Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-06

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Firmaartikler på Tinget/Torget

Den siste tiden har det blitt skrevet veldig mange firmaartikler på Tinget og Torget. Se for eksempel diffen hvor Hydroscand AS ble lagt inn på Tinget. Antakelig er det en eller annen beskrivelse noe sted, i en blogg eller i en nyhetsartikkel som gjør at brukere tror dette er riktig fremgangsmåte. Er det noen som kjenner til hvorfor så mange brukere velger denne løsningen? Det vil være bedre om artikler ble postet på riktig måte med en gang. — Jeblad 21. jan 2011 kl. 12:58 (CET)

Mailet litt med brukeren, og sitter med følelsen av at det er nye vector-drakta som er problemet. Merk at dette er hvordan jeg tolker det hun skriver, ikke at hun sier det. Skribenter oppfatter ikke at det er arkfaner og de oppfatter «nytt emne» som et sted å lage nye artikler. Hvordan en skal lage nye sider på Wikipedia er virkelig ikke opplagt! — Jeblad 21. jan 2011 kl. 14:19 (CET)

Vi kan lage en ny link som heter: Ny artikkel … med en liten bruksanvisning og et emne-felt og et redigeringsvindu. Etterhvert med et mal-oppsett for å gjøre det enklere for nye brukere å lage gode førsteutkast. {lage geografiartikkel} , {lage firmaartikkel} Det blir enklere å rydde dersom artiklene legges inn riktig initielt. Hogne 22. jan 2011 kl. 11:28 (CET)

Det verkar som ein veldig god idé! 3s 22. jan 2011 kl. 13:04 (CET)

Men eg har verken rettigheit eller kompetanse til å gjere dette. Finst det ei "To-Do" liste som dette kan sette opp på? Eller må det røystast først for å få gjennomført dette? Hogne 26. jan 2011 kl. 10:39 (CET)

Svenskene har en egen side som heter Skriv en ny artikel og som også vises i sidebaren. Det kunne vi også ha. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 28. jan 2011 kl. 08:27 (CET)

Jeg har startet med Wikipedia:Skriv_en_ny_artikkel Det er fritt fram å finpusse og etter hvert linke til den.

To-do nå:

1. Finnes det gode sider for dette:

• WP:Introduktion – en bra "nybörjarkurs"
• WP:Redigering – berättar hur man redigerar en sida på Wikipedia
• WP:Artikelmallar – här finns mallar som kan underlätta när man skapar och redigerar artiklar

2. Er artikkel-malene så gode at vi kan presentere dem her?

Hogne 7. feb 2011 kl. 17:04 (CET)

Kriterier for å inkludere artister/band

Jeg overdriver bare såvidt om jeg anslår at vi får omtrent hundre nye artikler om norske band i måneden. De fleste av dem er nystartet og oppfyller ikke notabilitetskravene. Når de (hurtig)slettes, fører det ganske ofte til klager til administrator/OTRS og iblant påfølgende diskusjoner. Jeg vet vi allerede har kriterier for å inkludere band/artister, men jeg mener det ville være langt enklere om vi fastslo mer presist hva disse kriteriene er. Da vil det bli meget lettere å godkjenne/slette nye bidrag. Jeg har satt opp et tentativt forslag på Bruker:Asav/Undersider/Bandkriterier, men er selvsagt mer enn åpen for forslag/endringer/utskjelling på Diskusjonssiden. Jeg håper det kan ende med at vi kan inkludere de endelige kriteriene som offisiell policy. Jeg påtar meg også gjerne å fylle listen med «godkjente» labels. Jeg mener den er nødvendig, siden det er svært enkelt å utgi en hjemmelaget CD på eget label idag, uten at det fører til notabilitet. På den annen side er det etablerte band (f.eks. Jim Stärk) som utgir på eget (indie-)label, og som selvsagt må være med. Jeg ser frem til innspill! Asav 6. feb 2011 kl. 07:56 (CET)

