Arkiv Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Det er en del offentlige bygninger og anlegg som er navngitt utfra lokal målform, men slike bygg og anlegg skal har navn på begge målformer. Tidligere har vi nokså konsekvent plassert de på bokmålsform og med omdirigering fra nynorskform. Nå begynner det å bli en del nynorskformer. Det ser ut som om synderne er ansatte i Den norske kirke, og det er vel kjent at de har en nokså radikal språkbruk. Jeg mener at vi skal følge vår praksis og ikke la de dø i synden. — Jeblad 21. jun 2009 kl. 13:17 (CEST)
Signerer Jeblad. For nynorsk og deres avarter har vi nn. Her skrives det riksmål/bokmål. nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 13:48 (CEST)
Uenig. Her er det faktisk mye å være uenig i. For det første er jeg slett ikke sikker på at «slike bygg og anlegg skal har navn på begge målformer», det er en typisk {{trenger referanse}}-sak, for det andre er det noen POV-aktige antagelser om navngivere og deres motivasjoner som slett ikke kan være førende for vår praksis på området.v(at antagelsene langt på vei dessuten er uriktige kan f.eks. bekreftes av det ubehaget Agder bispedømme oppviste da de måtte bruke nynorsk). For det tredje er det svjv «vår praksis» at vi skal følge den navneformen som den aktuelle etaten/navngiveren bruker. MHaugen 21. jun 2009 kl. 14:27 (CEST)
Vi bruker den formen bygget er kjent under i den almene litteratur, talespråk o.a. Ikke offentlig vedtatte nynorsk-/samnorskformer. I saken over snakker vi vel om navneformer der begge målformer er offisielt angitt? nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 14:49 (CEST)
Støtter den. Vi bør uansett ikke begynne å la oss diktere av hva som er «offentlig vedtatt». Her lager vi våre egne vedtak og lar oss ikke diktere av offentlige utvalg osv.Ezzex 21. jun 2009 kl. 15:24 (CEST)
Wikipedia:Navnekonvensjoner sier: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under.» Og jeg ser ikke at noen unntak er angitt for offentlige bygninger og anlegg (correct me if I'm wrong). Skal vi ha et slikt unntak, bør vi få et forslag på bordet, gjennomført en avstemning og få det vedtatt. [ed]og få det vedtatt enten ved konsensus eller avstemning.[/ed] — the Sidhekin (d) 21. jun 2009 kl. 14:55 (CEST)
Det er diskutert flere ganger, blant annet på tråden Bygningsnavn - skal de oversettes til bokmål? I og med diskusjonen gikk på Tinget kan den sies på være retnignsgivende. De aktuelle lovhjemlene sier dessuten at slike navn skal finnes på begge målformer, og at disse er sidestilte. (§ 4. Dersom det ikkje høver med den same namneforma på bokmål og nynorsk, skal namnet på eit statsorgan ha ei bokmålsform og ei nynorskform.) Det regionale tjenestemålet følger vedtak i kommunen, men dette er ikke nødvendigvis det som er mest brukt. Fordi målformene er sidestilt er det opp til oss å bestemme hvilken vi vil bruke. — Jeblad 21. jun 2009 kl. 14:59 (CEST)
Vi bestemmer vel selv, uansett hva lovhjemlene måtte si? Og den diskusjonen på Tinget du viser til, endte ikke opp i enighet, akkurat. Men om den så hadde gjort det, måtte vi like fullt endre retningslinjene for å gjøre unntak for disse bygningene og anleggene. — the Sidhekin (d) 21. jun 2009 kl. 15:09 (CEST)
Hvis bygningen er aller mest kjent under det nynorske navnet, bør vi bruke det. Er det sånn noenlunde likt kjent under begge målformer bør vi bruke bokmål siden dette er bokmål. Ezzex 21. jun 2009 kl. 15:21 (CEST)
... eller siden det er den formen flest venter å finne i et oppslagsverk på bokmål og riksmål. Konklusjonen blir uansett den samme. :) — the Sidhekin (d) 21. jun 2009 kl. 15:23 (CEST)
