Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-48

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Pressemelding 200K

Vi må få på plass en pressemelding for passering av 200K. Det kommer ganske sikkert til å bli gjort forsøk på å treffe denne artikkelen, så når rushet starter så kommer det nok til å gå himla fort. Da er det neppe tid til å skrive noen pressemelding! ;) — Jeblad 25. nov 2008 kl. 16:53 (CET)

Utkast pressemelding:

---

I dag har Wikipedia på bokmål/riksmål passert 200 000 artikler. Det skjer nesten samtidig med at Wikipedia på svensk passerer 300 000, dansk 100 000, mens finskspråklig Wikipedia nærmer seg 200 000 med stormskritt og Wikipedia på nynorsk snart runder 50 000. Våre små nordiske språkfamilier står under et stadig press, særlig fra engelsk, og vi tror derfor at vårt arbeid med Wikipedia på nordiske språk er et viktig bidrag i arbeidet med å bevare våre nasjonale språkkulturer.

I vårt frivillige arbeid for å spre fri kunnskap er det positivt og viktig at de ulike språkversjonene av Wikipedia kan dra fordel av hverandre ved oversetting av artikler og generelt samarbeid om prosjekter. Passeringen av slike runde tall viser på en konkret måte for våre brukere at de mange ulønnede bidragsyterne utrettelig skriver så et stadig større kunnskapsområde også skal dekkes av nordiske språk.

---

I tillegg til foreslått tekst kommer selvfølgelig navn/epost kontaktpersoner, her bør vel både Marius Helgå og Chris Nyborg oppgis. Vedrørende selve utkastet så er det fritt frem for korrektur og mindre tilføyelser, men jeg oppfordrer de som ønsker en annen vinkel om å heller skrive et eget forslag og legge det inn under. En pressemelding bør ikke være lang og på den korte plassen har jeg valgt å fokusere på den nordiske profilen og at vi ved vårt felles arbeid gir viktige bidrag til bevaring av nordiske språk. Eller for å si det litt spisst - greit nok at enwiki er bedre enn oss på mange måter, men om vi ikke forsøker å bidra til å utvikle Wikipedia på vårt eget morsmål så er det klart negativt for bruken av språket og derved dets evne til å overleve. Ulf Larsen 29. nov 2008 kl. 21:45 (CET)

Jeg syns dette ser bra ut, men hadde det kanskje vært lurt å putte inn en setning om hva som ble artikkel 200 000? Den kan eventuelt kuttes ut om det er en stubb. Men mtp at det sikkert blir et rush av ferdiglagde artikler, er det ikke umulig at det kan bli en det er verdt skryte av... 3s 29. nov 2008 kl. 22:02 (CET)

Problemet med pressemeldinger er vel at de sjelden leses/brukes, og de bør være korte og ha et godt poeng. Selve artikkelen som blir nummer 200 tusen har vel desverre liten verdi mht å få pressen interessert så jeg tror vi bør ha andre poeng enn det. Den nordiske dimensjonen er muligens noe pressen kan like, likeså små språkområder under press. Det er jo et stadig tilbakevendende argument at Wikipedia er så bra, men enwiki er best så like greit å kun bruke det. Absolutt, helt enig - og la oss samtidig kutte ut NRK & Aftenposten, vi har jo både CNN og New York Times... Når Norge vokste frem var språk et sentralt område av den kampen for å bli en selvstendig nasjon, og forsvinner språkene så risikerer vi å bli lite annet enn en anglo-amerikansk filial. Noen i pressen er jo opptatt av slike spørsmål, kan være de tar ballen. Ulf Larsen 29. nov 2008 kl. 22:34 (CET)

Poenget med språk under press er viktig å få med. Selv om ikke pressen skulle ta det med denne gangen, er det fornuftig å understreke det, også for vår egen del, Haros 29. nov 2008 kl. 23:39 (CET)

Ei erfaring fra en gang i tida da jeg dreiv litt med pressemeldinger: En del medier foretrekker intervjuer. og ettersom de ikke er har tid/lyst til å intervjue sjølv, så bruker de gjerne pressemeldinger som ser ut som intervjuer. Altså med formuleringer som "Dette viser at Wikipedia er kommet for å bli, sier leder i Wikimedia Norge ..." Kanskje kan det også - om dere har tid - være en ide å ringe opp NTB og ANB og tilby et intervju. Slikt kan fort komme i alle fall i veldig mange nettaviser. Hilsen GAD 30. nov 2008 kl. 08:44 (CET)

Dette er også min erfaring, fra begge sider av bordet. Journalister har dårlig tid (les: er late) og vil helst trykke pressemeldingen direkte, om det lar seg gjøre. Da må den se ut som en nyhetssak. Jeg tror ikke det er så viktig at pressemeldingen nødvendigvis er så kort. Men det er viktig at de 2-3 første setningene forteller hele historien, da de fleste mottakerne av pressemeldinger ikke leser lenger enn det. Utkastet til Ulf er bra, men fra setningen «Våre små nordiske...» og utover burde det vært formet som en uttalelse fra en enkeltperson, f.eks. «... sier Ulf Larsen, en av Wikipedias mange bidragsytere». Eller noen andre som vil ha navnet sitt på trykk :-) Da er det en fiks ferdig nyhetssak. Mvh Mollerup 30. nov 2008 kl. 10:56 (CET)

Til GAD og Mollerup, skriv gjerne om mitt forslag så det er lettere å få inn, og siden vi har opprettet Wikimedia Norge så bør vi vel nytte anledningen til å markedsføre de samtidig, så jeg foreslår at Marius Helgå, leder av Wikimedia Norge oppgis som intervjuobjekt (såfremt det er i orden for han). mvh - Ulf Larsen 30. nov 2008 kl. 11:27 (CET)

Et utkast til pressemelding ligger nå på Wikipedia:Pressemeldinger/Utkast 200 000 artikler, og kan redigeres og flikkes på. Starten er basert på Ulfs forslag. Jeg har også lagt inn noe om artikkelkonkurransen; fint om noen har noe å tilføye om erfaringer der. Jeg har ellers prøvd å bruke en noe lettere tone enn i enkelte tidligere pressemeldinger. Jeg synes som Ulf at det bør inn noe om Wikimedia Norge, men sitter på for lite informasjon om hva man der ønsker å framheve. Helgå bør absolutt inn hvis det er aktuelt for ham. Cnyborg 1. des 2008 kl. 17:39 (CET)

Jeg har full tillit til at Chris Nyborg og Marius Helgå kan samordne seg og få frem en bra pressemelding, om noe av det jeg kom med kan brukes så er det selvfølgelig hyggelig, men det får de herrer vurdere. mvh - Ulf Larsen 1. des 2008 kl. 22:33 (CET)

Nederlandsk WP passerte 500k

Vi bør absolutt også få med at WP på nederlandsk passerte 500k. Det syntes jeg er mer interessant enn at finsk snart passerer 100k 200k eller at nynorsk kommer over 50k. Kjetil2006 1. des 2008 kl. 19:59 (CET)

Kvaliteten til biologiartikler

Joar Pettersen har skrevet en masteroppgave om kvalitet på biologiartikler på Wikipedia, og stiller spørsmålet «Er Internettoppslagsverket Wikipedia sine biologiartikler skrevet på en slik måte at elever i den norske videregående skolen forstår innholdet i dem?» Arbeidet er nå publisert og tilgjengelig for nedlasting. [1] [2] Det kan være interessant å sammenligne oppgaven med rapporten «Wikifisering av skolen» skrevet av elever fra Langhaugen skole i Bergen. [3] [4] — Jeblad 2. des 2008 kl. 16:36 (CET)