Verden innen denne kategorien er så uoversiktlig at det er nesten umulig å bare basere seg på utgivelser. Å lage lister over godkjente labels blir også veldig firkantet. Finnes det tilgjengelig materiale så må f. eks. et band ha rett til å stille dette til rådighet for publikum også uten betaling. Konsertscenen er en annen viktig arena. Vi har også NRK urørt og da tenker jeg på ukens urørtband og på avspilling på Nrk og er med i urørtfinalen f. eks. Jeg tror at det er omtrent umulig å fastsette firkantete kriterier her og styre etter dem. Å ha en artikkel om et band som er i ferd med å bli skikkelig kjent på et tidlig tidspunkt gir Wikipedia stor oppmerksomhet og mye besøk. Vi må også tenke på at dette er en del av historien. Under akademiet i Bergen i 2009 hadde vi en diskusjon om dette, og Jimmy Wales var veldig klar på at om det finnes kilder som dokumenterer det som står i artikkelen så skal et band kunne inkluderes. I de tilfellene det ikke finnes kilder som kan vertifisere innholdet i artikkelen så er det jo ikke noe problem å slette den. Husk at vi her skal samle all verdens kunnskap, og dette er en del av dette. --Nina 6. feb 2011 kl. 19:08 (CET)

Her er vi vel igjen inne på det bla. jeg og Ulf Larsen har vært inne på i diskusjonen over, om sletting av artikkelen Wikimedia Norge. Vi bør kanskje revurdere relevansekriteriene vi etterhvert har fått en del av, og heller begrense oss til at vi beholder artikler som kan verifiseres med pålitelige tredjepartskilder. Jeg ser ikke for meg at en slik endring vil føre til flom av nye lite relevante artikler, da dette uansett vil begrenses av hva som kan verifiseres. Som jeg sa over, så ser jeg heller at vi beholder en veldig smal artikkel med gode referanser, enn en mer viktig artikkel, blottet for referanser der vi ikke vet om det som står der er sant eller bare fjas. Skadepotensialet for Wikipedias rykte er mange ganger større for en godt synlig artikkel fylt med fjas, enn det at vi har mange smale artikler om uinteressante emner men med verifiserbart innhold. TommyG (d^b) 6. feb 2011 kl. 19:29 (CET)

Dette er veldig skeivt. Mennesker som virkelig har gjort en innsats for Norge (som feks ishavsskippere og hjemmefrontfolk) sparkes ut iflg relevansekriteriene, antagelig fordi ingen gidder slåss for dem, mens vi beholder det meste av obskure kunstnere og bands. Jeg fatter dette bare ikke. 77.18.77.115 7. feb 2011 kl. 00:20 (CET)

Det er ikke Wikipedias oppgave å premiere mennesker som har gjort en innsats for Norge. Det er ikke Wikipedias oppgave å premiere noen. Wikipedias oppgave er å samle etablert kunnskap. Relevanskriteriene er et verktøy prosjektet bruker i sitt arbeid – gjør dem ikke til mer enn det! — the Sidhekin (d) 7. feb 2011 kl. 00:30 (CET)

┌─────────────────────────────────┘

Dette handler ikke om Wikimedia eller ishavssskippere, vær snille og hold dere til emnet. Jeg mener fortsatt man behøver klare kriterier for å inkludere band; NRK urørt er f.eks. et typisk argument som bli anført av band som er blitt slettet. (Efter min mening er det så enkelt å komme med der at det er helt irrelevant for en oppføring i Wikipedia.) Asav 7. feb 2011 kl. 06:13 (CET)

Notis om kandidatartikler: Verdensarven i Frankrike

Artikkelen Verdensarven i Frankrike er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Verdensarven i Frankrike
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen 7. feb 2011 kl. 06:48 (CET)

Nytt underprosjekt: Tanzania

Jeg har starta et nytt underprosjekt for å utbedre og vedlikeholde våre artikler om Tanzania. Om andre har lyst til å delta i prosjektet er det bare å skrive seg på og komme med forslag til ting som kan gjøres: Wikipedia:Underprosjekter/Tanzania. Jon Harald Søby 8. feb 2011 kl. 10:58 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Donnchad mac Briain

