Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-18
< Wikipedia:Tinget | Arkiv
Utidig fjerning av relevant informasjon rediger
Jeg ønsker å ta opp en sak som jeg mener har stor prinsippiell betydning. En artikkel som nylig var slettenominert, Skytetragedien i Farsund i 1988, omhandlet en skytetragedie hvor fire personer ble drept av en mentalt ustabil person. Følgende tekst er to ganger fjernet av M Haugen:
- «De drepte var NN (42), NN (22), NN (31) og NN (24) (de to sistnevnte var ambulansepersonell). Skytterne NN og NN unnslapp med lettere skader.<r[*]f name=aft1></r[*]f>»
Argument for å fjerne informasjonen, var at å oppgi navn på drepte personer i drapssaker, gikk i retning av «respekt for det kraftige utslaget wikipedia har på google og lignende søkemotorer, ønsker ikke jeg at wikipedia skal bidra til at internett bare skal huske disse fire menneskene i deres rolle som drapsoffer» (hele diskusjonen kan leses på Diskusjon:Skytetragedien i Farsund i 1988). Det var et flertall av brukerne som mente at navnene burde slettes. I lys av M Haugens kommentar «Wikipedia har en tendens til å praktisere likebehandling i alle sammenlignbare saker, slik at hver sak bidrar til å bygge opp en langsiktig presedens. Det som blir konklusjonen i denne saken her, kan bli brukt som presedens i flere saker», mener jeg det er riktig å ta opp saken her. Bakgrunnen til at jeg mener det er riktig å få med informasjonen, er ikke fordi det på død og liv er så viktig i denne artikkelen isolert sett, men fordi at å gi etter her, vil være et alvorlig skritt mot en uønsket utvikling: At enkeltbrukere skal kunne fjerne informasjon etter eget forgodtbefinnende, alt etter om de mener informasjonen er passende eller ikke ut fra personlig oppfatning, uten å hensynta at informasjonen hører hjemme der (M Haugen hadde riktignok en viss støtte fra andre brukere, men var ikke noe enhetlig konsensus for fjerning).
Hva Wikipedia ikke er er en offisiell retningslinje for wikipedia, og denne må nødvendigvis gå foran hva enkeltbrukere måtte mene er passende eller ikke. Denne sier: «Wikipedia sensureres ikke så det passer for mindreårige: Wikipedia kan inneholde artikler og bilder som enkelte brukere vil oppfatte som støtende. Så lenge artikler eller bilder ikke strider mot andre retningslinjer på Wikipedia, lokal lovgivning og lovgivningen i Florida, USA, hvor serverne står, blir de ikke tilpasset. Men, Wikipedia skal samtidig være et sted hvor brukerne jevnt over føler seg tilpass, og derfor må potensielt støtende innhold begrenses til relevante artikler.»
Jeg kan ikke se at setningen som er fjernet, er spesielt støtende, men denne retningslinjen var noe av det nærmeste jeg kom fra til når det gjelder anvendbare retningslinjer for saken. Informasjonen er inkludert fordi:
- Informasjonen er relevant for artikkelen. Det er alltid relevant hvem de drepte i en drapssak er, og denne type informasjon er praktisk alltid oppgitt fra offentlig tilgjengelige og troverdige kilder, som politiet og media. I et massivt flertall av artikler som omhandler drap, er navn på den/de drepte nevnt i forbindelse med drap, både på norsk og engelsk. Der hvor disse ikke er nevnt, er det ofte praktiske begunnelser bak (som dersom det er veldig mange drepte i en sak, eller dersom identiteten er ukjent).
- Informasjonen er ikke krenkende eller støtende, men, tvert i mot, saklig og konkret.
- Informasjonen er begrenset til relevante artikler (den er også tatt med i denne tråden, fordi den er relevant for diskusjonen).
- Informasjonen er referansebelagt med en kilde som er pålitelig. Det er ikke originalforskning.
- Vi spør ikke kongen om han vil stå i wikipedia. Alle henvendelser som går i retning av at personer ikke ønsker artikler eller omtale i wikipedia, blir (eller burde ihvertfall bli) avvist, med mindre særlig tungtveiende årsaker skulle tilsi noe annet. Jeg kan ikke se at denne saken har mer tungtveiende årsaker enn for eksempel pårørende etter Baneheia-drapene eller Orderud-drapene, hvor artiklene i begge tilfeller nevner de drepte (de sakene er nevnt fordi de omhandler drap på flere personer), og personene bak drapene, siden disse er offentlig kjent.
Ønsker å imøtegå noen av innvendingene stilt på diskusjonssiden:
- M Haugen sier at det er uheldig, med tanke på det utslag omtale her vil gi på søkemotorer. Mitt svar på det er at dersom pårørende søker på navnet på den avdøde, må de påregne å treffe på informasjon som beskrevet i artikkelen. Personene er desuten omtalt med navn på wikipedia på engelsk, så det vil ha liten eller ingen effekt å fjerne omtale her.
- M Haugen sier at «Wikipedia har en tendens til å praktisere likebehandling i alle sammenlignbare saker, slik at hver sak bidrar til å bygge opp en langsiktig presedens». Jeg sier at eksisterende presedens er å oppgi ofre (og drapsmenn) dersom disse er offentlig kjent, for eksempel ved artikler i avis (ved klage i PFU på grunn av omtale, kan man heller ta en ny runde på de konkrete tilfellene), og at dersom likebehandling skulle praktiseres, har vi en gedigen ryddejobb foran oss.
- Bjørn som tegner sier at «Gjerningsmannen er heller ikke nevnt ved navn, selv om han trolig ganske snart ble kjent for naboer og andre», jeg sier at gjerningsmannen ikke er oppgitt i en troverdig og offentlig kilde (så vidt meg bekjent), og å oppgi ham vil være originalforskning, og i dette tilfellet potensielt krenkende. Å oppgi gjerningsmannen er uproblematisk dersom denne er oppgitt, slik som i Utøya-drapene og i Orderud-saken (men bør oppgis om vedkommende er dømt, siktet har tilstått el.).
- Apple farmer sier: «Jeg ser heller ikke noe poeng i å ha med navnene på de drepte, så lenge de ikke er kjent for noe annet.» Jeg sier at det er et poeng i å ha med opplysninger som er relevante for artikkelen. Vi omtaler desuten en rekke personer i artikler, som ikke på eget grunnlag er relevante.
- Applefarmer sier: «Det skjer dessverre mange trippel- og kvadruppeldrap rundt om i verden (daglig), men ofrene blir ikke leksikonmateriale av den grunn ... Såvidt jeg kan se er det i tråd med praksis på andre utgaver også.» Jeg sier at det er praksis å omtale ofrene i tilhørende artikler i alle wikipediaer på språk jeg forstår, inkludert engelsk, og til nå har det også vært vanlig i wikipedia på bokmål/riksmål.
I tillegg er det en del intern uenighet om hvorvidt man behandler en sak som har skjedd for lenge siden, kontra en sak som har skjedd nylig. Pål N. mener at det er mindre problematisk å omtale et drap som har skjedd for lenge siden, enn et som har skjedd nylig, mens Bjørn som skriver signaliserer det motsatte i forbindelse med drepte på Utøya.
Jeg tror mitt standpunkt i denne saken er klar, men ønsker en endelig avklaring om personer som er drepte, og som er offentlig omtalt i forbindelse med saken, kan omtales i tilhørende artikler. Grrahnbahr (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 18:40 (CEST)
- Det er vanskelig å dra en helt klar linje, men i hovedsak er jeg enig med M Haugen. Wikipedia koblet med Google har en utrolig funksjon som offentlig hukommelse, og da synes jeg vi bør være både konservative og forsiktige. Vi bør oppgi navn der hvor det er helt klart at det er og vil forbli kjent for absolutt alle, som Christoffer-saken, men er vi i tvil så bør vi la det ligge. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 19:22 (CEST)
- Det blir bare synsing, for hvem skal avgjøre om et navn er og forblir kjent for alle? Jeg kjente ikke det fulle navnet i nevnte sak, men kjenner saken, på samme måte som i tilfellet med skytetragedien i Farsund. Det er et par problemer med google/wikipedia-argumentet. Vi har ingen redaktøransvar for google, og kan heller ikke styre hvilken rating de ønsker å gi på for treff som er fra wikipedias sider. Vi kan styre wikipedia, og gjør det ut fra retningslinjer, fra relevans/relevanskriterier, samt fra etablert praksis. Jeg mener også at argumentet er alt for lett i forhold til brudd på etablerte retningslinjer. Et annet problem er at navnene allerede ligger ute i forbindelse med artikkelen som er på engelsk, så navnene vil uansett komme opp på google ved søk, så lenge google ønsker, og så lenge navnene ligger oppe på wikipedia på andre språk. Grrahnbahr (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 19:59 (CEST)
- Kall det hva du vil, men det må være et element av skjønn i vårt arbeide her, alt kan ikke styres med regler. Eller for å si det slik - hvorfor oversetter vi for hånd fra engelsk - hvorfor overlater vi ikke bare det til Google translate? Du skriver at det alltid er relevant hvem den drepte er i en drapssak - noe jeg ikke kjøper, ei heller at vi skal omtale alle drapssaker. Wikipedia sikter mot å være et generelt leksikon, ikke et spesialleksikon for kriminalsaker. Er denne saken f.eks omtalt i Store norske leksikon? Hvis ikke, så bør det gi en pekepinn om at det heller ikke er særlig relevant for oss. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 20:06 (CEST)
- Jeg mener nå, som tidligere, at navnene på de drepte burde stå der. Jeg ser ikke på dette standpunktet som et klarsignal til å fylle inn navn på offer og gjerningsmenn i alle slike artikler, men i denne finner jeg det naturlig. Jeg kan heller ikke se for meg at slik informasjon skulle være til stor annstøtelse for etterlatte. I enkelte andre tilfeller kan det derimot være et klart behov for å utelate slik informasjon. Det er også praksis på andre wikipediaer å nevne navn på omkomne.--Ezzex (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 20:06 (CEST)
- Jeg er også helt enig i M Haugens fjerning av navnene. Det er ikke bare synsing å fjerne slikt, det er en sunn policy, som det er redegjort for mange ganger. Vi lister ikke opp draps- eller ulykkesofre. Hvis det likevel her og der finnes slike oppramsinger, skyldes det sannsynligvis enten at patruljeringen ikke har vært god nok eller at noen personer er er leksikonrelevante av andre grunner. Ctande (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 23:27 (CEST)
- Jo visst gjør vi det:
- Liste over drepte i terrorangrepet i Norge 2011
- Liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic»
- Smolensk-ulykken (svært mange på lista er ikke relevante personer)
- Kan lage en liste over omtale drapssaker hvor ofre er nevnt, men det er praktisk talt alle, så ser det som lite hensiktsmessig. Den sunne policien du nevner, bryter med en etablert retningslinje, og den bryter med etablert praksis, og det er grundig redegjort for hvorfor informasjonen bør tas med i artikkelen. Jeg er ikke enig i at det er en sunn policy. Grrahnbahr (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 23:51 (CEST)
- Jo visst gjør vi det:
- Støtter Haugen og Ctande: Det er sunn policy å ha respekt for Wikipedias makt. Og jeg ser heller ikke behovet: At informasjon er relatert, betyr ikke at den er relevant for vår artikkel. Med mindre navnene er kjente uavhengig av artikkelen og dens emne, er de i beste fall blindgater og i verste fall feilspor i kunnskapsdelingsprosjektet vårt. Ei heller strider fjerningen mot WP:NOT; som du selv sier, dette var ikke en anvendbar retningslinje for saken, men bare «noe av det nærmeste jeg kom fra til når det gjelder anvendbare retningslinjer for saken». Siden den ikke er anvendbar, vil hverken det ene eller det andre utfallet stride mot denne. — the Sidhekin (d) 11. apr 2012 kl. 00:01 (CEST)
Jeg reagerer på bruken av ordet «utidig» i denne trådens overskrift. Redigeringen er, som Grrahnbahr selv viser, forholdsvis grundig begrunnet, og både diskusjonssiden og denne nye diskusjonen viser at jeg har støtte for min vurdering. I bokmålsordboka forklares «utidig» med «upassende» eller «umedgjørlig». Hvis Grrahnbahr mener at mine redigeringer er upassende eller at jeg er umedgjørlig, så kan jeg leve med det. Men ville det ikke vært like realt, og litt mindre ladet, å valgt en overskrift a la «En redigering som det er uenighet om»? Mvh M Haugen (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 00:26 (CEST)
- Utidig er min oppfatning, jeg oppfatter tilbakestilling av redigeringer uten grunnlag i wikipedias policy eller retningslinjer som utidig, og var ikke en karakteristikk av deg. Jeg registrerer at vi har en tendens til å være uenige i mange saker, men vi er enige i enkelte andre saker. Grrahnbahr (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 11:00 (CEST)
- Jeg støtter at navna på ofrene er irrelevante i leksikonsammenheng og at det er uheldig å gjengi dem. Gode retningslinjer finner en her i pressas Vær varsom-plakat: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.» «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.» Hilsen GAD (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 07:15 (CEST)