Veldig interessant lesning. Men fryktelig irriterende å ikke ha noen redigeringsknapp når man leser en masteroppgave med så mange skrivefeil :) Haakon K 2. des 2008 kl. 21:49 (CET)

Den oppgaven likte jeg bedre enn styggen med innlegging av finurlige feil, beskrevet i to foregående avsnitt. Det rykket faktisk ikke så hardt i rediger-behovet ved lesing av denne som den andre. Begge viser at der er et stykke igjen til det fullkomne leksikon. Vi får legge oss i selen på rekrutteringssiden, og heller legge inn gode ord for nykommere med spesialkompetanse. Bjørn som tegner 2. des 2008 kl. 22:01 (CET)

Ukjente arbeider om Wikipedia

Det er et par arbeider om Wikipedia som er lite kjent, noen som kjenenr til disse? Finnes de som pdf noe sted på nettet? — Jeblad 2. des 2008 kl. 16:49 (CET)

• 2007: Meling, Camilla Pellegrini; Utvikling av artikler og sosiale nettverk i norsk Wikipedia (no) Bibsys
• 2007: Skibenes, Marianne; Norske folkebibliotekarars bruk av wikipedia i referansesamanheng (no) Bibsys

Wikiprosessen, en god nok kvalitetssikring?

Robert Fjellstad har skrevet en masteroppgave om kvalitetssikring av artikler på Wikipedia, og stiller spørsmålet «Fungerer wiki-prosessen godt nok til å kunne kvalitetssikre de biologiske artiklene i Wikipedia for bruk i skolen?» Arbeidet er nå publisert og tilgjengelig for nedlasting. [5] [6] — Jeblad 2. des 2008 kl. 15:56 (CET) (Oppgaven er fjernet fra nett)

Fra sammendrag om undersøkelsen: «Undersø-kelsen ble gjort gjennom å legge ut forskjellige kategorier av feil inn i et representativt utvalg av biologiske artikler, for å se om de ble rettet opp». Som man roper i skogen får man svar heter det. Mon tro om den samme Fjellstad hadde fått godtatt å legge inn feil i andre publikasjoner? Masteroppgaven bør underkjennes da den er basert på hærverk, mer er ikke å si om den saken. Ulf Larsen 2. des 2008 kl. 16:38 (CET)

Høgskolen i Nesna er ansvarlig for prosjektet. De burde klarert dette med Wikipedia på forhånd, siden redigeringen var i strid med Wikipedias retningslinjer. Saken bør følges opp. SOA 2. des 2008 kl. 17:02 (CET)

De er sendt en orientering om at dette er en form for «forskning» som er uønsket. Det betyr ikke at det er uønsket med tallfesting av hvordan vandalismeprosessene fungerer, men det er uønsket å oppfordre til planmessig vandalisering av den her typen. En bedre metode er å se på levetiden til påvist vandalisme ved hjelp av holdbare statistiske metoder, ikke minst da mengden incidents som er nødvendig for å få holdbare underlagsdata er langt høyere enn det som er ønskelig å legge inn ved den her typen «forskning». — Jeblad 2. des 2008 kl. 17:14 (CET)

Helt enig i at denne undersøkelsen ikke er etisk bra, men han sørget selv for å rette opp de feilene som ikke andre rettet opp etter to uker. Den delen jeg har lurt mest på, er hvordan norsk wikipedia er i forhold til den engelske (dette siden vi ofte blir omtalt som mindre korrekt enn enwp).

Det som videre var interessant å se på var hvordan feilene fordelte seg mellom den norske og den engelske versjonen av Wikipedia. Totalt for alle kategorierfeil ble det gjort retting av 54 feil, av disse 22 i engelske artikler og 32 i norske

side 55 i rapporten

Noe som tyder på at patruljeringsarbeidet vårt gjør en veldig bra jobb, og at engelsk Wikipedia, som i større grad baserer seg på store mengder brukere, er dårligere. Vi bruker lenger tid på å finne feilene (yeah, backlog!), men har større sannsynlighet for å finne dem... Laaknor 2. des 2008 kl. 17:35 (CET)

Det kan se ut som om det er mulig å øke sannsynligheten for at feil oppdages, såkalt POD eller Probability Of Detection, og dermed oppnå høyere kvalitet. Det som er litt mind twisting med det er at stabile versjoner (FlaggedRevs) medfører lavere POD og dermed går det lengre tid før feilene påvises. — Jeblad 2. des 2008 kl. 18:05 (CET)

Fjellstad takker i oppgaven også sine to fasilitatorer Pedersen og Klepaker, og en medstudent for støtten, totalt sett er det dermed tre som har støttet opp under denne vandalisme-aksjonen. Jeg er forbauset over at ingen av dem hadde vett nok til å se hva dette virkelig var. Kan vi ikke like gjerne blokkere høgskoler generelt? Sist var det Volda som brukte wikipedia som lekegrind og kastet bort tiden for oss - nå er det Nesna - hvem følger?! Noorse 2. des 2008 kl. 18:19 (CET)

Det er vel åpenbart at alle de identifiserte personer må blokkeres, såfremt deres aliaser osv kan identifiseres. I tillegg til det som allerede er påpekt om vandalismeeffekten, er det frekt og arrogant å legge beslag på patruljereres, administratorers og byråkraters tid på den måten. Det er en rekke av oss som er blitt dårlig behandlet på det rent personlige plan her. Her er det en etisk defekt som er ute og går, og det er helt rimelig av å avskjære slike folks handlingsrom. Ctande 2. des 2008 kl. 18:31 (CET)

Det er forstemmende at man har gitt klarsignal til denne form for forskning. Kanskje et tips til politihøyskolen: Send studentene ut for å naske i butikkene (varene kan levberes tilbake etter en måned) og skriv så lærde oppgaver om butikkenes evne til å oppdage naskingen, graden av anmeldelser, osv osv. Ctande 2. des 2008 kl. 18:36 (CET)

Du har rett i at det er et aspekt til her rundt etikken, og det er hvordan en slik oppgave har kunnet fått godkjennelse i første omgang. Er dette virkelig representativt for (det akademiske) nivået på en (norsk) høyskole? Det lover dårlig for fremtiden. Noorse 2. des 2008 kl. 18:38 (CET)

Bah, enda mer vandalisering i forskningens navn. Hvorfor kan de ikke bare laste ned databasen med historikken til hver artikkel og analysere den? Det finnes ingen unnskyldning for å gjøre det på denne måten. Zaarin 2. des 2008 kl. 18:42 (CET)

For noen år siden var det journalister og mediebedrifter som tidvis ikke bare foretok vandalisering, men oppfordret til det. Vi husker vel "Stoltenbergsaken" der noen hadde lagt ut noe utilbørlig om statsministeren. Det tok mistenkelig kort tid før dette ble lagt ut, til en nettavis kunne fortelle om det forferdelige som var skjedd. Såvidt jeg husker, foretok vi vandalismeforhindrende blokkeringer, og i to tilfeller så innebar det av tekiske grunner at hele NRK og en avis (var det Dagbladet, mon tro?) ble blokkert.