Tja. Jeg så ikke noen titler der som jeg vil tro flest personer vil forvente at artikkelen ligger under, så jeg ser ikke problemet. Eller relevansen? — the Sidhekin (d) 21. jun 2009 kl. 15:56 (CEST)
Vi skriver ikke på nynorsk. Så lenge litteratur (på riksmål/bokmål) o.a. benytter (ikke nytter som hører hjemme på nn) en form på et bygg så er det dette vi bruker. Man kan godt tenke seg visse bygg i hovedsaklig nynorske distrikt som i overvekt er kjent under det nynorske navnet, men som av Aftenposten, Erik Fosnes Hansen blir omtalt på en moderat bokmålsnorm. I det tilfellet benytter vi sistnevnte, selv om bla bla bla kirken er mer kjent som bla bla bla samnorsk bla kyrkje. Er vi ikke enige om det? nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 17:01 (CEST)
Oslo domkirke (tidligere Vår Frelsers kirke) finnes også som «Oslo domkyrkje», og begge formene er like akseptable. Tilsvarende finnes for alle kirker i Norge. Nina kan sikkert komme opp med de opprinnelige navnene og de er nok adskillig mindre preget av målformer. Poenget er at nåværende offisielle former skal finnes på begge målformer, og de er likeverdige, og dermed står vi fritt til å velge den formen vi ønsker. Fordi vi skriver et leksikon på bokmål/riksmål så er det naturlig å velge bokmålsformen. — Jeblad 21. jun 2009 kl. 17:42 (CEST)
Om ein ser i kategori:kirker i Hordaland verkar det litt overdrive å seie: «Tidligere har vi nokså konsekvent plassert de på bokmålsform og med omdirigering fra nynorskform.», for der er det 74 artiklar som ligg på nameforma «X kirke» og 29 som ligg på «X kyrkje».
Desse 29 artiklane som ligg på forma «X kyrkje» er ikkje nye. Dei har alle lege på dei artikkelnamna i over to år, og dei vart oppretta av same brukaren som oppretta minst 90 % av dei andre artiklane om kyrkjebygg tilhøyrande Den norske kyrkja, men dei som oftast lagde på bokmålsforma «X kirke». --Jorunn 21. jun 2009 kl. 19:30 (CEST)
Da har det ligget feil i to år «kyrkje» har ingenting på Wikipedia på riksmål og bokmål å gjøre. nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 21:02 (CEST)
Fint at du flytter dei, nsaa. Eg har tykt at de burde ha eit konsekvent system og prøvd å argumentere for det, anten det no er berre X kirke, eller de føl namneformene dei lokale kyrkjelydane (som eig bygga) foretrekk, men det har vore vanskeleg å sjå at noko slikt konsekvent system fanst, difor slutta eg med flytting av Hordaland-kyrkjene etter berre eitt tilfelle. --Jorunn 21. jun 2009 kl. 21:32 (CEST)
Godt poeng. På riksmål har man hatt en tradisjon for å ikke endre egennavn slik man arrogant har gjort på nynorks til all den tid (det er vel fortsatt slik at det eneste lovlige navnet på Fremskrittspartiet er nettopp det, ikke det folkene på nn har oversatt det til.). så ja vi på riksmålssiden foretrekker faktisk hva som er i bruk, ikke diverse skrivebordsvedtak. Nå er det forøvrig NULL kyrkjer i kategorien kategori:kirker i Hordaland, og jeg håper noen rydder i de andre fylkene. nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 21:27 (CEST)
Dette søket tyder på at Fremskrittspartiet sjølv ikke er heilt frigjort fra tanken på å hete noe på nynorsk også. Hilsen GAD 21. jun 2009 kl. 22:52 (CEST)
Viss de ryddar i kyrkjene kan de også sjå over om dei bygga som ligg på namenforma «X kapell». Materialet som låg til grunn for masseopprettinga av artiklane i 2007 verkar ha vore gamalt, og ein del av kapell-artiklane skulle ha lege på forma «X kirke».
