litt for mye bruk av tilfeldige avisartikler. Så gjelder det selvfølgelig også å bruke kildene som vi har tilgjengelig, som mest må være en opppgave for den enkelte, men WMN kan jo som Ulflarsen holde kurs om potensialet i de forskjellige kunnskapsbasene for å stimulere til bruk. Ellers synes jeg alle typer opplærings-og stimuleringstiltak for de har utvist en begynnende interesse for Wikipedia virker verdifulle. Iselilja (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 17:25 (CET)

Selv om frist for å komme med innspill har utgått er det en sak som WMNO etterhvert bør engasjere seg i. Hvordan lage et bedre nettsted. Kjersti L. nevnte hjelpesider som utvilsomt trenger oppgradering og samkjøring, men tilsvarende kan helt sikkert gjennomføres med artikler. Hva fungerer for brukerne? Når jeg skriver en artikkel med referanser, blir de brukt av brukerne, forstår de hensikten? Hva med sitater? Er det for mye bilder, eller for lite? Er avsnittene for lange - eller for korte?

Det er en type overordnet oppgave som passer dårlig for oss som enkeltstående bidragsytere og svært godt for WMNO. En helt sentral sak da er at de ikke spør brukerne (Dagens Næringsliv har en god artikkel om hvorfor utvikling av datasystemer går galt). Hva som må gjøres er å observere brukere, systematisere og formidle hvordan våre nettsider blir brukt. Hva som fungerer, hva som går dårlig og hva som ikke blir sett.

Wikipedia i dag er stort sett slik det så ut da jeg begynte å bidra i 2004, så noe bra må det være med hvordan vi presenterer innholdet. Mitt poeng er altså ikke å rope om revolusjonære endringer, mer i retning av det konservative slagord forandre for å bevare. At WMNO må gripe an et slikt prosjekt med klar forståelse av at selv gode endringsforslag må aksepteres og gjennomføres av de mange frivillige sier seg selv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. apr. 2015 kl. 14:04 (CEST)

Noe slikt ville medføre at WMNO får en redaktørrolle. Det vil dels bryte med Wikipedias prinsipper, og dels medføre at WMNO får et ansvar på et nettsted hvor de ikke har eierskap eller rettigheter. Jeg kan ikke se hvordan de kan ta en slik rolle, og er imot at at de skal prøve overhodet. En annen sak er at jeg tviler på om WMF ønsker å gi inntrykk av at de har gitt noen en redaktørrolle, da noe slikt vil gjøre det mulig å angripe deres rolle som ren tjenesteyter ovenfor nettsamfunnet. — Jeblad 1. apr. 2015 kl. 23:47 (CEST)

Så det betyr at om WMNO organiserer en studie av brukere om hvordan de benytter Wikipedia og f.eks finner ut at sitater som jeg har benyttet i en del artikler så gir det WMNO en redaktørrolle? Eller at om de undersøker hvordan brukere leser artikkelen og finner at avsnitt lenger enn fem linjer gjør at de faller av, så gir det WMNO en redaktørrolle om de formidler slik informasjon til oss bidragsytere? For ordens skyld gjentar og understreker jeg hva jeg skrev over - «At WMNO må gripe an et slikt prosjekt med klar forståelse av at selv gode endringsforslag må aksepteres og gjennomføres av de mange frivillige sier seg selv».

Om jeg har forstått en redaktør rett så er det en som bestemmer innholdet i en publikasjon. WMNO har ingen slik mulighet, heller ikke med forslaget jeg har lagt frem. Samtidig vil et slikt løse utfordringer som vi selv ikke kan gripe an. Selv om jeg har en grei økonomi er det over min betalingsevne å finansiere en slik studie. Følgelig gjenstår synsing. Jeg tror leserne vil like å se direkte sitater i en artikkel, men jeg vet ikke. Jeg tror at store avsnitt hindrer tilgjengeligheten, men igjen er det kun gjetting. Vi er blant de ti mest brukte nettsted i Norge og det vil ikke forundre meg om vi er alene på listen over de 100 mest brukte om å ikke forsøke å arbeide systematisk med å forbedre lesbarhet og tilgjengelighet for våre brukere. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 00:21 (CEST)