Vi har derfor presedenser. Og i de tilfeller der vi vet at et lærested oppfordrer studenter til slik forstyrring av wikipedia og belønner dem i etterkant med akademiske grader, da er vi dumme hvis vi ikke tar våre forholdsregler. Ctande 2. des 2008 kl. 18:53 (CET)

Gjort er gjort og spist er spist. Såvidt meg bekjent har de ikke kontaktet noen av administratorene på Wikipedia om dette forskningsprosjektet, og jeg tror vel at de da ville blitt vist til tilfellet med Høyskolen i Volda (nettleverandøren har vært meget behjelpelig med å løse problemene), Osenbandens forsøk (det er tatt opp på NRK sitt interne morgenmøte) og Politiets Datatjenestes lille stunt. Det som hadde vært interessant er om noen gikk gjennom historikken til tilstrekkelig mange artikler slik at det ble lagd et reelt statistisk grunnlag for levetiden til vandalisme, ikke bare hvor lenge det går før backloggen til patruljører er ryddet men også hvor lenge det går før faktafeil blir fikset. De vanskeligste faktafeilene er ikke de som blir skrevet inn av kreative sjeler, men de som kommer av misforståelser og feilslutninger hos ellers gode skribenter. Slik sett tas det bare opp en begrenset del av problemet i denne forskningsoppgaven. Likevel tror jeg vi bør ta en titt på oppgaven og se på hva som skjedde i de enkelte tilfellene, spesielt bør vi se på hva som skjedde når vandaliseringen ble funnet – var det patruljering som påviste feilene eller var det tilfeldig leseaktivitet. Ikke minst, hvor mange lesere hadde artiklene før feilene ble rettet. — Jeblad 2. des 2008 kl. 19:00 (CET)

Det har vært kontakt med minst en administrator - og hele mailvekslingen er publisert. Dette minner mer om tidligere wikipedianere som la ut all mailveksling i sine blogger... Lite profesjonelt. Noorse 2. des 2008 kl. 19:12 (CET)

Auda, publisering av personlig korrespondanse er ikke bra. — Jeblad 2. des 2008 kl. 19:29 (CET)

Dobbelt auda, her er det publisert navn og annet, og det er forskningsetisk nokså tvilsom praksis. Oppgaven fra Langhaugen skole var forbilledlig i sammenligning. — Jeblad 2. des 2008 kl. 19:55 (CET)

(Skrevet rett før Jeblads innlegg;red-kon)Det var da voldsomt til ensretta fokusering! Et viktig aspekt her er svakheten ved wiki-prosessen slik som den fungerer nå; samme hvor provoserende framgangsmåten til forskeren måtte være eller ei. Jeg synes dette var noe til ettertanke; du trenger ikke forskere for å møte liknende skjult vandalisme.--Harald Khan Ճ 2. des 2008 kl. 19:04 (CET)

Et annet viktig aspekt er hvordan det går når lærere/forskere med en slik etikk slippes løs i det norske skoleverket? Noorse 2. des 2008 kl. 19:10 (CET)

Litt på siden: Jeg er helt enig at fremgangsmåten er forkastelig, men vil likevel oppfordre alle til å lese rapporten. Resultatene er interessante, og jeg synes drøftingen holder høyt nivå. Det er også sunt å bli vurdert av andre. Vi som jobber her, har langt større kunnskaper om prosessene, men engasjementet vårt (som er det som holder prosjektet levende) får ofte objektiviteten til å forsvinne som dugg for solen. Guaca 2. des 2008 kl. 19:27 (CET)

Jeg har lest rapporten, og er forbauset over at Nesna har latt den bli publisert. Dette er en som propagerer vandalisering som en "forskningsmetode", viser dels at han ikke har kunnskap om hvordan wiki virker (administratorer kan se IP-adresser), publisering av en e-post-veksling og med et språk min norsklærer ville ha slaktet. Om han selv ikke hadde nok kunnskap til å se at denne "forskningen" er ren vandalisering og at publisering av e-poster ikke er noe man gjør, burde hans veiledere ha hatt denne kunnskapen, og stoppet dette. Ikke belønnet det med en stå-karakter. Noorse 2. des 2008 kl. 21:09 (CET)

Eg har no lese gjennom Fjellstad si oppgåve, og vil dra fram eit svært viktig poeng (som eg håpar han og andre forskarar in spe merker seg): Det han og mange Wikipedia-forskarar med han har gjort, er å leggje inn feil i WP, og måle tida til dei blir funne. Ein ting er at dette er uetisk, og med rette oppfatta som sand i eit maskineri vi legg mykje arbeid i, men det viktige poenget er at metoden er metodisk svak: Vi har ikkje noko grunnlag for å hevde at oppkonstruerte feil av Fjellstad sin type på noko som helst vis er representative for genuine feil (enten det er slurvefeil, vankunne, pseudoteoriar eller rein vandalisme av bannskap-typen. Eg arbeidde sjølv eit år med å teste grammatikkontrollen for bokmål i MS Word, og det største problemet vårt var alltid å få tak i autentiske grammatiske feil. Det å konstruere feil sjølv vart rett og slett ikkje det same. Det vi såg gang på gang var at ekte feil var feil på måtar vi rett og slett ikkje hadde fantasi til å tenkje oss, og våre «kunstige» feil skilde seg frå dei ekte feila på avgjerande måtar. Tilsvarande er det for Fjellstad sitt arbeid.

Vandalismebekjempinga vår er ikkje primært laga for sånne som han (som prøver å snike inn feil, med ein uklår agenda). Det vi derimot gjer er å ha ein metode som i vel så stor grad finn vandalen som vandalismen (dvs. vi ser etter vandalar, og deretter sjekkar vi om dei har vandalisert). Ei interessant oppgåve ville dermed ha vore å leite etter ekte vandalar, og ekte vandalisme, og studere retteprosessen i samband med dei. T.d. er det mogleg å studere feila som blir retta: Gå gjennom loggen, identifiser alle vandalismerettingar, mål tida attende til vandalismen vart lagt inn, og prøv å finne ein systematikk i mønsteret. Eventuelt må forskaren finne genuine feil, og studere korleis det går med dei.

Eit hjartesukk til norsk Wikipediaforsking er forøvrig at det til no har vorte drive av folk som har lite greie på Wikipediaprosessen. Det har stort sett vore feilsåing av Fjellstad-typen. Vel så interessant er studium av den interne strukturen til Wikipediateksten: Kva fortel dei semantiske nettverka (kategoriseringa) om meiningsuniverst til Wikipedia, det er mogleg å forske på skribentane, på om no og nn har tyngdepunkt som skil dei frå WP på andre språk (og dermed om dei kan fortelje noko om samfunna våre), osb. I kor stor grad vandalismepatruljeringa får tak i atypiske vandalar i forskarfrakk er etter mitt syn ikkje det mest interessante. Ei vurdering av prosessen med å fange opp genuine feil, derimot, det hadde vore langt betre. Trondtr 2. des 2008 kl. 19:47 (CET).

Absolutt enig. Det her er noe av problemet som går igjen i flere systemer for vandalismebekjempelse på Wikipedia, vi har effektive systemer for å påvise problembrukere og problemartikler men vi mangler gode metoder for å påvise enkeltstående «nesten riktige feil». Det er skissert noen slike systemer, men de er ikke satt i drift. — Jeblad 2. des 2008 kl. 20:12 (CET)

Enig med Trondtr jeg også. I tillegg er det en annen feilkilde i dette. Ved å legge inn feil av denne typen skapes det mer arbeid for de som bekjemper vandalisme. Selv om mengden feil som ble lagt inn ikke er så enorm dreier det seg i stor grad om feil som er vanskelig å oppdage, slik at hvert enkelt tilfelle krever mer arbeid enn f.eks. den type feil som blir lagt inn bare for å tulle. Man måler dermed ikke den vanlige mengden av feil som legges inn på Wikipedia, men en kunstig generert mengde der en betydelig andel er spesielt vanskelige å oppdage. Det framheves også i oppgaven hvor mye jobb det var å legge inn feilene; man må anta at feilretting krever omtrent samme mengde tid, ettersom avanserte feil som det tar tid å pønske ut også krever mer tid for faktakontroll. For meg virker det meget problematisk i forskningssammenheng at man manipulerer det man skal måle i en spesiell retning (dvs. minsker muligheten for at vi finner alle feil) i den hensikt å måle hvor mange feil som ikke oppdages. Det er da ikke Wikipedia som et genuint fenomen man måler, men Wikipedia i en «versjon» som er tilpasset testen. Cnyborg 2. des 2008 kl. 23:44 (CET)

Når en ser slikt som dette, så er det lett å ville ytre mange stygge ord høyt. Jeg synes jeg har vært en smule krass i ordbruken et eller to andre steder nylig, og har ikke lyst til å fortsette med det. Men jeg sliter ærlig talt med å være diplomatisk når det gjelder denne typen hærverk. For å prøve: Tankene vandrer til Langhaugen skole som vant Holbergprisen med sin oppgave uten å drive med vandalisme.