Artikkelen Donnchad mac Briain er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Donnchad mac Briain.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Finn Rindahl 9. feb 2011 kl. 00:54 (CET)

Notis om kandidatartikler: DS «Morgenen» og Døgnfluer

Artikkelen DS «Morgenen» er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/DS «Morgenen»
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen 9. feb 2011 kl. 12:45 (CET)

Artikkelen Døgnfluer er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Døgnfluer
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen 9. feb 2011 kl. 23:50 (CET)

Savner svar

Jeg har skrevet en del innlegg på diskusjonssider når det er ting er usikker på. Noe av det kunne jeg kanskje løst selv, men noe må andre ta seg av. Men nevner nå Kategoridiskusjon:Fødsler i 1991. Noen som klarer å ordne saken jeg for noen dager siden tok opp der, uten at noe skjedde? Kronny 11. feb 2011 kl. 09:56 (CET)

Portalen er nå kategorisert under Kategori:Fødsler i 1982. Årsaken er å finne i {{Tesator}}, der står det: «Artiklene må være forberedt for transkludering med en liten innledende ingress som brukes for oppføringen». Dersom transkluderingstaggene mangler blir hele artikkelen transkludert inklusive kategoriene og interwikiene! BjørnN 11. feb 2011 kl. 10:28 (CET)

Har svart deg på kategoridiskusjonsside, mere eller mindre det samme som BjørnN skriver. Kunne vi finne en måte å gjøre diskusjonssidene mere synlige? Jeg har også gjort den erfaringen at når jeg stiller et spørsmål på en diskusjonsside, er sannsynligheten liten for at noen svarer. Kanskje kunne man få til et system hvor det ble markert "åpne spørsmål" på diskusjonssider, som var tilgjengelig via en liste e.l. og så kunne man markere som "avklart" når spørsmålet er besvart/problemet er løst? Mvh. --Wikijens 11. feb 2011 kl. 11:05 (CET)

Krasjkurs om CheckUser

Dette innlegget vil bli flyttet til en side om CheckUser etter noen dager.

Det ser ut som om det er litt uklarhet om hva mw:CheckUser er, og hva den kan og ikke kan gjøre. Det kommer stadig en del påstander om at CU er kjørt så da må jo svarene være «riktige». Verktøyet lagrer noe privat informasjon som i grove trekk identifiserer brukere litt mer grundig når de gjør noe som medfører en endring i databasene. I prinsippet er det Spesial:Siste endringer med noen tillegg; brukerens IP-adresse selv om vedkommende er logget inn, XFF header og hva nettleseren rapporterer som user agent. Det ser ikke ut som om det registreres hvorvidt brukeren er pålogget.

Det er flere problemer med løsningen. Hvis brukeren er på en dynamisk adresse så vil CU feile når adressen endres fordi viktigste identifiserende informasjon er IP-adresse. Jeg har selv hatt perioder på et par måneder uten oppdatert IP-adresse, for så å få flere nye IP-adresser hver time. Hvis brukeren gjør en endring med en IP-adresse så vil dette bli loggført og neste på samme IP-adresse vil bli antatt å være samme brukeren. XFF-headeren er i praksis IP-adressen hvis brukeren er bak en proxy som bruker NAT'ing, eller sagt på en annen måte så er dette «internummeret til hussentralen». Problemet er at svært få leverandører av tjenester har valgt å videresende denne informasjonen fordi den representerer en unødig sikkerhetsrisiko, det gir utenforstående innsyn i organisasjonens interne nettverk. I tillegg kommer selvfølgelig at hvis brukeren har en proxy som bedriver NAT'ing så er adressene på baksiden dynamiske, noe som gjør at vi er tilbake til det første problemet.