- Støtter helt og fullt M Haugens redigering av artikkelen, samt Ctandes konstatering at de nevnte listene bør fjernes eller kuttes kraftig. Vi ble vel enig om at Liste over drepte i terrorangrepet i Norge 2011 skulle stå foreløpig på bakgrunn av den aktuelle, såre situasjonen, men at den egentlig ikke hadde noe her å gjøre. PaulVIF 11. apr 2012 kl. 08:06 (CEST)
- Jeg støtter også at navna på ofrene er irrelevante i leksikonsammenheng og at det er uheldig å gjengi dem. --KEN (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 08:11 (CEST)
- Jeg slenger meg på halen av KEN og de øvrige. --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 11:02 (CEST)
- Jeg støtter også at navna på ofrene er irrelevante i leksikonsammenheng og at det er uheldig å gjengi dem. --KEN (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 08:11 (CEST)
Jeg registrerer at det er flertall for å «støtte M Haugens redigering», men er dypt uenig. På sikt tror jeg at man kommer til å se tilbake på denne diskusjonen som et stort skritt tilbake, og som et brudd på wikipedias "grunnlov". Wikipedias visjon er å gjøre all verdens kunnskap tilgjengelig for alle, det oppnår man ikke med sensur av informasjon man anser som potensielt støtende eller belastende. At informasjonen ikke er relevant for artikkelen, er forholdsvis ny informasjon, da argumentene på artikkelens diskusjonsside går i retning av at inkludering av navnene i artikkelen er potensielt belastende for etterlatte. En slik form for sensur ville aldri blitt akseptert på en:wiki, og min mening er at den er helt uakseptabel her også. Dersom informasjonen som er kommet fram, er uakseptabelt støtende eller belastende, burde man ta aftenposten og VG for det i første omgang. Har ikke sett at disse momentene har vært påklaget. Jeg vet ikke hvorfor denne saken skulle være så mye annerledes enn alle andre saker. Den har hatt litt mindre medieoppmerksomhet enn enkelte andre saker, men har likevel hatt god dekning i riksdekkende aviser. Grrahnbahr (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 11:00 (CEST)
- Du blander sammen redigering med sensur. Ett eksempel, i en engelsk artikkel om en gresk gud var det en lang liste over amerikanske tegneseriefigurer hvor denne guden var nevnt. Jeg valgt i min utgave av artikkelen å hoppe over denne listen da jeg ikke mente det var særlig relevant for hovedartikkelen. At det finnes informasjon om noe betyr ikke nødvendigvis at det er interessant, relevant eller øker den generelle kunnskapen. Tvertimot kan det bidra til å tåke til det som faktisk er relevant i en mengde med støy. --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 12:27 (CEST)
- Det er da i høyeste grad relevant hvem som er drept i en artikkel om en drapssak, og er overrasket over at noen i det hele tatt bestrider det. Når informasjonen er tilgjengelig, og er tilført artikkelen under alle kunstens regler, men blir fjernet, til tross for at informasjonen er relevant, er det ikke redigering, men en form for sensur. Hva du velger å ta med i en artikkel eller ikke, er ditt valg, så lenge du skriver, men andre kan selvsagt redigere og legge til, og en saklig diskusjon om hva man skal inkludere eller ikke oppstår, slik som i ditt tilfelle. Hvem som er drept i en drapssak er selvsagt relevant informasjon. Men fjerner man stoff som andre har lagt inn, uten gyldig begrunnelse (jeg anser ikke skjerming av pårørende som gyldig argument, når det ikke er gjort i alle andre drapssaker av nyere dato), er det sensur. Når ofrene er nevnt i et veldig stort flertall av andre omtalte drapssaker, er det vanskelig å ikke se det som inkvonsekvent redigering med formål. Grrahnbahr (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 13:25 (CEST)
- Hvorvidt det er «inkonsekvent» får andre vurdere. Jeg oppfatter mitt redigeringsvalg som et helt konsekvent grep med et helt eksplisitt formål, som jeg vedkjenner meg: at vi skal lage et taktfullt leksikon som tar vare på hensynet til pårørende og i så henseende legger oss nær til Vær Varsom-plakaten der det er mulig. --M Haugen (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 13:35 (CEST)
- Det er da i høyeste grad relevant hvem som er drept i en artikkel om en drapssak, og er overrasket over at noen i det hele tatt bestrider det. Når informasjonen er tilgjengelig, og er tilført artikkelen under alle kunstens regler, men blir fjernet, til tross for at informasjonen er relevant, er det ikke redigering, men en form for sensur. Hva du velger å ta med i en artikkel eller ikke, er ditt valg, så lenge du skriver, men andre kan selvsagt redigere og legge til, og en saklig diskusjon om hva man skal inkludere eller ikke oppstår, slik som i ditt tilfelle. Hvem som er drept i en drapssak er selvsagt relevant informasjon. Men fjerner man stoff som andre har lagt inn, uten gyldig begrunnelse (jeg anser ikke skjerming av pårørende som gyldig argument, når det ikke er gjort i alle andre drapssaker av nyere dato), er det sensur. Når ofrene er nevnt i et veldig stort flertall av andre omtalte drapssaker, er det vanskelig å ikke se det som inkvonsekvent redigering med formål. Grrahnbahr (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 13:25 (CEST)
- Noe informasjon om hvem som ble drept, er relevant (at to av dem var ambulansepersonell, f.eks). Navnene er sjelden det. What's in a name? Det eneste jeg kan se de tjener til her, er identifikasjon. Og jeg ser ikke at identifikasjon er relevant for vår artikkel. Jeg ser da heller ingen som argumenterer for at identifikasjon er relevant her. (Å kalle noe «i høyeste grad relevant» er ikke å argumentere for det.) Se gjerne også WP:NOT#Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon: Jeg vil se på identifiseringen som tilfeldig informasjon inntil noen kommer med et overbevisende argument om at den er relevant. — the Sidhekin (d) 11. apr 2012 kl. 13:54 (CEST)
- Til Grrahnbahr: Jeg synes du mister det større bildet her, vi forsøker å skrive et generelt leksikon og den drapssaken som utløste denne diskusjonen er artikkelverdig fordi den utpekte seg på flere punkter i forhold til de rundt 30-40 drapssaker som er årlig i Norge. Vi skriver altså ikke om alle drapssaker og denne saken er interessant fordi den førte til endringer mht politi og helsepersonells yrkesutførelse. Å skjerme de pårørende i en slik sak synes jeg er helt på sin plass, det har ingen interesse for sakens prinsipielle sider hvem som ble drept der.
- Spørsmålet er så hvor grensene trekkes, og det er ikke noe enkelt svar på det, Christoffersaken mener jeg er et klart eksempel på hvor vi bør nevne offeret, fordi det har blitt en vekker mht vold mot barn, og deler av familien har også stått hardt på for å få etterforsket saken og brukt media aktivt i dette. Vi har heller ikke noe behov for å kaste oss over og være først ut med navn, i det hele tatt synes det å være en ganske bred basis for at vi har en forsiktig linje mht å oppgi navn i slike og tilsvarende saker og det synes jeg er bra. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 13:55 (CEST)
- Kan være enig i at jeg muligens mister det store bildet, og aksepterer at flertallet er uenig i at dette er relevant informasjon, men er ikke enig i utfallet av saken, da jeg mener den bryter med de grunnleggende retningslinjer wikipedia bygger på. Denne saken bygger også usikkerhet rundt hva som kan inkluderes eller ikke, og legger opp til at det er vesentlig forskjell her og på en:wiki. Grrahnbahr (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 14:12 (CEST)
- Det er store forskjeller mellom engelskspråklig Wikipedia og Wikipedia på bokmål/riksmål, som bruk av bilder, arbitration committee osv. og slik må det nødvendigvis være når det er separate prosjekter. At det ikke er enkelt å håndheve vår forsiktige linje er er jeg enig i, men vi må hele tiden utøve skjønn, å skrive et leksikon er ingen eksakt vitenskap. Uavhengig i ulikt syn på saken så synes jeg at det var bra at du tok den opp, slike grenseoppganger skjer nå og da er nyttige for oss. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 07:14 (CEST)
- Kan være enig i at jeg muligens mister det store bildet, og aksepterer at flertallet er uenig i at dette er relevant informasjon, men er ikke enig i utfallet av saken, da jeg mener den bryter med de grunnleggende retningslinjer wikipedia bygger på. Denne saken bygger også usikkerhet rundt hva som kan inkluderes eller ikke, og legger opp til at det er vesentlig forskjell her og på en:wiki. Grrahnbahr (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 14:12 (CEST)
- Enig med Grranbahr i at der kan bli usikkerhet i noen (få) tilfeller. Men linjen som følges er likevel forholdsvis klar, og jeg støtter at den forsøkes fulgt. Saksforhold som er veldokumentert kan skrives om. Navn har primært relevans dersom det dreier seg om en ellers leksikal person, ellers normalt ikke. Når vi kke skriver om personer hvis eneste relevans er å omkomme eller bli drept, har navnene også lite i artikkelen å gjøre. Man kan begrunne det med vær varsom, eller bare hardsinnet konstatere at slik er det: Man blir ikke kjendis av å bli drept uten videre. At andre WPer har andre målestokker er resultat av forskjellige tradisjoner. Britisk presse f.eks. gjengir svært mye om folk, som vi ikke finner tilsvarende av i norsk presse. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 14:27 (CEST)
- God oppsummering av Bjørn. Det er mye som er forskjellig rundt omkring. Jeg så på noen bilder på indiske nettaviser omkring en eksplosjon for noen år siden. Disse bildene gikk langt utenpå hva vi her hjemme ville fått se i våre aviser. Jeg tror vi gjør lurt i å holde en relativt forsiktig linje. Annet kan lett bli sensasjonspreget og tabloid. Haros (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 14:41 (CEST)
- Stemningen her synes å være at man skal trå varsommere anng. navngiving av offer i slike saker. Siden jeg er artikkelforfatter får jeg ta dette innover meg og å forsøke å være mer tilbakeholden med navneopplysninger i fremtiden.--Ezzex (diskusjon) 11. apr 2012 kl. 18:42 (CEST)
- Jeg stiller meg litt uforstående til hvorfor vi skal gå på eggeskall med hensyn til navngiving av drepte/drapsmenn. Skal vi være et oppslagsverk, må vi kunne gi personer som søker på "Hvem døde i terrorangrepene 22. juli" informasjonen de ønsker. Siden vår informasjon er hentet fra kildemateriale som trolig er tilgjengelig fra nettet, ser jeg ingenting galt med at de kan få informasjonen i oppslagsverket, fremfor at de må gå videre fra Wikipedia til kildemateriale for å finne navnene. Mvh Kenneaal (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 02:11 (CEST)
- Vi går ikke på eggeskall, men vi skriver heller ikke en tabloid nettavis. Hvis du er «litt uforstående» bør du studere artikkelen leksikon nærmere. Det er masse rart på Internett i diskusjonsgrupper, blogger og lignende som du kan gå til for få diverse navn og andre spekulasjoner, men det er ikke det som vi driver på med, det er ikke leksikalsk informasjon som har interesse utover øyeblikkets sensasjon. Overstående debatt viser at det er rimelig konsensus om dette og nå kan det være på tide å sette en strek for denne tråden. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 02:22 (CEST)
- Det er rimelig usaklig av Finn Bjørklid å trekke fram diskusjonsgrupper, blogger og lignende, når det i denne saken, og i Kenneaals innlegg, legges opp til bruk av allerede offentlig kjent informasjon fra troverdig kilde, som riksdekkende avis. Diskusjonens manglende deltakelse av personer utenfor admingruppa er påfallende, og kvelning av innlegg som Kenneaals, bidrar ikke til en oppfatning av wikipedia som et åpent og demokratisk sted, hvor alle er velkomne til å bidra. Diskusjonen er to dager gammel, og andres innspill bør også tas i betraktning, selv om de ikke har hatt anledning eller mot til å uttale seg før nå. Grrahnbahr (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 08:36 (CEST)
- Er wikipedia et åpent og demokratisk sted hvor alle er velkomne til å delta? Det er jo stort sett ett snes personer som deltar på alt som er av diskujoner og debatter (inkludert meg selv, som etterhvert har hevet meg på den bølgen). Jeg må vel nesten si at jeg synes det nesten er mest ille at hele navnet til en 8 år gammel gutt (Christoffersaken) ligger på wikipedia. Han vil jo aldri få sjangs til å slippe å bli husket kun for den saken. TorbjørnS 12. apr 2012 kl. 08:49 (CEST)