Og når det er snakk om 57 artikler der 28 av dem er på engelsk sier det seg selv at her er det snakk om en stor arbeidsmengde for å kunne konstruere feil med den riktige kvaliteten.

Fra masteroppgaven, side 47

Jeg prøver å vokte meg vel mot å være urettferdig streng som administrator. Det er nok flere som er snillere enn meg, men jeg prøver å ikke la det gå ut over andre hvis jeg blir sur (og det hender jo). Men i dette tilfellet synes jeg vi bør være strenge og blokkere Høgskolen i Nesna permanent, iallfall inntil vi får klar beskjed fra høgskolen om at de ikke vil støtte slikt hærverk i framtida. Blue Elf 2. des 2008 kl. 20:19 (CET)

Da har jeg tipset VG om saken, om jeg får et honorar for tipset så går det i sin helhet til Wikimedias pågående innsamling. Ulf Larsen 2. des 2008 kl. 22:26 (CET)

...og dermed kan vi glede oss til mer vandalisme fra tåpelige unger i alle aldre, pluss kanskje litt mer avansert vandalisme fra folk som leser i masteroppgaven hvordan det skal gjøres for ikke å bli oppdaget. Jippi! Blue Elf 2. des 2008 kl. 23:02 (CET)

IP-nett for Høgskolen i Nesna

Se http://drift.uninett.no/nett/ip-nett/ipreg.mhtml?querytype=org&query=hinesna.no for liste over IP-nettene som benyttes av høgskolen. ZorroIII 2. des 2008 kl. 19:38 (CET)

Enig i at dette er en forkastelig måte å drive forskning på, men når skaden er skjedd kan vi likevel trekke lærdom av rapporten. Dersom vi hadde oppdaget denne bevisste innleggingen av feil da den skjedde hadde en blokkering vært på sin plass, å blokkere nå som prosjektet er over blir vel en slags "straffeblokkering! - og sånt driver vi jo ikke med. Finn Rindahl 2. des 2008 kl. 19:44 (CET)

Eventuelt er det en «føre-var-blokkering». De har vist seg å oppfordre til vandalisme; hva er poenget med å gi dem tilgang? — the Sidhekin (d) 2. des 2008 kl. 19:47 (CET)

Jeg kan ringe dem i morgen for å se om de har andre slike prosjekter. Hvis de fortsatt har tilsvarende prosjekter så foreslår jeg å blokkere alle IP-range hvor de har tilgang, både for bidrag som anonyme og som innloggede brukere. Hvis de har andre forskningsprosjekter som involverer Wikipedia så kommer jeg til å foreslå at de oppretter kontakt med administratorer eller andre skribenter som har forskningserfaring. — Jeblad 2. des 2008 kl. 20:01 (CET)

Da stoler jeg på at du også kan lære dem litt om etikk ifht publisering av e-postutvekslinger? Ellers er jeg enig med Sidhekin og diverse andre. Hva skal skoler / læresteder med redigeringstilgang til wikipedia om de bruker vandalisering som en undervisnings- og forskningsmetode? Noorse 2. des 2008 kl. 21:00 (CET)

Jeg fikk lyst til å skrive han en mail, det er ikke hver dag vandaler legger igjen mailadressen sin. -- Hans-Petter 2. des 2008 kl. 21:22 (CET)

Etter å ha lidd meg gjennom oppgaven, ser jeg at det å skrive master ikke nødvendigvis innebærer frihet fra tyrkleifer og slurvet ordvalg. Selv en realist som jeg savnet muligheten for å rette opp, smålig som jeg følte meg. Besvarelsen passer godt som grunnlag for en «Holberg for vår tid» - Erasmus Montanus-skikkelse med plenty av moralsk overlegent besserwissen. Kulturimperialisme er glosen som meldte seg, men det er vel å ta litt hardt i.

Samtidig fikk vi en grei beskrivelse av en bevisst svindelprosess, som like gjerne kunne vært brukt av andre med enda verre hensikter - og beskrivelse av moralsk forargelse over ikke helt å få fri hender til å rette opp i eget rot uten å forklare seg. Joda, jeg ble sur av å lese om hans høye hest på det feltet.

Det er ille nok at det forventes at Wikipedia skal være 100% etterettelig på noe fagfelt når det samtidig frarådes så sterkt at de med peil deltar i utbyggingen av prosjektet. Dobbeltmoral er bare fornavnet der.

Men han har vist at vi lett kan lures, bare det gjøres utspekulert nok. Klart vi trenger bedre kvalitetskontroll - men så var det å få flere gode krefter til å innse at det er lett å redigere, og helt OK, så lenge det du gjør er en forbedring. Bjørn som tegner 2. des 2008 kl. 21:47 (CET)

Etymologi og fagansvar: Hvilken rolle spiller høgskolen i Nesna i samfunnet? Har de et fagansvar eller bruker de samfunnet som lekegrind? Hvilken sannhet formidler de for de forskningmidler de får fra det offentlige? SOA 2. des 2008 kl. 22:17 (CET)

Fagfeltet er sosial manipulering «social engineering» [7] i konteksten «MMC sites», og hva som er mulig å få til med og uten hjelp, og hvordan en kan omgå administratorer og patruljører. Bøkene til Kevin Mitnick er nok bedre på dette punktet, og vi bør nok ta noe lærdom av det, men den er nok først og fremst at dette ikke blir siste forsøket på slik forskning. — Jeblad 2. des 2008 kl. 23:11 (CET)

Da har jeg skumlest denne masteroppgaven og den har flere svakheter. Selv reagerte jeg sterkest på hans utlegging av privat epostkorrespondanse, men også språket er dårlig (bare «ord delingene» er det flust av) og hans bruk av referanser er meget svak:

I hans referanseliste står det (lite utsnitt):

• Wikipedia (2008). Statistikk. Encyclopedia Wikipedia.
• Wikipedia (2008). Statistikk/tabeller. Encyclopedia Wikipedia.
• Wikipedia (2008). wiki. Encyclopedia Wikipedia.
• Wikipedia (2008). Wikipedia. Encyclopedia Wikipedia, Wikipedia Foundation Inc.
• Wikipedia (2008). Wikipedia foundation inc, Wikipedia.
• Wikipedia (2008). Økologi. Encyclopedia Wikipedia. Willy

Hva er problemet med dette? 1. Når man i teksten skriver «Wikipedia utgis gjennom stiftelsen Wikipe-dia Foundation Inc (Wikipedia 2008).». Hvilken av de ca. 10 referansene som bruker Wikipedia (2008) er den korrekte?