Det ser ut som verket Våre kirker : norsk kirkeleksikon frå 1993 ligg til grunn for mykje av det som står i kyrkjeartiklane. Det har vore omleggingar i soknestrukturen dei siste 25 åra, noko som har ført til status- og namnendring for somme kyrkjebygg. Andre grunnar er det sikkert også, det er i alle fall ein del bygg som var kapell i 1993 pr. Våre kirker som no er kyrkjer/kirker i namnet. --Jorunn 21. jun 2009 kl. 22:20 (CEST)
Hva er det du snakker om?? Dette er wikipedia på bokmål, ikke nynorsk.Ezzex 21. jun 2009 kl. 23:01 (CEST)
Du og andre har skrive på bokmål på diskusjonssider på nn.wikipedia, så eg reknar med det går bra å skrive nynorsk på diskusjonssider her. Det er vel best for alle partar at dei får skrive på det språket og den målforma som dei meistrar best, då får dei best fram meininga. Vanskelegare er neppe norsken min enn at det burde gå å forstå for dei som har det som morsmål eller har fått grunnleggjande opplæring i språket. --Jorunn 21. jun 2009 kl. 23:20 (CEST)
Nå var det ikke det jeg siktet til, men heller all uklarheten om hva denne debatten har utviklet seg til. Virker noen ganger som enkelte fra nn forsøker å presse inn nynorske ord i artiklene og argumentere for det. Ezzex 21. jun 2009 kl. 23:28 (CEST)
Jeg har en annen oppfatning av hva Jorunn forsøker på her enn det du kanskje har. (At hun bruker nynorsk i diskusjonen er selvfølgelig (og må være) helt akseptabelt.) Det jeg har inntrykk av at hun forsøker, er å påpeke de svakhetene som ligger hos oss ettersom vi ikke tidligere har ryddet opp og systematisert dette. Mitt inntrykk er videre at hun gjør dette ikke for å peke nese av oss, men med et ønske om at vi skal få et best mulig resultat. Haros 21. jun 2009 kl. 23:40 (CEST)
Råfila er fire separate datafiler som er flettet sammen og lastet opp. En av datafilene er brukt etter avtale og denne er basert på Våre kirker: Norsk kirkeleksikon. Anonymikon 22. jun 2009 kl. 02:47 (CEST)
Et par nettaviser har skrevet om video på Wikipedia, og utfra det som står i artiklene kan det virke som om dette er rett rundt hjørnet. Firmaet Kaltura har et pågående samarbeid med Wikimedia Foundation og Michael Dale arbeider i WMF sine lokaler. Artikkelen som skapte skriveriene samlet en del orienteringer og fikk det hele til å bli litt mer offisielt enn det er for øyeblikket. Dette ble presentert i artikkelen Technology Review: Wikipedia Gets Ready for a Video Upgrade som så ble gjengitt i flere nettaviser, deriblant IT-avisen: Endelig video på Wikipedia og Hardware.no: Wikipedia får videofunksjon (også på Digi). Casey Brown har skrevet en epost på Commons-l som tar opp noe av dette og går litt i detalj for de som liker å grave seg ned i slikt. Se Commons-l: Video in Wikimedia projects - Technology Review. — Jeblad 23. jun 2009 kl. 02:17 (CEST)
I min redigering brukte jeg, som jeg vanligvis gjør, formen lista. En tidligere redigering inneholdt formen listen, men den aktuelle setningen ble redigert bort.
Brukerne Noorse og Nsaa har begge gått inn på denne sida utelukkende for å endre min målform, pussig nok hevder de å gjøre dette fordi man ikke skal endre andres målform. Men det er jo faktisk netopp dette de gjør. Begge to.
Jeg legger forøvrig merke til at Nsaa flere steder, bla. her på Tinget, hetser mot samnorsk/nynorsk, så hyns redigering, med endring av min målform som eneste formål, er ingen tilfeldighet. Endring av målform var ikke hensikten med min opprinnelige redigering, men en bieffekt av at avsnittet ble forkortet og omformulert. vindheim 21. jun 2009 kl. 17:37 (CEST)
Målformen bestemmes av den som oppretter artikkelen. De som bidrar senere må forholde seg til valgt språkform, men ofte blir nok dette oversett og hva en velger kommer an på personlige preferanser. Hvorvidt en mener at tidligere målform er redigert vekk er nok litt uvesentlig så lenge vi har valgt den tilnærmingen vi har gjort, men noen vil sikkert argumentere med at noe slikt valg har vi aldri gjort. Jeg skal se om jeg finner noen referanser. ;) — Jeblad 21. jun 2009 kl. 17:49 (CEST)
Artikkelen Vigrid ble opprettet av bruker Kks862003 den 9. juli 2004, uten at ordet "liste" forekom. vindheim 21. jun 2009 kl. 17:56 (CEST)
Valg av målform er nok litt mer enn hvorvidt ett enkelt ord brukes. Tror forøvrig eg må taka ein liten pause etter å ha lese om målvalg og bruken av «specielle sprog» og «officielle målformer». Eg fekk slik ein uhurveleg lyst å gjera nok rart, mest som eg trottast hiva maskina ut gjennom vindauget… :D — Jeblad 21. jun 2009 kl. 18:03 (CEST) (Hør med de andre involverte, dere blir sikkert enige.)
