Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-02

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Smale mellomrom

rediger

Vi benytter mellomrom som tusenskille i tall, og typografisk skal vel dette mellomrommet være smalere enn et normalt mellomrom. Dette har Bruker:Sigurdhu løst ved å legge inn <small>&nbsp;</small>, som gir et noe smalere, hardt mellomrom (se f. eks. denne editeringen). Jeg synes ikke vi oppnår mye ved dette, når vi tar med ulempen alle kodene medfører for lesbarheten i redigeringsmodus. Jeg foreslår derfor at vi erklærer en slik koding uønsket, men vi bør vurdere å legge slik koding inn i malene {{sorterbar}} og {{nowrap}} (se også Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/august#Spørsmål om årstall). – 4ing 8. jan 2010 kl. 11:24 (CET)

Jeg tror ikke dette lar seg gjøre i malene, bortsett fra at sorterbar vil bli fikset om «digit group separators» blir fikset for formatnum. Og jeg tror det er en dårlig idé å gjøre det manuelt, nettopp av de årsaker du oppgir. Uønsketerklæring? Joda, jeg kan være med på det. Skjønt, en {{ns}} ville ikke ta mer plass enn en &nbsp; ... og om «digit group separators» praktisk kan styles (f.eks med font-size: 50% eller hva som blir riktig forhold), hadde kanskje det også vært en god idé. Men nowrap lar seg ikke fikse slik. — the Sidhekin (d) 8. jan 2010 kl. 12:18 (CET)
Effekten av &nbsp; lar seg ikke erstate av <small>&nbsp;</small> da en del nettlesere kan skyte inn linjebrekk ved tagger om det er behov for det. Et poeng med &nbsp; er at den ikke gir linjebrekk. Ellers finnes det flere separatorer som er smalere enn &nbsp; men disse gjennomgående dårlig støttet. — Jeblad 8. jan 2010 kl. 12:30 (CET)
Linjebrekk ved tagger?! Usj. Vel, med mindre vi kan erklære slike nettlesere uønsket, får vi bare erklære slik koding uønsket. God tanke, men det virker altså ikke. — the Sidhekin (d) 8. jan 2010 kl. 12:34 (CET)
Vi bør vel uansett anbefale formatnum til slikt. Hvis det er småjusteringer som er ønskelig vil det da kunne gjennomføres for alle tall, mens det å legge inn formateringen hvert enkelt sted aldri vil kunne bli likt over det hele. Haros 8. jan 2010 kl. 12:50 (CET)
Det Jeblad sier stemmer nok ikke. Det er ingen nettlesere, så vidt jeg vet, som vil skyte inn linjebrekk ved tagger som <small>. Har selv testet dette i nettlesere som IE (5.5, 6, 7, 8), Opera (10.10), Opera Mini (4.2), Firefox (0.9, 3.5), Chrome (3.0), Epiphany (2.22), Konqueror (3.5), S60 Browser. Disse dekker alle store nettlesere og renderingsmotorer, og ingen av disse gir linjebrekk ved bruk av <small>&nbsp;</small>. Hvis en nettleser gjør det, så er det jo uansett feil. Dermed synes jeg det er en god idé å bruke <small>&nbsp;</small> i {{sorterbar}} og {{nowrap}}, men jeg synes ikke vi skal bruke slik kode rett i artiklene forringer lesbarheten til koden såpass mye. -–Mathias-S 8. jan 2010 kl. 19:53 (CET)
Du kan kontrollere hva som skjer innenfor en tagg, men hva som skjer på utsiden av taggen kan du ikke kontrollere fra taggen da dette er kontrollert av ytre container. Legg merke til at jeg skriver kan skyte inn linjebrekk, ikke at de alltid vil skyte inn linjebrekk. Via style kan det settes regler for hvordan whitespace skal håndteres, men strengt tatt er ikke en tagg whitespace. — Jeblad 8. jan 2010 kl. 21:47 (CET)
Jeg ser ikke engang poenget i å legge dette inn i {{sorterbar}} og {{nowrap}}, og har selv måttet tilbakestille en endring hvor denne typen formatering var lagt inn i løpende tekst på artikkelen Jacob Lindenskov. Synd å måtte tilbakestille et gjennomført arbeid, men jeg så ikke noen annen utvei i det tilfellet. &nbsp; og vanlige mellomrom fungerer helt greit, etter min mening, og ønsker derfor ikke å gjøre ting mer komplisert enn de faktisk er. Erik 8. jan 2010 kl. 22:45 (CET)
Erik: Hvis du ikke bruker {{sorterbar}}, hva gjør du da for å ordne sorteringsrekkefølgen i sorterbare tabeller? Bruk av &nbsp; gir ikke riktig sortering i slike tabeller. Mvh --Kjetil_r 9. jan 2010 kl. 11:35 (CET)
Erik: Poenget med å legge det inn i malene er at det ikke forringer lesbarheten i det hele tatt, og da får vi også mer korrekt formatering av store tall (&nbsp; er egentlig litt for bred). Jeg er dog enig med deg i at vi ikke skal bruke det i artikler. -–Mathias-S 9. jan 2010 kl. 14:12 (CET)
Det er mange måter å sette dette i maler, men viktigst er at innhold vi publiserer skal kunne gjenbrukes. Det gjør at en del triks som tilsynelatende fungerer er uønsket. At sortering feiler er bare starten på elendigheten. — Jeblad 9. jan 2010 kl. 14:18 (CET)
Kjetil: Jeg bruker {{sorterbar}} i tabeller, men det jeg mener er at det ikke er noen grunn til å begynne å plukke mer på formateringen i f. eks. den malen enn det vi allerede gjør med &nbsp;. Jeg tror vi bare kompliserer ting unødig med å legge inn <small>&nbsp;</small> i f. eks. {{sorterbar}}. Er jeg den eneste som ikke ser forskjellen på &nbsp; og <small>&nbsp;</small> i en tekst/tabell? Bare sånn at jeg ikke blir misfortsått her.   Erik 9. jan 2010 kl. 15:46 (CET)
Forskjellen er ikke stor, men den er der. Første linje &nbsp;, andre linje <small>&nbsp;</small>:
  • 12 345
  • 12 345
Jeg er forøvrig enig med Haros at vi får holde oss til {{formatnum:12345}}, og heller jobbe for å få til en endring der. Mvh Mollerup 9. jan 2010 kl. 16:04 (CET)
Morsomt. Med min Firefox er det ikke forskjell, selv på pixel-nivå, studert med xmag. :) Med CSS, font-size: 50%, derimot:
  • 12 345
  • 12 345
Her ser jeg forskjell. Hvis vi kan få noe slikt inn i «digit group separators» for formatnum (og dermed sorterbar), hadde kanskje det vært en fordel. Med mindre Jeblad har rett, og nettlesere kan finne på å brekke linjer rundt det span-elementet. :-\ — the Sidhekin (d) 9. jan 2010 kl. 19:57 (CET)
Grunnen til at det blir likt hos deg er at du ikke har riktig font. CSS gjør at fonter blir erstattet i bestemte rekkefølger, om det er satt opp erstatningsfonter, og så rulles det tilbake til en passende font om noen mangler. Det gjør at i noen tilfeller kan enkelte typer effekter bli stor, i andre tilfeller blir effekten liten. — Jeblad 9. jan 2010 kl. 20:45 (CET)
Ah, sorry, jeg leste setningen «Jeg ser ikke engang poenget i å legge dette inn i {{sorterbar}} og {{nowrap}}» som «Jeg ser ikke engang poenget i å legge inn {{sorterbar}} og {{nowrap}}». Never mind, then. --Kjetil_r 9. jan 2010 kl. 21:16 (CET)
Husk at vi lager ikke et nettsted for «us four and no more», vi skriver en encyklopedia som skal kunne brukes i helt andre sammenhenger. Når det blir et hovedpoeng å lage mer eller mindre velfungerende hack for nettstedet uten tanke på hva som fungerer i andre sammenhenger så er vi på ville veier. Bruk av &nbsp; er innenfor hva vi kan forvente av prosessering; oversettelse av entiteter til Isolatin er trivielt, Obfuscation med tagger inne i tallmateriale som må strippes er ikke det jeg vil kalle trivielt. Koden for å gjøre slik prosessering er triviell, men å forvente slik prosessering fra tilfeldige gjenbrukere er mildest talt problematisk. — Jeblad 9. jan 2010 kl. 20:39 (CET)
Slik jeg tolker deg så er du enig med meg i at dette er en unødvendig endring? Erik 11. jan 2010 kl. 11:09 (CET)

Wikikurs

rediger

Jeg kom over Wikipedia:Wikikurs, og først og fremst; er det noen som vet med sikkerhet at denne er aktiv og fungerende? mailadressen osv? Dersom det ikke er noen som er helt sikre på at den siden er fungerende osv, kan vi ikke heller lenke til Wikimedia Norge når det gjelder kursing? Jeg tror det er mye lettere for en forening å organisere denslags, og ikke nettsamfunnet. -- Hans-Petter 10. jan 2010 kl. 18:29 (CET)