2. Hvilke sider refereres det egentlig til? Norsk eller engelsk? Hva er artikkelens navn?

3. I selve teksten har han nevnt (Svakheter ved wiki-prosessen, punkt 3. Bruk av en artikkel... side 19) at man ikke kan referer til Wikipedia siden det hele tiden endres? Hvis han bare hadde hatt grunnleggende kjennskap vet han at man kan referer den nåværende siden ved å gå inn i historikken og trykke på siste versjon http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia&oldid=4701887 versus http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia

4. Han burde også ha fått med seg hvordan man siterer fra nett vha. http://www.webcitation.org/5cm6sL8gx (som inneholder versjonen over av http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia. Begge disse burde vært oppgitt (siden historikken kan fjernes helt i spes. tilfeller).

5. Han har heller ikke oppgitt sidetall når han har refert til bøker/tidskrifter. Dermed er det heller ikke her en klar kobling.

nsaa (disk) 2. des 2008 kl. 22:33 (CET)

Faller på sin egen urimelighet

Forskning som dette er ikke bare etisk diskutabel, men den faller på sin egen urimelighet. Wikipedia er jo bygget på tillit og prinsipper om "open source". Man trenger ikke være rakettforsker for å påvise styrker og svakheter med slike systemer, og når et forskningsprosjekt som dette skal påvise svakheter, glemmes det nok at forksningssituasjonen i seg selv ikke er en naturlig trussel mot Wikipedias troverdighet som kilde for fakta ettersom rapporten skal avdekke Wikipedias responstid og korreksjonseffektivitet basert på normal bruk. I begrepet normal bruk regner jeg med at også forskeren ikke inkluderer forskning som sabotasje- og feilkildeobjekt. Neitakk 3. des 2008 kl. 11:53 (CET)

Skal forskeren gå realistisk til verks her, må det simuleres sabotasje i en form hvor sabotasjen ikke er ment som en test. Dette er jo så og si umulig, og også uetisk hvis det ikke avtales med Wikipedia på forhånd. For meg er det uforstålig at en forsker ønsker å sabotere for tusenvis om ikke millioner av mennesker for en avhandling, og jeg mister mye av respekten for "de lærde". Neitakk 3. des 2008 kl. 11:59 (CET)

Wikiprosessen og analog kopiering

Det de siste dagene kommet frem flere uheldige sider ved bruk og misbruk av digitale medier generelt og Wikipedia spesielt, som kan tyde på at beina springer fortere enn kroppen. Ansvarsforhold og feilinformasjon er sentrale forhold som må avklares i et medium som er så lett tilgjengelig. Regulering bør ikke være nødvendig, men sikring av innholdet og høyning av kvaliteten er sentrale mål. I september la Kopinor og Universitets- og høgskolerådet (UHR) frem en rapport, som skal fungere som utgangspunkt for forhandlinger om en ny kopiavtale som vil omhandle digital publisering. Wikimedia Norge bør komme på banen angående det offentliges bruk av Wikipedia og hvis mulig opprette et samarbeid. SOA 3. des 2008 kl. 14:55 (CET)

Godt nytt fra den store wikiverden

Et par godbiter fra den store wikiverden, kanskje til inspirasjon og oppmuntring.

1. Stanton Foundation har gitt Wikimedia Foundation 890 000 USD til et prosjekt som skla utvikle Mediawiki-programvaren med særlig fokus på å gjøre det lettere for nybegynnere å begynne å redigere. Prosjektet skal vare til april 2010. Mer i pressemelding
2. Wikimedia Commons kan vente rundt 100 000 nye bilder, opplastingen begynner i morgen torsdag. Det dreier seg om en frigivelse av bilder fra det tyske føderale arkivet. Bildene er først og fremst knyttet til tysk historie (inkludert DDR), og dette er del av samarbeidet mellom Wikimedia Tyskland of det føderale arkiv.

Finn Rindahl 3. des 2008 kl. 21:18 (CET)

Du må lese Torget ved du! —Kjetil_r 3. des 2008 kl. 21:26 (CET)

Var i grunn så stolt av meg selv etter å ha stavet meg gjennom ørten mailer på tre mailinglister at jeg overså den... Men gode nyheter kan ikke gjentas for ofte :D Finn Rindahl 3. des 2008 kl. 21:52 (CET)

KKD om SNL

Det er kommet et svar fra Kultur- og kirkedepartementet om statsstøtten til Store norske leksikon. De mener at slik støtte er helt grei fordi den er tidsbegrenset. Det sies også at formålet er at det skal være åpent, men de sier ingen ting om at dette gjelder gjenbruk eller om det er å oppfatte som «gratis» – det vil si om vi kan bruke av stoffet. De er spurt om vi kan publisere svaret. — Jeblad 3. des 2008 kl. 16:24 (CET)

Det er ikke nødvendig å spørre om lov til å publisere et brev en mottar fra et departement eller annen offentlig etat. Disse er i utgangspunktet offentlige, ref. offentlighetsloven. oaø 4. des 2008 kl. 13:05 (CET)

Journalført kommunikasjon er i utgangspunktet offentlig om ikke annet er anført. Eposten fra KKD er nå på wikino-l. [8] Den er et svar på en tidligere e-post. [9] — Jeblad 4. des 2008 kl. 13:45 (CET)

Origo og sitering fra Wikipedia

Nettstedet Origo.no eksperimenterer med sitering fra Wikipedia. For eksempel slik som på Grieghallen hvor de gjenbruker en ingress [10]. Den her typen bruk av stoff fra oss i en mashup med annet stoff kommer til å bli svært vanlig. — Jeblad 4. des 2008 kl. 02:28 (CET)

Det her er vel noe av det samme, eller[11]? Artikkelen er mer eller mindre avskrift fra no:Wiki sin artikkel, uten noen kildehenvisninger såvidt jeg kan se. DangerMouse 4. des 2008 kl. 12:09 (CET)

Et lite hjelpemiddel til å unngå vandalisme

Når jeg står i redigeringsvinduet har jeg en hyggelig liten remse med ikoner/knapper over vinduet og de er bra å ha (men savner gjenveistaster til dem...), men her mangler det «ref»/«kilde» eller liknende og gjerne som en nedtrekksmeny der de ulike maler kan velges (bok, nett, artikkel etc.).
For jeg tror at det bør gjøres så enkelt og intuitiv som mulig å sette inn referanser (for ikke å snakke om nye brukeres introduksjon til WP...). Men lesbarheten... er et godt argument mot referanser i teksten, men det er i mine øyne¹ et layoutspørsmål. Hadde referansen (i teksten) vært grå og mistet sine klammeparenteser² samt at feil i linjeavstanden hadde blitt fikset, da tror jeg ikke lesbarheten vil lide mye og da synes jeg referanser bare er et gode (og nødvendighet for et bra wikipedia), men selvfølgelig brukt med måte da jeg ikke ønsker å drukne i referanser.
Nå har jeg bare sett på noen av feilene som ble lagt inn i biologiartiklene, men det er klart en del av dem burde ha hatt en referanse og kunne mye enklere fjernes dersom dette manglet (av den grunn at det ikke var ref til påstandene) eller så skal vandaler virkelig ville vandalisere hvis de hoster opp med en ref. Mvh Prillen 3. des 2008 kl. 11:00 (CET)

Godt forslag. SOA 3. des 2008 kl. 13:19 (CET)

Einig i at det burde bli lettare å sette inn referansar. Eit anna problem er lesbarheiten når du prøver å redigere artikkelen. Dei store referansemalane gjer det vanskeleg å lese 'kildekoden'. I ein tidlegare debatt var vi inne på at sitata burde leggast under referansar slik at berre ein kort peikar ala <ref name='Thomson86'/> vart brukt inne i teksten. Dette går nesten med cite, men noko på mediawiki som heiter Extension Cite vart også nevnt. Her hadde ein i tillegg moglegheita til å berre legge inn f.eks DOI eller ISBN og so fylte ein bot inn resten for deg. Trur slike verktøy kan gjere det lettare å legge inn referansar hvis dei berre vert integrert i no.wiki Bevegelsesmengde 3. des 2008 kl. 14:13 (CET)