Nå skriver Ulf Larsen om noe helt annet enn i i innlegget fra 1. apr. 2015 kl. 14:04 (CEST). I det innlegget var det såvidt jeg kan se et uttrykt ønske om å koble resultater med innhold på hjelpesider. Da har en inntatt en redaktørrolle. Hvis en kun vil gjøre en studie av hva som fungerer så er det noe enhver kan gjøre med nokså liten innsats, eller om man vil kan det settes ut til noen som driver med slikt. Uansett; i det første tilfellet forsøker en å innta en redaktørrolle, i det andre tilfellet en forskerrolle. Den første rollen tror jeg en får vanskeligheter med å gjennomføre uten å endre grunnleggende trekk ved Wikipedia, mens den andre savner en reelle forskningsressurser til å gjennomføre. Men nok fra meg om dette, jeg tror det er et blindspor. — Jeblad 2. apr. 2015 kl. 00:37 (CEST)

Hvis jeg forstår deg rett, Ulf, så foreslår du at WMNO gjennomfører en bruker-undersøkelse? Altså brukere i betydning lesere - ikke bidragsytere? Det kunne vært nyttig å få tilbakemeldinger fra lesere om hva som fungerer og hva som er vanskelig tilgjengelig/uforståelig, så en slik undersøkelse kunne absolutt hatt noe for seg. Hva vi (bidragsyterne) velger å gjøre - OM vi velger å gjøre noe - basert på en slik undersøkelse, er selvsagt opp til oss, så WMNO vil ikke kunne beskyldes for å ha tatt på seg en redaktør-rolle (med mindre de blander seg inn og prøver å definere mål for hva Wikipedia skal "oppnå"). --- Aldebaran (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 00:42 (CEST)

Siden vi nå er inne på det: Der er flere undersøkelser som godt kan sees på, og som trenger ressurser hinsides hva en som enkeltbruker har sjans til å få til. Her vil jeg bare nevne:

1. Hvordan opplevde absolutte nybegynnere sin WP-debut? Butter noe imot som vi kan gjøre noe med?
2. Har vi noen muligheter for å spore opp en del av to-til 5-bidragsyterne med henblikk på å finne ut hvorfor det stoppet opp der. (Jeg ser bort fra one-subject-editors med for opplagt agenda.)
3. Er der noen som bruker og forstår veiledningene våre - og har de noen tanker om hvordan gjøre dem bedre.

Andre spørsmål kan dukke opp underveis. Så lenge vi bare stiller spørsmål og legger sammen svar, tror jeg ikke det er noe annet redaktøransvar her enn den som står for undersøkelsen får for den. --Bjørn som tegner (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 00:55 (CEST)

Til Jeblad: Jeg uttrykte meg sikkert upresist og av flere grunner er det klart at vi må være nøye med å ikke få noen redaktørfunksjon hos WMNO, som du påpeker så er WMF ei heller interessert i det. Det jeg forsøkte å få frem er at tilgjengelighet og brukervennlighet ikke er lett å se for meg som enkeltbruker. Jeg kan tro at det jeg leverer fungerer for leseren, men jeg vet ikke. Når det gjelder hjelpesider så forsøkte jeg å spinne videre på hva Kjersti L. nevnte. I forlengelsen av det (dvs. undersøkelser med brukerne om hvordan hjelpesidene fungerer) mener jeg vi også kan tenke oss et prosjekt hvor en prosjektansatt f.eks i samråd med de frivillige bidragsyterne kunne løftet hjelpesidene.

Mye av det jeg tenker på er enten utenfor rekkevidde for vanlige bidragsytere (undersøkelse av lesbarhet) eller såpass på siden av hva vi ellers gjør at en tar det på seg kun av skjær plikt (hjelpesider) og knapt nok da. Jeg har bidratt en del innen det siste området og synes jeg har gjort min del der, antar andre har det tilsvarende. I tillegg er det verktøy for dette som ihvertfall jeg ikke finner ut av. Jeg tok oversettelse av første runde av hjelpetekster for Visual Editor, men når det ble behov for nye runder oversettelse ble det for kronglete og jeg lot det ligge.