Her har jeg muligens sovet i timen, men ble noen av disse kursene gitt? Dersom vi skal gjennomføre slike kurs, tror jeg det ville vært lurt å få litt PR rundt det (spesielt hvis det er liten interesse). Slike ting tror jeg media kan skrive en artikkel eller to om. Det vil ihvertfall øke sjangsene for større oppmøte. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Marcus (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Det var vel noe som ble satt opp av Ulf og deretter flikket på av flere deriblant undertegnede. Det var hele tiden nokså uklart hvem som skulle gjennomføre det her og i hvilken form. WMNO diskuterer nå å lage kurs sammen med en profesjonell kursarrangør. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 03:40 (CET)
Jeg konkluderer med at siden er død og at ingen tar seg av den. Skal vi henvise til WMNO eller skal vi bare slette sia? -- Hans-Petter 11. jan 2010 kl. 14:55 (CET)
Kanskje litt prematurt å konkludere med at den er død med mindre du har hørt fra alle hovedinvolverte på den siden? Stigmj 11. jan 2010 kl. 15:23 (CET)
Jepp, men jeg mener jeg har hørt fra alle hovedinvolverte på den siden. Ut fra mangelen på tilbakemelding så begynner jeg også å konkludere med at det ikke er særlig stor stemning for å lenke til WMNO, men jeg skal vente litt til slik at jeg ikke konkluderer prematurt. -- Hans-Petter 12. jan 2010 kl. 08:41 (CET)
Jeg mener det er ønskelig å si noe om hvilken aktører som finnes og fordi en del fra nettsamfunnet ønsker å holde kurs, det har vært en gjenganger over flere år, så er det nok nødvendig med en kontaktside på Wikipedia. Wikimedia Norge har kontakt med folk som holder foredrag og med kursarrangører, men skal vi formidle kontakt så må vi kunne stille krav til det som blir levert uansett om det er betalte oppdrag eller gratis. Det er enkelte som argumenterer for at det ikke skal stilles krav og heller ikke alle er medlem av Wikimedia Norge, så da er det nok bedre at disse markedsfører seg selv. — Jeblad 12. jan 2010 kl. 11:40 (CET)

Jeg synes den siden bør stå og eventuelt markedsføres bedre, om vi kan få kurset bidragsytere så kan det føre til flere og bedre bidrag. Problemet med den siden i dag er at den ikke er synlig, vi kunne f.eks kjørt en sitenotice for den. At Wikimedia Norge skal tilby kurs bør ikke være noe hinder for at Wikipedia på bokmål/riksmål har en egen kursside. Ulf Larsen 12. jan 2010 kl. 12:06 (CET)

Ville det ikke vært bedre om dette samkjøres? Med to aktører inne i bildet er sjansen for at Wikipedia og -media ufrivillig kolliderer med hverandre mye større enn om de samarbeidet. Det virker uheldig, siden det virker som om "mannen i gaten" ikke ser forskjell på dem. noorse 12. jan 2010 kl. 12:10 (CET)
Samkjøring er bra, men det er faktisk en liten kulturkollisjon her. Wikipedia har blitt stor og folk er interesserte i å bidra til innholdet nettopp fordi «alle kan bidra». WMNO kan fortone seg som en organisasjon som holder kortene relativt tett til brystet (relativt sett i forhold til nowiki) og vil ikke gi noe ut uten at det har en viss kvalitet, som nødvendigvis er forventet fra en organisasjon. Med Wikipedia sine bidragsytere så kan ting gjøres (kanskje) fortere og man forbedrer seg etterhvert. De som føler kallet setter igang på eget initiativ og tar til seg lærdom og forbedrer seg hele tiden. Stigmj 12. jan 2010 kl. 16:30 (CET)
Vi har nokså aktivt gått ut og spurt aktører i nettsamfunnet om de vil involvere seg, men det har vært vanskelig å garantere at frivillige faktisk vil og kan holde kurs på gitte kriterier. Samtidig vet vi at arbeidsmengden et kurs representerer er betydelig og dermed er det litt vanskelig å kunne kreve at noen skal følge opp å gjøre jobben. Etter å ha fått flere forespørsler om kurs, som så gjentatte ganger har blitt utsatt eller av andre grunner har blitt avlyst, så har vi konkludert med at vi må kunne gi garantier om kontinuitet og gjennomføring.
På Wikipedia er det mulig å bidra når en vil og det passer. Når en skal holde et kurs så er det ikke lengre noen åpning for tilpassinger, det er en fremføring som skal skje der og da. Vi har derfor lagt opp til en løsning hvor vi har spurt FreeCode [1] om å hjelpe oss med å lage et grunnkurs og en videregående kurs, hvor disse lages med en fri og åpen lisens slik at nettsamfunnet kan bli med på å videreutvikle og kvalitetssikre materialet – og vi ønsker at flest mulig blir med på dette. Fordi kursmaterialet er åpent og fritt lisensiert kan folk i nettsamfunnet, og alle andre som ønsker det, sette opp sine egne kurs. Disse kursene kan gis en helt annen form enn det kursmaterialet legger opp til.
Det er også et sentralt drevet Bookshelf Project som vil produsere undervisningsmateriale. — Jeblad 12. jan 2010 kl. 17:33 (CET)

Innføring av farge på referanser ?

rediger

Hva med å foreta noen endringer som i større grad hadde synliggjort referanser når man åpner en artikkel for redigering. Enkelte artikler med mye referanser oppleves til tider som et stort kaos når man åpner dem for redigering (selv for erfarne brukere - hva med nybegynnere?). Går det an å foreta endringer i systemet slik at referanser får en annen farge - noen som utvilsom vil bidra til at brukerne lettere finner den faktiske teksten?
Lar dette seg gjøre? Ezzex 12. jan 2010 kl. 04:59 (CET)

Det hadde vært en stor fordel! Petter Bøckman 12. jan 2010 kl. 08:58 (CET)
Syntax highlighting i redigeringsvinduet er en av featurene som er planlagt i neste beta-utgave (Citron) (ref. dette innlegget). Dersom dere har ønsker osv. rundt dette, så er det der det må diskuteres. Stigmj 12. jan 2010 kl. 09:53 (CET)
Syntax highlighting i redigeringsvinduet fungerer særdeles dårlig i de eksisterende implementasjonene, så om dette blir innført håper jeg det blir gjort på en vesentlig bedre måte enn idag. — Jeblad 12. jan 2010 kl. 11:22 (CET) (Ett stikkord er «sirup»)

Islamister, muslimer, muhamedanere eller Islam?

rediger

Jeg vil åpne med å slå fast at ordene islamister og islamislistisk er dårlig norsk. Like dårlig som kristendomistisk. Det heter Islam, muslim(sk/er), eller eventuelt muhamedan(sk/er). Ordet fundamentalistisk legges til der det er passende (akkurat som med kristendom.)

Kort om bruken av ordet:
Ordene islamister/islamistisk har blitt tatt i bruk av den norske pressen etter 9/11, og er (i beste fall) en elendig oversettelse av USAs offentlige diskurs. Begrepene brukes ofte for å legge trykk i retning av fundamentalisme, for eksempel av Kokkvold når han kritiserte pressen for ikke å trykke muhammed–tegningene (nederst her: [2]) – men det brukes like gjerne om «vanlige muslimer», og jeg har også sett uttrykket «moderate islamister» brukt.

Jeg kan gi mange eksempler: Når et tradisjonelt kristent land (A) går inn i et tradisjonelt muslimsk land (B) heter det for eksempel vanligvis «Styrker fra A angrep islamistiske opprørsstyrker fra B.» Som konkrete eksempler kan være Etiopia/Somalia, hvor jeg har gjort et forsøk på å rette opp i problemet i artikkelen, eller USA/Afghanistan. Det unngikk for eksempel neppe Talibans ledere at Bush definerte seg selv som «kristenfundamentalist» noe som bør med i en artikkel om konflikten – om vi da i det hele tatt skal forholde oss til de religiøse aspektene av saken. Begge sider var (er) ledet av religiøse fundamentalister (selv er jeg forøvrig mer tilbøyelig til å betrakte grunnlaget for al-qaidas suksess som et resultat av pragmatisk amerikansk utenrikspolitikk – ref for eksempel Zbigniew Brzezińskis strateginotater om nødvendigheten av å destabilisere Eurasia.) Når det gjelder Somalia er det vi har gjort der de siste 50 årene – om man ser det i forhold til internasjonal lov – så grovt at jeg vil la være med å gå i detaljer. Jeg vil nøye meg med å påpeke at også det landet er strategisk viktig.

Siden vi vet at milliarder av dollar har blitt brukt for å promotere Islam som den nye fienden etter kommunismens fall er dette kanskje noe vi bør tenke over?
De av oss som husker 20 år tilbake kan huske en tid da denne konflikten var marginal på grensen til ikke-eksisterende, en tid da man som blond kristen kunne reise trygt og være velkommen i tilnærmet et hvert muslimsk land. Om man tar et steg tilbake og kikker på helhetsbildet er det videre ingen tvil om at det er penger/resurser som er motivet for den konfliktoppbyggingen vi har sett, og ikke religiøse skillelinjer. Ønsker vi å bidra til en forflating av virkeligheten på denne måten? Ønsker vi virkelig å bidra til den konfliktoppbyggingen som finner sted?
Dersom vi kjøper den beskrivelsen pressen vanligvis serverer er vi etter min mening ekstremt subjektive, og vi tar da overhodet ikke hensyn til at saken har minst to sider. Vi bidrar videre til å ufarliggjøre og bortforklare konflikter ved å redusere problematikker til religion, og ikke for eksempel til et spørsmål om internasjonal rett. Det er etter min mening et leksikon uverdig.
ImanI 6. jan 2010 kl. 14:48 (CET)