Rapportering av «user agent» er i praksis ubrukelig fordi veldig mange nettlesere idag rapporterer den samme informasjonen. En del nettlesere lyver også om hva de er, alt havner i noen få typer av user agents. Det som kan gi et litt varierende bilde er om noen har en svært sær nettleserkonfigurasjon, med utvidelser som rapporterer hva de er.

Etter min mening bør det stilles kritiske spørsmål ved all bruk av CheckUser. Spesielt bør en være kritisk om det er brukere som har operert med dager eller ukers mellomrom. I disse tilfellene er det mulig for alle å gå inn i brukernes bidragslogger for å se hva de har gjort og når. Selv om brukere skulle ha opptrådt samtidig innenfor noen få timer så er det likevel ingen garanti for at brukerne er de samme. Et spesielt stort problem er organisasjoner som har et stort antall likt konfigurerte maskiner bak en proxy, disse vil se ut som en enkelt maskin fra CU. I Norge så skjer dette blant annet til driftsorganisasjonene til enkelte skoler. Da kan elevmaskiner i svært mange kommuner se ut som en og samme maskin.

Kortversjonen er; CheckUser er et særdeles upålitelig verktøy som fungerer litt slik som trollmannens hatt – den som har hatten kan gjøre det som ingen andre forstår og har derfor makt. — Jeblad 8. feb 2011 kl. 10:48 (CET)

Innlegget ditt er full av faktafeil og ikke objektivt selv om enkelte ting du tar opp er reele. Dersom noe slikt som dette blir skrevet på en side om CheckUser vil det bli utsatt for revisjon. Jeg har ikke anledning til å gå i detaljer på hva jeg mener du skriver som er feil, men jeg vil gjøre det tydelig for andre at jeg anser dette som spredning av FUD -- Hans-Petter 8. feb 2011 kl. 11:54 (CET)

Koden til CheckUser ligger åpent tilgjengelig sammen med definisjon av databasetabellen som brukes. Dette kan lastes ned fra Wikimedia Foundations svn-repository. Hvis du mener at koden de har publisert ikke er representativ så må du gjerne komme med innspill. Hvis du mener at jeg har oversett noe i koden så må du gjerne påpeke det. Hvis du mener at dette er «hemmelig» informasjon så er igrunnen løpet kjørt ved at utvidelsen publisert 18. februar 2007. Du finner datoen i historikken til mw:Extension:CheckUser. Koden er det lenker til i infoboksen til høyre på siden, eller du kan følge denne lenka. En del administratorer har tidligere hevdet at en skal hemmeligholde hvordan denne utvidelsen fungerer, og en del har også spredt bevist desinformasjon for at ingen skal vite hva den gjør. — Jeblad 8. feb 2011 kl. 12:14 (CET) (Merk at det er en grense for hvor lenge CU lagrer informasjon, men denne er ikke effektiv om en mistenkt bruker bevisst eller ubevisst skifter IP-adresse.)

JEBs innlegg nr. to er om mulig enda mer preget av FUD og tøv enn det første. Hvis du vil at folk skal ta deg seriøst må du slutte med å tillegge andre meninger de ikke har som du igjen kan angripe. Hilsen Kjetil_r 8. feb 2011 kl. 12:20 (CET)

Hvis du mener at at det er FUD og tøv så så vil jeg anbefale deg å ta en titt på hva koden gjør, den ligger helt åpent for nedlasting. Den er igrunnen bare å klikke seg inn på de angitte lenkene. Se også m:Help:CheckUser. — Jeblad 8. feb 2011 kl. 12:28 (CET)

Det er kun en del av det en CU er som du viser her. Den rent tekniske. Du nevner ikke alle andre handlinger man gjør for å se hvorvidt det er en korrelasjon mellom brukere som redigerer eller ei. Ditt hovedinnlegg er dermed ikke fullstendig, og reaksjonene fra Hans-Petter og Kjetil_r dermed forståelige. 80.239.70.21 8. feb 2011 kl. 14:56 (CET)