- Grrahnbahr har et kult brukernavn, men han har ikke akkurat vært den som har fremmet størst saklighet her med tendensiøs bruk av ord som sensur og utidighet. Jeg snakket i generelle vendinger om de som vil oute navn de finner på nettet, som i de fleste kriminalsaker, eksempelvis Lommemannssaken, og hver gang må vi slå fast at Wikipedia ikke er stedet for dens slags. Og sukk, når jeg sier at tråden kan sette strek er det selvsagt ikke for at jeg har myndighet til å stenge den, men for at jeg ikke så noen nye argumenter. Hvis reelle argumenter kommer blir jo tråden forlenget. Når man nå forsøker å skru temperaturen opp med beskyldning om konspirasjon og mangel på demokrati tyder det på at argumentene begynner å bli tynne. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 09:55 (CEST)
- Jeg er ikke tilhenger av generell outing av navn på grunnlag av spekulasjoner eller forum, og det er heller ikke innenfor wikipedias retningslinjer, da en slik outing bryter med et viktig prinsipp om at informasjonen som legges ut, skal være verifiserbar fra troverdig kilde, det vil si publisert av en avis, fagbokforfatter eller lignende (jeg unngår å benekte "outing" generelt, da det kan være ulik oppfatning av hvordan ordet defineres). Det er uansett et blindspor, fordi det er ikke snakk om outing basert på "noe man finner på nettet", men er snakk om å tilføre artikkelen relevant informasjon basert på verifiserbare kilder. Når du prøver å kvele en annen brukers innlegg med usakligheter, må det være lov å ta den andre brukeren i forsvar. Det du omtaler som konspirasjon, var bygd på en faktisk observasjon, så det er ikke jeg som konspirerer. Grrahnbahr (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 10:32 (CEST)
- Grrahnbahr har et kult brukernavn, men han har ikke akkurat vært den som har fremmet størst saklighet her med tendensiøs bruk av ord som sensur og utidighet. Jeg snakket i generelle vendinger om de som vil oute navn de finner på nettet, som i de fleste kriminalsaker, eksempelvis Lommemannssaken, og hver gang må vi slå fast at Wikipedia ikke er stedet for dens slags. Og sukk, når jeg sier at tråden kan sette strek er det selvsagt ikke for at jeg har myndighet til å stenge den, men for at jeg ikke så noen nye argumenter. Hvis reelle argumenter kommer blir jo tråden forlenget. Når man nå forsøker å skru temperaturen opp med beskyldning om konspirasjon og mangel på demokrati tyder det på at argumentene begynner å bli tynne. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 09:55 (CEST)
- Er wikipedia et åpent og demokratisk sted hvor alle er velkomne til å delta? Det er jo stort sett ett snes personer som deltar på alt som er av diskujoner og debatter (inkludert meg selv, som etterhvert har hevet meg på den bølgen). Jeg må vel nesten si at jeg synes det nesten er mest ille at hele navnet til en 8 år gammel gutt (Christoffersaken) ligger på wikipedia. Han vil jo aldri få sjangs til å slippe å bli husket kun for den saken. TorbjørnS 12. apr 2012 kl. 08:49 (CEST)
- Det er rimelig usaklig av Finn Bjørklid å trekke fram diskusjonsgrupper, blogger og lignende, når det i denne saken, og i Kenneaals innlegg, legges opp til bruk av allerede offentlig kjent informasjon fra troverdig kilde, som riksdekkende avis. Diskusjonens manglende deltakelse av personer utenfor admingruppa er påfallende, og kvelning av innlegg som Kenneaals, bidrar ikke til en oppfatning av wikipedia som et åpent og demokratisk sted, hvor alle er velkomne til å bidra. Diskusjonen er to dager gammel, og andres innspill bør også tas i betraktning, selv om de ikke har hatt anledning eller mot til å uttale seg før nå. Grrahnbahr (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 08:36 (CEST)
Jeg er enig med Grahnbar og flere her at i visse tilfeller er det ikke bare greit å oppgi navn på ofre, men det er relevant for å fortelle historien. Videre er jeg sterkt uenig i at det automatisk er i pårørendes interesse at navn på ofre ikke oppgis. Pårørende ønsker å bli sett og at deres smerte anerkjennes, ikke å bli ignorert av sine omgivelser. Det kan fremstå som om enkelte ønsker slikt materiale fjernet fordi det gjør artikler mindre smertefullt å lese for dem selv. Det vil være lettere å forholde seg til en tragisk sak, dersom det menneskelige fjernes, dvs om offeret gjøres til et objekt. Videre mener jeg at et leksikon fint kan klare å beskrive ofre i notable episoder med navn i tilfeller der dette er gjort til et poeng i offentligheten, og samtidig behandle temaet verdig. Keanu (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 13:19 (CEST)
- Jeg konstaterer at forsvar av administratorer, og et forsøk på begrensning av bruk av hersketeknikker utløste enda en. Skal da admins ikke forsvares av andre? 2.150.32.6 12. apr 2012 kl. 14:17 (CEST)
- Angrep er ikke alltid det beste forsvar. Og identitet fra mobilt bredbånd er ikke det beste å skrive under med. — the Sidhekin (d) 12. apr 2012 kl. 14:27 (CEST)
- Jeg ville tro at det skulle gå an å diskutere dette uten at busten må reise seg hos noen, selv om noen kommer med utsagn som går mot konsensus så langt i tråden. Jeg står for det jeg sier; vi er et oppslagsverk, og bør dermed presentere harde fakta, selv om noen der ute muligens kunne tenke seg å bli støtt av innholdet. Jeg sier ikke at vi skal med mål og mening sette ut for å rapportere alt uten menneskelige hensyn, men har en hendelse satt spor nok til å være artikkelverdig på Wikipedia, syns jeg det er viktigere å gi en nøyaktig representasjon av hendelsen - inkludert de involverte personene - enn å for enhver pris unngå å tråkke noen på føttene. MvH --Kenneaal (diskusjon) 12. apr 2012 kl. 14:42 (CEST)
- Angrep er ikke alltid det beste forsvar. Og identitet fra mobilt bredbånd er ikke det beste å skrive under med. — the Sidhekin (d) 12. apr 2012 kl. 14:27 (CEST)
Det kan være verdt å supplere denne diskusjonen med et moment til, som jeg mener vi har diskutert for noen år siden: norske redaksjoner vurderer hensynsfullhet og anonymitet ulikt. Det finnes situasjoner der bare én redaksjon navngir offer eller domfelte. Vi har vel alle våre tanker om hvem vi tenker på som «versting-redaksjoner». Dersom wikipedias eneste prinsipp skulle være at «det må finnes minst én kilde i ett redigert medium», så ville våre artikler alltid ligge på lavest mulige presseetiske nivå. Diskusjonen i denne tråden har heldigvis vist oss at vi ønsker å opptre mer hensynsfullt enn det.
Og et svar på et innspill ovenfor: «Pårørende ønsker å bli sett og at deres smerte anerkjennes, ikke å bli ignorert av sine omgivelser.» Ja, det er riktig at noen pårørende ønsker å bli sett. Noen ønsker det slett ikke. Vi er sikkert mange som har venner og slektninger som har hatt pågående tabloidjournalister på døra i lang tid etter dødsulykker, fordi avisene ønsker at de skal stå fram som sørgende. Noen liker å stå fram i rollen som offer, etterlatt eller sørgende; og noen liker det ikke. I et redigert nyhetsmedium har man en desk og en redaktørrolle som kan diskutere med de pårørende, og ta subjektive hensyn. Wikipedia har verken redaktør eller desk, og kan ikke ta subjektive hensyn. Våre redigeringsprinsipper må derfor være generelle, objektive og basert på føre var-prinsippet. I de tilfellene hvor det finnes pårørende som «ønsker å bli sett», så finnes det mange andre medier og kanaler for dem, uten at de kan mene at wikipedias diskresjon er et overgrep mot dem; vår politikk må heller være styrt av de som opplever offentlighetens gapestokk en som supplerende smerte. Vi bør være føre var, og i verdighetens navn heller ta merhensyn. Mvh M Haugen (diskusjon) 14. apr 2012 kl. 17:02 (CEST)
- Hensikten med å skulle navngi drapsofre, er ikke for å vise pårørende noen oppmerksomhet, verken ene veien eller andre veien, men fordi opplysningen er informativ i forhold til artikkelen, som i dette tilfellet omhandler en sak som er av interesse for offentligheten (et drap har som regel interesse for offentligheten). En artikkel om et drap mangler noe vesentlig, dersom man ikke skulle kunne omtale den/de drepte, og vil være et noe anstrengt hensyn å skulle ta, all den tid dette er kjent fra flere og riksdekkende medier. Jeg er enig i Keanus betrakting angående at det ikke alltid automatisk er i pårørendes interesse at drepte personer ikke skal kunne omtales, og jeg mener videre at om så hva at noen hadde innsigelser, vil det ikke være noen automatikk i at det vil være riktig å fjerne navn på drepte personer, all den tid da det kan være uklart hvem den/de eventuelt representerer, samt at saken fortsatt har offentlighetens interesse. (Jeg ser at det går an å vri denne bemerkningen til at andre typer straffesaker også har offentlighetens interesse, uten at (overlevende) ofres navn blir nevnt, men anmoder om at man holder seg til sakens fakta her; at det dreier seg om personer drept av en annen person, og at informasjonen om hvem de drepte er, er frigitt og publisert i flere riksdekkende medier.)
- Haugens betraktning angående bruk av enkeltkilder etter verste-praksis-prinsippet er forståelig, selv om jeg ikke mener bekymringen er særlig begrunnet her, da informasjonen omtalt i artikkelen er omtalt i mer enn én avis (selv om kun en avis er nevnt som referanse for påstanden i artikkelen), og at avisen brukt som referanse i artikkelen har et reportoar som en seriøs avis i forhold til nyhetspublisering. Videre kan jeg ikke se at det er betraktet som kontroversielt eller omstridt å skulle omtale drepte personer med navn i medier; tvert i mot frigir politiet navn på drepte personer, fullt medvitende om at navn på drepte personer vil bli publisert i aviser og andre medier. Grrahnbahr (diskusjon) 14. apr 2012 kl. 23:04 (CEST)
- Etter å ha lest denne lange tråden er det ingen av argumentene for å fjerne disse navna som har overbevist meg, så jeg er enig med Grranbahr. Dette er jo informasjon som hvem som helst kan finne ved et enkelt søk på Google, så det hjelper ingen om vi fjerner det. Haakon K (diskusjon) 15. apr 2012 kl. 07:35 (CEST)
Hvis en galning løsner skudd på Oslo S og dreper en rekke personer, deriblant meg, vil jeg ha meg FRABEDT å havne i leksikon av den grunn. Jeg er ikke relevant for saken, jeg var bare tilstede på feil tid og sted. Jeg kan nok ikke hindre at navnet mitt blir publisert i media, men det er en helt annen sak. 109.189.225.27 15. apr 2012 kl. 10:57 (CEST)
- Jeg ser Grrahnbahr lenger oppe etterlyser innlegg her fra andre enn de vanlige. Ok - min mening er at det her gjentatte ganger påstås at navnene er relevant informasjon, men jeg ser ingen ekte argumentasjon på hvorfor det er relevant. Det sies at opplysningen er informativ ift artikkelen, men jeg skjønner framdeles ikke hvorfor. Det gjentas at navnene er tilgjengelig på nettet uansett - framdeles ikke noe gyldig argument for meg. Hadde en kjent politiker vært der (f.eks. på Utøya var vel det morderens håp), hadde det navnet selvsagt vært relevant. Argumentene mot at navnene hører hjemme i dette leksikon, med den egenart det har, syns jeg derimot er gode. Nilsanders (diskusjon) 15. apr 2012 kl. 23:06 (CEST)
- Omtalte drapssaker har fram til nå har inkludert navn på drepte personer. Det er lovlig, og i den grad man ønsker å sammenligne seg med media, er det også vanlig praksis. Du etterlyser argumenter for at drepte personer er relevante i en drapssak. Omtale uten fakta kan bli til noe sånnt som "noen gjorde noe mot noen andre, og dette vakte en eller annen form for reaksjon hos noen andre", med andre ord mer intetsigende innhold jo mer man fjerner. En drapssak omhandler i grove trekk drapsmannen/drapsmennene, handlingen, offeret/ofrene, omstendigheter, samfunnets reaksjon, etterspill. Det kan selvsagt være flere eller færre ting, men tror de fleste som oppriktig prøver å tenke seg til hva som er relevant informasjon i en drapssak, vil komme fram til det at ofrene er relevante i en beskrivelse av saken. Spørsmålet er om man tillater at enkeltpersoner fjerner informasjon fra artikkelen, som andre har tatt seg bryet med å legge inn med kilder, fordi de oppfatter dette som potensielt støtende eller ubehagelig på vegne av seg selv eller andre. Dersom en person som er seksuelt misbrukt, synes det er ubehagelig å lese om seksuelt misbruk i ulike sammenhenger, skulle man da begynne å fjerne omtale av seksuelt misbruk fra artikler i wikipedia, fordi dette kan oppfattes som støtende eller belastende? Jeg er tilbøyelig til å mene at dette ville ha vært et mer naturlig hensyn å ta, men ville aldri foreslått å gjennomføre et slikt tiltak, fordi det strider mot eksisterende retningslinjer, og fordi man her omtaler ting som er relevante for artiklene, uavhengig av hvorvidt det er støtende eller ubehagelig for grupper av lesere.