Ikke noe problem med poenget med islamisme kontra kristenisme som et egentlig ikke-tema i de rådende konflikter. Språklig er der en bøyg: Ordene er ikke like tungeglatte - og desverre for Islam er tabloiduttrykket for lett å bruke omatt. Ikke en gang vårt mektige Spraakuraad kan stoppe det.
Når det er sagt, er jeg enig i at ordet ikke bør forekomme i kortform i helseriøse publikasjoner.
Knapt noen større internasjonal spenningssituasjon eller konflikt/krig er med bakgrunn i bare en faktor. Alt fra trynefaktor, såret stolthet, noen har for mye av hva jeg trenger mere, osv. dukker opp i ettertidens analyser. Religion, penger og lovfotolkninger bidrar ofte til legitimering av handlinger som går ut av kontroll - eller som med en del nåtidige: manglende handlinger gir senere baksmell.
Det WP kan bidra med er handlingsforløp/hendelsesbeskrivelser med best mulig dekning av flest mulige sider og vinkler, i den grad det finnes vederheftige kilder. Disse finnes sjelden i nyhetsoppsummeringer på avisenes nettsider, selv om enkelte av våre yngre bidragsytere tror på den julenissen. --Bjørn som tegner 6. jan 2010 kl. 16:17 (CET)
Islamisme er en form av politisert muslimsk tro. Tilsvarende finnes for de fleste religioner, og i mange tilfeller i opptil flere former. Det finnes de som fornekter fenomenet i de fleste politiske lag og trossamfunn og hevder tro er apolitisk, mens andre mener at slikt er tøys. Jeg tror det er noen på FFIs TERRA-prosjekt som kan si noe vettugt om grensene for islamisme vs muhammedanisme om noen vil ringe dem og spørre. — Jeblad 6. jan 2010 kl. 23:47 (CET)
Det er antagelig mulig å finne en definisjonsnisje for nyordet "islamisme" (og den må være langt mer presis enn "politisert muslimsk tro" for det finnes det mange avskygninger av både nå og historisk), og det er antagelig umulig i praksis å utøve en 100 prosent språkrøkt som luker ut feil bruk av ordet. Det er et ord benyttet i alminnelig diskurs, og svært mange av dem som benytter det (og som kjent: wikipedia kan redigeres av "alle") har ikke valgt ordet med pinsett og har ikke til hensikt å si noe spesielt presist. Men den eller de som er villige til å ta seg noen raid av og til og søke opp/kontrollere bruken av "islamisme" for så å fjerne POV-utvekstene, vil gjøre no.wiki en stor tjeneste.
Men vær forsiktig med å tro at det beste remedium er å omskrive med "fundamentalistisk". Dette er også et verdiladet ord som brukes politisk eller generelt brennemerkende. Ordet i seg selv går tilbake til konkrete utviklinger innen amerikansk bibeltro protestantisme, og har opp gjennom årtiendene blitt tatt ibruk litt "kvasi-lærd" om kreti og pleti, og ordet har nå i de flestes ører en iboende negativitet heftet ved seg. Eller det er i beste fall begynt å bli tømt til og med for sitt stigmatiserende innhold: F.eks. en kar som hele sitt liv bare har kjøpt seg familiebiler av merket SAAB, kan smykke seg med epitetet SAAB-fundamentalist. Ord hvis mening fortrinnsvis benyttes brennemerkende, eller som gjennomgår betydningsendringer som gjør at de mister presisjon, bør være sjeldenheter i en encyklopedi. Ctande
Det er riktig at ordet fundamentalist har fått en endret mening med tiden (takk, jeg lærte noe nytt der :). Men det er også ordet vi har brukt om dogmatisk tolkning av religiøse tekster generelt – i hvert fall frem til islamisme (islamitisme?) for fem–seks år siden begynte å bli tatt i bruk når det gjelder Islam. Jeg vil forøvrig påstå at også fundamentalisme peker mot en politisert holdning til hva det det enn settes fremfor, og har gjort det fra starten av (ikke bare når det gjelder kampen mot darwinismen og kampen mot fri abort, men også når det gjelder temaer som internasjonale intervensjoner, konflikthåndtering ol.)
Men problemet jeg påpeker går likevel litt videre.
  1. Vi støter på et problem om vi kun trekker frem den ene sidens fundamentalisme når vi beskriver en konflikt med sterke religiøse overtoner på begge sider.
  2. I situasjoner der vi har fundamentalister på begge sider av en konflikt støter vi på et annet problem. Heter det islamistisk når det gjelder Islam, mens det heter fundamentalistisk for alle endre religioner?
  3. Det er svært få rene religiøse konflikter i verden – de fleste har også andre, vanligvis mer tungtveiende, bakenforliggende årsaker og motiver. Ved å peke mot islamisme kommer vi lett i skade for bidra til å henlede oppmerksomheten vekk fra de egentlige årsakene til en konflikt.
Vi kommer selvfølgelig ikke unna at det trekkes frem – som påpekt er dette en del av den offentlige diskursen. Men jeg mener vi bør vurdere ordbruken, og dersom ordet islamisme benyttes bør vi være nøye på at det a. er balansert i forhold til andre religiøse forbindelser, b. at vi er svært oppmerksom på i hvilken grad benevningen kan leses som en kausal forbindelse, og dersom: at vi er nøyaktig på at også andre kausale forbindelser kommer frem. ImanI 7. jan 2010 kl. 13:22 (CET)

Bruken av ordet i VG

rediger
Gjorde et søk på VG arkiv og den viste at ordet islamist ble benyttet første gang i 1995.
Antall ganger islamist er benyttet per år: 1995: 1 gang, 1996: 2, 1997: 2, 1998: 5, 1999: 9, 2000: 1, 2001: 1, 2002: 1, 2003: 0, 2004: 4, 2005: 1, 2006: 2, 2007: 3, 2008: 1, 2009: 7 Ezzex 14. jan 2010 kl. 09:58 (CET)


Islamister er benyttet første gang i 1994.
  • Per år for islamister:
  • 1994: 2
  • 1995: 13
  • 1996: 11
  • 1997: 5
  • 1998: 5
  • 1999: 6
  • 2000: 3
  • 2001: 14
  • 2002: 14
  • 2003: 11
  • 2004: 15
  • 2005: 22
  • 2006: 30
  • 2007: 34
  • 2008: 34
  • 2009: 30
Dagbladets arkiv går bare tilbake til 1996: Ordet islamist ble benyttet en gang i 1996, 5 ganger i 1997, 5 ganger i 1998, en gang i 1999, ingen i 2000, 7 ganger i 2001, 18 ganger i 2002, 3 ganger i 2003, 30 ganger i 2004, Ezzex 14. jan 2010 kl. 10:31 (CET)

Lenke til vårt lokale chapter, Wikimedia Norge?

rediger

Det kan bli litt googling for dem som ønsker å følge med i hva som skjer i Wikimedia Norge. For nå skjer der noe. Men min bokmerkejungel har for lenge siden sprengt alle rammer. Det ville kanskje vært en naturlig, enklere og praktisk med en lenke på Wikipedias forside - helst i hovedmenyen på venstre side. Frode Inge Helland 8. jan 2010 kl. 19:06 (CET)

Eller kanskje noen kunne fått satt opp www.wikimedia.no? mali 8. jan 2010 kl. 20:14 (CET)
Høres bra ut. Støttes. --Kjetil_r 9. jan 2010 kl. 11:30 (CET)
Jeg støtter at vi lenker til Wikimedia Norge i hovedmenyen på venstre side. - Hans-Petter 9. jan 2010 kl. 12:26 (CET)
Høres fint ut! Bjoertvedt 9. jan 2010 kl. 15:31 (CET)
Hvilken meny er «hovedmenyen»? :-\ Jeg støtter gjerne en lenke fra forsiden, og jeg er ikke fremmed for en lenke på alle sider, enten fra «prosjekt»-menyen (tror det blir minst feil) eller footeren (gjerne ved siden av lenken til WMF). Men jeg er ikke riktig sikker på hvilken meny dere diskuterer. Teskje? :) — the Sidhekin (d) 9. jan 2010 kl. 19:32 (CET)
Jeg tror han med «hovedmenyen» mener Mediawiki:Sidebar, som morsomt nok ikke alltid er på hverken høyre eller venstre side i alle skins. De færreste har noe forhold til «portlets» som er de enkelte boksene. — Jeblad 9. jan 2010 kl. 21:24 (CET)
Ja, blir det morsommere nå nærmer det det seg en parodi. PeccataMundi 9. jan 2010 kl. 22:32 (CET)
Apropos sider og sidebytte: For en (lang) tid siden opplevde jeg at min personlige øverst på siden-linje pendlet. Jeg måtte ligge på lur med musepekeren og klikke i rett øyeblikk for å komme dit jeg skulle. Håper slike tilstander er historie - men Jeblad virker som han aner den typen underholdning? (;--S)) --Bjørn som tegner 9. jan 2010 kl. 22:42 (CET)
Jeg har også opplevd dette, men det var i levninger fra internetts steinalder, og det er forhåpentligvis historie for alle private brukere. Jon Harald Søby 14. jan 2010 kl. 18:00 (CET)

Lenke ble nå lagt inn på sidemenyen, under "prosjekt". -- Hans-Petter 14. jan 2010 kl. 14:35 (CET)

Ny stjerne for Gode Lister?

rediger
 

I dag bruker Mal:God liste (som settes øverst til høyre i alle Gode lister og portaler) den samme stjerna som Utmerkede artikler. Av og til hender det at noen reagerer på at dette er samme symbolet, og mener at det kan forårsake forveksling.

 

Jeg synes ikke det er noe stort problem, men er ikke fremmed for at vi kan finne ei ny «liste-stjerne». Jeg fant et forslag her, som er mest mulig ulik de stjernene vi bruker fra før. Her er det sikkert mye smak og behag ute og går, men det er samtidig sånn passe uviktig i den store sammenhengen. Hvis noen synes mitt forslag er ok, så sier vi det. Hvis noen har et annet, bedre forslag, så går vi for det nye forslaget. Mvh MHaugen 11. jan 2010 kl. 22:30 (CET)

Synes du har et bra forslag MHaugen. Og håper vi kan gå for dette. Eller skal vi få en lang ørkesløs debatt om dette? ;). Vennlig hilsen Jarvin 11. jan 2010 kl. 22:34 (CET)
Dette ser bra ut. Ooo86 11. jan 2010 kl. 22:43 (CET)
Enig. – Cocu (d) 11. jan 2010 kl. 22:44 (CET)
Ja, den er god. Iverksett. ;-) Jon Harald Søby 11. jan 2010 kl. 22:45 (CET)

Ser enda bedre ut i praksis. Jeg måtte i tillegg rette opp symbolbruken på Portal:Færøyene, kanskje det er behov for manuelle korrigeringer flere steder? Ooo86 11. jan 2010 kl. 23:11 (CET)

Glem det siste, JHS har visst kontroll på dette ser det ut som. Ooo86 11. jan 2010 kl. 23:46 (CET)
Jeg tok de som brukte malen {{utmerket-stjerne}}, men det er mest sannsynlig noen steder som bare har den inkludert som bilde, og det gidder jeg ikke å sjekke. Men det er ikke noe stort problem. Jon Harald Søby 11. jan 2010 kl. 23:48 (CET)
I betaversjonen av det nye brukargrensesnittet brukes ei lyseblå stjerne for å markere at brukaren overvaker ei side. Denne er oppe til høgre i skjermbildet, så her kan det nok også bli litt forvirring. :-/ Bevegelsesmengde 14. jan 2010 kl. 22:06 (CET)

Rapport fra møte med Hadia Tajik

rediger

Bjoertvedt, Mona Solvoll og Ulf Larsen hadde idag tirsdag 12. januar et times langt møte med stortingsrepresentant Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet. Tajik er medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, ganske relevant for oss. Hensikten med møtet var å gi generell informasjon om Wikipedia, det digitale gapet (den massive ulikheten mellom språkversjoner) og noen konkrete punkter hvor politikere kan bidra så Wikipedia som leksikon og læringsplattform kan utvikles.

