Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-41

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Aftenpostens arkiver er åpne rediger

Tilgang til Aftenposten arkiv er for øyeblikket gratis. Keanu (diskusjon) 8. okt 2012 kl. 19:43 (CEST)

I hele 48 timer… Med mindre man veit akkurat hva man leter etter vil jeg si det har meget begrensa verdi. (Men for all del, bra at du sier fra om det, det er sikkert noen her som får bruk for det!) Jon Harald Søby (diskusjon) 8. okt 2012 kl. 22:58 (CEST)

Verdien er vel akkurat 90 kroner. Men ganges det opp med antall brukere så blir det jo ikke verst, er vi ikke noen hundre tusen her? ;) Keanu (diskusjon) 8. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Hvordan kommer en inn der? Fant ingen vei til noe arkiv. KjellG (diskusjon) 8. okt 2012 kl. 23:44 (CEST)

Innlogging og kampanjeside er på Aftenpostens Facebookside. Keanu (diskusjon) 8. okt 2012 kl. 23:47 (CEST)

(red.konfl.) Sant, sant. ;-) Skulle bare ønske de åpna det for en mye lengre periode, sånn at man faktisk har tid til å ta det i bruk ordentlig. Jeg finner mye interessant stoff om Tanzania og Rwanda, så det hadde vært bra å kunne ha tilgang lenger (men orker ikke å betale… gjerrigheten rår). :o) Jon Harald Søby (diskusjon) 8. okt 2012 kl. 23:50 (CEST)

Har det noen ganger vært tatt kontakt med Aftenposten for å spørre om de ville være villig til å gi noen gratis-abonnement til aktive Wikipedianere, slik som Globalt Wikipedia har ordnet kontrakt med Questia, JStore osv ? Idunn hadde også vært en veldig interessant ordning å få tilgang til, og samme med atekst, retriever m.fl. Iselilja (diskusjon) 9. okt 2012 kl. 00:03 (CEST)

Ja opptil flere ganger. Det har også vært en lengre prøveperiode hvor det ble testet om vi kunne få dette til å fungere innenfor akseptable rammer for begge/alle parter. Det har tidligere vært skrevet om dette ifm en tidligere utprøving på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-40#Dialog med Retriever om tilgang til Atekst og den senere utprøvingen i 2010 Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-06#Testing av Atekst, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-11#Testing av Atekst, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-24#Atekst – tilgang til redaksjonsarkivene, m.fl. Merk at de oppgitte identene er defunc, demoperioden er over. — Jeblad 9. okt 2012 kl. 00:51 (CEST)

Interessant! Men når jeg leser den siste tråden du lenket til, fra juni 2010, får jeg inntrykk av at en permanent løsning for atekst-tilgang nesten var på plass. Hva strandet prosjektet på? Og tror du det er noen sjanse for at samarbeidet kan gjenopplives? – Danmichaelo (δ) 11. okt 2012 kl. 17:01 (CEST)

Jeg vet ikke hvor aktuelt det er å ta opp igjen et samarbeid som har vært dødt så lenge. Løsningen som ble ansett som mest aktuell når det ble klart at skribentenes aktivitet i Atekst ble for høy var å bruke en form for klippekort for dem, kombinert med en aksessmetode som ville la anonyme følge lenker fra Wikipedia og rett inn i Atekst. Det er en del andre aktuelle tråder om disse forsøkene; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-50#Tilgang til Atekst, Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/oktober#Bruk av Atekst og Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/september#Er Atekst utløpt? — Jeblad 11. okt 2012 kl. 19:56 (CEST)

arkivering av gamle diskusjoner rediger

Er det noen mulighet for å autoarkivere gamle artikkeldebatter på alle artikler. Enkelte av de er flere år gamle. Det har vel ingen hensikt at debatter som er 3-4 år gamle fremdeles står så fremtredende på artikkelens debattside.--Ezzex (diskusjon) 9. okt 2012 kl. 21:04 (CEST)

Støtter forslaget. Må da være en perfekt jobb for en bot, å legge inn standariserte autoarkiveringer i samtlige artikler. Foreslår arkivering når diskusjonssiden når en viss størrelse, og uansett for ett år gamle tråder. Arkivet må selvsagt ligge godt synlig og ha søkefunksjoner. Grrahnbahr (diskusjon) 10. okt 2012 kl. 12:53 (CEST)

Synes kanskje at debatter som ikke har vært aktive på 2 år automatisk bør flyttes til arkivet.--Ezzex (diskusjon) 10. okt 2012 kl. 19:06 (CEST)

Autoarkivering må skrus på for hver enkelt diskusjonsside, ved å sette inn en mal øverst, slik. Sider med denne malen arkiveres av Bruker:Zorrobot. – Danmichaelo (δ) 11. okt 2012 kl. 20:35 (CEST)

Sterkt tvilende til ren arkivering uten oppsikt, har sett flere artikkeldiskusjoner med bemerkninger om at artikkelen trenger ulike former for sjekk eller oppgradering. Slike bemerkninger kan bli stående forholdsvis lenge uten at noen ser ut til å se dem. Blind arkivering vil i disse tilfellene være en meget dårlig ide. 85.165.119.25 10. okt 2012 kl. 13:03 (CEST)

Litt på siden: Er det noen mulighet for å gjøre diskusjonssidene synligere? Vi har jo endel gode programmerere. Jeg mener det kunne være fint med en side som viste "aktive diskusjoner". Jeg er klar over at man kan velge siste endringer og hake av for diskusjonssider, men mener allikevel at diskusjonssidene for sjeldent får respons, slik at man føler seg tvunget til å ta opp ting på tinget/torget, som egentlig godt kunne ha vært tatt på en diskusjonsside. Vi er jo såpass få på no.wp at det kanskje er vanskelig å finne noen som har en mening i et hvert spørsmål, men allikevel tror jeg det kunne være verdt et forsøk å gjøre disse sidene synligere. --Wikijens (diskusjon) 10. okt 2012 kl. 19:22 (CEST)