Vindheim, vær så snill og la være å bruke slikt maktspråk. Det var du som endret til den radikale formen lista, ikke jeg. At du beskylder meg for hetsing er grovt og noe jeg hadde blokkert en bruker for som jeg ikke selv diskuterer med. nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 20:33 (CEST)
Beklager bruk av ordet "hets", men du kan vel inmrømme at du ikke utviser noen betydelig velvilje overfor "radikale former"og "samnorsk"? Og jeg synes din endring av min redigering på Vigrid var unødvendig provoserende. Har ikke tenkt å gjøre om på det, men syns den prinsippielle debatten rundt dette har en viss interesse. vindheim 21. jun 2009 kl. 20:50 (CEST)
Ja du har rett i det. Jeg patruljerer og sjekker endringer som mange andre. Språk er en av de tingene jeg «trigger» på. Vanligvis tilbakestiller jeg uten å se på resten, men din endring var meget god, og jeg tok meg derfor kun den frihet og tilbakestille til den normale formen (ja, på bokmål kan man visstnok skrive «Døme» (eksempel), «evna» (evnen), «nytte» (benytte), «rollespellere» (rollespillere), «sjøl» (selv) som noen eksempler fra artikkelen Furry. At man skriver riksmålsformen oppstod (istedenfor oppsto) får stå for forfatterens regning, og er vel et godt blikk på normløsheten som regjerer når det gjelder bokmålet. nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 21:38 (CEST)
Sånn for ordens skyld: «(-)stod» er helt standard så vel på bokmål som på nynorsk.[1] -- Olve Utne 22. jun 2009 kl. 03:07 (CEST)
Dette stemmer ikke: Listen ble endret til lista: diff. V85 21. jun 2009 kl. 22:34 (CEST)
Og den endringen medførte min (og Noorses) tilbakestillelse [2] og [3] ... nsaa (disk) 21. jun 2009 kl. 23:14 (CEST)
Jeg er bokmålsbruker (ingen språkekspert), men føler at lista er mere naturlig ord enn listen. Ezzex 21. jun 2009 kl. 23:23 (CEST)
Da Vindheim gjorde sin redigering, inneholdt ikke artikkelen ordet «liste», det var han som la det til i artikkelen. Nsaa og Noorse har derfor ingen rett til å endre til sine foretrukne riksmålsformer. Haakon K 22. jun 2009 kl. 02:37 (CEST)
Hva min "foretrukne" form enn måtte være, om du hadde sjekket redigeringskommentaren min, ville du ha sett bakgrunnen for min endring: (-en form ble lagt inn av opprinnelig forfatter http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vigrid_(organisasjon)&direction=next&oldid=5023302 tilbakestiller Vindheims -a-form) Jeg ville sette pris på en nyansering fra din side etter denne ytringen. noorse 22. jun 2009 kl. 03:15 (CEST)
Som V85 påpeker: Vindheim endret «listen» til «lista». Beskyldningene mot nsaa og noorse er grunnløse, og jeg vil oppfordre både vindheim og Haakon K til å trekke dem ved første anledning. — the Sidhekin (d) 22. jun 2009 kl. 07:02 (CEST) Og ellers oppfordre folk til å lese differ grundigere før de eventuelt måtte komme med slike beskyldninger. TTIBM.
Nei, jeg ser absolutt ingen grunn til å unnskylde meg mer enn jeg allerede har gjort. Jeg endret ikke listen til lista, derimot fjernet jeg under omredigering en setning der formen "listen" forekom. Så la jeg inn nye setninger, der formen "lista" forekom" to ganger. Den som opprettet artikkelen brukte ikke ordet i det hele tatt.