Bjoertvedt hadde skrevet ut eksemplarer av sin gode presentasjon av Wikipedia, Tajik fikk dernest en utskrift av undersøkelsen «Wikifiseringen av skolen» (PDF-fil) av elever ved Langhaugen VGS, hun fikk også en utskrift av artikkelen Østkant og vestkant i Oslo som vi antok er spesielt interessant for henne som representant for Oslo.

Til sist fikk hun en liste med punkter vi mener det offentlige kan gripe fatt i:

  • Offentlige nettsteder kan med fordel henvise til statiske versjoner av gode Wikipedia-artikler for enkle definisjoner eller forklaringer.
  • Lærere kan anbefale Wikipedia som et godt startsted for å hente informasjon, ved elev- og studentoppgaver bør det vurderes om disse kan brukes for å forbedre relevante artikler på Wikipedia
  • Betydelige kvalitetskontrollerte bidrag til Wikipedia og Store norske leksikon skal regnes som meritterende og tilskuddsutløsende i forhold til publiseringsindikatoren i universitets- og høyskolesektoren, og være relevant som studentbesvarelser der det er naturlig.
  • Det offentlige bør se Wikipedia som en ressurs ved spredning av ulike typer informasjon; UD om Norge i utlandet, kommuner og fylkeskommuner for presentasjon både til egne innbyggere og mulige innflyttere/turister, Norad for kunnskapsoverføring til utviklingsland osv.

Hun kunne selvfølgelig ikke love noe mht punktene over, men virket generelt positiv overfor Wikipedia og brukte det selv, og ville gjerne ha fortsatt kontakt for å få informasjon om hvordan vårt arbeide utviklet seg. Ulf Larsen 12. jan 2010 kl. 16:18 (CET)

Norges etablerte innvandrere burde oppfordres til å bidra i W. Jeg forutsetter at de behersker et morsmål, og norsk (eventuelt engelsk). De burde kunne gi betydelige bidrag til norsk W ved å oversette fra sitt morsmål, og motsatt, oversette artikler fra norsk til sitt morsmål. krg 12. jan 2010 kl. 22:44 (CET)
Da vil de først og fremst gi et bidrag til seg selv... Mvh, Bjoertvedt 13. jan 2010 kl. 00:22 (CET)
Det må du utdype. Det er f.eks. ikke så mange millioner som forstår norsk. Urdu, derimot... Bygdaposten 13. jan 2010 kl. 13:30 (CET)
Det er et par iboende problemer med å få asylsøkere/innvandrere til å bidra. Noen forlater et land og ønsker å legge sin egen forhistorie bak seg, disse er vanskelige å få til å involvere seg. Noen forlater et land på grunn av forfølgelse, og disse er redd for å involvere seg i noe som kan avsløre hvor de er. Noen er økonomiske flyktninger og disse har ofte liten følelse for å bidra i kollektive samfunn, uansett om de er på nett eller andre steder. Det er mulig vi kan nå personer fra andre nasjonaliteter ved å gå spesifikt på bestemte organisasjoner, men da er aktuelle personer allerede filtrert ut for oss av organisasjonene. — Jeblad 13. jan 2010 kl. 15:07 (CET)

Fint initiativ å møte Hadia Tajik. Jeg brenner for spørsmålene rundt opphavsrett til bilder og annet materiale i offentlig eie, og måten det gjøres tilgjengelig på, og håper det også er med i slike samtaler. Replikkvekslingen om innvandreres bidrag var overraskende. Kan vi helnorske vite på forhånd hva innvandrere kan bidra med? Vi har da første- og annengenerasjonsinnvandrere som er forfattere (på norsk), som jobber i forvaltningen og i mange andre jobber der de beviser at de behersker norsk mer enn godt nok til å skrive på wikipedia? Og hva de ønsker å skrive, enten helt uavhengig av at de er innvandrere eller knyttet til (foreldrenes) hjemland, vil vel variere? Og variere mer og mer ettersom det blir flere innvandrere og de får lenger fartstid i landet? Å slå fast at noe her er problematisk er ikke lurt etter min mening. Helge Høifødt 13. jan 2010 kl. 15:40 (CET)

Spørsmålet om bilder ble tatt opp og det ble vist til at bilder av politikere fra Venstre og Fremskrittspartiet foreløbig er de eneste som har en for oss akseptabel lisens. Vi brukte ellers endel tid på det vi kaller Wikipedias «digitale skille», dvs at Wikipedia stort sett er tilgjengelig på europeiske språk (engelsk, tysk, fransk, spansk) og med innhold mye rettet mot den utviklede verden. Satt på spissen, mens engelsk har over 3 millioner artikler, så har somalisk rundt 300 og mens vår artikkel om Madrid er 100 linjer, så er den om Mogadishu på 1.
Samtidig er det viktig å merke seg at Hadia Tajik er politiker fra Arbeiderpartiet og representerer Oslo - hun er ikke noen «innvandrerpolitiker», men en politiker for alle. Men for alle som er opptatt av fri kunnskap og lik tilgang til kunnskap så er Wikipedias digitale skille et tankekors og noe vi må arbeide for å jevne ut. mvh - Ulf Larsen 13. jan 2010 kl. 15:56 (CET)
Og dessuten: det er ikke sant at innvandrere ikke skriver på Wikipedia. Min familie innvandret fra Tyskland på 1890-tallet, og jeg bidrar. Mvh~, Bjoertvedt 13. jan 2010 kl. 23:33 (CET)
...og jeg er en annen - jeg begynte min "wikikarriere" som emigrert nordmann på nederlandsk wiki ;) (joda, det er ikke den wikien vi diskuterer her - men lell ;) ) Det er en fin måte å komme videre i språk på, men du trenger en basis før du kan kaste deg helt ut i det :) noorse 14. jan 2010 kl. 10:17 (CET)
I denne sammenhengen er det 1. generasjon innvandrere som diskuteres da det hovedsakelig er disse en har en reell mulighet til å motivere slik at de bidrar på deres hjemlands språk. Det er sikkert hyggelig å kunne føre sine aner tilbake til 1890-årene, men noen relevans i den her sammenhengen tror jeg ikke det har. Sagt på en annen måte så er innvadring i 1890-årene nå 5. generasjon innvandrere.
Ifjor prøvde Wikimedia Norge å få til en løsning hvor asylsøkere kunne bidra på andre språk. Vi tok derfor kontakt med UDI for å se om det var noen muligheter. Det ble i disse diskusjonene påvist et mulig problem med å få innvandrere til å bidra når disse ikke ønsker identifisering. I grove trekk kan en skille innvandrere i to grupper, de som kommer lovlig på ordinært visum og de som kommer illegalt. Den første gruppen kan vi antakelig få til å bidra mens å få den siste til å bidra er vanskelig. — Jeblad 14. jan 2010 kl. 11:02 (CET)
Mine aner i Nederland går nok ikke så langt tilbake som det der. Jeg utvandret i 1989 - så jeg skjønner ikke helt hvorfor du sier det i et svar til meg? noorse 14. jan 2010 kl. 11:05 (CET)
Det er flere i tråden enn deg. — Jeblad 14. jan 2010 kl. 11:07 (CET)
Takk for presiseringen, det hadde jeg ikke lagt merke til. noorse 14. jan 2010 kl. 11:09 (CET)

Ofte er det slik at de som bidrar på Wikipedia forfølger en interesse som ikke nødvendigvis er knyttet til deres fag eller bakgrunn. Er man fra f.eks. Tyrkia betyr det ikke nødvendigvis at det er om Tyrkia man vil skrive om, men er kanskje ekspert på The Beatles og egner seg til det. Finn Bjørklid 14. jan 2010 kl. 12:18 (CET)

Åpent for kandidater til Forvaltervalget for 2010

rediger

Det er nå mulig å stille til valg som forvalter på meta. Kandidater må melde seg før 28. januar, og selve valget begynner 7. februar. Krav til kandidater er at de er over 18 år.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Laaknor 14. jan 2010 kl. 12:50 (CET)

Dynamiske lister

rediger

Wikinews bruker dynamiske lister, riktignok i en veldig enkel form, men det er et særdeles nyttig verktøy. Det er gjort noen endringer i disse som har gjort de mer aktuelle for oss, og de er nå blitt et reelt alternativ til en del manuelt vedlikeholdte maler. Jeg dette er et godt verktøy for å lage navigasjonsmaler for slikt som «skoler i kommune» og de vil da gjøre at vi kan lage en mal som gjenbrukes på alle skoler isteden for en mal per kommune. Det er 430 kommuner i Norge. Jeg vil gjerne ha på plass enkelte forbedringer slik at vi kan lage automatisk vedlikeholdte portaler, men verktøyet slik det nå er vil likevel gi oss flere fordeler.