En forbedret løsning for referanser er av de tingene jeg har på ønskelista, men det her er nok etter en del annet som er viktigere. Ønsket er å kunne bruke en unik identifikator og så hentes resten av informasjonen inn automatisk. Klarer vi å redusere vanskelighetsgraden med å påføre gode referanser så tror jeg vi får flere gode referanser og stoffet vil bli enklere å verifisere. — Jeblad 3. des 2008 kl. 20:28 (CET)

Jeg er med på den Jeblad, men hadde det vært mulig bare å kopiere verktøysknappen (fra f.eks. en.wp) som en midlertidig forbedring? Tenker meg at det ikke er så veldig mye jobb? Mvh Prillen 4. des 2008 kl. 11:16 (CET)

Fagartikler bruker mange av de samme referansene innenfor en og samme kategori. Fagstoff skal fortrinnsvis henvise til lærebøker. Her vil en referanseliste på kategori-siden lette arbeidet med å legge inn referanser i artiklene, siden de da kan hentes frem fra denne listen. SOA 4. des 2008 kl. 11:45 (CET)

Det er et meget godt poeng. — Jeblad 5. des 2008 kl. 20:07 (CET)

Kontingent Wikimedia Norge

Om jeg forstår Jeblad og Laaknor rett så er det nå anledning til å betale inn kontingent til Wikimedia Norge, dersom adressen også kan listes + størrelse kontingent så er det bra, vi bør sikre at så mange som mulig betaler inn så raskt som mulig. Ulf Larsen 3. des 2008 kl. 20:55 (CET)

Dette må også legges ut på nettsidene til Wikimedia Norge, jeg kan ikke se at det ligger noe om det der for øyeblikket. Ulf Larsen 3. des 2008 kl. 22:06 (CET)

OK, men gir man ut medlemskort? I så fall bør den enkelte sørge for innbetaling med kvitteringsavdrag til å klistre på, slik at en kan bruke kortet som «Pressekort» i det aktuelle året. I hvertfall Posten har slik service med kontingentinntak/varsel og kort, mens alle betalingsformidlinger kan gi ut avdrag til å lime på - alt mot et «mindre» gebyr - men alligavel! Det bør i tillegg være en konto for milde gaver - og fås uttalelse fra dertil innrettet myndighet om WMN er av den type stiftelser som omfattes av fritak for inntektsbeskatning. Mye å ta fatt i, men penger er viktige også for oss idealister. Bjørn som tegner 3. des 2008 kl. 22:11 (CET)

Skattefritak for gaver medfører et nokså stort regnskapssirkus, og har tidligere blitt sagt å være uaktuelt på nåværende tidspunkt. Medlemskort er nok en mulighet, men kan ikke få rollen som «pressekort». Visittkort som identifiserer roller i Wikimedia Norge er såvidt diskutert, og disse kan kanskje angi hvilken prosjekter en bruker profilerer seg på men dette er litt problematisk. — Jeblad 3. des 2008 kl. 22:26 (CET)

Takk for svar. Kontingent følger neste regnskapsdag - jeg føler meg ikke pensjonistisk ennå. Milde gaver-konto bør ordnes på før banken min innrapporterer saldo, dvs. egentlig innen jul, uansett skattefritak - formuesskatten er ikke den støysendingen jeg er gladest i å betale restskatt for. Bjørn som tegner 3. des 2008 kl. 23:22 (CET)

Kan ikke skjønne at det skulle være noe problem å overføre milde gaver til samme konto som medlemskontigenten. En annen måte å redusere formueskatten på er å trykke på Gi nå lenka her eller ovenfor -- Finn Rindahl 3. des 2008 kl. 23:38 (CET)

Jeg har nå lagt til samme informasjon på Wikimedia Norges nettsider. Ulf Larsen 4. des 2008 kl. 12:07 (CET)

Kontaktinformasjon for Wikimedia Norge

Medlemskontigenten er 100 for studenter og pensjonister, 200 for andre. Skriv på hva betalingen gjelder. Hvis du gir en donasjon så husk spesielt på dette. Hvis summen er 100 eller 200 kr så vil den bli tolket som en kontigent. — Jeblad 3. des 2008 kl. 21:01 (CET)

Etterfølgende skal ikke erstattes med redigerbar tekst!

Hva med wiki, e-post etc? Stigmj 4. des 2008 kl. 12:12 (CET)

Det vil bli satt opp en blogg for hva som skjer i forbindelse med Wikimedia Norge. Det finnes også en e-postliste for medlemmer (wikimedia-no, mailman) og en epostliste for styret (wikimedia-no-styre). Senere vil det nok også komme en wiki. — Jeblad 4. des 2008 kl. 12:48 (CET)

Jeg er bare litt nysgjerrig på hvordan dette er tenkt å fungere. Jeg sitter med et inntrykk av at det er meningen at det styret som skal gjøre «alt» mens medlemmene kun er der for å gi økonomisk og solidarisk støtte. Stemmer dette? I det tilfellet så er jo en blogg måten å gjøre ting på. Det bare virker litt rart for meg som er vant til måten Wikipedia fungerer på med at «alle kan bidra». Stigmj 4. des 2008 kl. 12:59 (CET)

Det er ikke tatt noen endelig avgjørelse på dette, utover at det er ytret et ønske om at alle lokalavdelinger skal publisere på en blogg slik at nyheter kan aggregeres fra alle avdelingene. Med andre ord så blir dette en mer formell kommunikasjonskanal. Flere av lokalavdelingene har også en wiki, og om noen ønsker å involvere seg i denne så er det sikkert mulig. Problemet med en åpen wiki er at den vil spise av kapasiteten til styret da alle endringer må sjekkes om de er i samsvar med vedtak og vedtekter. Kanskje kan vi få til noe ved å merke enkeltsider som er offisielle vedtak. En wiki kan også gi et sted for diskusjoner om aktuelle prosjekter, så slik sett er det nok en fornuftig løsning. — Jeblad 4. des 2008 kl. 13:26 (CET)

Ser at Jeblad insisterer på å skrive kontonummer med punktum (her på Wikipedia benyttes mellomrom, for Jeblads info) + at han vil gjøre det vanskelig for de som ønsker å innbetale kontingent ved ikke å legge all informasjon her. Ulf Larsen 4. des 2008 kl. 12:58 (CET)

Det er nok ikke ønskelig å legge opp til at kontonummer og annen betalingsinformasjon skal kunne redigeres, og det er bakgrunnen for at denne teksten er hentet inn fra et navnerom som ikke er redigerbart for vanlige brukere. Ønsker du endringer i teksten så foreslå endringer så er sikekrt noen administratorer behjelpelige med endringer. — Jeblad 4. des 2008 kl. 13:12 (CET)

Tror nok det er lurt at ikke hvem som helst kan sette inn sitt eget kontonummer her ja ;) Jeg har ellers endret til mellomrom. Hvilken informasjon er det du savner Ulf? Finn Rindahl 4. des 2008 kl. 13:26 (CET)

Til Finnrind, nå ser det bra ut, men tidligere sto bare kontonummer der, de fleste banker vil vel også ha adresseinfo og det var det jeg la inn, men greit nå. Ulf Larsen 4. des 2008 kl. 13:49 (CET)

Jeg burde vært tydeligere på hvorfor jeg la informasjonen i mediawiki-rommet, sorry. — Jeblad 5. des 2008 kl. 20:09 (CET)