- Jeg har også registrert at sammenligningen mellom wikipedia og media er brukt inkonsekvent hos enkelte brukere her, da man på ene siden ønsker å poengtere at man ikke er som media, for å kunne forsvare å fjerne ubehagelig innhold, og samtidig argumenterer for bruk av vær varsom-plakaten, konservativ bruk av føre-varprinsippet og presseetikk, for å argumentere for fjerning av ubehagelig innhold. Når bruk av navn på drapsofre er helt uproblematisk i media etter at disse er sluppet av politiet, finner jeg det unaturlig at man ikke skal kunne omtale ofrenes identitet i aktuell artikkel, uansett hvordan man definerer wikipedia. Grrahnbahr (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 00:24 (CEST)
- Det er visst riktig at de fleste artikler her om drapssaker navngir ofrene. Det er vel mest fordi sakene som er omtalt i seg selv er veldig kjente pga diverse detaljer knyttet til saken, enten er det kjente personer eller spesielle drapsmetoder... osv. I noen tilfeller, som Baneheia-saken, har de etterlatte selv ønsket fokus på saken og person. Mange saker kan kalles historiske (gamle). I sakene Tistedalsdrapene og Hadelandsdrapene har man tilsynelatende blitt enig om at navnene på ofrene ikke er relevante for beskrivelse av saken - men det er vel sikkert mange lesere som lurer på hvem det var. Jeg forstår og respekterer ditt syn - men sånn jeg ser det, er dette et slags "titter"-behov, og jeg kan virkelig ikke se at saken blir mer belyst av at jeg får vite ofrenes navn. Så jeg mener det kan brukes skjønn fra sak til sak.Nilsanders (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 22:10 (CEST)
- I artikkelen om Tistedalsdrapene er navnene fjernet av bruker:TorSch i 2009. Er en kort diskusjon på diskusjonssiden, Torsch hadde fjernet navnene etter innsigleser fra andre brukere om at det var unødvendig å angi ofrene med navn. Grrahnbahr (diskusjon) 17. apr 2012 kl. 21:59 (CEST)
- Er forøvrig interessant at Generalstaben var så uenig i avgjørelsen at han gav uttrykk for at han ikke orket å redigere mer på wikipedia. Argumentene der for ikke å fjerne navn på ofrene er ikke ulike de som blir trukket fram her, så er en gjennomgående uenighet her. Spørsmål er om et flertall skal få avgjøre hva andre skal legge inn på wikipedia, med tvilsomme begrunnelser. Wikipedia er ikke et demokrati, jeg mener et klart nei til det, så lenge det ikke bryter med grunnleggende retningslinjer. Grrahnbahr (diskusjon) 17. apr 2012 kl. 22:12 (CEST)
- Vi er enige om «at wikipedia ikke er et demokrati», men de fleste av oss er også klar over at wikipedia heller ikke skal være et anarki. Grrahnbahr har i dag satt tilbake navnene og begrunnet det med «manglende enhetlig konsensus». Dette skjer etter at han selv har tatt opp saken både på artikkelens diskusjonsside og her på Tinget - og etter at diskusjonen begge steder gikk mye tydeligere i retning av å vise hensyn enn jeg hadde ventet. Når han nå likevel gjør som han selv vil, i strid med rådene han har fått når han tok opp saken, så vitner det etter min mening om liten respekt for Tinget og for den måten konsensus og praksis dannes på wikipedia. --M Haugen (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 12:33 (CEST)
- Det er din mening. Jeg har begrunnet tilbakestillingen og mener status quo er en riktig avgjørelse når enhetlig konsensus mangler. Jeg har også registrert at argumentasjon for å fjerne, ikke har noen reell forankring i wikipedias retningslinjer, men i "vær-varsom"-plakaten og lignende. Man forkaster vanligvis sletteforslag, dersom det er sterke innsigelser mot sletting av etablerte brukere. Jeg kan ikke se noen prinsippiell forskjell her, og mener at når flere brukere har sterke og begrunnede innsigelser mot fjerning av tekst, må det mer til enn et flertall for å forsvare fjerning av tekst. Grrahnbahr (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 12:41 (CEST)
- Det er lenge siden wp hadde «enhetlig konsensus» i noen sak, om vi noen gang har hatt det. I denne saken er det du selv som med ditt sterke engasjeement i saken i størst grad bidrar til mangelen på konsensus. Men wikipedia kan ikke fungere som en polsk riksdag hvor hvem som helst kan si «Jeg er ikke enig med flertallet, ergo er det ikke konsensus, og ergo kan jeg gjøre som jeg vil.» Moh --M Haugen (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 12:48 (CEST)
- Det er din mening. Jeg har begrunnet tilbakestillingen og mener status quo er en riktig avgjørelse når enhetlig konsensus mangler. Jeg har også registrert at argumentasjon for å fjerne, ikke har noen reell forankring i wikipedias retningslinjer, men i "vær-varsom"-plakaten og lignende. Man forkaster vanligvis sletteforslag, dersom det er sterke innsigelser mot sletting av etablerte brukere. Jeg kan ikke se noen prinsippiell forskjell her, og mener at når flere brukere har sterke og begrunnede innsigelser mot fjerning av tekst, må det mer til enn et flertall for å forsvare fjerning av tekst. Grrahnbahr (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 12:41 (CEST)
- Vi er enige om «at wikipedia ikke er et demokrati», men de fleste av oss er også klar over at wikipedia heller ikke skal være et anarki. Grrahnbahr har i dag satt tilbake navnene og begrunnet det med «manglende enhetlig konsensus». Dette skjer etter at han selv har tatt opp saken både på artikkelens diskusjonsside og her på Tinget - og etter at diskusjonen begge steder gikk mye tydeligere i retning av å vise hensyn enn jeg hadde ventet. Når han nå likevel gjør som han selv vil, i strid med rådene han har fått når han tok opp saken, så vitner det etter min mening om liten respekt for Tinget og for den måten konsensus og praksis dannes på wikipedia. --M Haugen (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 12:33 (CEST)
- Det er visst riktig at de fleste artikler her om drapssaker navngir ofrene. Det er vel mest fordi sakene som er omtalt i seg selv er veldig kjente pga diverse detaljer knyttet til saken, enten er det kjente personer eller spesielle drapsmetoder... osv. I noen tilfeller, som Baneheia-saken, har de etterlatte selv ønsket fokus på saken og person. Mange saker kan kalles historiske (gamle). I sakene Tistedalsdrapene og Hadelandsdrapene har man tilsynelatende blitt enig om at navnene på ofrene ikke er relevante for beskrivelse av saken - men det er vel sikkert mange lesere som lurer på hvem det var. Jeg forstår og respekterer ditt syn - men sånn jeg ser det, er dette et slags "titter"-behov, og jeg kan virkelig ikke se at saken blir mer belyst av at jeg får vite ofrenes navn. Så jeg mener det kan brukes skjønn fra sak til sak.Nilsanders (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 22:10 (CEST)
- Jeg har også registrert at sammenligningen mellom wikipedia og media er brukt inkonsekvent hos enkelte brukere her, da man på ene siden ønsker å poengtere at man ikke er som media, for å kunne forsvare å fjerne ubehagelig innhold, og samtidig argumenterer for bruk av vær varsom-plakaten, konservativ bruk av føre-varprinsippet og presseetikk, for å argumentere for fjerning av ubehagelig innhold. Når bruk av navn på drapsofre er helt uproblematisk i media etter at disse er sluppet av politiet, finner jeg det unaturlig at man ikke skal kunne omtale ofrenes identitet i aktuell artikkel, uansett hvordan man definerer wikipedia. Grrahnbahr (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 00:24 (CEST)
- Husker ikke hvor det står om det, men det er en konsensus som ble etablert for nokså mange år siden at offer i straffesaker normalt ikke skulle navngis. Jeg mener vi har hatt en konsensus på at omtale er akseptabelt der offerets navn på noe vis er viktig for forståelse av saken. Hvis offeret på noe vis har egen relevans så kan saken omtales i en biografi om personen, men krever saken mer omfattende omtale så skal den utdypes i separat artikkel. Forbryteren får normalt ikke relevans av forbrytelsen alene, men kan få det på grunn av omfanget til omtalen av saken i aviser og lignende. Det betyr at en drapssak med lite omtale ikke nødvendigvis gir relevans for drapsmann og offer, mens en veskenapping kan gi det om veska rappes av en kongelig. Mener diskusjonen gikk omtrent slik. Ellers kan det være greit å vite om at identifisering av personer i straffesaker er trøblete etter at straff er sonet. Kanskje noen eksperter kan skrive en retningslinje eller vise til en enkel bok eller artikkel om emnet. — Jeblad 21. apr 2012 kl. 14:05 (CEST)
- Det er problematisk når forhold utelukkende for Norge brukes som grunnlag for å skulle begrense hva som kan nevnes på wikipedia på bokmål, spesielt dersom disse går på tvers av grunnleggende retningslinjer for redigering av wikipedia, slik som at wikipedia ikke sensureres i forhold til potensielt støtende innhold. Flere av brukerne som redigerer her, redigerer ikke engang fra Norge. Det er uansett, som nevnt tidligere, ikke straffbart, verken i Norge eller Florida, og det er høyst tvilsomt at det kan betraktes som krenkende på noe vis, å inkluderte drapsofres identitet i en relevant artikkel. Er fare for at jeg gjentar meg selv, så henviser heller til første innlegget i tråden. Mener det ikke er grunn for noe hylekor når det gjøres redigeringer i henhold til alle regler, og fjerning av disse blir overprøvd. Jeg mener videre at det skal tungtveiende grunner til for å fjerne andres redigeringer uten at det er naturlig for artikkelens utvikling (det er ikke plassmangel i nevnte artikkelen, redigeringen av Haugen, som ikke er begrunnet i redigeringsloggen, er ikke erstattet av tilsvarende og forbedret framstilling av stoffet, men er ikke annet enn fjerning av en dokumentert påstand som er relevant for artikkelen, og slik jeg ser det, et forsøk på sensur). Jeg kjenner ikke til konsensusen du henviser til, men kan på generelt grunnlag ikke si at jeg synes den eventuelt har blitt etterlevd i særlig grad i ettertid. En slik konsensus vil også nødvendigvis gå på tvers av de generelle retningslinjer for redigering av wikipedia. Angående straffedømte som blir identifisert etter soning, mener jeg at det blir en helt annen diskusjon. For inntil noen få år siden var det vanlig å ikke navngi drapsmenn i nyhetsmedier, mens praksis i dag heller andre veien. Grrahnbahr (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 15:06 (CEST)
- Jeg håper egentlig at Grrahnbahr opptrer mot bedre vitende i denne saken. Vi andre mener at våre begrunnelser er gode, men han fortsetter i sitt eget spor, og etterlyser «gyldig årsak». Jeg får inntrykk av at han mener at han er den eneste som kan bedømme hva som er gyldige årsaker. Det er et dårlig utgangspunkt for å samarbeide om tekstskaping etter wikipediamodellen. M Haugen (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 15:22 (CEST)
- Det er en ubegrunnet påstand. En annen bruker hadde allerede konstatert at «[e]tter å ha lest denne lange tråden er det ingen av argumentene for å fjerne disse navna som har overbevist meg», og flere andre brukere var enige. At ikke mangle nye argumenter for å beholde, kom fram, kan ha hatt sammenheng med at den første posten var forholdsvis lang og omfattende. Jeg underkjenner ikke andres meninger, men konstanterer bare et faktum: at ingen av argumentene for sletting, har grunnlag i etablerte retningslinjer for redigering av wikipedia, mens ett eller flere av argumentene mot sletting, har et slikt grunnlag (jeg ser bort fra punktet om at wikipedia ikke er en tilfeldig samling informasjon, da relevans til artikkelen er påvist og åpenbar, og informasjonen på ingen måte er tilfeldig). Jeg underkjenner vitterlig ingen andres mening, men mener at vi primært må basere innhold på retningslinjer. Diskusjonene er ikke vilkårlige, men tolkninger av om innhold er i henhold til retningslinjer, og dersom man oppfatter at argumenter er bygd på andre forhold enn etablerte retningslinjer, må det da være lov å si det.