For et eksempel på hvordan dette brukes så er det en artikkel Wikinews: Health expert: Swine flu outbreak exaggerated by pharmaceutical companies for profits. I denne artikkelen er det en infoboks Wikinews: Template: Swine_Flu infobox ute til høyre. Ta en titt på koden, der er det en markør <DynamicPageList> som inneholder koden for å lage lista.

Hvis vi skal ta verktøyet ibruk så må vi være enige om at dette er en god ting. Selv er jeg for at vi åpner for bruk av mw:Extension:DynamicPageList (Wikimedia) (brukes på Wikinews), eventuelt mw:Extension:DynamicPageList (third-party) (brukes av bl.a. Lokalhistoriewiki). Den siste er adskillig mer avansert, men tyngre for serverene og har flere muligheter for at noen skyter seg (oss) i foten. — Jeblad 12. jan 2010 kl. 11:57 (CET)

Dette ser ut som et nyttig verktøy. Kanskje spesielt for portaler. Mvh Mollerup 12. jan 2010 kl. 20:45 (CET)
Versjonen som brukes på Wikinews (tidligere kalt mw:Extension:Intersection) er kun egnet for navigasjonsmaler. Den som brukes på Lokalhistoriewiki er derimot velegnet for å lage dynamiske portaler. Samme løsning er også brukt på NRK: Sogn og fjordane fylkesleksikon. — Jeblad 15. jan 2010 kl. 00:48 (CET)

Ny layout for hovedsiden

rediger

Noen år tilbake var det mange som ønsket å få et nytt layout for hovedsiden. Det var en del aktivitet i noen uker, men så mistet folk interessen siden det ikke gikk videre. Selv synes jeg det er på tide med et ansiktsløft. Jeg har laget et forslag for hvordan hovedsiden kan endres, se forslaget her. En del av forslaget innebærer å fjerne tittellinjen slik de har gjort på engelsk Wikipedia (se skjermdump for resultat). Syntes vi kan ta endringer med små skritt slik at det blir enighet om alle elementer, så forslaget mitt er ikke en veldig stor endring. I utgangspunktet har jeg ikke endret noe av innholdet på forsiden, siden jeg hovedsakelig ønsket å endre på layoutet, men dersom noen har forslag, så er det fritt fram. Forhåpentligvis kan vi få endret på status quo og få gjort en del forbedringer på forsiden i det lange løp.

Noen tanker om et nytt forslag:

  • Ikke lage en ny søkeboks på hovedsiden i tillegg til den i menyen, da dette vil forvirre brukerne uten å gi noen forbedringer
  • Maks 3 linjer på høyre og venstre side av toppboksen for god lesbarhet
  • Ikke bruke ikoner for kategorier o.l. da dette ikke gir noe ekstra og kan muligens gjøre det mer rotete

Toppboksen kan minne om den på engelsk WP, men så på alle de største Wikipediaene og fant ut at de fleste gjør det på denne måten. -–Mathias-S 3. jan 2010 kl. 23:59 (CET)

Jeg synes Mathias sitt forslag er en klar forbedring. Begynnelsen er mye renere og visuelt langt bedre. Resten av forsiden er ikke endret, på sikt bør det også gjøres. Som en start er jeg positiv til å gå for Mathias sitt forslag. Vennlig hilsen Jarvin 4. jan 2010 kl. 00:20 (CET)
Ser greit ut, men synes vi kunne kuttet ut ordet riksmål i innledningen. Tror dette virker forvirrende da dette egentlig er en form for bokmål og ikke et eget skriftspråk slik som nynorsk.Ezzex 6. jan 2010 kl. 14:39 (CET)
Helt enig med Jarvin; jeg er også positiv til Mathias' forslag. --Kjetil_r 4. jan 2010 kl. 00:21 (CET)
Også positiv. Ikke noe problem å gjennomføre denne endringen! Det kunne vært gjort noen små grep til, men la oss ta ting bit for bit, og ikke forstyrre enigheten omkring dette. Mvh MHaugen 4. jan 2010 kl. 00:27 (CET)
Fire stykker skaper ikke konsensus på Wikipedia. — Jeblad 4. jan 2010 kl. 00:37 (CET)
Nei, absolutt ikke. Dette er selvfølgelig bare et forslag, og jeg ønsker med dette å få i gang en diskusjon om mulige forbedringer av hovedsiden. -–Mathias-S 4. jan 2010 kl. 00:42 (CET)
Neida, John. Vi har ikke konsensus ennå, men vi har begynt. MHaugen 4. jan 2010 kl. 00:54 (CET)
Har sett denne diskusjonen så mange ganger at hver gang noen kommer med «glitrende idéer» som skal løse alle problemer så blir jeg litt oppgitt. Spesielt når folk samtidig begynner å snakke om at alle er enige så «vi må skynde oss før noen protesterer». — Jeblad 4. jan 2010 kl. 02:50 (CET)
Vi har hatt denne diskusjonen før. Det som da typisk skjer er at alle gode forslag raskt blir sablet ned av folk som ikke vil ha endringer eller som vil ha andre endringer. Så krangler man en stund før alle går lei og hovedsida fortsetter uendret. Har du ikke noe konstruktivt å komme med så la vær. ZorroIII 4. jan 2010 kl. 07:39 (CET)
Jeg er positiv til Mathias' forslag. Det er en god start som vi kan gjennomføre raskt uten større diskusjoner. - Mr. Hill 4. jan 2010 kl. 01:15 (CET)
Det er noen diskusjoner om helt nye måter å lage forsider på i Wikimedias prosjekter, men jeg er ikke helt sikker på hva dette består i. En del norske nettsteder har tatt ibruk et nytt deskverktøy, men dette er nokså arbeidskrevende og dermed lite egnet for oss. Uansett gjør det sikkert ikke noe å gjøre noen eksperimenter med den eksisterende forsiden. — Jeblad 4. jan 2010 kl. 02:55 (CET)
Forslaget er det ingenting i veien med. Jeg kjører Modern-skinet, og da fremstår det egentlig veldig likt. Er det like likt i andre skin, eller er dette spesifikt for Modern? Vi må i alle fall huske at ting må fungere i alle skin. Men som sagt er forslaget helt greit.
I en relevant bisetning kan jeg fortelle om min mor. Jeg spurte henne om hvorfor hun aldri bruker Wikipedia, og svaret var: "Det har så kjedelig utseende at jeg ikke får lyst til å lete der." Kanskje verdt å tenke over i denne sammenheng. Mvh 3s 4. jan 2010 kl. 07:46 (CET)
Synes forslaget er bra og enig med Mathias i at det er fornuftig å gjøre små endringer, da er det lettere å få med seg folk. For min del må det gjerne legges inn slik det står nå, synes det er en effektivisering av siden - at de har trekk fra enwiki og andre større språkversjoner er også en fordel, i og med at mange av våre brukere er tildels like mye der. mvh - Ulf Larsen 4. jan 2010 kl. 08:54 (CET)
Synes det er et godt forslag. Men slik jeg ser det burde «Om Wikipedia» boksen fjernes. Så kjent som Wikipedia er i dag tilsvarer det jo at Google skule ha en boks over søkeboksen der det sto «Om Google»... Og det er jo enkelt å klikke seg videre til Wikipedia fra toppen. Mvh Prillen 4. jan 2010 kl. 11:46 (CET)
Jeg synes dennye designen er fin. Forslaget støttes. Petter Bøckman 4. jan 2010 kl. 11:56 (CET)

Jeg liker forslaget. Det eneste som forstyrrer litt er boksen «Om Wikipedia». Denne kan kanskje plasseres nederst på siden. På de fleste nettsteder er det der vaskeseddelen ligger. Men la ikke dette stoppe innføringen av ny layout. Jeg støtter forslaget også om denne boksen ligger der den ligger. Change is good! :-) Mvh Mollerup 4. jan 2010 kl. 13:28 (CET)

Oy! Her var det jo flere enn fire som støttet ny forside-layout. Jeg liker Mathias-S' forslag, men den har jo en overskrift? Jeg trodde noe av poenget var å ta denne vekk — noe jeg syntes var et godt forslag.
Jeg er forsåvidt enig i at «Om Wikipedia»-boksen er overflødig; den aller mest essensielle informasjonen er tatt med i banneret øverst. Men, man burde gjerne legge til «Over 53 000 artikler på nynorsk» under antallet artikler på bokmål, for å vise folk at den nynorske utgaven også eksisterer (hvis OW-boksen fjernes). V85 4. jan 2010 kl. 16:32 (CET)
Jeg liker også forslaget til Mathias-S og er enig i at boksen «Om Wikipedia» med fordel kan flyttes, slik at boksene med innholdsflagging til høyre kan løftes. Det vesentlige av informasjon i «Om Wikipedia»-boksen skulle vel også være tilgjengelig fra banneret «Velkommen til Wikipedia». Det eneste jeg ikke liker helt er at overskriftene i margen til venstre har liten forbokstav, mens punktene i den enkelte boks har stor. Her bør det være stor forbokstav over hele linjen. Men kort sagt: Min stemme går til endringsforslaget! –Ordensherre 4. jan 2010 kl. 16:40 (CET)

V85: CSS-filer i MediaWiki-navnerommet må redigeres for at overskriften forsvinner. Det kan gjøres dersom vi implementerer forslaget, men det blir dumt å gjøre det bare for eksempelets skyld (derfor la jeg ved et skjermbilde i stedet).