For betaling fra utlandet bør også IBAN og BIC oppgis. —Helland 5. des 2008 kl. 21:54 (CET)

Wikimedia Sverige överväger nu (efter ett år) att skaffa någon möjlighet för online-betalning, till exempel PayPal. Har Wikimedia Norge undersökt detta? Vilka alternativ till PayPal finns i Norge? --LA2 5. des 2008 kl. 23:04 (CET)

Vil tro Netaxept kan være et alternativ. —Helland 5. des 2008 kl. 23:23 (CET)

Det tror jeg egentlig ikke kan sammenlignes med PayPal, Netaxept og andre tilsvarende koster mye. Det er egentlig greit med PayPal i Norge også. Vi satt nettopp opp en butikk for en kunde, betalingsordningen kostet temmelig mye. Det blir fort 3000++ for det enkleste systemet, slikt er ikke lønnsomt.Harry Wad 6. des 2008 kl. 00:06 (CET)

Norske nettbanker fungerer relativt greit. Senere kan vi sette opp en løsning med PayPal om vi ønsker det. — Jeblad 6. des 2008 kl. 13:14 (CET)

Ny slette- og blokkeringsgrunn: Mistanke om vandalismebasert pseudo-forskning?

Forskervandalismen som diskuteres tre hakk ovenfor har også en annen side som vi kanskje bør se på separat. Antageligvis vil problemet med at hele utdannelsesinstitusjoner oppmuntrer til og meriterer forskning på hvorvidt frivillige på wikipedia klarer å oppdage lærestedets sabotasje, etterhvert bli håndterbart. For det vil bare være bunnfallet innen academia som driver på med slikt, og det vil vel være lett å utelukke dem fra redigeringsmulighet.

Men det som likevel blir igjen, vil være at endel "ethically challenged" enketstående akademikere og studenter vil finne på slikt på egen hånd. Om en måned kan vi vel atter få en debatt her og der om wikipedia og SNL, og det kan sette griller i enkeltes hoder.

Vi bør kanskje ruste oss med en justering av blokkeringspraksis og -begrunnelse i "blokkeringsgrunnmenyen". Rett og slett handler det om å i visse tilfeller å være mindre saktmodige mht bevisbyrde. Det er den som blir blokkert som får bevisbyrden og forklaringsansvaret. Hvis det så ved nærmere undersøkelser viser seg at det er en utdannelsesinsatitusjon som har ansporet til virksomheten, sperres også dens redigeringstilgang. Ctande 3. des 2008 kl. 05:18 (CET)

Vandaliseringen og begrunnelsen for vandaliseringen er så grov og så etisk forkastelig at det bør og skal få konsekvenser. Redigering på Wikipedia er basert på tillit, og denne tilliten er brutt. En innstramning på blokkeringer er første nødvendig skritt som vi bør iverksette. Finn Bjørklid 3. des 2008 kl. 09:33 (CET)

Eg har ein del kommentarar til denne debatten: Vi bruker no mykje tid på å finne så mange feil som mogleg ved Fjellstad si oppgåve, berre for å rakke ned på oppgåva, ser det ut som. Ei slik allmenn diskreditering er irrelevant, og vi bør halde oss for god til det. Det som hadde vore mykje viktigare var å få Fjellstad sjølv på banen. Eg går ut i frå at han les diskusjonen om si eiga oppgåve. Eg vil oppfordre deg til å delta, Robert Fjellstad, og argumentere for synet ditt, eller evt. revidere det og drøfte andre og betre innfallsvinklar. Framgang i forsking er avhengig av ein open debatt, og her har du det. Så er det neste spørsmålet korleis vi skal få oppmuntra til eit betre forskingsmiljø på Wikipedia i Noreg. Internasjonalt er det heilt andre problemstillingar enn Nesna-innfallsvinkelen, jf. gode oversyn her og her. I og med at det ser ut til at norske Wikiforskarar in spe ikkje alltid følgjer debattane her på Wikipedia (Vox publica-miljøet i Bergen hadde t.d. ikkje funne statistikk-sidene våre då dei intervjua meg) kan det også vere ein god idé å skrive ein artikkel eller fleire om dette i relevante publikasjonar, som blir lesne på Nesna og andre stader. Tema for ein slik artikkel kan t.d. vere Stand der Forschung for Wikipediaforskinga, og synspunkt på aktuelle problemstillingar framover. For at Wikipedia er eit viktig samfunnsfenomen, og ei kjelde til kunnskap også om fenomen ut over seg sjølv, er utan vidare klårt. Trondtr 3. des 2008 kl. 10:14 (CET).

For min del har jeg ikke noe imot om Robert Fjellstad melder seg på denne diskusjonssiden. Det kasn være interessant. Men - jeg har for min del ikke noe fokus på masteroppgavens rettskrivning eller logiske fremdrift, eller Fjellstads faglige styrke. For meg er det som er skjedd et varsko, uansett hvordan RFj ser på saken i etterkant. Det er det en forsvarskamp for kvalitetssikringen av wikipedia, og for levelige arbeidsforhold for wikipedias patruljerere, administratorer osv. Og det er så viktig at det er meg likegyldig om vi her har å gjøre med genier som subjektivt har samvittigheter rene som en barnerumpe. Vi trenger å utvikle tiltak som forebygger repetisjonsøvelser og egne metoder som ikke betyr et voldsomt energi- og tidsspille. Ctande 3. des 2008 kl. 10:37 (CET)

Til Trondtr. Her er det fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er helt enig med Ctande over angående at vi må stramme opp vår kvalitetssikring. Men, reaksjonen og kritikken her er ikke et angrep på norsk forskning som sådan. Flere av oss på Wikipedia jobber daglig med forskning i våre sivile jobber. Vi er selvsagt for forskning, men vi kan ikke skille mellom vandalisme i henhold til hvem som utfører den og vandalisme kan ikke forsvares utifra påståtte hedelig motiver. Det motsatte er tilfellet: nettopp fordi dette har skjedd i på grunn av påstått forskning gjør det ekstra forkastelig. I mine øyne er Robert Fjellstad kun en simpel vandal, og jeg er både skuffet og sjokkert at han i det hel tatt har gjennomført et så forkastelig opplegg som dette. I tillegg vil jeg si at det han kaller for «forskning» stiller både norsk forskning og norske forskningsmetoder i vanry og et underlig lys, og det er noe norsk forskning bør ta et oppgjør med. Finn Bjørklid 3. des 2008 kl. 21:14 (CET)

Det finnes noen metoder for å påvise tidligere tilbakestilt vandalisme, og muligens kunne vi lage noen oversikter over slikt som forskerkandidater kunne bruke. Slikt kan både lages som off-line og on-line løsninger. Hvis vi skulle tilby slike oversikter så måtte det være etter avtale med de enkelte forskningsinstitusjoner da det ellers lett utarter til en slags «vandalenes ti på topp». — Jeblad 4. des 2008 kl. 11:31 (CET)

For at forskning skal være vitenskapelig er det et krav at den skal kunne repeteres og verifiseres. Når Høgskolen på Nesna nå på øverste hold har akseptert bevisst manipulering, vandalisme og juks som akseptabel forskningsmetode må vi forvente at ytterligere bevisst vandalisme og påføring av feil vil skje i framtiden. Det er ikke spesielt motiverende for de av oss som jobber aktivt med å være så etterrettelig som menneskelig mulig. Den logiske konklusjon er at så sant ikke høgskolen trekker tilbake rapporten og underkjenner dens metoder er at høgskolen totalblokkeres fra Wikipedia som et klart signal til andre som er fristet av gjøre det samme. Finn Bjørklid 4. des 2008 kl. 22:51 (CET)