Avpublisering (oslobilder.no) rediger

I forbindelse med at jeg ryddet litt i bilder overført fra oslobilder.no, kom jeg over to bilder på Commons som jeg ikke kunne finne igjen på oslobilder.no: File:Harald N.S. Wergeland masonic.jpg (fra http://www.oslobilder.no/OMU/OB.Y5702) og File:Jacob Christian Just Schram.jpg (fra http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F06411a). Sendte en mail, og fikk følgende svar fra Oslo Museum:

Begge disse er blitt avpublisert, OB.Y5702 bare for få dager siden. Begge fordi de tilhører en kategori bilder som vi har litt av, men som vi stort sett ikke vil publisere: Avfotograferte malerier i andres eie, som kan være beskyttet av opphavsrett og andre forhold som tilsier at vi ikke bør publisere dem.

Begge bildene ble overført til Commons 3. mars 2011, så det betyr at det ene bildet har vært publisert i halvannet år, før de finner ut dette :) Det vitner vel at man ikke helt har styring på hva det innebærer å publisere bilder med en fri lisens... men hvordan forholder vi oss til dette? I utgangspunktet skal man jo ikke kunne trekke tilbake en fri lisens. Men det kan være et problem hvis lisensieringen på oslobilder.no i utg.pkt. ble gjort i strid med opphavsmannens ønske, altså som en slags (ufrivillig) lisenshvitvasking. De to bildene ser begge ut til å være malerier, og da kan det jo være problemer med at maleriet ikke er falt i det fri, selv om fotografiet er det. – Danmichaelo (δ) 11. okt 2012 kl. 18:40 (CEST)

Det er vel til dels dette problemet Commons:User:Flickr_upload_bot er ment å løse ved å verifisere at lisensen på opplastingstidspunktet var korrekt i henhold til de krav som stilles på Commons. At det kan skje feil slik at bilder som kanskje ikke skulle vært lagt ut med en fri CC-lisens likevel blir det, tror jeg vi bare må akseptere at kan skje. Det er jo etterhvert såpass store mengder bilder det dreier seg om og at det kan skje menneskelig svikt eller vurderingsfeil når museer ol. legger ut bilder anser jeg som ganske uunngåelig.

Det er jo selvsagt ikke mulig å angre seg på noe man har lagt ut med en fri lisens men dersom man i utgangspunktet ikke hadde myndighet til å legge ut et bilde med fri lisens så er jo lisensen ugyldig og alt avledet fra dette utgangspunktet vil vel da også være ugyldig. Personlig mener jeg dette er uproblematisk. I tilfeller der man oppdager eller blir gjort klar over slike problemer så får man bare nominere bildene for sletting pga. ugyldig lisens. TommyG (d^b) 11. okt 2012 kl. 19:14 (CEST)

Bilder som urettmessig er gitt feil lisens, det vil si at den som setter lisensen ikke har rett til dette, vil være som om de ikke var gitt noen lisens overhodet og må behandles utfra de opprinnelige forutsetningene. Det blir da en vurdering om en kan hevde at bildene er falt i det fri eller ligende. I disse tilfellene ville jeg muligens hevde at maleriene er verkene og avfotograferingene er ordinære foto og dermed forlengst falt i det fri. — Jeblad 11. okt 2012 kl. 20:04 (CEST)

Hmmm! Det er ikke alltid opplaster som er feilkilde. Jeg var innom Museum Kunstpalast i Düsseldorf i høst. Der var en omfattende utstilling med arbeider av den ikke ukjente finske maler m.m. Akseli Gallen-Kallela (1865 - 1931). Der var der fotoforbud, begrunnet med at noen av utlånerne ikke ønsket avfotografering av deres utlånte eiendom. (Utstillingen var primært et samarbeide med bl.a. Musée d'Orsay og Helsinkimuseet (+ noe fra Turkus kunstmuseum) + +.)

Jeg angrer så smått på at jeg ikke fotograferte litt - men de fleste av bildene er nå likevel allerede på Commons, og med full rett: 70 år + var per 2002.

Så lenge en gir opp hvem som er kunstner, og hvor en fant motivet skulle saken være trygg nok. Om jeg blir eier av et bilde, blir jeg eier av en fysisk gjenstand. Hva den viser fram faller i det fri først når kunstneren har vært død lenge nok. Da kan jeg eller noen annen avbilde den og bruke den for alt det måtte være. Merkelig nok synes der å gjøres forskjell med og uten innramming/innfatning.

Men amerikanerne ser ut til å endre på lovverket sitt, så det kan bli vanskeligere å ha tunga beint i munnen etterhvert. Serverne er jo underlagt US-jurisdiksjon.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) 11. okt 2012 kl. 20:45 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Et museum kan saktens etablere fotoforbud slik de måtte ønske i sine lokaler. Det er da ikke et opphavsrettslig spørsmål, men en sivilrettslig avtale som implisitt inngås mellom publikum og museet idet man løser billett. Hilsen GAD (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 21:56 (CEST)

Det er nok ikke så enkelt å være museum lengre, når alskens telefoner tar gode fotos, selv når de blir holdt opp til øret. Flere toneangivende museer krever null blitz for eldre mestere der lys kan påvirke farger m.m. Ellers er det gjerne fritt fram - men tenk over hva som er publiserbart og behold noe til privaten! (Dermed er der verker av Jeff Koons som ikke kommer til Commons fra meg - men artig å ha i privatsamlingen okke som. Men blomsterhunden hans sto dualig i veien da jeg skulle prøve å fange Guggenheimmuseet i Bilbao - som ikke hadde noe fotoforbud, tross bare nyere kunst.)