Her er et annet forslag der «Om Wikipedia» har blitt flyttet til bunnen av siden. Problemet med å ha antall artikler på nynorsk i toppboksen er at 4 linjer i toppboksen kan bli litt mye, så da bør noe fjernes for å gi plass til det. Som jeg sa i det opprinnelige innlegget mitt, så trenger vi ikke å ta alt med en gang, men vi kan gjøre flere små forbedringer. Slik kan vi lettere komme til enighet, og det blir lettere å få gjort noe i det hele tatt. -–Mathias-S 4. jan 2010 kl. 17:15 (CET)

Synes det første forlaget var best, bra initiativ! PeccataMundi 4. jan 2010 kl. 17:31 (CET)

Som Mathias selv sier så er det enkleste å gjøre små forbedringer, så støtter at det første forslaget iverksettes, men i tillegg må boksen med «Om Wikipedia» gjerne flyttes ned, nå eller senere. mvh - Ulf Larsen 4. jan 2010 kl. 18:01 (CET)

Det ser fint ut! Kanskje vi i samme slengen kan flytte hovedsida til Wikipedia:Hovedside så vi får den ut av artikkelnavnerommet? Haakon K 4. jan 2010 kl. 18:12 (CET)

Et lite museskritt i riktig retning. Forslaget til Mathias støttes. mali 4. jan 2010 kl. 18:12 (CET)

Det er flere problemer slik jeg ser det. Vi har tidligere hatt diskusjon om en tilsvarende boks og den gang ble det stilt flere spørsmål ved løsningen. Denne varianten har lite nytt og løser ikke problemene som ble reist den gang. Er det nødvendig å ønske noen velkommen til Wikipedia? Neppe, folk kommer hit fordi de har et konkret informasjonsbehov. Er det nødvendig å fortelle to ganger at de er på Wikipedia? Neppe, logoen og stikktittelen på denne er høyst sannsynlig det de fleste bruker for å identifisere Wikipedia. Er det ønskelig å informere om intern statistikk på forsiden? Neppe, de som trenger statistikk vil ønske noe som er mer detaljert enn antall artikler. Det som gjenstår av boksen er noen navigasjonshjelpemidler, men utvalget av kategorier og portaler er nokså tilfeldig. Og nei, dette er lite konstruktivt rett og slett fordi det ikke er nytt. — Jeblad 4. jan 2010 kl. 18:14 (CET)
Det at det har vært diskusjoner som ikke har ført til noe tidligere, har ingenting å si for utfallet av denne diskusjonen. For å svare på alle punktene dine:
  • Lite nytt: Ja, men det er mer oversiktlig. Det gjør at dette er en forbedring.
  • Nødvendig med velkomst: Det gjøres slik i dag, og på nærmest alle andre store wikier, så ser ut til at det er standard. I mangel på bedre forslag synes jeg vi kan beholde velkomsten.
  • Statistikk: Det gjøres slik i dag, og det er ingen grunn til å ikke ha det. Mer detaljert statistikk får du ved å klikke på lenken.
  • Utvalget av kategorier og portaler er det samme som i dag, endringer av disse kan eventuelt tas i en separat diskusjon.
  • Denne endringen gir ikke mye nytt, men er et forsøk på å få gjennomført større endringer på sikt. Dette er altså første skritt.
Du ser selv ut til å mene at vi trenger å forbedre hovedsiden (siden de fleste innvendingene dine gjelder like mye den gamle som den nye). Dette er et forslag som gjør nettopp dette. Vi har et ekstremt tungrodd system for å få gjennom slike endringer, så større endringer enn dette er ikke realistisk å ta med en gang. Derfor dette forslaget. -–Mathias-S 4. jan 2010 kl. 18:37 (CET)
Jeg har ikke problemer med å huske innvendingene - de ble så tette at det stoppet helt opp. Kanskje bedre å starte med en liten flikk, og se hvor det fører hen? De ovenstående innlegg ligner mistenkelig på en konsensus -1. Jeg tolker det som at tiden nå er moden for «litt» oppshaining, men uten de helt store omkalfatringene. Nytt er det knapt - men uprøvd. Gjenkjennelighet er også en del av det å lage leksikon. Uansett hva som kan sies, ser skjermbildet ryddig og greit ut, så for min del: Tut og kjør! Kanskje blir der ennå mere forbedringer senere - men det er en annen skål.--Bjørn som tegner 4. jan 2010 kl. 18:42 (CET)
De fleste innvendingene Jeblad nevner er vel heller ikke nødvendigvis relevante i denne diskusjonen, siden innvendingene gjelder dagens forside like mye som de gjelder forslaget (eller så er det vel kritikk mot at forslaget ikke endrer nok). Uansett har jeg tatt opp dette i mine ovenstående innlegg: Hvis noe skal endres, må det gjøres med små skritt om gangen. -–Mathias-S 4. jan 2010 kl. 18:50 (CET)
Jeg synes forslagene er gode. Jeg liker ditt andre forslag ("Hovedside2") best, for der er boksen "Om Wikipedia" flyttet helt ned til bunnen. Dessuten er teaserne "Aktuelt" osv kommet høyere oipp. Det er viktig å beholde "Aktuelt" høyt oppe slik at folk ser denne i browservinduet. Bra jobba! Mvh, Bjoertvedt 4. jan 2010 kl. 19:09 (CET)

Jeg synes forslaget er såpass bra, og har fått så god mottakelse at det bør iverksettes. Alternativt kan det, om ønskelig fra de som er mot det, foretas en avstemning før forslaget innføres. mvh - Ulf Larsen 5. jan 2010 kl. 19:10 (CET)

Må si jeg liker begge to, men tror jeg hadde likt det best med forslag 2, men med endring av "Om Wikipedia" til å være nest nederst (slik at vi reklamerer "mer" for hvordan bidra på Wikipedia, enn for søsterprosjektene våre). Men vil ikke ha noe i mot at noen av forslagene implementeres. Laaknor 5. jan 2010 kl. 19:25 (CET)
Ta vekk blåfargen som bakgrunn i boksen og helst også de andre fargene i andre bokser. Det gjør siden fargemessig rotet. Anonymikon 5. jan 2010 kl. 19:29 (CET)
Jeg liker fargevalget på «Velkommen til Wikipedia»-boksen, og på resten av boksene kunne jeg tenkt meg bakgrunnsfargen fra «Ukens artikkel»-boksen. Med gule, røde og grønne bokser om hverandre blir det fort rotete. Iceblock (d) 5. jan 2010 kl. 19:51 (CET)
Det eneste forskjellig mellom forslag 2 og nåværende forside er boksen på toppen, er det ikke? -- Hans-Petter 5. jan 2010 kl. 21:55 (CET)
Ja, samt plasseringen til elementene som ligger i denne boksen (det som tidligere var over "Ukens artikkel" har blitt flyttet). Tittellinja skal også vekk, se skjermdumpen jeg la til i mitt første innlegg. Som jeg har sagt ovenfor er det en liten endring til det bedre, og jeg har ikke prøvd meg på noe større siden det sannsynligvis ikke ville ha ført til noe (selv en såpass liten endring førte til såpass mye diskusjon, så jeg vil tro at noe større ville blitt uhåndterlig).
Hadde vært fint å høre fra de som støttet endringen før jeg la til forslag 2 for å se hvilket forslag som foretrekkes. -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 12:46 (CET)
  • Jeg støtter begge utkastene, men er det stemning for forslag 2 så må vi gjerne bruke det. Ulf Larsen 6. jan 2010 kl. 12:52 (CET)

Jeg støtter alle, bortsett fra Jeblad ;-) 4ing 6. jan 2010 kl. 12:59 (CET)

Da er den nye layouten tatt i bruk på hovedsiden. Diskusjonen ovenfor viste tydelig konsensus, og avstemningen nedenfor viste at det var et klart flertall som støttet endringen. -–Mathias-S 14. jan 2010 kl. 21:35 (CET)

Hvorfor er det kun for Monobook du har fjernet overskriften «Hovedside»? Burde ikke denne fjernes også i andre skins? --Kjetil_r 14. jan 2010 kl. 21:40 (CET)
Har fjernet overskriften for andre skins nå. Noen skins har plassert overskriften på en slik måte at det ikke er nødvendig å fjerne den (f.eks. helt på topp over navigasjon o.l., da er de ikke lenger en del av innholdet og bør derfor ikke fjernes). -–Mathias-S 14. jan 2010 kl. 22:06 (CET)

Avstemning

rediger

Prøver meg på forslag om avstemming for å klargjøre hva som er ønskelig siden nesten alle innlegg peker mot endring.
For forslag 11:

For forslag 12:

  1.   For – et lite steg i riktig retning. Mvh Prillen 6. jan 2010 kl. 13:39 (CET)
  2.   For Ulf Larsen 6. jan 2010 kl. 13:46 (CET)
  3.   For. Se kommentarene mine i diskusjonen ovenfor. -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 13:50 (CET)
  4.   For – Ser bra ut. Ooo86 6. jan 2010 kl. 13:58 (CET)
  5.   For – Rolig, og ikke masete, slik at informasjonen kommer greit frem. Ikke overdreven fargebruk - bra. noorse 6. jan 2010 kl. 14:02 (CET) Signerer også Laaknors bemerkning i ettertid noorse 6. jan 2010 kl. 20:02 (CET)
  6.   For Laaknor 6. jan 2010 kl. 14:15 (CET) Men mot denne avstemningen; uting å lage avstemninger, når konsensus er tydelig
  7.   ForAnne-Sophie Ofrim 6. jan 2010 kl. 14:24 (CET)
  8.   For - Pent. Mollerup 6. jan 2010 kl. 14:45 (CET)
  9.   For – Klar forbedring, innfører ingen nye negative momenter. --Kjetil_r 6. jan 2010 kl. 15:25 (CET)
  10.   For V85 6. jan 2010 kl. 15:32 (CET)
  11.   For Gjør det. 4ing 6. jan 2010 kl. 15:37 (CET)
  12.   For - Ser bra ut. – Cocu (d) 6. jan 2010 kl. 15:57 (CET)
  13.   ForGeanixx 6. jan 2010 kl. 16:13 (CET)
  14.   For – et lite skritt, javel - men sist stoppet jo alt opp --Bjørn som tegner 6. jan 2010 kl. 16:20 (CET)
  15.   For – En liten endring, men ryddigere og penere enn utgangspunktet. Løfter opp boksene som viser innhold. Klart for!–Ordensherre 6. jan 2010 kl. 16:22 (CET)
  16.   For Ezzex 6. jan 2010 kl. 16:25 (CET)
  17.   For Jarvin 6. jan 2010 kl. 16:55 (CET) Signerer også Laaknor sin bemerkning
  18.   For mali 6. jan 2010 kl. 18:00 (CET)
  19.   For Haakon K 6. jan 2010 kl. 18:42 (CET)
  20.   For PeccataMundi 6. jan 2010 kl. 19:46 (CET)
  21.   For Jeg liker det. Passe stor forandring i denne omgang. Blue Elf 6. jan 2010 kl. 20:16 (CET)
  22.   For Utvik 7. jan 2010 kl. 03:24 (CET)
  23.   For Kjør på! 3s 7. jan 2010 kl. 10:12 (CET)
  24.   For Helt klart :) Mvh. Marius2 7. jan 2010 kl. 12:44 (CET)