CheckUser kan ikke gjøre mer enn det som finnes i koden, å trekke inn andre vurderinger brukeren måtte gjøre er en avsporing. — Jeblad 8. feb 2011 kl. 15:16 (CET)

Checkuser uten videre undersøkelser er som å forvente at Word skriver dokumenter for deg. (gammelt jungelord) 80.239.70.21 8. feb 2011 kl. 15:20 (CET)

Å tro at Checkuser er et verktøy som gir rødt eller grønt lys for om det er en sokkedukke er naivt, og på det punktet er jeg enig med Jeblad. Det krever (tekniske) kunnskaper, det krever tilgang til historikk, og det krever evne til å bedømme språkbruk og bidragene til skribentene (den siste delen kan ikke stewards bidra med, og det er en av hovedgrunnene til at IP-sjekker som gjøres av stewards vil være dårligere enn lokale IP-kontrollører vil få til). Om IP-adresse og UserAgent stemmer mellom to brukere, så er det vanlig å si bekreftet sokkedukke. Det betyr derimot ikke nødvendigvis at det er samme personene; de kan f.eks. være to elever som sitter ved siden av hverandre på skolen, med to PCer som er likt satt opp. Hvis UserAgent er lik, men IP-adressen er anderledes, men fortsatt innenfor samme ISP, så bruker i hvertfall ikke jeg å si bekreftet sokkedukke, uten å skaffe mer informasjon enn det checkuser-verktøyet gir:

• Geolokalisering av IP-adressen(e) kan være en mulighet (som også var tilfelle ved en av Syv hav-sokkedukkene. Både IP-adresse og useragent var forskjellig, men Geolokalisering av IP-adressen viste at brukeren satt på forskjellige nettcafer i Indonesia. Fordi sannsynligheten for at to forskjellige brukere interesserte seg for samme fagfelt på no.wikipedia i samme periode, og fra samme asiatiske landet, er så liten, var det grunn nok til å si at det var en bekreftet sokkedukke.).
• En annen mulighet er analyse av brukerens bidrag. Interesserer begge brukerne seg for samme fagfelt? Har de samme arbeidsmetodikk? Viser brukerens bidrag at han har vært aktiv før?
• Unikhet i UserAgent. Enkelte UserAgents er mer brukt enn andre, og noen er direkte sære. Windows XP/Vista/Windows 7 med internet explorer 8 er ikke akkurat sjelden, mens f.eks. Internet explorer på Linux er rimelig sjeldent.

Checkuserverktøyet er ikke et automatisk verktøy som løser alle verdensproblemer, men det er en begynnelse som gjør det mulig å etterforske seg nærmere svaret. Ofte tar det lang tid (det lengste jeg har holdt på med på en checkuser-etterforskning er 3 timer), men det er ikke upålitelig - kun tolkningen av dataen du får er upålitelig, og det krever kompetanse og erfaring - og ofte også at du diskuterer dataen med andre for å bli enig om hva den faktisk betyr. Laaknor 8. feb 2011 kl. 15:10 (CET)

Jeg har aldri hatt fingrene mine borti CheckUser, men jeg har vært på nett en stund, har sjekket en og annen IP-adresse andre steder (bl.a. på IRC), har sett folk med flere identiteter avsløre at de er en og samme person ved måten de har opptrådt på, og har ganske sikkert blitt lurt av mange sånne. IMHO et godt, forklarende innlegg fra Laaknor. Blue Elf 8. feb 2011 kl. 22:42 (CET)

Det som skjer i praksis er at en ISP tilordner en IP-adresse til en kunde med en gitt lease time ved behov. Når denne tiden er gått ut så kan kunden få en ny adresse eller den gamle adressen blir gjenbrukt for en ny periode. Hvis kunden restarter utstyret så kan ISPen gi han en ny adresse eller gjenbruke den gamle. Hvis utstyret endrer lokalitet så vil det nesten alltid få ny adresse. Nokså typisk problemstilling er modem som kobles ned når en stasjonær maskin slås av (ny adresse hver gang maskinen slås på), trådløsroutere som blir stående på over lengre tid (ny adresse utfra lease time), og kunder som kobler opp over gsm-nettet (ofte ny IP-adresse hver gang det etableres en oppkobling - aka mobilen går på nettet).