Sivilrettslig er det alltid mulig å oppheve rimelighetsgrenser. Det blir gjerne like effektivt som å innføre fartsgrenser på 5 km/t. Det er ikke håndhevbart på parkeringsområder en gang.

Dessuten er der en del museer med fri adgang. Da oppstår altså kundeforholdet ved innstigning, og med regn på brillene og hatten godt nedover ører og øyne er det lett å overse mye, inklusive skilt om kamera verboten. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 23:46 (CEST)

Nasjonalbiblioteket åpner arkivene rediger

Jeg vet ikke om det har vært oppe på tinget, men nasjonalbiblioteket åpner arkiver i stor skala, og flere hundre tusen bøker blir lagt tilgjengelig på nett. Kilde: Dine penger. Grrahnbahr (diskusjon) 10. okt 2012 kl. 22:58 (CEST)

Er ikke det der bare bokhylla? nb.no? Den har vært i drift lenge. 85.165.119.25 10. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Mye spennende der, for ekspempel denne boka, Norges ordførere: 1929-1931, som bør gi grunnlag nok til artikler om alle som står i den. --Torstein (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 15:15 (CEST)

Var ikke klar over siden. Gjør det lettere med faktasjekk av diverse. Skal uansett utvides, ihvertfall hvis de som står bak, holder ord. Grrahnbahr (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 16:51 (CEST)

Bokhylla hadde tidligere bare utgivelser fra 1990-årene, nå legger alle utgivelser fram til år 2000 ut. PaulVIF (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 16:54 (CEST)

Bokhylla hadde oppprinnelig et mål om alle norske bøker utgitt på 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet. [1] — Jeblad 11. okt 2012 kl. 20:17 (CEST)

Bokhylla virker å ha litt serverproblemer til tider, men det blir forhåpentligvis bedre. Ellers er det sikkert ei side det er verd å utforske. Vedrørende Ordfører-boka lurer jeg på om vi kommer i strid med kopi-bestemmelsene hvis vi lager for mange artikler på bakgrunn av den ? Den består jo stort av korte leksikale opplysninger, så våre artikler vil bli veldig like. Hvor lenge disse ordførerne satt må vi dog finne andre steder (og den opplysningen ligger forhåpentligvis inne i en del Wikipedia-lister). Iselilja (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 20:59 (CEST)

Det er vel ikke aktuelt med noe som er tilnærmet kopi av det som står der. Slik som for eksempel foreldre av ektefelle er som regel ikke interessant i en wikipediaartikkel. En god del av ordførerne i boka eksisterer det allerede artikler på, mens for enkelte av ordførerne er opplysningene lite komplette, hvorav enkelte ikke engang er oppgitt med fullt navn. Grrahnbahr (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 17:21 (CEST)

Wikipedia og Allkunne rediger

Allkunne.no er et forsøk på å lage et nettbasert leksikon på nynorsk og det er jo positivt. Hva som ikke er så bra er at det er det eneste av de to nettbaserte leksikon på nynorsk som får penger fra det offentlige.

Allkunne har to stillinger og følgelig bør Wikipedia på nynorsk kunne få det samme, noe annet vil være en urimelig forskjellsbehandling.

Det hører med til saken at mens Allkunne knapt har brukere, så har Wikipedia på nynorsk rundt 5 millioner sideoppslag i måneden, det har kanskje en viss sammenheng med at Allkunne kun har rundt 6 tusen artikler, mens Wikipedia på nynorsk snart runder 90 tusen.

Jeg foreslår derfor at Wikimedia Norge sender en enkel søknad til Kulturdepartementet hvor det vises til overnevnte og hvor det anmodes om midler tilsvarende det Allkunne får. Disse midlene kan da brukes til å ansette et par dugelige personer som kan kjøre kurs/workshop for å rekruttere flere til å bidra til Wikipedia på nynorsk, om ønskelig kan jeg godt skrive en slik søknad. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg av flere grunner ikke er aktuell for en slik fast stilling, men jeg er overbevist om at vi raskt får tak i et par personer, bare pengene er tilgjengelig. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:06 (CEST)

Helt latterlig hvem som får statsstøtte. Virker som det er de som har best evne å forfekte sin sak overbevisende nok. Allkunne har sannsynligvis medlemmer som er god til å argumentere for saken - eller de har de rette kontaktene.--Ezzex (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:14 (CEST)

Er helt enig, Allkunne er et ganske marginalisert prosjekt sammenlignet med wikipedia på nynorsk. Et visst søksmål viser at det egentlig ikke dreier seg om fri spredning av kunnskap, eller bevaring av nynorsk, for deres del. Jeg støtter en slik søknad, er svært mange små poster til diverse utdanningsformål, kulturspredning osv på statsbudsjettet, så wikipedia burde hatt en fast post der, slik som mange andre. Jeg tror desverre en slik søknad kommer for sent i denne omgangen, men det berømte reviderte kommer vel etterhvert. Grrahnbahr (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:54 (CEST)

Jeg ser på den annen side ikke behovet for statsstøtte til nynorsk wikipedia. De har jo nesten 90 000 artikler, noe som er betydelig mer enn en rekke andre wikipediaer - med flere millioner språkbrukere.--Ezzex (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 23:09 (CEST)

Enig med Ezzex Penger er roten til alt ondt. Hvorfor Ulf Larsen maser du alltid om alle de pengene som bør bevilges til det ene og det andre? Har du ikke forstått at dugnadsånd og det å få lov til å bidra med det en ønsker et den motivasjonen som gjøre at folk skriver artikler etc.? Med penger vil en skape et klassesamfunn med de som får betalt og de som ikke får det. La Allkunne, Store norske leksikon og andre få drive etter sin modell, og la Wikipedia være i fred med den modellen som viser seg å virke. Ulf Larsen noen av oss er SÅ lei av at du hele tiden skriver om alt som kunne vært gjort om det ble bevilget penger til de 3 norske prosjektene. --88.88.138.97 11. okt 2012 kl. 23:35 (CEST)

Det er mye man kan bruke penger til uten at det går utover dugnadsånden. Jeg synes f.eks. Wikimedia Sverige har fått til mye spennende i det siste med et litt større budsjett enn Wikimedia Norge: Wikimedia Foundation reports/2012-06. – Danmichaelo (δ) 12. okt 2012 kl. 01:49 (CEST)

IKke helt enig eller uenig her. WP er verdens til nå kjente dugnadsprosjekt og funker nettopp derfor. Men der er noe som kalles infrastruktur som må være der og funke dersom dette skal fortsette.