- Jeg håper egentlig at Grrahnbahr opptrer mot bedre vitende i denne saken. Vi andre mener at våre begrunnelser er gode, men han fortsetter i sitt eget spor, og etterlyser «gyldig årsak». Jeg får inntrykk av at han mener at han er den eneste som kan bedømme hva som er gyldige årsaker. Det er et dårlig utgangspunkt for å samarbeide om tekstskaping etter wikipediamodellen. M Haugen (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 15:22 (CEST)
- Det er problematisk når forhold utelukkende for Norge brukes som grunnlag for å skulle begrense hva som kan nevnes på wikipedia på bokmål, spesielt dersom disse går på tvers av grunnleggende retningslinjer for redigering av wikipedia, slik som at wikipedia ikke sensureres i forhold til potensielt støtende innhold. Flere av brukerne som redigerer her, redigerer ikke engang fra Norge. Det er uansett, som nevnt tidligere, ikke straffbart, verken i Norge eller Florida, og det er høyst tvilsomt at det kan betraktes som krenkende på noe vis, å inkluderte drapsofres identitet i en relevant artikkel. Er fare for at jeg gjentar meg selv, så henviser heller til første innlegget i tråden. Mener det ikke er grunn for noe hylekor når det gjøres redigeringer i henhold til alle regler, og fjerning av disse blir overprøvd. Jeg mener videre at det skal tungtveiende grunner til for å fjerne andres redigeringer uten at det er naturlig for artikkelens utvikling (det er ikke plassmangel i nevnte artikkelen, redigeringen av Haugen, som ikke er begrunnet i redigeringsloggen, er ikke erstattet av tilsvarende og forbedret framstilling av stoffet, men er ikke annet enn fjerning av en dokumentert påstand som er relevant for artikkelen, og slik jeg ser det, et forsøk på sensur). Jeg kjenner ikke til konsensusen du henviser til, men kan på generelt grunnlag ikke si at jeg synes den eventuelt har blitt etterlevd i særlig grad i ettertid. En slik konsensus vil også nødvendigvis gå på tvers av de generelle retningslinjer for redigering av wikipedia. Angående straffedømte som blir identifisert etter soning, mener jeg at det blir en helt annen diskusjon. For inntil noen få år siden var det vanlig å ikke navngi drapsmenn i nyhetsmedier, mens praksis i dag heller andre veien. Grrahnbahr (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 15:06 (CEST)
- Skal man redigere på wikipedia, må man godta retningslinjene for redigering av wikipedia. I utgangspunktet trenger man ikke argumenter for å beholde innhold, ut over at det er relevant for artikkelen, ikke er POV-pushende og er verifiserbart. Dersom jeg har innvendinger mot beskrivelser av et kontroversielt emne, og går inn og fjerner innhold jeg mener jeg eller andre kan eller kan bli støtt av, men som åpenbart er riktig og riktig lagt inn, er det greitt å la dette stå urørt? Dersom temaet ikke er en kjent drapssak, men om for eksempel homofili, islam eller om Palestina, er det greit at noen fjerner innhold andre har lagt inn, fordi at andre kan komme til å synes det er støtende, og at artikkelen kommer tidlig opp i et søk på google? Om samarbeid etter wikipediamodellen, kjenner du wikipediamodellen? Aksepterer du retningslinjene som er lagt opp som rammer for redigeringer innenfor wikipediamodellen, også når du ikke er enige i disse selv?
- Jeg kommer ikke til å redigere artikkelen igjen, da jeg ikke ønsker redigeringskrig, men er samtidig klar på at fjerning av relevant og kildebelagt innhold ikke er akseptabelt, selv om man ikke liker det som står, og kommer til å reversere og kjøre ny runde her for hvert eneste tilfelle jeg kommer over. I mellomtiden kan man heller konsentrere seg om brukere som åpenbart underkjenner andres meninger (nevnte diskusjon ble arkivert omtrent i samme åndedrag som den ble avsluttet, i et ekte hat-trick ikke verdig en admin). Tror også det er flere enn meg som har registrert at det er blitt redigert inni et signert innlegg, av en bruker man er i en åpen konflikt med, og at enkelte her synes det er greit å komme med [[1]] av andre brukere, i redigeringskommentarer. Grrahnbahr (diskusjon) 21. apr 2012 kl. 17:39 (CEST)
- Det har vært en endring i media ifm selvmord, men ikke for drapsmenn såvidt jeg vet. Det ble blant annet diskutert ifm den nye Vær Varsom-plakaten. Så lenge det kan forsvares journalistisk, literært eller kunstnerisk så kan en komme unna med nokså mye, men det er en grense når en straff er sonet hvor noe lett kan havne i båsen «plagsom oppførsel». Lurer på om ikke Jon Bing har skrevet om det, men jeg har ikke boka her jeg er nå. Kanskje noen som har den kan ta en titt.
- Jeg mener at om eneste formål med å navngi noen i omtale av en hending er namedropping så synes jeg vi skal holde oss for gode til det. Hvis bruk av navn forenkler eller utdyper omtale av saken så mener jeg det er akseptabelt. Hvis det er en sak hvor alle involverte er døde så er det uproblematisk, hvis noen lever mener jeg vi bør være forsiktige så vi ikke havner opp i uføret med plagsom oppførsel. Hvis noen er dømt i en straffesak og har sonet ferdig så tror jeg vi bør være forsiktige med å navngi personene, det samme om involverte av en elelr annen grunn er regnet som utilregnelige.
- Det er et solid men i det her. Hvis artikkelen er av såpass omfang og kvalitet at den har verkshøyde så kan en muligens slippe unna med mer av navngiving og omtale av kritikkverdige forhold. I dette tilfellet kan en (kanskje) vise til Personopplysningsloven §7. Da er det ikke «Wikipedia» som er verket, men den enkelte artikkel. Etter min mening er ikke artikkelen slik den står tilstrekkelig (drøyt 1500 anslag), men jeg vet at andre som viser til §7 legger lista veldig lavt.
- Uten å sette bestemte krav til artikkelens størrelse, kan det være en idé at omtale av personer i slike artikler må inn i en større forklarende kontekst før det er akseptabelt å navngi dem? Jeg ser at både Grrahnbahr og Haugen har poenger, men begge ytterpunkter blir vel litt for lite leksible i praksis. La oss si at en navngivelse av en levende person i en slik kontekst først er akseptabel når artikkelen er på 3-4K eller en artikkelsamling er på 10-15K eller noe slikt, eller når noe gjør en navngivelse viktig for å forstå artikkelen eller sammenhengen. — Jeblad 21. apr 2012 kl. 18:05 (CEST)
Først vil jeg takke Grrahnbahr for å ha tatt opp denne viktige diskusjonen. Jeg har etter en del tvil frem og tilbake kommet til at jeg støtter fjerningen av navnene i denne saken basert på (1) at jeg ikke ser at omtalen tilfører artikkelen noe vesentlig (det vesentlige er at fire personer ble skutt – hvem var antakelig helt tilfeldig). Gitt (1) ser jeg ingen grunn til at vi ikke kan (2) vise forsiktighet ved omtale av avdøde, noe jeg ser som en naturlig fortsettelse av BLP-policyen vår. – Danmichaelo (δ) 21. apr 2012 kl. 22:44 (CEST)
- Hei. Jeg vet ikke om denne diskusjonen er avsluttet, men jeg var interessert og fant ut at jeg var enig med Granbahr. Derfor vil jeg si at jeg aksepterer ditt første poeng, men ikke ditt andre Danmichaelo. Da særlig at du anser at å vise forsiktighet ved omtale av avdøde som en fortsettelse av BLP policy. Kjernen i BLP rettningslinjen er at den omtalte er levende. Levende må omtales med ekstra hensyn grunnet rettslige reaksjoner.
- Jeg vil også komme med bemerkningen at BLP rettningslinjen har kommet nettopp fordi det er et klart skille mellom døde og levende. Å utvide BLP til også å omhandle døde forekommer meg som mot BLP sin intensjon. I tillegg sier vel ikke BLP at navn på avdøde ikke skal inkluderes? Det er bare ekstra viktig at informasjonen som står der er riktig.Amundsentb (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 00:22 (CEST)
- Dette kan fort handle mer om (over)levende mennesker enn biografier om dem. Det er tale om mennesker som kan tvinges til å gjøre sitt ytterste for å overleve etter å ha blitt påført et tragisk og trolig ubegripelig tap. Skal vi ikke da kunne bruke skjønn og vise hensyn, kanskje spesielt når det er tale om at mennesker er drept fordi de tilfeldigvis var på galt sted til gal tid? Det er ikke hvem som ble drept som er det essensielle her, det er hvorfor de ble drept. Dersom Jens Stoltenberg var en av fler som hadde blitt drept av en galning med maskingevær i Glasmagasinet under en handletur hadde det IMHO ikke kvalifisert til eksplisitt omtale annet enn i hans egen biografi, hadde han derimot blitt drept under utførelse av sitt embete som en politisk aksjon hadde det hørt hjemme i vedkommende aritikkel.
- Namedropping er såvidt jeg kan se ikke noe som tilfører artikkelen / lignende artikler noe annet enn en tilfredsstillelse av sensasjonshunger og nysgjerrighet fra artikkelens leser. Jeg er enig med Danmichaelo mfl. En slik utvikling bør henvises til andre medier enn et leksikon. Mvh 2.150.32.184 1. mai 2012 kl. 05:41 (CEST)
- La meg først si at jeg snakker på generelt grunnlag og ikke med tanke på denne artikkelen spesielt. Mitt mening er ganske enkelt dette: - Er informasjonen irrelevant til artikkelen skal informasjonen ikke inkluderes, men derimot er informasjonen relevant, verifiserbar, godt dokumentert og nøytral bør den inkluderes. Derfor, om "Det er tale om mennesker som kan tvinges til å gjøre sitt ytterste for å overleve etter å ha blitt påført et tragisk og trolig ubegripelig tap" så skal vi nettopp ikke ta hensyn til dem. Dette er da tross alt snakk om et leksikon og ikke en avis. Jeg vil advare mot en wikipedia som lener seg lengre mot pressens vær varsom plakat og lengre fra Wikipedias rettningslinjer. Jeg er tilhenger av nøytralitet og en konsekvent overholdelse av prinsippene. For, hva om vi begynner å ta hensyn og viker fra prinsippene? Hva blir det neste?Amundsentb (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 18:30 (CEST)
Media og Wikipedia rediger
Mens Wikipedia-miljøet i Norge har fått et gjennomslag ved årets Wikipedia Academy med kronprinsen og andre representanter for det offisielle Norge, så er det knapt mulig å registrere i media. Det som står om Wikipedia i media er Breiviks bruk av det og henvisninger til en tvilsom forskningsrapport om at 6 av 10 artikler har feil.
Dette kan vi ikke gjøre noe med, slik er det bare og det er et klart mønster. Vi så det samme i Allkunnesaken (hvor Allkunne truet med søksmål), vi får bra medieomtale når det er noe negativt, mens det positive oversees eller dekkes sparsomt. Det er jo samtidig et paradoks at media som selv bruker Wikipedia massivt har så lite å bidra med, men det må vi leve med, vi kan ikke regne med noen hjelp derfor for å «dra lasset» med kunnskapsdugnaden. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 14:49 (CEST)
- Forskningsrapporten er ikke «tvilsom», det er gjengivelsen av den som er trøblete. Når det gjelder pressedekning så er det noen ganske få regler som gjelder og en av dem er at media ikke vil la være å være kritiske bare fordi de skal hjelpe noen, det vil ikke fungere for dem og det vil ikke fungere for oss. Pressen skal være kritiske. Når det gjelder hva som har skjedd de siste ukene så er det slik at pressa kan skrive om et emne så lenge det interesserer leserne. Når leserne mister interessen så går de videre. Lesere er noe av det mest troløse som finnes. Pressa har hatt mange oppslag om Wikipedia og Breivik og for Wikipedia sin del er fifteen minutes of fame oppbrukt. At Krompen og Jimbo kom var ikke nok til å bringe pressa tilbake, det kom for tidlig på de andre oppslagene. — Jeblad 29. apr 2012 kl. 15:17 (CEST)
- Bad press is also good press i den forstand at det å bli totalt oversett er verre enn noe annet, således er den ideologiske striden om Wikipedia som vi har sett kommet til syne i det siste i diverse «tvilsomme» (for å dra den en gang til) og tendensiøse kronikker i Dagbladet og Klassekampen en forlengelse av det samme: Wikipedia er viktig og Wikipedia virker i den forstand at det faktisk blir brukt og ikke er oversett. Det må vi leve med. Løsningen er selvsagt det samme; enda flere artikler i Wikipedia, bedre kvalitet, flere bilder, og flere bidragsytere. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 15:31 (CEST)
- I følge denne artikkelen på Signpost så synes rapporten å være tvilsom. I tillegg er dette et område hvor forskning ikke nødvendigvis er objektiv - dette er ikke matematikk eller fysikk, noe enhver som har lest litt om forskning vet.