Mot de to forslag som angitt over:

  1.   Imot På tide å få tak i en designer. — Jeblad 7. jan 2010 kl. 03:47 (CET) (Ooops, nei, hun jagde vi vist for flere år siden…)

Kommentarer: Jeg tok meg den frihet å flytte disse forslagene inn i navnerommet til underprosjektet som omhandler hovedsiden. Stigmj 6. jan 2010 kl. 14:14 (CET)

Ok. For de som ikke ønsker å lese hele diskusjonen ovenfor, så kan endringene oppsummeres slik:
  • Ny boks på toppen av siden som dekker hele bredden, der "velkommen til Wikipedia" og grunnleggende statistikk ligger, samt navigasjon
  • Fjerning av tittellinjen (der det står "Hovedside" og "Fra Wikipedia, den frie encyklopedi")
  • Forskjellene mellom de to forslagene er kun plasseringen av boksen Om Wikipedia. I første forslaget er denne boksen på toppen i høyrekolonnen, mens i det andre forslaget er boksen nederst i venstrekolonnen.
-–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 14:19 (CET)
Forslaget som eventuelt blir antatt bør omarbeides til å bruke CSS i stedet for hardkodede stiler og tabeller. Stigmj 6. jan 2010 kl. 14:26 (CET)
  • Se på banneret fra innsamlingen som er i toppen på siden og bakgrunnsfargen på den. Jeg kunne tenke meg å erstatte blåfargen på toppbanneret med denne og ta vekk fargene på de andre boksene slik at forsiden gir et rent estetisk uttrykk. Da vil vi få en bra forside da banneret i toppen gir mye bedre navigasjon og å holde boksen i en svak kontrastfarge gir en naturlig topp på siden. Nina 6. jan 2010 kl. 20:54 (CET)


  • Sett i gang Mathias. Du har all mulig støtte! - PeccataMundi 9. jan 2010 kl. 13:14 (CET)
I samme omgang så flyttet jeg den ut av artikkelrommet (ref. «utallige» oppfordringer). Stigmj 14. jan 2010 kl. 21:45 (CET)
Burde vi ikke kalt det for "Wikipedia:Hovedside"? Ellers syntes jeg det er bra du tok initiativet. -–Mathias-S 14. jan 2010 kl. 22:10 (CET)
Det har vært tilbakemeldinger på at «Hovedside» er et dårlig ord på forsiden... Stigmj 15. jan 2010 kl. 01:18 (CET)
Jeg lurer på om den kanskje burde flyttes igjen, til Portal:Forside for å være helt korrekt. En positiv konsekvense av det blir at det kanskje blir mer naturlig å bruke de andre portalene, noe vi vel ønsker? Stigmj 15. jan 2010 kl. 14:35 (CET)
Jeg tror det blir riktigere. Portal er en del av de eksterne navnerommene, mens Wikipedia er et internt navnerom. Haros 15. jan 2010 kl. 15:10 (CET)
Forsiden ble mye bedre nå.Ezzex 16. jan 2010 kl. 12:49 (CET)

Dokumentasjon av bygninger og borettslag

rediger

Det er mange bygninger og borettslag som det aldri er blitt skrevet noe om og de ligger som hvite hull i vår kunnskap om bygningsmassen. Som arkitekturhistoriker og bygningsverner som jeg har formell kompetanse i så ser jeg et stort potensiale i å beholde dette stoffet.

  1. Det er med på å beskrive det byområdet det ligger i.
  2. Dette er dokumentasjon som kanskje ikke finnes noen andre steder.
  3. Materiale kan være utgangspunkt for videre forskning. I dette tilfellet er da Wikipedia en kilde.
  4. Beskrivelsene kan bli av stor betydning om det inntreffer en brann eller annen katastrofe.

Dette er heller ikke kontroversielt stoff som trenger mange kilder. Om en tar bilder av bygningene med gatenavn og nummer så har en en kilde til materiale. Jeg tror at en skal være ytterst forsiktig med å slette disse artiklene. Selv ville jeg oppsøkt bygningene og sett på dem med fag-briller før jeg våget å skrive slett på en eneste en av dem. Tilsammen beskriver de byene på en unik måte som ikke finnes noen andre steder. Nina 15. jan 2010 kl. 18:22 (CET)

Dersom en bygning har relevanse bør/må artikkelen vise/reflektere dette, og inneholde mer enn en adresse, et bilde, hvem som var arkitekt og evt. en litteraturliste. Den slags informasjon er generelt sett ikke leksikalsk i seg selv. Om en artikkel har mer innhold, er jeg mer tilbøyelig til å være enig med deg. noorse 15. jan 2010 kl. 18:48 (CET)
Jeg vet ikke helt om «sletting av borettslag» har en sammenheng med pågående diskusjon på Wikipedia:Torget? Der diskuteres vel «borettslag» mer som organisasjon/styre, og ikke som bygningsmassen. Beklager, jeg var altfor rask med å mene noe uten å sette meg tilstrekkelig inn i sakene. TorSch 15. jan 2010 kl. 18:54 (CET)
Er de «aldri blitt skrevet noe om», skal de ikke omtales på Wikipedia heller: WP:NOT#Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning. Det er sikkert et verdig prosjekt å skrive om verdens bygningsmasse, men det er ikke dette prosjektet. — the Sidhekin (d) 15. jan 2010 kl. 19:04 (CET)
Å skrive om en bygning der byggeår og arkitekt er nevnt og kjent og det finnet billedmateriale er ikke original forskning. Det er også greit å beskrive bygningen ut fra tilgjengelig billedmateriale som da blir artikkelens kilder. Ord og beskrivelse av bygningsdeler som en slik beskrivelse vil inneholde er uttrykk som langt på vei er skrevet på Wikipedia. Om en bygning har 3 etasjer og fire fag vinduer, en portal etc. vil kunne sjekkes på billedmaterialet. Original forskning blir det om jeg setter frem en teori om hvorfor bygningen ser ut som den gjør og prøver å bevise den. Det er ikke dette som er problemet her, men at noen ikke ser at materiale er relevant noe jeg ikke er enig i. Nina 15. jan 2010 kl. 19:29 (CET)
Det er nå en diskusjon om en del bygninger som tyder på at de som nominerer har mindre kunnskap om arkitektur og arkitekturhistorie enn de som har skrevet artiklene. Og at noe er publisert i bøker, se det, bøker er da ikke «publisering» for slikt leser jo ingen. Samtidig så virker det som flere tror at fordi artikkelen har en gateadresse som hovedoppføring så er det snakk om et borettslag, og fordi disse kan være organisert som as så er de jo bedrifter og da må de jo slettes! Kanskje på tide at vi alle trekker pusten og spør oss selv hva vi holder på med, vi skriver et leksikon.— Jeblad 15. jan 2010 kl. 19:31 (CET)
Godt sagt! Helt enig - et leksikon! Altså mer enn en oversikt over byggeår, arkitekt, litteraturliste med bilde og by/gateadresse. Mye mer enn det :) noorse 15. jan 2010 kl. 19:38 (CET)
I alle fall i sentrale bystrøk vil det være av interesse å beskrive – mer eller mindre omfattende – svært mange av gårdene. Det er imidlertid ikke behov for egne artikler om hver enkelt. Dette kan tas inn i gatebeskrivelsene. Jeg har et sterkt ønske om en gang å ha tid og krefter til å ta for meg viktige gater i Oslo (og noen andre steder) og beskrive dem kvartal for kvartal, hus for hus. En sped begynnelse til noe slikt finnes i Christian Krohgs gate (Oslo). Som en generell regel kunne en kanskje si at ei bygning ikke er verdt egen artikkel om den bare beskrives ved gateadressen. Skjønt det finnes vel unntak, ettersom jeg sjølv har skrevet Maridalsveien 3. GAD 15. jan 2010 kl. 20:13 (CET)
Et godt eksempel er Kristinelundveien, der man beskriver de viktigste byggene i en tabell i en artikkel om veien. Det gir etter min mening langt mer mening en korte artikler om enkeltbygningene. --Kjetil_r 16. jan 2010 kl. 00:05 (CET)

Er borettslag uten videre artikkelverdige?

rediger
Flyttet fra Torget, dette er blitt såvidt omfattende at det må tas avgjørelser i fellesskapJeblad 15. jan 2010 kl. 19:36 (CET)

Jeg mener artikkelen Bjerregaardsgates Boligselskap ikke bør få stå. Borettslaget ser ikke ut til å ha noe spesielt artikkelverdig ved seg. Regnskap og styre har ikke noe på wiki å gjøre? Artikkelen inneholder dessuten (selv?)skryt. Finnes retningslinjer for dette? Helge Høifødt 14. jan 2010 kl. 21:59 (CET)