Jimmy Wales appellerer årlig til verden om å gi også penger for at maskineriet bak skal kunne gå sin gang. Innsamlingen er vel omtrent nå?

Jeg vet ikke hvor mye infrastruktur som er nødvendig hos oss - men noe kan alltids absorberes. Prosjekter som funker best med engasjementsbetalte støttespillere er vel noe det kan søkes om - men da må noen gjøre grovarbeidet først, og lage en plausibel plan.

Når det gjelder å forfekte sin sak, tror jeg mere på å kjenne noen som kjenner - - -. (Stygg bivirkning av politikk, er jeg redd) --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 23:59 (CEST)

Bjørn som tegner Wikimedia Foundation sørger for infrastrukturen for alle prosjektene og som du skriver de trenger penger de får i de årlige innsamlingene for å holde dette vedlike, og å utvikle nytt. Derfor ser jeg ikke de store behovene for penger lokalt. --88.88.138.97 12. okt 2012 kl. 00:11 (CEST)

Jeg har ikke så mye tro på en søknad nå, men jeg tror det bør sendes en konkret forespørsel til departementet om hvorfor de velger å støtte ett enkelt prosjekt i leksikonmarkedet når de kategorisk avviser andre. I en slik henvendelse bør det fremgå tydelig at det bes om innsyn i aktuell kommunikasjon mellom departementet og eiere av Allkunne, i tillegg til annen aktuell komminikasjon, og departementets vurdering av hvorfor de mener at slik støtte denne gangen er akseptabel. De kommer høyst sannsynlig til å svare at tildelt sum er innenfor akseptabel prosjektstøtte, og vil komme med en solid dose maktspråk. Har departementet vært riktig kreative så er støtten til Nynorsk Kultursentrum og eksakt fordeling overlatt til dem. — Jeblad 12. okt 2012 kl. 02:08 (CEST)

Til Ezzex: Er enig i at det kan virke rart hvem som får statsstøtte, men søker man så kan man få. Wikipedia på nynorsk og bokmål/riksmål har så vidt jeg vet ikke søkt om beløp tilsvarende hva Allkunne har fått og da får vi heller ikke. Vi kan ikke forvente at det offentlige skal sende oss penger uten søknad. Samtidig er det en rekke punkter til vår fordel om vi velger å søke; Wikipedia på nynorsk er vesentlig større/mer brukt og har følgelig en helt annen betydning for vanlige nynorskbrukere enn hva Allkunne har.

Til 88.88.138.97: En søknad om midler til et par stillinger for kursholdere og informasjon om Wikipedia endrer ikke noe mht at Wikipedia er basert på frivillig ubetalt arbeide. Tvert i mot så vil et par ansatte til slik kursing både bidra til at de som i dag er frivillige kan konsentrere seg om å bidra til Wikipedia og forhåpentligvis også rekruttere flere frivillige.

Å holde kurs og foredrag tar tid, jeg har holdt en god del (ubetalt) og det betyr at jeg har tilsvarende mindre tid til å bidra på Wikipedia. I forbindelse med de kurs og foredrag jeg har holdt så ser jeg også hvor lite de fleste vet om Wikipedia, det er et stort behov for informasjon.

Jeg er forøvrig enig i at slik støtte ikke er noe stort poeng for oss, vi klarer oss uansett fordi som 88.88.138.97 skriver til Bjørn som tegner så stiller WMF med infrastruktur. Men selv om en slik støtte primært vil være for Wikipedia på nynorsk, så mener jeg det også vil ha en positiv virkning for Wikipedia på bokmål/riksmål. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 05:53 (CEST)

Jeg trenger penger for blant annet mat, for husleie, for tilgang til Internett, og for å kunne reise med bussen, og Wikipedias servere som sørger for at Wikipedia går rundt og gir tilgang til utrolig mange språk og språkvarianter, lever heller ikke utelukkende på luft og kjærlighet. Det trenger blant annet strøm, og strøm koster penger. Penger er altså ikke roten til alt ondt som det hevdes i halvfet et annet sted. Tvertimot kan penger være muligheter, som jeg setter i kursiv og i flertall. Muligheter trenger ikke nødvendigvis å være en stilling (det er mange praktiske utfordringer som taler imot det), men kan gå til stipend, kjøp av bilder, reisevirksomhet, kurs, trykk av materiell, og hva vet jeg. Muligheter.

Det er helt redelig av Ulf Larsen å kunne påpeke det misforholdet i hva staten gir penger til og hvordan disse pengene bedre kunne ha vært utnyttet. Så kan man tenke at det er mas og en plage at noen igjen er entusiastiske på Wikipedias vegne, men alminnelig bordskikk innebærer at man avholder seg fra å vrenge ut sin misnøye. Et av demokratiets spilleregler er at man lar de ytringer som man selv ikke er tilhenger av også få plass. Så kan man heller være uenig, det er også redelig.