Min redigering hadde ikke språkendring som formål, det var en utilsiktet bieffekt. Etter min vurdering hadde hverken Noorse eller Nsaa grunn til å endre på min språkform. vindheim 22. jun 2009 kl. 13:15 (CEST)
Du mener altså at du fjernet setningen «Listen er godkjent pr. 27. mai2009, da fylkeskommunen i Buskerud har kontrollert at de 500 underskriftsholderne har stemmerett ved stortingsvalget i Buskerud,» og la inn blant annet setningen «Lista ble godkjent av valgstyret 27. mai2009, da man hadde kontrollert at de 500 underskriverne har stemmerett i Buskerud ved stortingsvalget.» Beklager, men det tror jeg ikke på. De setningene har så mye felles at å påstå at du skrev den på nytt etter først å ha slettet den, står frem som høyst utrolig. I det minste bør enhver se at det for en utenforstående ser ut som om du har endret setningen. — the Sidhekin (d) 22. jun 2009 kl. 14:52 (CEST)
Nå veit ikke jeg hvordan Sidhekin redigerer, men jeg for min del klipper og limer ord og setninger og flytter dem rundt, mens enkeltord og bøyningsformer kommer og går. Til slutt lagrer jeg resultatet. vindheim 22. jun 2009 kl. 16:32 (CEST)
Dette synes å være en diskusjon som dukker opp jamnlig, så hvorfor ikke prøve å lage noen tydelige regler. Hovedregelen (artikkelstarter bestemmer) er grei nok, men jeg mener den trenger et par modifiseringer. Den ene er ved betydelige utvidelser. Jeg mener det er urimelig at en som starter en to linjers stubb (eks «St. Helena er en/ei øy i Atlanterhavet») skal råde over noe som neste skriver utvider til anbefalt. Modifikasjon 2 er at det bør være teksten som den står, som avgjør. Det skal ikke være nødvendig å gå til historikk eller førsteforfatters andre artikler for å finne vedkommendes språkform.
2) Det bør tilstrebes at den enkelte artikkel har et konsistent valg av former (moderat/radikalt). Det er i utgangspunktet den som oppretter artikkelen, som setter grunntonen. Den som skriver videre, skal etter evne følge opp dette. Dersom artikkelteksten som den står (uten historikk), ikke har noen språklig grunntone, står neste forfatter fritt, og videre arbeid må da forholde seg til dennes språkvalg.
3) Dersom en bidragsyter utvider en kort artikkel betraktelig (anslagsvis til minst det firedobbelte), kan vedkommende samtidig endre grunntonen.
4) Det er egne regler for transkripsjon av fremmede språk og for stedsnavn og navn på institusjoner og organisasjoner.
Ad 3), hvordan unngår vi "kampanjevirksomhet", hvor en bruker med en agenda finner seg en stubb og utvider den betraktelig i en bestemt målform, men artikkelen er så dårlig skrevet at den uansett må omskrives? ZorroIII 22. jun 2009 kl. 10:10 (CEST)
Nei, si det. Er det et reelt problem som vi må anstrenge oss for å finne ei løsning på? Viss vi sløyfer punkt 3, blir jo spørsmålet hvordan vi unngår «kampanjevirksomhet» der noen med en agenda skriver mange stubber som definerer språkvalget for alle som vil fortsette. Hilsen GAD 22. jun 2009 kl. 13:04 (CEST)
Er dette et vanlig problem her inne? Ovennevnte virker som en noe oppkonstuert problemstilling. GADs forslag er greit, og vil dekke de aller fleste tilfeller som oppstår. Utover dette kan man jo bruke hodet. Solas 22. jun 2009 kl. 14:07 (CEST)
Dette forslaget åpner for større uklarhet om hvilken språkform en artikkel skal ha. Det åpner for flere tolkningsmuligheter og påfølgende uenighet. Hvilket problem forsøker dette å løse? — the Sidhekin (d) 22. jun 2009 kl. 14:52 (CEST)
Dagens regelverk åpner jo for unntak, så en presisering av disse kan neppe være til det verre. Hvordan blir uklarheten større av at vi vedtar klarere regler for hvilken språkform en artikkel skal redigeres (skrives) etter? Solas 22. jun 2009 kl. 15:31 (CEST)
Ingen av unntakene gjelder teksten i artikler. Du innfører to nye unntak, nettopp for teksten i artikler, og ingen av dem ser ut til å være av en slik art at en maskin kan avgjøre hvorvidt kriteriene er oppfylt. Reglene i dag er veldig klare og enkle for teksten i artikler: Det er «ikke tillatt å rette på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt og vice versa.» Ethvert unntak fra denne regelen vil gjøre det mindre klart. — the Sidhekin (d) 22. jun 2009 kl. 16:39 (CEST)
Så lenge vi har flere enn en sprogform/språkform, og flere generasjoner skribenter må vi regne med at der fra tid til annen dukker opp "oppfornorskning" av artikler, så vi trenger enkle regler. Jeg ser jo av og til ihuga forsøk på oppnorsking i flere retninger (merkelig at Nepal med politikk og samfunnsliv er spart). Noen artiklerer redigert av så mange, at språkformene går omenandre. Da må jeg innrømme at jeg ikke går tilbake og ser på starten, men er glad til, for at det blir enhetlig når noen tar bryet med å redigere.