- At media er kritisk er slik det skal være og det er all mulig grunn til å være kritisk til mange sider ved Wikipedia, men det er påfallende at vinkelen stort sett alltid er det negative, det er jo faktisk også mulig å skrive om det positive at mens FN-sambandet har 30 statsbetalte stillinger og er tilnærmet usynlig på nett, så produseres Wikipedia gratis i en kunnskapsdugnad og er blant norges 10 mest brukte nettsteder. Uansett så er trenden med negative oppslag klar og det betyr at vi ved anledninger bør legge oss opp mot det, slik vi valgte å gjøre med Allkunnesaken, hvor vi organiserte en debatt rundt det.
- Ellers har jeg stor forståelse for om pressetalspersoner velger å nedprioritere å bruke tid på medier, dels krever det tid, mediene vinkler det uansett stort sett slik de vil og resultatet blir negativt internt. Det finnes bedre saker å bruke livets korte minutter på, blant de redigering på Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 18:06 (CEST)
- Jeg synes mediebildet er ganske godt etter Wikipedia Academy. Nikolai (nsaa) har sammenfattet endel oppslag ovenfor her, og på Wikimedia Norges hjemmeside finner du en hel rekke oppslag referert. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 23:19 (CEST)
- Ellers har jeg stor forståelse for om pressetalspersoner velger å nedprioritere å bruke tid på medier, dels krever det tid, mediene vinkler det uansett stort sett slik de vil og resultatet blir negativt internt. Det finnes bedre saker å bruke livets korte minutter på, blant de redigering på Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 18:06 (CEST)
Artikkelen Ormeøgler er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Ormeøgler
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 11:03 (CEST)
Hurtigsletting rediger
Jeg har oversatt forslag til hurtigslettingskriterier fra en-wp på Wikipedia:Retningslinjer for sletting/Forslag og legger dem herved frem for diskusjon på Tinget. Iceblock (diskusjon) 26. apr 2012 kl. 21:36 (CEST)
- Beklager, men hvilket problem er det dette er ment å skulle løse. Dette fungerer etter min mening bra her hos oss med våre eksisterende retningslinjer. Haros (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 06:13 (CEST)
- Jeg synes det er nyttig med en utvidelse av hurtigslettdefinisjonene. Har funnet at det ofte mangler en tilstrekkelig presis begrunnelse. Prosjektet har også kommet langt siden 2007, veldig mange flere artikler. Da er det fordelaktig med tyngre verktøy. Som redegjort for: «Dagens situasjon er at administratorer daglig sletter sider med begrunnelser som ikke er reelle hurtigslettingskriterier, f.eks. Ikke relevant for Wikipedia, Manglende objektivitet, Reklame. For å bidra til mer systematisering og orden foreslår jeg de oversatte kriteriene nedenfor som jeg har oversatt fra en-wp. Her er de gruppert etter navnerom.» Ser ikke noe veldig kontroversielt med dette. Definisjonene fra en:WP er velutviklede og grundige. Jeg ser på det som en styrking av prosjektet. Godt arbeid av Iceblock. Keanu (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 06:51 (CEST)
- Jeg er imot alle endringer som er for å løse problemer som ikke finnes og som gjør det mer komplisert. Bare for å ta de to første punktene så er det lite smart å dele de opp, da det er en fin måte å miste nye brukere på å kalle et seriøst men elendig forsøk på å opprette en ny artikkel for «Tull og tøys, meningsløst eller ufattelig». Da er «Testside» mye enklere å svelge, og hvordan vet man om en slik artikkel er et reelt forsøk på opprettelse av en artikkel, eller bare tull? Kreves det tankelesningskunnskaper fra administratorene nå? Dette forslaget vil endre dagens 17 punkter til over 50 punkter, noe som er «Tull og tøys, meningsløst eller ufattelig» for meg. --KEN (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 07:53 (CEST)
- Jeg synes det er nyttig med en utvidelse av hurtigslettdefinisjonene. Har funnet at det ofte mangler en tilstrekkelig presis begrunnelse. Prosjektet har også kommet langt siden 2007, veldig mange flere artikler. Da er det fordelaktig med tyngre verktøy. Som redegjort for: «Dagens situasjon er at administratorer daglig sletter sider med begrunnelser som ikke er reelle hurtigslettingskriterier, f.eks. Ikke relevant for Wikipedia, Manglende objektivitet, Reklame. For å bidra til mer systematisering og orden foreslår jeg de oversatte kriteriene nedenfor som jeg har oversatt fra en-wp. Her er de gruppert etter navnerom.» Ser ikke noe veldig kontroversielt med dette. Definisjonene fra en:WP er velutviklede og grundige. Jeg ser på det som en styrking av prosjektet. Godt arbeid av Iceblock. Keanu (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 06:51 (CEST)
- Enig med Haros og KEN, vi har ikke behov for dette utvidede regelverket. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 08:55 (CEST)
- Haros og KEN jeg også, ting fungerer bra nå.--Harry Wad (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 10:26 (CEST)
- Det kan nok hende at en og annen artikkel formelig skriker om hurtigvekk - og så er man ikke helt i havn med begrunnelse. Da bruker jeg «andre årsaker», og utdyper i linjen nedenfor.
- Slik det funker, tror jeg der er lite behov for lange utredninger eller mere presise etiketter, men bakgrunnsmaterialet (kladden) vil nok kunne gjøre nytte, dersom der oppstår uenigheter i slettediskusjoner.
- Hurtigslett går mest på rydding etter våre håpefulle tenåringer, men også en del på gulesiderinnrykk eller rene CVer. At begrunnelsene der blir i telegrafstil kan da utdypes med henvisning til kladden ved forespørsel. Kanskje nytten blir størst ved slettenominering?
- Jeg aner at enWP har fått behov for mere presisjon ut fra at deres del av prosjektet har vokst (for) fort, og en har måttet drive mere intensiv opplæring av nye patruljører o.a. Vi kan kankje komme dit også her på berget, men der er fortsatt et stykke igjen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 10:44 (CEST)
- Unødvendig, og strider («...denne siden er meget lang...») mot prinsippet KISS. Mvh BjørnN (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 10:59 (CEST)
- Keanu har et poeng i at slettebegrunnelsene i mange tilfeller ikke er i tråd med slettekriteriene, og selv om det virker som det i praksis som regel går bra, er jeg enig i at det egentlig burde vært gjort noe med dette. Men jeg synes forslaget er unødig komplisert, og jeg tror det er bedre å gjøre små endringer på den eksisterende listen, kanskje også med en oppdatering av slettekriteriene. «Ikke relevant for Wikipedia» er f.eks. en begrunnelse jeg ofte bruker om selvbiografier fra det Bjørn som tegner kaller «våre håpefulle tenåringer» :) Om alle disse skal gå via slettediskusjon blir det veldig mye arbeid, så vi trenger et slettekriterium for sider som er «åpenbart ikke relevante». – Danmichaelo (δ) 27. apr 2012 kl. 12:37 (CEST)
- Akkurat slike ønsker jeg ikke egne kriterier for. Praksis er at vi ignorerer alle regler og hurtigsletter uten belegg i retningslinjene. Ikke bare fungerer det i all hovedsak bra, det legger også opp til at det blir kort vei til gjenopprettelse av artikkelen straks noen protesterer, noe jeg også syns fungerer i all hovedsak bra. (Når noen protesterer, kan man ikke uten alvorlige problemer ignorere alle regler. Dermed er det lite prestisjetap ved å gjenopprette for å behandle artikkelen i henhold til retningslinjene: Man forsøkte å ta en snarvei, men det er greit å ta det etter boken også.) Det er ikke perfekt. Men perfeksjon koster så mye. Don't let perfect be the enemy of good, hva? — the Sidhekin (d) 27. apr 2012 kl. 13:03 (CEST)
- Godt poeng. – Danmichaelo (δ) 27. apr 2012 kl. 15:53 (CEST)
- Problemet er at brukere ikke vet hvorfor noe ble slettet (dårlige sletteforklaringer) og hva som prosessen rundt det (manglende regelverk). Ved å lage hjelpesider som beskriver prosessene så kan det bli enklere for nybegynnere, samtidig som en unngår å lage for rigid regelverk. — Jeblad 29. apr 2012 kl. 12:42 (CEST)
Redigeringskonflikt 
Jeg synes poenget til Iceblock er fint. Grunnene for sletting/hurtigsletting kan være mange og hvis det etterhvert blir svært mange som legges inn under «Annen grunn», kan det kanskje være nødvendig med flere punkter under retningslinjene som gjør det hele mer presist. Når det er sagt så er jeg enig med de fleste som har skrevet over at forslaget er noe for omfattende. Etter min mening er det bare nødvendig å differensiere dette ytterligere hvis det er slik at et stort antall slettinger foregår i «annen grunn»-kategorien. Finnes det noen tall på noe slikt? – Kristian Vangen (d) 27. apr 2012 kl. 12:43 (CEST)
- Keanu har et poeng i at slettebegrunnelsene i mange tilfeller ikke er i tråd med slettekriteriene, og selv om det virker som det i praksis som regel går bra, er jeg enig i at det egentlig burde vært gjort noe med dette. Men jeg synes forslaget er unødig komplisert, og jeg tror det er bedre å gjøre små endringer på den eksisterende listen, kanskje også med en oppdatering av slettekriteriene. «Ikke relevant for Wikipedia» er f.eks. en begrunnelse jeg ofte bruker om selvbiografier fra det Bjørn som tegner kaller «våre håpefulle tenåringer» :) Om alle disse skal gå via slettediskusjon blir det veldig mye arbeid, så vi trenger et slettekriterium for sider som er «åpenbart ikke relevante». – Danmichaelo (δ) 27. apr 2012 kl. 12:37 (CEST)
- Unødvendig, og strider («...denne siden er meget lang...») mot prinsippet KISS. Mvh BjørnN (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 10:59 (CEST)
- Det skrives stadig om hvordan nowiki skal klare å beholde bidragsytere; å få slettet noe (seriøst) man har skrevet, oppleves gjerne som irriterende/frustrerende, og dersom begrunnelsen i tillegg ikke er adekvat, blir det desto mer demotiverende. Da jeg her ba om gjenoppretting, kjente jeg til WP:HS, men mange (ferske) brukere gjør nok ikke det. Kanskje kan man nummerere punktene på WP:R og WP:IKKE, og føye til på WP:HS at adminer også kan henvise til disse. Dugnad (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 11:45 (CEST)
- Hvis problemet er at begrunnelsen ikke er adekvat, bør man heller satse på å få administratorene til å bruke de mulighetene som finnes. Ta en titt på denne og si meg så at et mer komplisert regelverk er veien å gå. :-( — the Sidhekin (d) 29. apr 2012 kl. 15:44 (CEST)
- Nå tror jeg hverken du eller jeg ønsker det, da. Hva med å ta ett skritt tilbake? Hva om vi først blir enige om hva vi ønsker å oppnå? Så kan vi sette oss ned og finne ut hvordan vi skal gjøre det. — the Sidhekin (d) 30. apr 2012 kl. 10:15 (CEST)
- Bra tenkt. For min del er nok det for sjelden brukte alt for lett det for lett glemte. Da er det jeg finner opp den dype tallerkenen for N+1-te gang, hvis ikke forklaringsforslagene gir brukbar tekst. (Det virker som de arkiverer seg og popper opp som forslag).
- Et raskt gjennomsyn nedover slettingsloggen viser at behov for ytterligere utfylling av kommentarer er heller sjeldent. Feilslettinger synes også å være sjeldne, selv om jeg i perioder har hatt glede av å lage stubber basert på slettede titler (manglet slike de siste par tre ukene, tross leting. Det tyder vel på at sletterne har jobbet korrekt for det meste?).
- Selv om det dekker et behov, tror jeg at arbeidsmengden ved å legge inn nye ting vil overstige nytteverdien - men WP er et frivillighetsprosjekt, så - - - -. (;--§)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 12:14 (CEST)
Er enig i at det er viktig at hurtigslettede artikler er godt begrunnet, og at det er noe manglefullt i dag, ikke i gjennomføring, men at det mangler adekvat dekning for årsakskoder for sletting. Jeg har imidlertid ingen formening om hvilken retning som er best med tanke på forbedring på dette området. Samtidig bør det ikke være slik at admin skal måtte kvie seg for hurtigslett hvor disse hører hjemme, på grunn av byråkrati. Grrahnbahr (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 13:07 (CEST)
@Sidhekin, målet er vel:
- En ikke mangelfull liste over kriterier for hvilke sider som kan hurtigslettes
- Ved hurtigsletting henvises det, uten unntak, til relevant kriterium
Dugnad (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 12:07 (CEST)
- Første punkt høres for meg ikke ut som et naturlig mål. Et middel, kanskje, men til hva? Hva ønsker vi å oppnå med denne listen? — the Sidhekin (d) 30. apr 2012 kl. 12:44 (CEST)
- Når du sier "bør wikisamfunnet bestemme hvilke sider som kan hurtigslettes" så høres det for meg ut som en svært byråkratisk prosess, som vi allerede har i slettingssiden. Hvis det er noen som helst tvil så bør siden nomineres for sletting, snarere enn hurtigsletting. Hvis hver eneste av sidene jeg sletter som inneholder "X liker twilight" eller "Y spiser is" skulle endt opp på slettesiden ville det vært ganske mye unødvendig dobbeltarbeid. Profoss (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 13:18 (CEST)
- Listen vil alltid være mangelfull - eller så lang at det blir enklere å skrive nye begrunnelser i stedetfor å lete opp den som passer nettopp her. 30-40-punktslister er ikke noe for min smak.