Jeg vil også nevne at en person på nynorsk Wikipedia faktisk har fått et økonomisk stipend for å skrive artikler på nynorsk Wikipedia. Nå ville disse artiklene høyst sannsynlig ha blitt skrevet uansett uten stipendet. Det er det rare paradokset med Wikipediabrukere. Det var uansett en hyggelig oppmuntring, kanskje tilogmed en viktig markering at også Wikipedia ble signalisert som av betydning. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 10:42 (CEST)

Til Bjørklid og Ulf Larsen: Jeg registrerer at nynorsk wikipedia har en skribent som har fått stipend fra staten for å skrive artikler. Det er tydelig at staten/kulturdepartementet med dette viser en viss interesse for prosjektet, og det kan videre tenkes at de utvider støtten til å gjelde flere. De foretar da en seleksjon av skribentene som de mener skriver bra nok til å få et stipend. Dette skaper to problemer. For det første skaper det et skille mellom et fåtall av betalte og et flertall av ubetalte aktører («elite vs. amatører»). Dette kan atter føre til misnøye og tilbakevendende konflikter. Det andre problemet blir at staten styrer hvem som får -og ikke får, og dermed også hvem de ønsker skal skrive artikler (dannelse av en slags «skole»?). Man kan kanskje tenke seg at de aktørene som staten har pekt ut oppfattes som eksempel til etterfølgelse? Vi har dermed fått en ekstern aktør som påvirker prosjektet gjennom å gi belønninger.--Ezzex (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 16:13 (CEST)

Jeg innbiller meg at også kurssamlinger og andre støttefunksjoner faller inn under begrepet infrastruktur. Noe (litt) slikt makter vi på frivillig basis, men som det står mellom linjene i Ulfs innlegg: Der er gysla langt igjen. Med norsk infrastruktur kommer vi ganske enkelt lengre på kortere tid. Dessuten er det noe med at ikke alt foregår i Norge - og det norske wikisamfunnet bør kunne vise litt igjen ute i verden.

Det å jobbe for og med WP bør ikke bli noen stor pengestrøm i noens lommer - men en bør heller ikke behøve å gå i stå av total mangel på midler.

Dugnad er et flott konsept som jeg ser at står litt i fare for å kunne tynnes ut ved for mye løse penger ute og går. Men litt av sorten brukt med skjønsemd behøver kanskje ikke å skade?

Et mulig prosjekt: Der er til enhver tid en mengde blokkerte IPadresser. Noen av disse er tydelig skolerelatert. «Noen» kunne f.eks engasjeres i å ta kontakt med skoler/klasser for å forklare noe om hvorfor det ikke er noen god ide å herpe med WP, og hva som skal til for å skrive bedre. Et slikt systematisk prosjekt vil kreve mere enn en uten videre kan forvente av bare frivillighet, tenker jeg.

Enkelte land har fått seg residerende wikipedianere, tilknyttet museer o.a. med leksikale behov. Infrastruktur som ikke ser ut til å gå ut over frivilligheten utenom. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 11:19 (CEST)

Det må finnes et grunnlag for å sende en søknad, det må finnes en mottaker av aktuell bistand, og det må finnes en aktuell budsjettpost noe slikt kan kobles mot. WMNO fikk for mange år siden beskjed om at det fantes prosjektmidler, men at det var trøblete med driftsmidler. Siden den gang er det såvidt jeg vet ikke formulert noe prosjekt som de kan gi støtte. Hvis en skal få støtte så må mottaker kunne vise til tilstrekkelig gode resultater for tidligere prosjekter. For øyeblikket har WMNO ikke noe å vise til så et prosjekt må knyttes opp mot noe annet. Kanskje Norsk Kulturråd er en mulighet. Dernest må en vite hvordan Nynorsk kultursentrum/Allkunne har argumentert for å få støtte, og om leksikondrift overhodet har vært tema. For å få vite det må det skrives en forespørsel til departementet, og det må skje forut for en søknad. — Jeblad 12. okt 2012 kl. 12:14 (CEST)

Grunnlag for søknad er prosjektstillinger for å informere om og rekruttere til Wikipedia på nynorsk, WMNO bør søke, stå som mottaker og sammen med nettsamfunnet finne et par passende kandidater som kan arbeide med dette. WMNO har gode resultater å vise til fra tidligere prosjekter, samiskprosjektet og en rekke kurs og foredrag, i tillegg til samarbeidet som nå pågår med Norsk kulturråd. Det er helt klart at leksikondrift er argument fra Allkunne sin side, det ser en jo ved å gå inn på deres nettsider, så det er unødvendig å undersøke det.

Wikipedia på nynorsk har klart seg glimrende til nå uten ekstern støtte og det er ikke noe problem om en ikke får penger, men det bør søkes. Den som ikke søker får ikke penger, slik er det bare. Nå har vi hatt WMNO i over 5 år, nå er det på tide at vi får sendt en søknad. Og NB - om ingen andre har tid, så har jeg tid og kan ordne saken, men det må være en aksept, både fra WMNO og nettsamfunnet.

Wikipedia på nynorsk har en meget god sak overfor det offentlige i dette, og det er snakk om lommerusk, jeg er ganske sikker på at det kan finnes en eller annen sekkepost som kan dekke det på allerede eksisterende budsjett. For Wikipedia på bokmål/riksmål vil det være gunstig om våre nynorske venner får slike midler, vil vil ha både direkte og indirekte nytte av det. mvh Ulf Larsen (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 13:18 (CEST)

Beklager men det er ingenting ved oppgitt lenke som indikerer hvorfor Allkunne har fått midler. Når det gjelder WMNO så er nettopp samiskprosjektet grunnen til at jeg tviler på om de vil få midler fra staten. Samarbeidsprosjektet med Norsk Kulturråd er såvidt jeg har forstått et prosjekt i regi av Kulturrådet og WMNO har en nokså sekundær rolle.