Hvis CheckUser påviser en sammenheng mellom to brukerkontoer via en felles adresse innenfor en uke så betyr det ikke noe mer enn at de to brukerne har delt adresse denne uka. Det er slett ikke så usannsynlig at noe slikt vil skje. Hvis det samme skjer flere ganger med de samme brukerne så vil sannsynligheten for dette falle og forklaringen om at utfallet var tilfeldig blir mer og mer usannsynlig. Ved to sammenfall av adresser med noen ukers mellomrom kan en med rimelig grad av sikkerhet si at det er noe som må ha forårsaket at de får samme adresse. Hvis det samme gjentar seg flere ganger over mange uker så er det sannsynlig at det er samme brukeren, gitt at det er tilfeldighet i tildeling av adresser.

Dette tilsvarer urnetrekk med unikt nummererte kuler hvor du trekker to kuler, legger de tilbake og trekker de samme to kulene på nytt. For hver gang du legger de tilbake og trekker de på nytt så blir sannsynligheten for samme utfall svært mye mindre.

Problemet er når det ikke er tilfeldighet i tildeling av adresser, noen eller noe introduserer en systematisk feil. Hva om noen sitter på en junk food sjappe som har åpent nett. Hva om noen går på nett via VPN-oppkobling til en skole eller et firma. Hva om noen går på nett via offisielle eller uoffisielle Tor-nett og kommer ut på samme exit-node. Den eneste måten å være rimelig sikker på at noe slikt ikke påvirker resultatet er å sjekke om sammenhengen mellom kontoene påvises gjennom forskjellige IP-adresser og at disse ikke ligger i samme adressesegment. Dette er noe som stort sett ikke vil skje, men vi har faktisk administratorer som jobber hos samme arbeidsgiver og vi har brukere som går på samme skole og bor på samme internat så idiotsikkert er det ikke.

Merk at å bruke metoder som geolokalisering for å kunne korrelere via forskjellige adresser ikke øker sikkerheten, men senker den. For å få samme sannsynlighet i resultatene må en da ha flere korreleringer. — Jeblad 9. feb 2011 kl. 01:38 (CET)

Jeblad, les innlegget til Laaknor (det kan du nok ikke ha gjort i det hele tatt). Du har selvsagt rett i det tekniske rundt hvordan tildeling av IP-adresser fungerer, det er ingen som sier noe annet (så du trenger ikke å gjenta dette om og om igjen). Greia er at med checkuserverktøyet er man ofte borti situasjoner hvor man svarer «Ja, det er flere brukere som har brukt denne IP-adressa, men det er så spredt over tid/bidragstyper/brukeragenter/etc at vi ikke kan si noe sikkert». Du ignorerer fullstendig den viktigste faktoren ved det å bruke checkuser: å bruke sunn fornuft. Laaknor sa det veldig godt: «Checkuserverktøyet er ikke et automatisk verktøy som løser alle verdensproblemer, men det er en begynnelse som gjør det mulig å etterforske seg nærmere svaret.» Legg spesielt merke til at han skriver «Checkuserverktøyet er ikke et automatisk verktøy'». Det er det det virker som du har misforstått i denne diskusjonen. Jon Harald Søby 9. feb 2011 kl. 05:49 (CET)

@jeblad: Det er ikke hvordan koden fungerer som jeg hadde problemer med i ditt første innlegg. Det jeg reagerte på var din tolkning. Din tolkning av hvordan teknologi generelt fungerer og din tolkning av hvordan CU ble brukt. Innlegget, som du påstod at du kom til å legge på en side om CU, brukte også sterkt ladete ord som ga en lite nøytral vinkling av saken. I ettertid, som jeg forventet, så har folk med mer peiling skrevet bedre om akkurat CU, så det har ikke jeg tenkt til å bruke så mye krefter på. Det hadde vært fint om du hadde tatt til deg den tilbakemeldingen du får om innleggene dine. -- Hans-Petter 9. feb 2011 kl. 08:16 (CET)