Dagens radikale bokmål går jeg raskt forbi. Det kom etter min tid på skolebenken, og jeg kan ikke redigere på den formen. Punktum.Bjørn som tegner 22. jun 2009 kl. 18:20 (CEST)
Du har nok misforstått. Jeg siktet ikke til eventuelle unntak fra andre setning. Kommentaren var knyttet til første setning som virker noe merkelig: «Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform.» I utgangspunktet? Finnes unntak fra hovedregelen? Hvis ikke, hvorfor kompliseres setningen (unødig) med slik ordbruk? Verre var det ikke. Solas 22. jun 2009 kl. 22:45 (CEST)
Unntakene oppgis – men ingen av dem dreier seg artikkelteksten. Der er unntak for visse andre sider enn artikler, og der er unntak for titlene til visse artikler, men der er ingen unntak for teksten i artiklene. — the Sidhekin (d) 22. jun 2009 kl. 23:23 (CEST)
Som skrevet over: Jeg siktet ikke til eventuelle unntak fra andre setning. Kommentaren var knyttet til første setning som virker noe merkelig: «Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform.» I utgangspunktet? Finnes unntak fra hovedregelen (første setning)? Hvis ikke, hvorfor kompliseres setningen (unødig) med slik ordbruk?Solas 23. jun 2009 kl. 05:00 (CEST)
Jeg har ikke foreslått to unntak, men et unntak og ei tolkning. Dersom punkt 2 ikke skal gjelde, betyr det at enhver som skriver videre på en artikkel må sjekke førsteutgaven av den i historikken, for det er av den førsteforfatterens vilje (muligens) framgår. Det virker håpløst og lite realistisk. Derfor foreslår jeg som tolking av hovedregelen at det er artikkelen som den framstår i gjeldende versjon, som er fasit. (Da forutsatt at en ikke leser den akkurat i det øyeblikk det foregår ei urettmessig språklig endring av en annen.)
Punkt 3 er et unntak som jeg synes er nokså rimelig. Dersom A skriver en ny artikkel: «Grønland er en øy under Danmark.», og jeg følger opp med 100 sider tekst om Grønlands kultur, natur og historie, så synes jeg godt jeg kan få endre «en øy» til «ei øy». Noe annet er dersom utvidelsen skjer i rykk og napp og involverer mange.
Tok ellers et søk på «en øy», og fant ut at både «øyen» og «øya» var vanlige oppfølgingsformer. Derav tolker jeg at det bør være mulig å følge opp «øyen» med både «en øy» og «ei øy». Så lett er det vel ikke med verken den ene eller den andre regelen.
Jeg kommer i hverfall ikke til å skrive øyen. "Skipperen tok båten og dro til øyen sin"?!?#.Ezzex 22. jun 2009 kl. 23:05 (CEST)
Nei, vi krever ikke at man skal sjekke førsteutgaven. Vi behøver ikke kjenne reglene for å bidra på Wikipedia – heller ikke denne. Men om det blir uenighet rundt hvilken språkform artikkelen skal ha, kan denne regelen anvendes til å avgjøre det. Nettopp derfor bør regelen være så enkel som mulig, slik at det blir mindre å diskutere, om den kommer til anvendelse. Igjen: Hvilke problemer vil dette forslaget løse? — the Sidhekin (d) 22. jun 2009 kl. 23:23 (CEST)
Sidhekin, jeg forstår ikke hva som er problemet med GADs forslag. Hvis du skal sette deg ned og utvide en stubb som er skrevet på radikalt bokmål opp til anbefaltnivå, ville du ikke ha syntes det var greit å kunne skrive den på moderat bokmål (som vel er hva du foretrekker) og ikke på den opprinnelige radikale formen? Eller ville du skrevet hele artikkelen med a-endelser? Haakon K 23. jun 2009 kl. 23:40 (CEST)
Poenget er hva vi gjør i etterkant, når noen protesterer og skriver artikkelen om på radikal form. Med GADs forslag vil det kunne følge en konflikt om hvorvidt jeg hadde rett til å endre formen. Med dagens regler har de retten på sin side, enten jeg var i god tro eller ikke, og vi unngår disse, etter min mening unødvendige, konfliktene. — the Sidhekin (d) 24. jun 2009 kl. 07:27 (CEST) Nå er ikke anbefaltnivå akkurat min hjemmebane, og jeg foretrekker riksmål, men gidder ikke krangle – men poenget er altså hva vi gjør, ikke hva jeg gjør.