Hvis noen har en lenke til aktuell søknad fra Allkunne AS og/eller Nynorsk Kultursentrum AS og statens svar til dem så er det fint om den postes her. Den bør finnes i postjorunalen til departementet som har bevilget pengene. — Jeblad 12. okt 2012 kl. 13:48 (CEST)

Noen aktuelle tref fra postjournalen til Kulturdepartementet. Nå er det ikke så lett å tolke utfra dokumenttitler, men jeg synes dette lukter av ren driftsstøtte. — Jeblad 12. okt 2012 kl. 14:06 (CEST)

Materiale for aktuelle budsjettår

Andre aktuelle treff

Det framgår av statsbudsjettet for de siste 4-5 åra at Allkunne får støtte til «produksjon av artikler om nynorsk kulturhistorie på Internett». Hilsen GAD (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 14:15 (CEST)

Lenker eller kopier av konkrete søknader og tildelingsbrev. — Jeblad 12. okt 2012 kl. 14:20 (CEST)

Til Jeblad: Jeg tror nok trygt vi kan gå ut fra at de ansvarlige i Kulturdepartementet kan lese, det fremgår her klart at Allkunne har to medarbeidere og at det er et nettbasert leksikon.

Til Ezzex: Vedkommende som fikk støtte på Wikipedia på nynorsk var for 5-6 år siden (Ranveig og hun fikk 50 tusen av enten Mållaget eller Målungdommen.

Det jeg har foreslått er ikke støtte til skriving av artikler, jeg har aldri foreslått det for Wikipedia på nynorsk eller bokmål/riksmål. Det er en rekke grunner til at det er uaktuelt, fra det offentlige kan en med rette spørre seg om hvorfor betale for noe en får gratis? Den eneste språkversjonen hvor det er innlysende at det må betales for å skrive artikler er samisk, men det er en annen skål.

Mitt forslag er å søke om midler til et par personer som da reiser rundt og holder kurs, foredrag og workshops om Wikipedia. Hensikten er dels å spre mer kunnskap om hva Wikipedia er - nesten alle bruker det, men nesten ingen vet hva det er og hvordan det fungerer - og dels å prøve å rekruttere flere frivillige som kan bidra til å skrive, ta bilder, kategorisere, patruljere osv.

Slikt arbeid som nevnt over blir gjort allerede, men på dugnad, og det har en rekke negative sider, det går f.eks med mye tid som en heller burde brukt direkte på artikkelskriving. Et par slike prosjektstillinger som kan drive kurs og informasjon mener jeg vil bidra til å underbygge og styrke de manges frivillige innsats her. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 16:40 (CEST)

@GAD: det jeg fant var ikke så himla mye. — Jeblad 12. okt 2012 kl. 17:05 (CEST)

Fra Prop. 1 S, Statsbudsjettet for 2013 [2]: «Post 74 Det Norske Samlaget
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Det Norske Samlaget. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk. Tidligere omfattet tilskuddet også midler til Allkunne AS. Fra 2013 er disse midlene flyttet til Nynorsk kultursentrum under kap. 328, post 70.
Departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte til nynorsk litteratur innenfor sine budsjetter. Samlaget kan derfor ikke søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.»; «Nynorsk kultursentrum ble i 2012 eneeier av Allkunne AS. Driftsmidlene som tidligere ble bevilget til Allkunne AS gjennom Det Norske Samlaget over fra kap. 326, post 74 overføres fra 2013 til Nynorsk kultursentrum.»

Fra Prop. 1 S, Statsbudsjettet for 2012 [3]: «Post 74 Det Norske Samlaget
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Det Norske Samlaget. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk. Tilskuddet omfatter også midler til Allkunne AS til produksjon av artikler om nynorsk kulturhistorie på Internett.
Departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte til nynorsk litteratur innenfor sine budsjetter. Samlaget skal derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.»

Fra Prop. 1 S, Statsbudsjettet for 2011 [4]: Likelydende med 2012

Fra Prop. 1 S, Statsbudsjettet for 2010 [5]: Likelydende med 2012

... som var det jeg skreiv over. Hilsen GAD (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 18:54 (CEST)

En søknad kan likegodt gå til norsk kulturråd i så måte, tror det kunne vært en gangbar vei i første omgang. Grunnen til at nynorsk wikipedia bør få støtte, er nettopp på grunn av sin størrelse og nedslagskraft. Det er mye mer effektivt enn å skulle bygge opp noe nærmest fra grunnen av. Hadde tilgjengeligheten til rettighetene til et leksikon havnet på wikipedias hender, slik alkunne har fått tak i, hadde det desuten gavnet langt flere i flere prosjekter (wikibooks og wikipedia på andre språk er andre muligheter). Grrahnbahr (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 21:51 (CEST)

For det første mener jeg at enhver støtte til nynorske prosjekter er et gode, bare så det er sagt. Jeg har ganske lang (og faktsk svært bra) erfaring med å søke om offentlige tilskudd til kulturprosjekter, og det som gjennomgående er tilfelle, er at man bør søke om prosjektstøtte, ikke driftsstøtte (slik det allerede er nevnt). Institusjoner som gjerne støtter enkeltprosjekter med en gitt sum, kvier seg for å binde opp midler til langvarige eller endog permanente tilskudd, slik støtte til drift ofte er. Om Wikipedia Norge skulle søke om støtte, bør det altså være til enkeltprosjekter, og dem er det jo nok å ta av, for eksempel er leksikonet sørgelig svakt på kunst- og kulturstoff, så her kunne man satt inn en «stipendiat» på ett år, det samme gjelder andre områder. Et annet eksempel er at man kan søke penger for å utvikle og «prøvekjære» kurs, men altså ikke til permanent kursvirksomhet. Strukturerte søknader og gjennomarbeidede budsjetter er absolutte krav for å vinne frem. Asav (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 23:56 (CEST)