Ærlig talt, disse innleggene er rent sludder. CheckUser er et verktøy som viser noen identifikatorer for brukeren som har skrevet et innlegg og som normalt ikke er tilgjengelige for innsyn. Disse identifikatorene har en iboende usikkerhet. Når verktøyet brukes for å trekke konklusjoner om sammenhenger svært spredt i tid basert på slike usikre identifikatorer så blir usikkerheten svært stor. Hvis dere mener å kunne føre beviser for at verktøyet ikke medfører stor usikkerhet så sett opp en beskrivelse av parametrene, hvilken usikkerhet de skaper og hvordan sannsynligheter propagerer og akkumulerer. Det som er mitt poeng er ikke at en skal slutte å bruke fornuft når en bruker dette verktøyet, poenget er at brukere (ikke minst administratorer) fullstendig mister evnen til kritisk tenking fordi noen oppgir at «vi har kjørt en CheckUser». Virkeligheten er at dette verktøyet er tvers igjennom upålitelig når det brukes på få redigeringer som er spredt i tid. Det hjelper ikke å påberope seg noen slags magiske evner i tolking av resultatene, resultatene er og blir upålitelige. — Jeblad 9. feb 2011 kl. 09:01 (CET)

Hvis du faktisk hadde lest igjenom og tatt til deg den informasjonen du avviser som «rent sludder», så ville du sett at ingen av de som har skrevet innlegg på noen måte har mistet «evnen til kritisk tenking», ingen av dem har sagt at man stoler hundre prosent på checkuser, men at det fungerer fint som del av en større beslutningsprosess, som baserer seg mer på tolkning av redigeringsmønster og innleggsmønster. Dette vet du så indelig godt, selvom du føler et sterkt behov til å messe for resten med en ovenfra og ned-holdning som virkelig ikke hører hjemme noe sted i et samarbeidsprosjekt. Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 9. feb 2011 kl. 09:37 (CET)

Jeg er enig med deg, jeblad, i at folk kan gjøre lurt i å tenke litt mer kritisk. Resultatene er og blir utdrag av fakta. Konklusjonen som gjøres basert på de resultatene man får fra CU-verktøyet er en vurderingssak hvor det er viktig at den som gjør vurderingen kjenner til teknologiene som ligger bak og nettopp de begrensningene du fremhever. Enkelte ting blir ikke sant uansett hvor mange ganger du sier det, jeblad. -- Hans-Petter 9. feb 2011 kl. 10:41 (CET)

Å si at CheckUser ikke er nyttig fordi det ofte ikke kan gi kategoriske ja/nei-svar er som å si at Wikipedia ikke er nyttig fordi man fant en feil i en artikkel. --46.15.27.62 12. feb 2011 kl. 04:13 (CET)

Skal en begi seg inn i analogier så er CheckUser sammenlignbart med å ro ei plasjolle på Akerselva og så hevde man har rodd gondol i Venezia. Joda, begge deler er en båt.

Det er også hevdet at «noe» skal gjøre løsningen mer pålitelig. Dette «noe» har en levetid på to dager og løser ikke problemet med korrelasjon av data som er svært spredt i tid. Det vil imidlertid kunne avsløre brukere som logger av en konto, skifter IP-adresse og logger på en annen konto. CU har et felt i databasetabellen som det nok er fristende å bruke for dette «noe».

ComScore har publisert et arbeid som påviser noen av problemene knyttet til bruk av cookies for å tracke brukere. De sier at et segment av brukere er særdeles aktive med sletting av cookies og at levetiden deres da faller kraftig. Tall indikerer at levetiden for denne gruppen er nede under en uke, under en halv uke for en betydelig andel av dem, og fallende.