- Administratorer blir valgt ut fra at de i praksis har vist at de har litt peil på hva dette går ut på. Hvor langt en da skal gå i å detaljstyre virksomheten, er et skjønnsspørsmål. Hvis jeg begynner å slette i hytt-og-dynevær, er jeg sikker på at knappene mine hadde blitt fjernet ganske raskt.
- Hvis vi skulle velge ett og bare ett ekstra tekstpunkt, aner jeg at der vil dukke opp flere forslag - og neste gang noen er opprådd vil det dreie seg om noe helt annet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 15:18 (CEST)
En ting jeg har tenkt litt på er at det kanskje burde vært gitt informasjon på en slettet side om hvor en kan henvende seg hvis en føler seg utsatt for urettmessig sletting (f.eks. til WP:AOT?). Vet ikke hvordan det skulle legges inn, men ser for meg at det er mulig med litt mediawiki-triksing. Flere som synes dette høres ut som en god idé? – Danmichaelo (δ) 30. apr 2012 kl. 21:20 (CEST)
- Det var en mer interessant tanke, syns jeg. Jeg kan se motforestillinger, og jeg ser ikke bort fra at vi kan komme til å angre, men jeg tror det er verdt et forsøk – og jeg tipper MediaWiki:Recreate-deleted-warn er stedet å legge inn noe slikt. («Alternativt, om slettingen synes deg tvilsom, kan du be om en ny vurdering på Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle eller direkte på brukerdiskusjonen til administratoren som foretok slettingen.» – eller noe slikt?) — the Sidhekin (d) 30. apr 2012 kl. 22:33 (CEST)
- Er helt enig. Man kunne gjort det så enkelt at en anke/klage, nærmest automatisk sikret vanlig slettediskusjon (med mindre innholdet er ubegrunnet sjikane, brudd på copyright eller er uegnet for publisering av en annen helt opplagt årsak). Tror ikke X-liker-is-forfatterne kommer til å gjøre noe for å beholde artiklene, men kan medføre litt ekstraarbeid for å bli kvitt andre artikler som ikke hører hjemme her (ser for meg typisk brukere som bak bedriftsoppføringer ol kan komme til å benytte klageadgang). En viktig bi-effekt er at ingen føler seg overkjørt uten mulighet for en second opinion, og ved mange hs-stemmer på slettenominasjonssiden burde man likevel raskt kunne kvitte seg med de mest opplagte tilfeller med artikler som ikke hører hjemme her. Grrahnbahr (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 23:36 (CEST)
- Støtter forslaget til mere presisering av hurtigslettingskommentarene, samt et ønske om at hurtigsletterne bruker en mere passende redigeringskommentar i sine slettinger. Dette for å bedre forstå hvorfor en sletting ble gjort, når man ser tilbake på sletteloggen. (Noe som vel har med etterettelighet/etterprøvbarhet å gjøre.) For uten eller lite informerende kommentar gir grunn til flere spørsmål enn svar. Som igjen peker på definerende retningslinjer og klare relevanskriterier, for hva som bør være med og ikke i et leksikon. Ps: Legger også merke til en oppdeling med koder for de forskjellige navnerom. Så en nogenlunde sammenfallende kodesiffrering (som f.eks Opphavsrettsbrudd ligger på samme nr for både Artikkel- og Filer-navnerommet) på like begrunnelser på tvers av navnerommene, kunne kanskje være noe. Mvh --Migrant (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 02:56 (CEST)
- Av og til vil man slette noe uten å gi kommentar, for eksempel for å slippe å gi en person status som "ikke artikkelverdig" om noen oppretter en artikkel om en lokal D-kjendis. Det kan også være andre grunner til å ikke grunngi offentlig hvorfor noe er slettet. I et regelverk for hurtigsletting bør det derfor være åpning for å ikke oppgi slettegrunn i særlige tilfeller. ZorroIII (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 07:40 (CEST)
- Støtter forslaget til mere presisering av hurtigslettingskommentarene, samt et ønske om at hurtigsletterne bruker en mere passende redigeringskommentar i sine slettinger. Dette for å bedre forstå hvorfor en sletting ble gjort, når man ser tilbake på sletteloggen. (Noe som vel har med etterettelighet/etterprøvbarhet å gjøre.) For uten eller lite informerende kommentar gir grunn til flere spørsmål enn svar. Som igjen peker på definerende retningslinjer og klare relevanskriterier, for hva som bør være med og ikke i et leksikon. Ps: Legger også merke til en oppdeling med koder for de forskjellige navnerom. Så en nogenlunde sammenfallende kodesiffrering (som f.eks Opphavsrettsbrudd ligger på samme nr for både Artikkel- og Filer-navnerommet) på like begrunnelser på tvers av navnerommene, kunne kanskje være noe. Mvh --Migrant (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 02:56 (CEST)
- Er helt enig. Man kunne gjort det så enkelt at en anke/klage, nærmest automatisk sikret vanlig slettediskusjon (med mindre innholdet er ubegrunnet sjikane, brudd på copyright eller er uegnet for publisering av en annen helt opplagt årsak). Tror ikke X-liker-is-forfatterne kommer til å gjøre noe for å beholde artiklene, men kan medføre litt ekstraarbeid for å bli kvitt andre artikler som ikke hører hjemme her (ser for meg typisk brukere som bak bedriftsoppføringer ol kan komme til å benytte klageadgang). En viktig bi-effekt er at ingen føler seg overkjørt uten mulighet for en second opinion, og ved mange hs-stemmer på slettenominasjonssiden burde man likevel raskt kunne kvitte seg med de mest opplagte tilfeller med artikler som ikke hører hjemme her. Grrahnbahr (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 23:36 (CEST)
Sletting av bedriftsartikler rediger
Har ikkje alltid visst kva som bør gjerast med ulike bedriftsartiklar som poppar opp på lista over upatruljerte endringar. Nokon gonger synast det å vere klar og tydeleg reklame medan andre gonger er det storleiken og notabiliteten som er av tvilsom art. Nett no sletta eg artikkelen Amisol Travel, noko med grunnlag i det som stend under WP:R, «Hvis en bedrift utelukkende har omtale i kataloger og ikke i noen form for nyhetsmedier så har bedriften ikke relevans. Hvis bedriften blir omtalt i et nyhetsoppslag som er slik at bedriften på selvstendig grunnlag blir omtalt så har den relevans.» Fann ikkje eit einaste nyhendeoppslag på Google. Forfattaren meinte slettinga var feil, og viste til artikkelen Ving Norge. Er det rett det han seier, at bedrifta han skreiv om når opp til dei same krava som Ving? --Jon Salte (kontakt) 2. mai 2012 kl. 12:11 (CEST)
- Jeg ville heller slette Ving Norge som kildeløs reklame. Nå merket jeg den heller med {{kildeløs}} og {{reklame}}, men om ikke begge aspekter er fikset før denne tråden ebber ut, vil jeg fortsatt stemme for sletting – det der når ikke opp til Wikipedias krav.
- Og ja, Amisol Travel var like ille. — the Sidhekin (d) 2. mai 2012 kl. 12:18 (CEST)
- Definisjon av «reklame» er ofte litt trøblete for det brukes ofte som argument for å ikke omtale kjerneaktiviteten til en bedrift. Når kjernektiviteten til en bedrift er salg av reiser via nettsider så må en nødvendigvis omtale det. Det er også verd å merke seg at det er en del sammenblanding mellom merkevare og firmanavn. Ofte er det merkevaren som får omtale i aviser mens det er bedriften som har relevans her inne. Samtidig er ofte merkevaren eid av egne selskaper som leier ut rettigheter til rene driftsselskaper. — Jeblad 3. mai 2012 kl. 10:35 (CEST)
- Jeg har redigert Ving Norge, lagt inn referanser og mener den nå kan passere som bedriftsartikkel. Norge største aktør i bransjen, bør holde som minimumskrav til inklusjon. 91 (diskusjon) 3. mai 2012 kl. 10:41 (CEST)
- Om jeg forstod Sidhekin rett var det vel ikke emnet som var problemet hverken med Ving eller Amisol, men innholdet? Det er rimelig stor forskjell på en leksikal tekst og en PR-tekst som regel. Og jeg mener ha sett at fler artikler har blitt slettet i første runde pga slike tilkortkomminger, mens de har kommet igjen og blitt? 2.150.16.81 3. mai 2012 kl. 11:05 (CEST)
- 100% PR- og Gulesiderinnrykk går ut uavhengig av evt. relevans, dersom ingen tar tak i dem og jobber dem opp til noe som kan stå i leksika litt faderlig fort. Ving-artikkelen var allerede før ommøbleringen slik at jeg ikke helt klarte å se irrelevansen. (Kan skyldes at jeg har prøvd dem som reiseoperatør). Vi hadde forresten et tidligere låsefirma med samme navn, som ble til Trio-Ving, og - - - ?
- Hvis noen på et senere tidspunkt lager en brukbar sak på et slettet emne, så desto bedre. Jeg ser av og til over sletteloggen for evt. å finne slike - men der er p.t. lite å hente, bortsett fra en og annen potensiell omdirigering.
- Det må vel kunne sies at firmaomtaler spriker noe, siden plate- og bokutgivere IMØ kanskje har det lettere enn f.eks. tjenesteleverandører, men det kan like gjerne ha noe med hva de leverer som blir notabelt på enklere vis. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mai 2012 kl. 11:33 (CEST)
- Irrelevansen vises kanskje best i hva Keanu fjernet: Sjølskryt og tilbud. Perlen var kanskje denne: «Ving har over 50 år med reiseerfaring, kunnskap som Ving gjerne deler med sine kunder.» Hvis noen mener sånt hører hjemme i en Wikipedia-artikkel, så har de ikke forstått Wikipedia. (Godt å være kvitt den.) Misforstå meg rett: Vi skal ikke underslå hva selskapene driver med. Men hvis essensen av hva artikkelen formidler, er selskapenes diverse tilbud og egenpresentasjoner, så hører den kanskje hjemme i en bedriftskatalog eller på bedriftens egne sider, men ikke i en encyklopedi. — the Sidhekin (d) 3. mai 2012 kl. 14:36 (CEST) Over 50 år med reiseerfaring er forresten ikke verst for et selskap som ble etablert for 44 år siden ...
- Saga Tours, 1959. [2] 92.225.62.165 3. mai 2012 kl. 18:39 (CEST)
Gatekamper på Johan Galtung rediger
Historikken til artikkelen blir nå mer og mer latterlig. Begge sider ser ut til å tilbakestille hverandre under dekke av identisk argumentasjon, begge sider ser ut til å mene at den andre bør bruke diskusjonssiden mens de selv ikke gjør det. Er det noen på Wikipedia som våger ta grep og stoppe denne farsen? 2.150.16.79 3. mai 2012 kl. 23:11 (CEST)
Språklenker i venstremargen rediger
De nordiske utgavene, og spesielt bokmål og nynorsk, er av de som har vært veldig opptatt av hvordan språklenker organiseres. Det er nå igang et prosjekt for å sentralisere vedlikehold av språklenker og dermed blir presentasjon av dem på de enkelte prosjekter igjen aktuelt. Diskusjonen er hovedsakelig om den skal være felles for alle språk [implementert] (følger språkkoden slavisk) eller lokal for de enkelte språk [implementert] (vilkårlig men forutbestemt rekkefølge), og om den skal være felles for alle brukere av språket [implementert], konfigurerbar for den enkelte og/eller hentet fra nettleseren og/eller om det kan brukes systemer for å lære hva som er viktige språk.
Det er ikke viktig om vi ønsker bokmål, dansk eller svensk sortert på toppen, det viktige er at vi ønsker vår egen sortering og ikke en global sortering. Dernest tror jeg brukere bør kunne legge til (konfigurere) viktige språk, men at det kan legges til hva nettleseren er satt opp med. Jeg tror også at valgte språk bør kunne utvides hvis det viser seg at en bruker svært ofte går til et språk som ikke er listet.