Jeg tror det er mye WMNO kan gripe fatt i her, men en hovedregel for de må være å skynde seg langsomt. Ikke noe bør settes i gang før det er grundig forhåndsannonsert på Ting og Torg og ved innsigelser må kursen justeres. Det må ta den tiden det tar, så flest mulig enten blir med på seilasen eller er enig i kursen som holdes. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 08:18 (CEST)

Ser at søknaden er levert (m:Grants:APG/Proposals/2014-2015 round2/Wikimedia Norge/Proposal form), så er nok litt sent å komme med tillegg. Er en del å kommentere, men viktigst er kanskje den noe skjeve fordelingen mhp ekstern finansiering. — Jeblad 2. apr. 2015 kl. 09:09 (CEST)

Ingen tvil om at det er for sent å melde inn forslag til denne konkrete runden, men dette er jo saker som gjerne kan tas neste år, eller året etter. Ikke noe av dette forsvinner og det er vel tiltak som over tid muligens kan bidra til at vi kommer bredere ut med hva vi har av kunnskap her. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 11:56 (CEST)

Stedet for å utvikle ideer om Wikimedia-prosjekter, og hvor en kan få innspill på hva som fungerer og hva andre har prøvd, er m:Grants:IdeaLab. Det er også stedet hvor en bør diskutere mulige prosjekter før en søker om penger via m:Grants:APG. Husk at grants kan søkes både av enkeltpersoner, grupper og chaptre. Veldig ofte vil en da oppdage at prosjekter som en tror er unike allerede er prøvd ut av andre, eller at det en trodde var veldig enkelt er særdeles vanskelig. — Jeblad 2. apr. 2015 kl. 13:25 (CEST)

Arbeidsplanen for 2015 sal behandles på årsmøtet, og det er kommet mange gode forslag her som ta med både der og i prosjektene som inngår i søknaden. Forslaget fra Iselilja om tilgang til Idunn er tatt inn. Dette med undersøkelser er en diskusjon styret fortløpende fører, Wikimedia Sverige har gjort undersøkelser blant brukerne og det virker som slike undersøkelser av hvordan / hva på Wikipedia som tiltrekker lesere eller savnes, kan være nyttig. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 7. apr. 2015 kl. 00:58 (CEST)

Stewards confirmation rules

Hello, I made a proposal on Meta to change the rules for the steward confirmations. Currently consensus to remove is required for a steward to lose his status, however I think it's fairer to the community if every steward needed the consensus to keep. As this is an issue that affects all WMF wikis, I'm sending this notification to let people know & be able to participate. Best regards, --MF-W 10. apr. 2015 kl. 18:12 (CEST)

Relevans for politikere

Se også den nylige relativt korte (pêr 5. april.) tråden på Wikipedia:Torget: Spørsmål om ungdomspartier

Lenker til nylig relevant tema-tråd på Wikipedia:Torget. Mvh Migrant (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 15:52 (CEST)

Foreslår at vi justerer relevanskriteriene slik at vi tar med politikere som har mer enn et gitt antall oppslag i medier, forslagsvis 25 oppslag over siste 12 måneder. Jeg mener vi ikke skal regne med små lokalaviser. Da er 25 oppslag nokså mye hvis en regner nyhetsbyråer som ett medie og ikke oppslag i hver enkelt avis. Det her vil gi noe større fleksibilitet i hvem vi omtaler, uten at jeg tror det vil gi noen eksplosjonsartet økning. — Jeblad 4. apr. 2015 kl. 09:56 (CEST)

Jeg ser poenget ditt, men er litt skepisk. Jeg er redd for at det oppfordrer til døgnflue-irrelevans. I tillegg ser jeg for meg at det kommer til å bli skrevet mange meter i kommende slettedebatter om hvor «gammeldags» Wikipedia er som bare tar hensyn til riksmedia, og ikke «følger med i tiden» mht. nettmedia, hvor det i realiteten bare er noen få som er relevante per ikke å være avleggere ev etablerte media som riksaviser, NRK o.l. Dette ser vi allerede mht. nyeatablerte band.)