Når CheckUser korrelerer innenfor et par dager er den kanskje pålitelig, når den korrelerer flere ganger med ukers mellomrom og hver korrelering er innenfor en uke er den kanskje pålitelig (kun en korrelering er tvilsom), når den gir ett enkelt treff med en uke eller mer mellom aktivitet for involverte brukere så er den upålitelig. De to første tilfellene løser ikke opp problemet med to brukere og en maskin. — Jeblad 12. feb 2011 kl. 07:54 (CET)

Det du hevder er å likne med at fordi man ikke kan komme seg fra Bjørvika til Maridalsvannet med gondol, kan man heller ikke bruke plastjolle i Venezia. --89.9.16.15 13. feb 2011 kl. 00:26 (CET)

Igjen. Du snakker kun om det rent programmeringstekniske aspektet, og utelater resten. Resten kan vise forskjeller og finne likheter, og er like godt eller dårlig som brukeren er erfaren. Det betyr at bildet du gir er éndimensjonalt, og langt fra komplett. 80.239.70.21 12. feb 2011 kl. 11:39 (CET)

En tenkt situasjon:

• Dag 1: Nyopprettet konto legger inn sjikanerende artikler om en ukjent person. Ut fra innholdet i artiklene virker den omtalte personen være skoleelev, og innholdet er særdeles ufint. Artiklene blir lagt inn i skoletiden. Artiklene blir slettet og kontoen blir blokkert.
• Dag 2: Nyopprettet konto legger inn sjikanerende artikler om ukjent person, men man kjenner ham igjen på navnet fra forrige dag. Man sletter artiklene og blokkerer kontoen.
• Dag 4. Nyopprettet konto med sjikane i kontonavnet legger inn artikler med liknende innhold som de fra dag 1 og 2. Det virker sannsynlig at det er en skoleelev som blir uthengt på dette viset av medelever. Man sletter artiklene og blokkerer for gjennopprettelse på samme artikkelnavnene, og man blokkerer kontoen.
• Dag 5. To nyopprettede kontoer legger inn sjikane i artikkelen om pedofili. Man kjenner igjen navnet på personen som blir sjikanert fra artiklene fra dag 1, 2 og 4. Man blokkerer kontoene og vasker historikken i artikkelen om pedofili.
• Dag 7. To nyopprettede kontoer legger inn sjikanerende artikler om den samme personen. Kontoene blir blokkerte og artiklene slettet og artikkelnavnene låste slik at de ikke kan gjenopprettes.

Her virker det ganske trolig at alt kommer fra samme skole-IP, men siden ikke redigeres uinnlogget kan man ikke se IP og man får ikke hardblokkert den. Uten CheckUser kan dette fortsette lenge. Med CheckUser kan man stoppe det med god grunn på dag 2, og man har mulighet til å finne ut hvilken skole det kommer fra, og dermed ta kontakt med skolen og informere dem. --89.8.226.125 13. feb 2011 kl. 01:13 (CET)

Dette er ikke typisk bruk av CheckUser. Det som er vanligste bruk er at noen mener at en tidligere problembruker har vendt tilbake og derfor vil ha sjekket et nytt brukernavn. Som oftest skjer dette uker og måneder etter at brukeren sist ble observert. Skal alt gå riktig for seg så skal det meldes et behov på meta hvoretter noen med tilgang til verktøyet skal sjekke. Rundt halvparten av kontrollene blir gjort på slik mistanke, og det er disse kontrollene som er høyst suspekte. Kontroller av pågående vandalisme innenfor 24 timer, og delvis opp til 48 timer gir en helt annen sikkerhet. En kan konstruere en situasjon hvor flere hendelser sprer seg over en uke eller lengre, men hvor hver enkelthendelse er innenfor disse kortere tidslukene, hvor det så er mulig å si noe med rimelig sikkerhet om brukerne. Dette er imidlertid ikke den vanligste typen hendelse hvor CU brukes (eller misbrukes). — Jeblad 13. feb 2011 kl. 06:27 (CET)