Det er interessante ting som tas opp her i denne tråden. Jeg må si meg enig med Finn Bjørklid i at det er rederlig av Ulf Larsen å ta opp statens/regjeringens bruk av midler på Allkunne. Jeg er dog veldig enig med Ezzex at vi som prosjekt bør sky midler fra staten som pesten. Vi må for all del ikke bli en del av den offentlige forvaltningen og bli avhengige av midler derifra. Staten/regjeringen vil alldri bevilge penger uten at det følger en rekke krav, enten indirekte eller direkte på hvordan disse midlene skal benyttes. Så jeg er meget skeptisk til at vi skal få en rekke dyktige bidragsytere som blir avhengige av offentlige midler for at de skal bidra her. Det kan forskyve hele prosjektet i en meget negativ retning. Oppfordrer alle til å lese Finansavisens leder for en tid tilbake der Hegnar sier veldig mye riktig om pressestøtte (som på mange måter kan sammenlignes). Hadde det ikke vært mye bedre om alle som kunne vise til at de bidro på Wikipedia fikk skattelette, la oss si et fradrag på 10 000 per år? (bare for å sette det litt i perspektiv)? Det hadde hatt en veldig mye større effekt vil jeg tro (og no WMNO kunne ha jobbet for) - da hadde alle knytninger mellom staten/regjeringen og bidrag her vært løsrevet. Håper forøvrig at om staten/regjeringen faktisk vil støtte Wikipedia, så setter de inn penger på den internasjonale kontoen helt uten noen føringer, slik at infrastrukturen kan opprettholdes av WMF Nsaa (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 13:32 (CEST)

Vel, bortsett fra Randi på Wikipedia på nynorsk så er det ikke noen av oss som har fått noe statlige midler for å bidra, det går heller andre veien, dvs penger ut, så Nsaas bekymring tror jeg har lite for seg. Forslaget mht Allkunne har heller ikke noen kobling med at eventuelle midler skal brukes til å betale skribenter, tanken er at det skal brukes for å informere om Wikipedia og rekruttere nye skribenter. Å holde kurs og foredrag tar tid, mye tid. I vår arrangerte vi f.eks Wikipedia Academy, et meget vellykket arrangement, med stor deltakelse fra kultursektoren, men i realiteten betyr slike arrangement og mye av det vi gjør nå at en del av bidragsyterne her nå jobber gratis for staten. Så vi sparer staten både direkte og indirekte for ganske store summer. At det offentlige slipper å bruker penger på å tilby et bra oppslagsverk på nynorsk og bokmål/riksmål, det er penger spart. Sjekk Soria Moria erklæringen, hvor det klart står at staten skal bidra til at det etableres et nettbasert leksikon på nynorsk, og hvem har gjort det? Eller hvem er det som leverer leksikonet som 8 av 10 ungdommer i videregående bruker, gratis?

Skattefradrag på 10 tusen kroner er forøvrig en skikkelig dårlig ide. Dårlig fordi 10 tusen er en latterlig sum i denne sammenhengen, og dårlig fordi det vil avle byråkrati. Hvem skal kunne kreve det? Hvordan skal det kunne kontrolleres? Slik jeg ser det så bidrar folk her først og fremst fordi det er morsomt, og når en har det morsomt så går tiden fort. Så glem det forslaget, det er nesten like dårlig som fradrag for fagforeningskontingent. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 14:22 (CEST)

Jeg er ikke uenig med deg i at alle slike fradrag er meget uheldig, men de er laaangt mindre uheldige enn pressestøtte og alle andre typer overføringer som gjøres fra staten for å støtte opp om gitte typer aktiviteter. Mitt poeng er at WMNO etc. ikke bør bli nok en organisasjon som hyler om mer penger fra staten for å løse våre problem. Det kan benevnes var flere private aktører inne som var villige til å støtte opp om WMNO tidligere, men den aktiviteten ble nedlagt da det ikke ble fulgt opp fra styret. Vi må være særdeles forsiktige med å ødelegge den kulturen som eksiterer på prosjektet med frivillighet o.a. som bl.a. Ezzex påpeker over. Alt rundt penger og WMNO har vært særdeles negativt for prosjektet i flere år nå og jeg er særdeles negativ til at dette skal fortsette. Det vil alltid oppstå uenighet om hvordan midler skal brukes, hvem skal få, hvordan skal det fordeles, etc. Tar jeg feil? Nsaa (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 14:39 (CEST)

Godt vi er enig, da er forslaget om skattefritak for å bidra på Wikipedia lagt død. Pressestøtte? Hvem snakker om pressestøtte? «Hyler om mer penger for å løse våre problem?» Ikke hyler vi og stort sett går det bra, veldig bra. Hvilke private aktører? Om du kjenner til noen som ikke har blitt fulgt opp så kan du vel ta den jobben? Ingen hindrer deg, jeg er sikker på at Jarle Vines er glad for at du tar et tak med det. Vi kan ikke ødelegge noen frivilligkultur med penger vi aldri har fått. Jeg gjentar, vi har (bortsett fra Ranveigs 50 tusen og samiskprosjektet) ikke fått noen penger. Og hvordan et par prosjektstillinger som driver kurs og foredrag skal ødelegge din, Ezzex og min motivasjon til å fortsette å bidra på en frivillig basis, det må du forklare, for det forstår jeg ikke.