I tillegg har man jo fått dette merkelige uttrykket «samfunnsdebattant», som innebærer at alle mulige folk («Sakligheten og Spirrevippen», for å bruke Hamsuns uttrykk) skriver om allverdens emner. Under enhver omstendighet måtte isåfall denne type leserinnlegg ikke telle i den samlede omtalen. Jeg syns også at ett år, slik du foreslår, er i korteste laget; da dreier det seg egentlig om en «nyetablert» profil, og jeg er redd for at WP kan bli en slags «Gule sider» eller promoteringsplattform for håpefulle politikere. Og om dét skulle skje, vil man få en tilstrømning av biografier med henvisninger som «er det plass til A, som er mye mindre kjent, må det også være plass til B!» Asav (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 10:29 (CEST)

For å sette tallet på 25 oppslag i litt kontekst: Wikimedia Norge har aldri hatt så mye identifiserende omtale noe enkeltår, men aktiviteter til organisasjonen har hatt så mye enkelte år. Jimbo er et godt eksempel, han har tilstrekkelig omtale tre (3) år. Hvis en går løs på ungdomspartiene vil lederne stort sett være relevante med et slikt krav i perioden hvor de er ledere, mens 1. og 2. nestleder ikke er det. Det er ikke engang alle stortingspolitikere som vil komme innenfor dette kravet. De som vil fanges opp er derimot markante politikere litt nede i systemet som vi i dag ikke omtaler fordi de ikke er i «ledertrioen». Hvis vi ikke så oss så blinde på regler så ville vi allerede omtale en del av disse folka, men vi er nok blitt litt for glade i å bruke relevanskriterier som «eksklusjonsregler» istedenfor som et hjelpemiddel. — Jeblad 4. apr. 2015 kl. 11:30 (CEST)

Relevanskriteriene er inklusjonskriterier, ikke eksklusjonskriterier. Dersom et artikkelobjekt får tilstrekkelig omtale i riksdekkende media, kan man komme fram til at personen er relevant basert på vesentlig mediaomtale. Jeblads forslag har en bakside: For mange politikere i ikke-ledende posisjoner (ser bort fra parlaments- og regjeringsmedlemmer), vil 25 artikkeloppslag helst kun komme opp ved skandalelignende forhold, som fylleskandaler, narkotikabruk og seksuelle forbindelser med ungdomspolitikere i eget parti, for å nevne noen. Stortingspolitikere og ordførere er offentlige og folkevalgte personer, som vet veldig godt konsekvensen av skandalelignende forhold, blant annet at disse vil hefte ved dem videre i deres politiske karrierer. For en ikke kjent politiker vil det gi veldig uheldig utslag om man kun blir nevnt og er kjent for skandaløse forhold, når man ikke er så veldig interessant for det offentlige rom forøvrig. Det er nok litt satt på spissen, men har man en regel på 25 artikkeloppslag, kan man få en situasjon hvor man nærmest har blankofullmakt til å henge ut en ikke kjent og ikke så veldig offentlig person, basert på en enkelt hendelse (får legge til at jeg er for å inkludere også kontroversielle opplysninger om offentlige personer så lenge dette er fremmet på en seriøs måte i medier eller anerkjente publikasjoner, samt er balansert framstilt i artikkelen). Grrahnbahr (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 11:51 (CEST)

Litt på siden: Det var en gang det gikk an å bruke skjønn, med relevanskriterier som rettesnor. Etter hva jeg ser på slettesiden er det mindre og mindre rom for skjønn, relevanskriteriene er hugget i sten og støpt i titan. Grrahnbahr har helt rett i mht inklusjonskriterier, slik var det også, men de brukes nå alt for ofte for å beargumentere hvorfor noe bør må/skal slettes.