Det enkle svaret på overskriften er etter min mening helt klar: Nei. Det gjelder forsåvidt også det konkrete eksempelet. Reinhard Heydt 14. jan 2010 kl. 23:25 (CET)
Enig med Reinhard Heydt, men vi bør vel varsle sletting så de som har lagt det ut kan ta vare på stoffet for egen del, eventuelt kopiere det over på en diskusjonsside. mvh - Ulf Larsen 14. jan 2010 kl. 23:31 (CET)
Jeg har lagt inn artikkelen på slettediskusjoner. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 15. jan 2010 kl. 15:32 (CET)
Nei, da må du legge den inn på Wikipedia:Sletting. - 4ing 15. jan 2010 kl. 15:36 (CET)
Jeg har fulgt oppskriften der og den ligger under slettediskusjoner sammen med en annen jeg foreslo. Skjønner ikke hva jeg har gjort feil. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 15. jan 2010 kl. 15:58 (CET)
Nå har du fått det til :-) Det var en liten feil i en lenke som jeg nå har rettet opp, men jeg vet ikke om det var derfor du plundret? - 4ing 15. jan 2010 kl. 16:05 (CET)
Hipp! Hipp! Vet ikke hva det skyldtes, men nå funker det ja. Ler! Anne-Sophie Ofrim 15. jan 2010 kl. 16:07 (CET)
Støttes, slikt er ikke stoff for et allmennleksikon. Det er nok nødvendig med en kritisk gjennomgang av Kategori:Borettslag. Mvh. --Kjetil_r 15. jan 2010 kl. 18:22 (CET)

Det var en diskusjon om borettslag for en tid tilbake. Kriteriene vi da var enig om ble lagt inn øverst i kategorien Kategori:Borettslag Skal bare omfatte artikler om borettslag som har historisk, arkitektonisk eller byplanmessig interesse, og dette skal fremgå av artikkelen. Nina 15. jan 2010 kl. 16:41 (CET)

Det bekymrer meg at det nå foregå en storstilt aksjon for å slette bygninger og borettslag. Her er en av Wikipedias fortrinn det er mulig å skrive om disse bygningene og dokumentere dem for ettertiden. En del av dette ligger i Oslo. Jeg foreslår at en tar bilder av bygningene og gjør disse artiklene bedre og lar dem stå. Om en leter litt så er det ofte mulig å finne mer opplysninger om dem fra kilder og da får Wikipedia en unik dokumentasjon som kan brukes av andre i videre forskning. Problemet med dette materiale er at det ofte ikke er skikkelig utforsket noe som også gjør at det ringer varselsbjeller hos meg med bakgrunn i bygningsvern. De vi bør hindre er artikler som er skrevet for å fremheve et borettslag fremfor et annet som markedsføring, men jeg kan ikke se at noen av artiklene på slettelisten er det. Dette gjelder også de enkeltbygningene som er havnet der. Til sammen blir dette er viktig materiale i Oslos historie. Nina 15. jan 2010 kl. 17:53 (CET)

Storstilt aksjon? Det virker noe voldsomt. Personlig deltar jeg ikke i en slik «aksjon». Mvh.Anne-Sophie Ofrim 15. jan 2010 kl. 17:59 (CET)
Det så voldsomt ut på slettesiden med ønske om sletteing av en rekke artikler om bygninger og borettslag. Nina 15. jan 2010 kl. 18:09 (CET)
Artikler om borettslag dekker et tema som var sentralt for den sosiale boligbyggingen og gjenreisingen etter krigen. Resultatene av borettslagene virksomhet preger store deler av det urbane Norge. Om artiklene ikke holder mål nå, så kan de utvikles til en ressurs av stor kultur- og sosialhistorisk verdi. Det er uklokt å være for kjapp nå.Frode Inge Helland 15. jan 2010 kl. 19:03 (CET)
(redigeringskonflikt) Det pågår ikke en storstilt aksjon for å slette bygninger og borettslag, det foregår et underprosjekt for å kartlegge behovet som er for frie bilder i oslo-området, og herunder organisering av slik fotografering. En bieffekt av det underprosjektet, forøvrig Wikipedia:Underprosjekter/Oslobilder, er at en god del av artiklene kategorisert under Kategori:Oslo blir vurdert. Dette gir utslag i minst to ting, en god del av artiklene får nå lokaliseringsmalen påklistret, og enkelte blir som vist foreslått slettet. Håper dette kan være med å oppklare sammenhengen. -- Hans-Petter 15. jan 2010 kl. 19:07 (CET)
Borettslag er jo på sett og vis firmaer. Jeg synes vi i blant er for strenge med firmaer, noe som vel kan skyldes at slike artikler ofte skrives nærmest som reklame. Det gjelder f.eks denne om Bjerregaardsgates Boligselskap. Men jeg synes godt noe av materialet kan bevares, enten som en firmaartikkel (dette vil jo være et firma som ikke så lett forsvinner) eller som en del av en større artikkel om gata. GAD 15. jan 2010 kl. 20:19 (CET)
Alle borettslag i det ganske land er vel knapt artikkelverdige. Det kan jeg si som exformann i et borettslag der husene var tilnærmet blåkopiert fra Danmark. Navnet på laget og historien bak er dog verd et par setninger i beskrivelsen av strøket. Andre lag og sameier har enten røtter eller sprell som gjør dem mere interessante. Der jeg nå bor, har jeg skrevet om nabolaget, som har både navnemessig og historisk interesse, men jeg har problemer med å finne relevans for sameiet der jeg bor.
For å finne ut hva er hva, synes jeg at lokalkjennskapen bør ha vekt.(fortrinnsvis fra folk vi kan regne med at vet hva det går ut på).
Hvis osloboere finner at «dette» er av verdi, mens «dette» kun er en linje i en annen artikkel, så OK. Bare pass på at der er artikkel til linjen(e) før sletting. --Bjørn som tegner 15. jan 2010 kl. 22:35 (CET) PS. Jeg har ikke anskaffet boken om bergensarkitektene - ennå. Der er sikkert mye diskutabelt m.h.t. landsdekkende relevans - so be aware! Bergens arkitekturhistorie inneholder (iflg. BT) også en god del vinnerutkast som aldri ble realisert, tross bra folk bak utkastene. Hvis vi klarer å spa ut frie bilder fra slike, er de leksikale? DS.
Hvis noen kan skrive to settninger om bygningene (når de er oppført for eksempel), så er dette en helt OK artikkel. Uansett er det vel ikke noen grunn til å slette en artikkel at den er litt tynn? Petter Bøckman 15. jan 2010 kl. 23:19 (CET)
Jeg mener vi bør kunne inkludere mange artikler om bygninger og arkitektur, inkludert boliger og borettslag, strøk, bydeler osv. Det er en del av vår kultur og utviklingshistorie. Jeg ser ikke at borettslag/sameier etc. er interessante ut fra virksomhetsmessige betrakninger, men oppføringsår, arkitekt, standard, historiske data kan gi slike artikler inkluderingsverdi. 91 15. jan 2010 kl. 23:45 (CET)
Jeg synes det er liten skade, men potensiellt verdi i å nevne enkeltborettslag. Selvskryt kan man jo alltids korrigere ved å forklare hvor vanlig det var å oppgradere til både varmt og kaldt vann. Politisk (egen mening som ikke hører hjemme på wikipedia) er jeg skitforbannet fordi man plutselig sluttet å bygge boliger til befolkningen og lot boligprisene devaluere pengeverdien ved å la de med få barn få herske over de med mange! jrv73 16. jan 2010 kl. 05:00 (CET)

Artikkelen Tippeligaen 2009 er nominert til God Liste. Se Wikipedia:Kandidatsider/Tippeligaen 2009

Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 16. jan 2010 kl. 11:21 (CET)

Bildestørrelser i infobokser

rediger

Er det bare hos meg, eller er det foretatt en endring i størrelsen på bilder i infobokser for biografier? Endringen gjør at fødsels- eller dødsdato med etterfølgende alder aldri vises på samme linje, samt en god del uhensiktsmessige (og rotete) linjebrekk, særlig for fødselssted. Dessuten er mange av bildene av såpass lav oppløsning at det ikke ser like bra ut, se f. eks. for ulike resultater Jens Bratlie, Otto Bahr Halvorsen og Ivar Lykke. Og sist og ikke minst blir bildet noen ganger (som hos Ivar Lykke) kanskje i overkant dominerende. Personlig ville jeg ha endret tilbake til den opprinnelige størrelsen. Erik 13. jan 2010 kl. 23:09 (CET)

Standardstørrelsen ble satt ned, og mulighet for å overstyre denne, er lagt til. Men slike saker bør vi ta på Wikipedia:Torget KEN 14. jan 2010 kl. 01:00 (CET)
Men bildene har da blitt større, ikke mindre? Greit nok at jeg kan overstyre det den ene eller andre veien, men for leserne vil det jo se ganske rart ut. Jeg var litt i tvil om hvor jeg skulle ta det opp, men landet på Tinget ettersom det er en «diskusjon som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet». Erik 14. jan 2010 kl. 17:47 (CET)

Har noen andre noen formening om dette? På Ivar Aavatsmark måtte jeg eksempelvis legge inn fast (mindre) bildestørrelse på den opprinnelige 180px for at det skulle se bra ut. Erik 17. jan 2010 kl. 18:53 (CET)

Det var jeg som endret bildestørrelsen. Den eneste endringen jeg gjorde var å endre maks høyde til 300px (opp fra 210px). Maks bredde har "alltid" vært 210px (så lenge det ikke blir overstyrt). Dvs at bilder i portrettformat blir større (siden de blir høyere), men ingen har blitt bredere enn maksbredden på 210px. Men jeg skjønner ikke helt hva du spør om, for du sier at alderen ikke vises på samme linje? Dersom bildet blir større, så blir jo også linjene i infoboksen lengre, og dermed blir det bedre plass for å vise alt på en linje. I de artiklene du lenket til, så er alderen på samme linje som dødsdatoen. -–Mathias-S 17. jan 2010 kl. 19:14 (CET)
Dette kommer an på nettleser og fontstørrelse og ditten og datten. Vi kan ikke styre det med bildestørrelser – bruk heller {{nowrap}} om det er noe som skal være på samme linje og <br/> om det er noe som skalny linje. Men når det er sagt: Hos meg kom alderen på samme linje som dødsdato før det ble lagt inn bildestørrelse = 180px, ikke etter. — the Sidhekin (d) 17. jan 2010 kl. 19:29 (CET)