Når det gjelder penger og WMNO forstår jeg heller ikke hva du sikter til, det var et problem med et styre som drev en særdeles uryddig økonomistyring, men det er flere år siden og nå er ting på stell. Igjen, dette er et forslag om å sende en søknad om å få støtte på lik linje med hva staten gir Allkunne og hvor pengene da brukes for kurs og informasjon til støtte for Wikipedia på nynorsk. En kan selvfølgelig på et prinsipielt grunnlag hevde at Allkunne heller ikke bør ha, men når de får - og får så lite ut av det, så synes jeg det kan være verdt for Wikipediamiljøet i Norge, ved WMNO, å søke. Fordi det er vi som faktisk leverer varene, det er vi som har et reelt fungerende nettbasert leksikon på nynorsk og bokmål/riksmål, og selv om pengene denne gang vil gå til nynorsk så vil vi på bokmål/riksmål også ha fordel av det. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 15:21 (CEST)

Ulf cut the crap. WMNO har mistet halve bidraget til samiskprosjektet etter at Sametinget har trukket tilbake støtten pga manglende fremdrift. [6] Joda, nå er alt på stell… — Jeblad 14. okt 2012 kl. 15:53 (CEST)

Såvidt jeg kan lese av lenken så har WMNO fått godkjennelse for å bruke resten av det halve beløpet og det tyder jo på at jobben som allerede er gjort er godkjent. Hva styret har gjort mht den andre halvparten vet jeg ikke, synes som de fornuftig nok lar det bli med det som er gjort, men uansett så er samiskspråklig Wikipedia noe som det offentlige bør ta seg av, vi har gjort nok gratisarbeide for staten der allerede. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 16:03 (CEST)

Kanskje det er der skoen trykker, styret i WMNO har «gjort nok gratisarbeide der». Realitetene på samisk Wikipedia er at brukeren Gálaniitoluodda (ta en titt på brukersiden) har gjort mer på prosjektet enn WMNO de siste årene. — Jeblad 14. okt 2012 kl. 16:15 (CEST)

Som jeg skrev til Nsaa over, så har det sittende styret i WMNO gjort en bra innsats, der også. Forholdet med Wikipedia på samisk er imidlertid at språkområdet er så lite at det trengs andre virkemidler enn hva som fungerer på f.eks nynorsk og bokmål/riksmål. Så skal Wikipedia på samisk bli et nettleksikon som kan brukes, så må det offentlige betale, dvs lønne en del personer for å skrive artikler, slik er det bare. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 16:23 (CEST)

Om å skrive inn nåsituasjonen i artikler rediger

Under dagens lille økt kom jeg over denne redigeringen i artikkelen om Gran kommune. Det som slår meg her er at selve artikkelteksten blir ganske kraftig omskrevet pga. endrede politiske styringssammensetninger. I slike tilfeller har jeg en magefølelse av at tekst i artikler bør være mer bestandige for kontinuerlige endringer. I.e. at vi stort sett lar tekst være og legger til ny info så snart historien oppdateres. Dermed blir det krav om at kun det som er relevant for ettertiden tas med og vi får ikke det samme vedlikeholdsproblemet.

Eks. endre fra

Gran kommune har ordfører fra Arbeiderpartiet og varaordfører fra Senterpartiet. I kommunestyret har Arbeiderpartiet 10 av 27 representanter og danner flertall sammen med Senterpartiet (3 representanter) og SV (1 representant). I tillegg har Gran bygdeliste (GBL)5 representanter, Høyre 5 representanter, Frp (2 representanter), og Venstre 1 representant i kommunestyret.

til

=== Perioden 20xx-20yy ===

I perioden 20xx- har Gran kommune ordfører fra Arbeiderpartiet og varaordfører fra Senterpartiet. I kommunestyret i den perioden har Arbeiderpartiet 10 av 27 representanter og danner flertall sammen med Senterpartiet (3 representanter) og SV (1 representant). I tillegg har Gran bygdeliste (GBL)5 representanter, Høyre 5 representanter, Frp (2 representanter), og Venstre 1 representant i kommunestyret.

Dermed får vi gjort beskrivelsene permanente og de tåler tidens tann på en helt annen måte. Er dette en vei vi bør gå? Nsaa (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 21:18 (CEST)

I grove trekk tror jeg svaret er «ja». 3s (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 21:22 (CEST)

Enig, en fordel om våre artikler er så bestandige som mulig, og i slike tilfeller bør det være ganske enkelt, ellers krever det oppdatering. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 21:41 (CEST)

Jeg ville heller lagt et slikt avsnitt inn i en egen artikkel. I listen over ordførere er det lengst til høyre en lenke som går til Politikk i Gran. Der kan alle slike informasjoner legges periode for periode. Tilsvarende muligheter ligger for alle kommuner, men det er bare noen få som er blålenket. --Harald Haugland (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 21:49 (CEST)

Edvard Munch rediger

Om litt under to år er det 70 år siden Edvard Munch døde, og tilsvarende at verkene faller i det fri om litt over to år. Mer nøyaktig så er siste dag hvor de er vernet 31. desember 2014. Burde noen ta kontakt med Munch-museet og forklare situasjonen? Nå kan klare å få ut gode digitale versjoner av maleriene, men etter at bildene faller i det fri vil det bli vanskelig å få noe særlig gjennomslag. Kanskje de burde gjøre et forsøk med noen bilder for å se hvordan interessen er? Forberedelser til 150-årsjubileet for hans fødsel er allerede igang, og noe slikt kan kanskje være aktuelt i den forbindelse. [7] — Jeblad 14. okt 2012 kl. 21:40 (CEST)

Svært mange av de toneangivende museene i verden deltar i prosjekter der det legges ut gjengivelser av deres mesterverker/bilder med en fantastisk oppløsning. Googles Art Project er bare ett av dem (sist jeg så etter, var der 185 museer med der, og Commons ser ut til å ha snuppet en del av bildene, forhåpentlig med fornuftig lisens. Men med min nettleser(?) er forstørrelsesmulighetene plutselig minimalisert i forhold til samme på Goog ART Pro på direkten.

Jeg aner at en del norske museer ikke er fremmede i denne sammenhengen - men vet for lite om det. Det som taler for å legge bildene til Commons, er at en slipper reklamekoplinger, noe jeg ellers ser som støy. Det som (foreløpig?) taler mot, er nettopp begrensninger mht. zooming for virkelig å se detaljer. (Det er lettere å studere Hieronymus Bosch per skjerm enn per bilde.)

Om dette er en valid innvending mot å legge inn Edvard Munch når den tid kommer er en annen skål. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 22:15 (CEST)