Etter min mening skader absolutismer mer enn de gagner. På den ene siden ser jeg Grrahnbahrs gode poeng mht hva slags oppslag som er mest vanlig for politikere litt nede i systemet i riksdekkende medier, og støtter ham i det jeg oppfatter som en sterk tvil. Hadde det vært mulig å bruke skjønn, hadde jeg ikke hatt noe problem med å gå for hans løsning, og imot Jeblads. På den andre siden har vi etterhvert fått en sterkt lov-/regeltro «menighet» som helst vil slette alt som ikke dekkes av det de oppfatter som Wikopedias inklusjons«lovgivning». Hva er det da enklest å gjøre noe med? Undervise «menigheten» i hva skjønn betyr og hvordan det brukes, eller bøye oss for makten «logvgivningen» har fått og sørge for at den blir utvidet? Ingen av delene er enkle. Noorse 4. apr. 2015 kl. 14:24 (CEST)

Ser ikke konsekvensen Grrahnbahr legger opp til, da omtale av kritikkverdige forhold uansett vil måtte følge WP:BLP. Det er imidlertid viktig å være klar over at BLP hverken er et inklusjons- eller eksklusjonskriterium, men at det kan stoppe spesifikke omtaler. BLP er virkemidlet for å stoppe uønsket omtale, ikke relevanskriterier. Det er også viktig å være klar over at hvis en enkelt kritikkverdig sak gir 25 oppslag i region- og riksdekkende medier så er den såvidt stor at saken høyst sannsynlig bør omtales. Søk på «asylbarna anundsen» gir 14 treff på november 2014, det vil si når saken først dukket opp. Den ville dermed ikke nå opp før i desember hvor det er 68 treff. — Jeblad 4. apr. 2015 kl. 17:17 (CEST)

Siden forslaget er kommet opp, er det fristende å spørre om det er bestemte politikere man mener burde hatt artikkel, som ville hatt det med en 25-oppslagsregel, men som ikke har det. Det eneste i det siste som jeg kommer på, er "ledertrio"-diskusjonen som har vært. Kriteriene er ganske romslige når det kommer til inklusjon av politikere. Grensen for hva en politiker er, kan dessuten bli flytende hvis det ikke er snakk om folkevalgte personer. Hvis det er veldig gode grunner for å beholde artikler om spesielt mye omtalte personer, må det være bedre å få diskutert disse tilfellene, heller enn å lage en regel. Grrahnbahr (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 19:05 (CEST)

Dette omhandler politikere, og de er folkevalgte personer. Det er ikke noe flytende ved det, men jeg vil ikke gjøre dette til en diskusjon om bestemte personer. — Jeblad 5. apr. 2015 kl. 07:21 (CEST)

Nei, det finnes mange politikere som ikke er folkevalgte, blant annet nettopp partisekretærer. Haakon Lie var så vidt jeg vet aldri folkevalgt, men det kan vel ikke nektes for at han var politiker, og han hadde utvilsomt stor innflytelse. Hebue (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 11:51 (CEST)

Han var partisekretær og samfunnsdebattant, ikke politiker. — Jeblad 6. apr. 2015 kl. 10:46 (CEST)

En politiker er vel vanligvis valgt, men ikke nødvendigvis. En person som driver med politisk arbeid i et parti er det jeg vil kalle politiker, selv om vedkommende ikke er valgt i en avstemming. Håkon Lie vil jeg mene drev med politikk, ergo var han politiker. --- Aldebaran (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 11:00 (CEST)

«Haakon Lie var i kraft av dette partivervet en av Norges mektigste politikere gjennom hele perioden, uten noen gang å være medlem av regjeringen eller stå på noen valgliste.» SNL. Hebue (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 14:06 (CEST)

For å si det enkelt: Haakon Lie var valgt av partiet, ikke av folket. Det er da mange som driver med politikk, uten å være folkevalgte. Dette er vel nærmest definisjonen på demokratiet: At våre politikere på øverste nivå er folkevalgte. I mindre demokratiske land er det ikke slik. Men mange driver med politikk uten å være folkevalgte, f.eks. redaktører og journalister, f.eks. (Kanskje noen Wikipedia-bidragsytere også)? krg 11. apr. 2015 kl. 16:10 (CEST)

VisualEditor News #2—2015

Did you know?

With Citoid in VisualEditor, you click the 'book with bookmark' icon and paste in the URL for a reliable source:

Citoid looks up the source for you and returns the citation results. Click the green "Insert" button to accept its results and add them to the article:

After inserting the citation, you can change it. Select the reference, and click the "Edit" button in the context menu to make changes.