Selve løsningen er nå slik at alt grufs i bunnen av artikkelen som er knyttet til språklenker vil forsvinne, men at det kan overstyres på litt forskjellig vis. Typisk vil en kunne si at lenker til et spesielt språk beholdes selv om det er i strid med det systemet foreslår, ofte fordi et språk har delt en artikkel i to eller slått sammen flere artikler som er delt på andre språk.
Er dette slik resten av folket tenker, eller er noe helt annet ønsket? Det er ikke gitt at noen spesifikk løsning vil bli støttet i den endelige utgaven selv om noen av dem er implementert i m:Wikidata/Technical proposal#Phase 1: Interwiki links. Denne tråden er kun for diskusjon i nettsamfunnet og for å kunne gi innspill om hva nettsamfunnet faktisk ønsker av funksjonalitet.
Merk at jeg ikke kan love noe annet enn å viderebringe ønsker! — Jeblad 28. apr 2012 kl. 14:15 (CEST)
- Jeg synes en slik endring vil være en klar forbedring, altså at interwiki ordnes sentralt og ikke slik som nå med evige iw-konflikter som er nesten umulige å nøste opp. Hvis det kan la seg gjøre å beholde personlig eller prosjektspesifik sortering, er det fint, men hvis det ikke blir mulig, synes jeg fortsatt dette er en så klar forbedring at det er verdt å ofre sorteringsmuligheten. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 28. apr 2012 kl. 14:29 (CEST)
- Planen er at demo skal være ferdig før Wikipedia Academy. Tror vel at den er ferdig før det, men kvalitetssikring og security audit vil ta tid. Så langt har det vel bare vært brukt rundt tre uker på prosjektet. Merk at offisielle deadlines er opp til prosjektledelsen. — Jeblad 29. apr 2012 kl. 22:55 (CEST)
- Et litt dumt spørsmål, men hva er hovedbegrunnelsene for IW er... Vise at andre språk også har artikkelen? Vise at du kan lese artikkelen på andre språk? Rett og slett bare praktisk/nødvendig? Hvis de er der for å vise at man kan lese på andre språk, vil jeg nesten si at det burde være et fast system der de språkene som nordmenn flest kan snakke og kjenne seg igjen i burde stå øverst. Da tenker jeg på nordiske språk og engelsk, tysk, fransk, spansk etc... Det er litt tungvint nå når det gjelder artikler med 100 IW. Av og til må man lete etter den engelske versjonen, og av og til står helt «absurde» versjoner øverst. Av og til er det greit å finne «originalspråkartikkelen» - hvis man for eksempel skriver om en spansk by eller spansk person hadde det vært greit å ha spansk IW langt opp for raskt å kunne sjekke original skrivemåte eller lignende... bare noen tanker som jeg gjør meg raskt her... I såfall er vel svaret på det spørsmålet at man bør ha egen måte å sette det opp på i Norge med nordiske og allment forståeligs språk først... deretter andre språk, eventuelt alfabetisk. TorbjørnS 29. apr 2012 kl. 23:59 (CEST)
- Tror alt du nevner er omtalt allerede, men ikke hovedspråk for det som artikkelen omtaler. Det er en god idé, men jeg vet ikke om det er praktisk mulig for øyeblikket. Kanskje vi kan trikse med noe ala badges og merke artikkelene eksplisitt, det vil si lage en slags primary article for det viktigste språket i området og så dytte dette til topps. Det vil bli som å dytte nynorsk til topps for artikler om Gulen fordi kommunen ligger i et nynorskområde. Problemet er at det ikke er gitt at artikkelen på hovedspråket er den viktigste, det kan like gjerne være et nabospråk. For eksempel kan bokmål ha bedre artikler om enkelte kommuner og tettsteder i nynorskbeltet på vestlandet. Det hele vil fungere omtrent som utmerkede og anbefalte artikler på dette språket, men bli en slags viktig artikkel eller hoved artikkel. Kanskje kan dette settes opp som et ekstra valg for de brukere som ønsker det. Et alternativ som er nevnt er å kunne påvise kvalitet og størrelse på refererte artikler og bruke dette som badges, men mekanismene for å automatisere dette mangler og jeg tror ikke de er trivielle å få til å fungere. Jeg lagde en kvalitetsrapport for bokmål, men å få denne til å fungere på andre språk vil bli en del arbeid.
- Vet ikke om dette gir mening uten å demonstrere hvordan det hele fungerer, men jeg skal uansett bringe det videre. — Jeblad 30. apr 2012 kl. 00:24 (CEST)
- Jeg har dem org. etter individuelt mønster. Engelsk øverst, så svensk, dansk, tysk. Håper ikke dette forsvinner.--Ezzex (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 00:43 (CEST)
- Jeg tror det ender med en språkspesifikk sorteringsorden hvor valget vil være om noen lenker skal sorteres till topps, og hvor en kan velge hvilken som fokuseres på dette viset. De som sorteres opp (eller fokuseres) kan også bli de som vises, og da vil resten komme i en tilleggsliste. Jeg har litt sansen for å kunne åpne en tilleggsliste i venstremargen, for hele lista vil bli så uhorvelig lang. Problemet da er hvordan vi skal håndtere de som surfer rundt uinnlogget og de som ikke har forstått hvordan de kan velge språk selv, uansett hvordan dette blir gjort. — Jeblad 1. mai 2012 kl. 03:11 (CEST)
- Mitt ønske vil være at sorteringen er den samme for meg på alle språk den globale innloggingen virker på, gjerne med språkene jeg vil øverst. Det ville også vært fint om alle språkene ble listet på et språk jeg forstod, for eksempel språket til brukergrensesnittet siden dette kan stilles inn, men det kan være situasjoner hvor en slik løsning er uheldig. Ters (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 09:43 (CEST)
- Sammendrag sendt. — Jeblad 4. mai 2012 kl. 09:46 (CEST)
Wikipedia i Stortingsmelding rediger
I «Stortingsmelding om visuell kunst» er Wikipedia nevnt ganske utførlig og en rekke ganger i kapittel 18.
Se også artikkelen «Kunst og kultur i Wikipedia» på nettsidene til Kulturrådet. Svært interessant og meget godt jobbet av styret i Wikimedia Norge. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 19:21 (CEST)
Liker --M Haugen (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 19:36 (CEST)
- Ikke er det hver dag det kommer en stortingsmelding som oppfordrer til økt bruk av Wikipedia. Det er glimrende. Haros (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 19:45 (CEST)
- Så mye ros av Wikipedia har jeg ikke sett fra Kulturdepartementet før. Virker som om Stotingsmeldingens kapittel 18 er skrevet med påholden penn med de visjonære teknologene i prosjektet Kultur- og naturreise og wiki-entusiaster i museumsmiljøene (tidl. ABM-utvikling. H@r@ld (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 20:04 (CEST)
- Kan virke som H@r@ld har rett. ABMu driftet blant annet en tjeneste som lenket og gjenbrukte data på kryss og tvers mellom kulturaktører. Noe av dette lever videre i andre former, og folka har jo fortsatt i andre institusjoner. [Det var en artikkel i Museumsnytt som kan være av interesse i denne sammenhengen; Museumsnytt.no: Appifiseringen av kulturarven (Olav Anders Øvrebø, 15. april 2012), en i Aftenposten Morgen Nettleksikon vil ha mer GLAM[3] (Veslemøy Hedvig Østrem, 30. april 2012 side 11) og en artikkel fra Nynorsk Pressekontor Vil ha meir kultur på Wikipedia[4] (04. mai 2012). Aftenposten har en kommentar som indikerer at Wp har kontrollerte satsningsområder og det er vel feil, GLAM-prosjektene drives av noen få interesserte.] — Jeblad 5. mai 2012 kl. 17:56 (CEST)
- WP har fått noen ganske gode leverandører av stoff fra museumssektoren, og mere kan der være håp om ut fra dette. Jeg ser vi må prøve å få trukket inn tankene om Google Art Project, slik at der kan bli flest mulig høyoppløste bilder tilgjengelig her. Der er faktisk allerede trukket inn over 100 kunstinstitusjoner på verdensbasis i den databasen, men jeg vet ikke hvor mye som er overført til Commons. Hvis den billedkvaliteten som er disponibel blir standard, er det vel bare å kjøpe seg nytt kamera og fotografere omigjen, slik at en får se fugleskitten på høyerestående statuer i detalj.
- Ellers registrerer jeg at der åpnes for kursing og workshops, så nå skal Ulf & al. få det travelt. Bare nå ikke det beste (perfekte artikler fra første lagring) blir det godes (utløsing av hjelpsomhet fra andre som er inne på WP) fiende. Og statsråden har ikke fått med seg at 7 mill artikler på verdensbasis er nesten 100% laget på dugnad. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 21:12 (CEST)
- Så mye ros av Wikipedia har jeg ikke sett fra Kulturdepartementet før. Virker som om Stotingsmeldingens kapittel 18 er skrevet med påholden penn med de visjonære teknologene i prosjektet Kultur- og naturreise og wiki-entusiaster i museumsmiljøene (tidl. ABM-utvikling. H@r@ld (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 20:04 (CEST)
Åremålsvalg for administratorer rediger
Det nærmer seg vel åremålsvalg igjen? 88.90.102.100 4. mai 2012 kl. 17:05 (CEST)
- Det gjør det. Valgrunden begynner tirsdag den 15. mai, se Wikipedia-diskusjon:Administratorer#Åremålsvalg_15._mai_2012. Hilsen --Kjetil_r 4. mai 2012 kl. 17:50 (CEST)
- For å få maksimal oppmerksomhet og deltakelse i valget hadde det vært en fordel om valget ble en ordinær meldingstråd på Tinget, ikke «innbakt», eller hva en kaller det. Når valget avholdes i en «innbakt» tråd så ser en ikke aktiviteten der på siste endringer og en god del bidragsytere går sannsynligvis glipp av valget pga det. Jeg foreslår derfor at valget går som en vanlig tråd, med underoverskrifter for de enkelte kandidater. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 08:26 (CEST)
- Jeg ser helt klart at det bidrar til mer oppmerksomhet og deltagelse, men logistisk sett tror jeg det kan bli vanskelig, blant annet med tanke på arkivering siden arkivboten går over og arkiverer innlegg som ikke har vært debattert på en uke. Dette er ikke et stort problem, siden de fleste stemmene kommer i rimelig rask rekkefølge og det er relativt usannsynlig at det skal gå en uke i mellom hver stemme.
- Et annet og mer sentralt problem er at det vil skape kaos på tinget, siden det er blir såpass stort og hyppig besøkt tråd (problemer med redigeringskonflikter, etc).
- Forøverig tror jeg ikke veldig mange bidragsytere går glipp av valget selvom det ikke er på tinget. Det dukker opp relativt jevnlig i siste endringer og man kan fremdeles gå inn og overvåke tråden hvis man er interresert i debattene. Profoss (kontakt) 5. mai 2012 kl. 08:34 (CEST)
- Vel, om det ikke går så er kanskje et alternativ at en et par ganger i døgnet går inn og gjør en nullredigering på valgtråden hvor tekst i forklaringsfeltet f.eks er «Åremålsvalg for administratorer pågår», det vil jo da komme opp på siste endringer på de ulike bidragsyteres overvåkingsliste. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 08:46 (CEST)
- Det første valget fant sted på Tinget. Boten utgjør ikke noe problem, da den arkiverer passive tråder etter ti dager, mens valget varer en uke.
- Andre/forrige valg la jeg ut på Tinget, nesten halvannen time etter at det skulle ha startet. 20 minutter senere – etter at stemmer var avgitt – flyttet en admin valget til en egen side, hvor det oppstod problemer. Valget var dermed ikke ordentlig i gang før langt ut på natta. (Har forresten mistanke om at jeg ville fått advarsel / blitt blokkert, dersom jeg hadde flyttet valget fra Tinget, etter at en admin hadde startet det.)
- På kvelden ble valget så transkludert tilbake til Tinget. For å unngå knoting denne gang, bør det både avklares hvor valget skal foregå, og noen bør på forhånd påta seg å starte valget ved midnatt. Dugnad (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 15:39 (CEST)
Jeg har nå satt opp en side på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2012-05-15, og kan gjerne «åpne» den 15. mai kl. 00:00.
Det var fint at 88.90.102.100 tok opp dette, for man må jo la kandidatene ha litt tid på seg til å avgjøre om de ønsker å bli nominert til en ny runde. Jeg kommer nå straks til å legge igjen en beskjed på alle 17 brukeres diskusjonssider, der jeg gjør oppmerksom på at åremålsvalget snart begynner. Jeg kommer til å be alle som ikke ønsker gjenvalg om å fjerne seg fra listen på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2012-05-15; jeg regner med at de som ikke aktivt fjerner seg ønsker å stille for en ny periode. Mvh. Kjetil_r 6. mai 2012 kl. 12:56 (CEST)
Notis om kandidatartikkel: Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL rediger
Artikkelen Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 09:23 (CEST)