Sidhekin lurer på hvilke problemer mitt forslag vil løse. Det har jeg tenkt litt på. Antakelig vil det ikke løse særlig med problemer. Dette er greier som er et hakk under det jeg vil definere som problemnivå. Men jeg synes det vil gjøre reglene bedre, og det kan være et greit mål. Punkt 2 vil gjøre regelverket praktisk anvendbart for den jamne bruker: Se på artikkelen du utvider. Står det «kastet» eller «regjeringen», fortsett helst med moderate former. Står det «kasta» eller «regjeringa», fortsett helst med radikale former. Klarer du ikke å lese ut av teksten en formtype, står du fritt (og den neste må følge deg). Du skal ikke trenge å gå inn i historikken. (OK, så kan noen endre «regjeringa» til «departementet», lagre det og så si at nå er språkpreget borte ... Men slikt er vel trolling eller vandalisme eller noe anna stygt?)
Punkt 3 vil gjøre reglene mer rimelige: Om en person skriver veldig mye (nesten alt) på en artikkel, så bør vedkommende kunne bestemme språkform, heller den den som la inn de to første linjene. Det er mulig mitt forslag kan formuleres bedre (og ha et strengere krav), men jeg synes nå det ville være et greitt unntak likevel.
Jeg har ellers mora meg litt med å se på historikken til artikkelen om Sjælland, som fortsatt er nokså kort, om enn ikke stubb. Den blei oppretta i juni 2004, var da på drøyt tre linjer pluss ei liste over byer. Og Sjælland blei omtalt som «øen». Først i februar 2006 skjer det dramatiske språklige endringer til blant annet «øyen». I mars i år kommer så en litt større utvidelse, og i denne står det «øya». Jeg skulle nok klare å putte på ei setning eller to med «øen», men om jeg skulle ha lyst til å lage en virkelig stor artikkel og være nødt til å skrive slik, så lot jeg nok heller være. Men det er min særhet.
Uansett om vi som hovedregel ønsker å unngå endring av språkform i artikkelen så kan det være tilfeller der teksten av en eller annen grunn bør endres. Eksempelvis kan dette være at deler av teksten får et svært uheldig språk, slik Ezzex gir et eksempel på. Her er det nok bedre å få en fornuftig språkføring istedenfor en konsekvent språkføring. — Jeblad 23. jun 2009 kl. 10:00 (CEST)
Jeg mener at man bør unngå språkpolitikk og heller benytte tiden til å skrive artikler. Er artikkelen i utgangspunktet på moderat bokmål, så bør man respektere dette når man ønsker å utvide artikkelen. Kjetil2006 22. jun 2009 kl. 21:09 (CEST)
Enig i det du skriver. Har ikke oppfattet dette som noe problem før og hvorfor skal det være det nå.Ezzex 22. jun 2009 kl. 23:02 (CEST)
Og omvendt, ikke sant? Ellers blir det jo språkpolitikk. -- Olve Utne 22. jun 2009 kl. 22:36 (CEST)
Av og til kan det virke som om enkelte oppretter eller tilføyer artikler for å fremme en spesiell språkform og ikke for å heve nivået på artikkelen. Det er i slike tilfeller jeg reagerer. Kjetil2006 23. jun 2009 kl. 18:10 (CEST)
Det jobbes med et par løsninger i regi av Wikimedia Norge for å revitalisere nordsamisk Wikipedia. Det er vel ikke noe understatement å si at aktivitetsnivået på prosjektet er heller lite. Det er flere oppgaver som er planlagt, men noe av det vi lurer på er standardartikler for breer, byer, elver, fergesteder, fjell, fjorder, fosser, fyr, innsjøer, sund, tettsteder, turisthytter, verneområder og øyer. Dette er ikke tunge artikler, men standardartikler for å få synlighet av prosjektet. Vi ønsker å hente ut underlagsdata fra utgavene på bokmål og nynorsk, faktisk er det en del mer slikt på nynorskutgaven for enkelte områder, og så fylle disse dataene inn i artikler med standardtekster på nordsamisk. Trond Trosterud ved Universitetet i Tromsø styrer med akkurat den biten. Han har underlag for å koble norske og samiske navn. Det vi trenger er noen som liker å sitte med botarbeide og som kan sjekke at alt lastes opp som det skal. — Jeblad 23. jun 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det som vi kan gjøre for å hjelpe dem er å opprette tilsvarende sider som for eksempel det Huiquipedia (WP på nahuatl) har utført. Se for eksempel følgende oversikt. Kjetil2006 23. jun 2009 kl. 22:50 (CEST)