The user guide has more information about how to use VisualEditor.

Since the last newsletter, the Editing Team has fixed many bugs and worked on VisualEditor's performance, the Citoid reference service, and support for languages with complex input requirements. Status reports are posted on Mediawiki.org. The worklist for April through June is available in Phabricator.

The weekly task triage meetings continue to be open to volunteers, each Wednesday at 11:00 (noon) PDT (18:00 UTC). You do not need to attend the meeting to nominate a bug for consideration as a Q4 blocker. Instead, go to Phabricator and "associate" the Editing team's Q4 blocker project with the bug. Learn how to join the meetings and how to nominate bugs at mw:Talk:VisualEditor/Portal.

Recent improvements

VisualEditor is now substantially faster. In many cases, opening the page in VisualEditor is now faster than opening it in the wikitext editor. The new system has improved the code speed by 37% and network speed by almost 40%.

The Editing team is slowly adding auto-fill features for citations. This is currently available only at the French, Italian, and English Wikipedias. The Citoid service takes a URL or DOI for a reliable source, and returns a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation. After creating it, you will be able to change or add information to the citation, in the same way that you edit any other pre-existing citation in VisualEditor. Support for ISBNs, PMIDs, and other identifiers is planned. Later, editors will be able to improve precision and reduce the need for manual corrections by contributing to the Citoid service's definitions for each website.

Citoid requires good TemplateData for your citation templates. If you would like to request this feature for your wiki, please post a request in the Citoid project on Phabricator. Include links to the TemplateData for the most important citation templates on your wiki.

The special character inserter has been improved, based upon feedback from active users. After this, VisualEditor was made available to all users of Wikipedias on the Phase 5 list on 30 March. This affected 53 mid-size and smaller Wikipedias, including Afrikaans, Azerbaijani, Breton, Kyrgyz, Macedonian, Mongolian, Tatar, and Welsh.

Work continues to support languages with complex requirements, such as Korean and Japanese. These languages use input method editors ("IMEs”). Recent improvements to cursoring, backspace, and delete behavior will simplify typing in VisualEditor for these users.

The design for the image selection process is now using a "masonry fit" model. Images in the search results are displayed at the same height but at variable widths, similar to bricks of different sizes in a masonry wall, or the "packed" mode in image galleries. This style helps you find the right image by making it easier to see more details in images.

You can now drag and drop categories to re-arrange their order of appearance ​on the page.

The pop-up window that appears when you click on a reference, image, link, or other element, is called the "context menu". It now displays additional useful information, such as the destination of the link or the image's filename. The team has also added an explicit "Edit" button in the context menu, which helps new editors open the tool to change the item.

Invisible templates are marked by a puzzle piece icon so they can be interacted with. Users also will be able to see and edit HTML anchors now in section headings.

Users of the TemplateData GUI editor can now set a string as an optional text for the 'deprecated' property in addition to boolean value, which lets you tell users of the template what they should do instead. (T90734)

Looking ahead

The special character inserter in VisualEditor will soon use the same special character list as the wikitext editor. Admins at each wiki will also have the option of creating a custom section for frequently used characters at the top of the list. Instructions for customizing the list will be posted at mediawiki.org.

The team is discussing a test of VisualEditor with new users at the English Wikipedia, to see whether they have met their goals of making VisualEditor suitable for those editors. The timing is unknown, but might be relatively soon. (T90666)

Let's work together

• Share your ideas and ask questions at mw:VisualEditor/Feedback.
• Can you translate from English into any other language? Please check this list to see whether more interface translations are needed for your language. Contact us to get an account if you want to help!
• The design research team wants to see how real editors work. Please sign up for their research program.
• File requests for language-appropriate "Halvfet" and "Kursiv" icons for the character formatting menu in Phabricator.

Subscribe, unsubscribe or change the page where this newsletter is delivered at Meta. If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations! Subscribe to the Translators mailing list or contact us directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!

— Elitre (WMF)

10. apr. 2015 kl. 21:48 (CEST)