Det høres ut som en god idé. Hvis Trond får skrevet noen standardtekster på nordsamisk, og kanskje en oversikt over viktige oversettelser, hjelper jeg gjerne til med utfyllinga. Det er synd vi ikke har flere samiskkyndige. Haakon K 23. jun 2009 kl. 23:46 (CEST)
Sorry for writing in English, but any help would be appreciated, as it's proven to be impossible to drum up support for this in Finland. -Yupik 24. jun 2009 kl. 01:32 (CEST)
It seems like we can get something going. — Jeblad 24. jun 2009 kl. 01:45 (CEST)
NB! Ovennevnte søkemotor er case sensitive: Jeg får bare «oversettelser» dersom de skrives med stor forbokstav: Dvs. «kautokeino» gir ingen treff, mens «Kautokeino» gir treff. V85 25. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
Mangler i oversettelsen av nye lisensbetingelserrediger
Det er noen manglende oversettelser blant de nye lisensbetingelsene, se [Translators-l] New Wikimedia licensing terms ready to translate[4] og [5]. For en forklaring av hele prosessen, se m:Licensing update/Implementation. — Jeblad 24. jun 2009 kl. 23:50 (CEST)
Jeg så tidligere i dag at Michael Jackson lå under «Aktuelt», men ble flyttet ned i «Nylig avdøde». Dette er jo i tråd med retningslinjene, men i mine øyne blir dette helt feil. Hvis man ser på aktiviteten i medier rundt dette er det tydelig at det er en stor nyhet som opptar svert mange i større eller mindre grad. Da blir det helt feil å plassere nyheten under «Nylig avdøde» – en boks som ofte kun vises ved scrolling på bærbare maskiner, og det er vel ikke så ofte folk gjør det. Så jeg synes det burde åpnes opp for at nylig avdøde personer kan plasseres i «Aktuelt» dersom vedkommende ansees som kjent nok. Det kan selvfølgelig by på diskusjoner rundt hvem som er «verdige» til en plassering øverst på siden, men her er det vist lite tvil... Mvh Prillen 26. jun 2009 kl. 13:42 (CEST) PS: Ser det er fler av samme oppfatning...26. jun 2009 kl. 13:45 (CEST)
Hvor står det i våre retningslinjer at dødsfall ikke kan nevnes i {{Aktuelt}}? Er det viktig nok så kan også dødsfall nevnes. Ant begge steder.nsaa (disk) 26. jun 2009 kl. 15:56 (CEST)
I dette tilfellet begge steder. Ezzex 26. jun 2009 kl. 16:01 (CEST)
Dette bør være utifra en skjønnsmessig vurdering; det er ikke alt som trenger å stå i retningslinjer. Jeg tror nok de fleste mener at MJs død så absolutt hører hjemme også i Aktuelt-boksen, og jeg tror også at mange tenker nogenlunde likt angående hvem som kan oppføres der, og hvis ikke får man vel bare ta en diskusjon på de spesifikke personene hvis/når det blir aktuelt. — H92 [d@b] 27. jun 2009 kl. 18:49 (CEST)
Aftenbladets skattelister har fjernet fødselsdatorediger
Nå har Aftenbladets skattesøk desverre fjernet fødselsdato over skattelistene 2001 [6]. (Skal vedde på at disse endringene ble gjort etter bråket telefonkatalogen fikk etter at de oppgav personenes fødselsdato). Er det da noen andre alternativer for å finne fødselsdato?Ezzex 21. jun 2009 kl. 13:50 (CEST)
Det finnes noen alternativer, men det forutsetter at vi kan definere det som del av et arbeid som blir en del av et kunstnerisk, journalistisk eller litterært verk. — Jeblad 21. jun 2009 kl. 15:07 (CEST)
Det var et høyst merkelig svar.Ezzex 21. jun 2009 kl. 15:15 (CEST)
Det finnes en mulighet men da må vi formulere en grunn for hvorfor vi skal ha en slik tilgang til slike personopplysninger. De tre grunnene er de som gir oss tilgang til å gjengi opplysningene. Hvis vi kan vise til at vi trenger de for å lage slike verk så har vi en mulighet. Vi vil da måtte vise til at det er en del av en redaksjonell prosess for å produsere slike verk. Jeg tror ikke vi trenger å si noe særlig om selve redaksjonarbeidet, men antakelig er de tre grunnene noe vi må tilfredsstille på ett eller annet vis. — Jeblad 21. jun 2009 kl. 15:25 (CEST)
Og muligheten er hvilken? Haakon K 22. jun 2009 kl. 02:40 (CEST)