Jeg tror Finn B. har et vesentlig poeng her. Uansett hvor mange feil vi har - og vi har mange, så er vi klar over våre svakheter, og vi trenger virkelig ikke flere, innlagt av forskere. Det er flere andre måter en kan velge for å forske på Wikipedias manglende kvalitet uten å begå vandalisme ved å legge inn feil. Så jeg støtter Finn B., enten gjør Høyskolen på Nesna knefall eller vi blokkerer de permament. Ulf Larsen 4. des 2008 kl. 23:13 (CET)

Her kan det kanskje se ut som om jeg «ber for mine syke mor» ettersom jeg bor på Nesna og kjenner godt til høyskolemiljøet (jeg kjenner rett nok ikke dem som har vært involvert i denne testingen/forkningen). Jeg synes likevel dette ser ut som om det ta til orde for å blokkere HiNe sine ip'er fra wikipedia som en straffereaksjon - det er for det første en straff som vil ramme flere uskyldige enn skyldige, og for det andre skal vi prinsippielt ikke bruke blokkering som straff men for å beskytte oss mot vandalisme og lignende. Det har kommet en forsikring fra HiNe om at det ikke lenger foregår slike prosjekter ved skolen, og dermed mener jeg at blokkering er utelukket.

At HiNe trekker tilbake publikasjoner som uten tillatelse oppgir personopplysninger om en administrator på Wikipedia tar jeg som en selvfølge.

Det er også noe positivt å hente ut av denne elendigheten. Trass i at HiNe har avslørt manglende forskningsetikk og slik jeg ser det også manglende kompetanse, har de i det minste vist at det finnes interesse for forskning rundt wikipedia som fenomen og oppslagsverk. Vi bør heller se på hvordan vi kan bidra til å legge til rette for og kvalitetssikre slik forskning enn å tenke på hvordan vi skal hevne oss på en høyskole for manglende moral/kompetanse hos noen lærere og studenter. Finn Rindahl 4. des 2008 kl. 23:29 (CET)

Jeg selv har bakgrunn fra samme geografiske område, og det er kanskje en del av grunnen til mine store skuffelse. At jeg ønsker å trekke inn hele skolen er at jeg ikke ser antydninger til at skolen innser at de har handlet feil, men tvertimot mener at dette er akseptabel oppførsel. Jeg registerer også at den omtalte forfatteren av rapporten nå reiser rundt og foreleser om hvor feilaktig Wikipedia er, noe som er urimelig frekt når han selv har bevisst og med vilje bidratt til feilprosenten! Det var også flere medstudenter involvert i å legge inn feil, noe som sannsynliggjør at vandaliseringen var utenfor kontroll. Når elementær forskningsetiske vurderinger er tilsidesatt fra skolens side bør vi reagere tilsvarende. Det er rimelig at det har konsekvenser. Blokkering mener jeg er en mild reaksjon.

Jeg er redd for en smitteffekt. Dette er ikke første gangen at vi har hatt denne diskusjonen om hvor godt voksne, utdannete mennesker har en laber moral i henhold til vandalisme og rettferdiggjør det med at «de skulle bare teste/undersøke/forske». Vi utstenger tenåringer daglig, og skal vi da legge oss på rygg når folk som burde vite bedre tar for seg? Jeg mener at Wikipedia bør sende ut et sterkt og klart signal at vandalisme ikke er akseptabelt under noen omstendigheter. Finn Bjørklid 5. des 2008 kl. 10:18 (CET)

• Rettelse: Forfatteren har ikke reist rundt og forelest som jeg skriver, men holdt ordinær forelesning i forbindelse med oppgaven, noe som er normalt ved publisering. Jeg trakk det for langt for å gi et retorisk poeng, men kritikken ellers står ved lag. Finn Bjørklid 5. des 2008 kl. 18:04 (CET)

Det er dypt trist og foruroligende at en høyskole faktisk godkjenner en oppgave som bygger på et mangelfullt datasett hentet inn på en slik måte. Jeg har fått reaksjoner på dette fra elever i videregående skole som var noe forundret (for å si det pent) over at slikt var akseptabelt. Dette er etter min mening ikke akseptabelt, men jeg er redd det er symptomatisk for hva som kan komme. Når folk som er på slutten av en utdannelse støttes i slike ting av sine veiledere kan jeg ikke annet enn undres over status quo i Norge. Ikke bare ser det ut til at dette er så langt akseptert at man faktisk kan bestå en lektorutdannelse med dette, men det er også akseptert som foredragsvirksomhet? "Jeg vandaliserte Wikipedia og ble lektor: Vær forsiktig, det er fullt av feil"?! Dette er leit for Nesna som herved er opphav til en ny melding, men jeg signerer Finn Bjørklids meninger her. Slik puberal oppførsel er ikke akseptabel, den må få konsekvenser. Om et av høgskolens mål er å "forske gjennom vandalisering" får de nå ta følgene. Noorse 5. des 2008 kl. 10:32 (CET)

La meg presisere: Jeg er ikke i mot at ip'er eller brukerkonti som det er skjellig grunn til å mistanke driver med slik «forskning» blokkeres, eller at deres bidrag slettes/tilbakestilles. Det jeg er mot er en generell blokkering av ip'er knyttet til HiNe som en reaksjon på det som har skjedd. Blokkering er per definisjon en mild reaksjon - alt vi gjør er å hindre noen adgang til å redigere. Men jeg mener at å hindre alle studenter og ansatte i å redigere fra linjer knyttet til høyskolen ikke er en adekvat reaksjon, og ikke noe som tjener wikipedias interesser. Finn Rindahl 5. des 2008 kl. 10:48 (CET)

Jeg foreslår at Wikimedia Norge på vegne av alle våre prosjekter retter en formell henvendelse til høyskolen, gjerne i form av et brev (brev på papir virker unektelig mer formelt), hvor de ber om en forklaring på hva som har skjedd og hvor de fastslår hvor alvorlig vi ser på det. Til nå er det vel bare interne diskusjoner her, det er ikke engang sikkert de er klar over vårt syn. I brevet så bør det også klart sies at dersom høyskolen ikke endrer praksis mht veiledning av studenter (i klarttekst, at de klart tar avstand fra å legge inn feil på Wikipedia/Wikimedia) så vil vi vurdere en kollektiv blokkering av høyskolen i en periode. Å gjøre det på den måten bør angripe selve roten av problemet, dvs manglende oppfølging/reaksjon på hvordan studenter forholder seg til Wikipedia/Wikimedia. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 16:01 (CET)

Det ble tatt kontakt med høyskolen tidligere i denne uka etter at de informerte oss om at besvarelsene var publisert. Bakgrunnen for at vi fikk henvendelsen fra dem var en tidligere forespørsel fra oss sist sommer. Etter at det ble klart hva den ene oppgaven bestod i, og ikke minst at den inneholdt publisering av e-poster, så ble det igjen tatt kontakt med dem, denne gang med prorektor og hun sa hun skulle ta det videre med de involverte. Oppgaven er nå tatt av nett. Jeg antar at vi får en klargjøring til uka.

Vi har nok like mye å lære av dette som høyskolen, og vi trenger bedre kommunikasjonskanaler med akademiske institusjoner. De på sin side har nok problemer med å se hvordan Wikipedia fungerer, og dermed forskes det nok på noen «selvsagtheter» istedenfor på de reelle problemene. I dette tilfellet har det gjort at kandidaten har brukt tid på å påvise at vi finner opplagt vandalisme på kort tid, det vil si at patruleringen fungerer, og at faktafeil tar lang tid å påvise. Det første er knyttet til en relativt rask deterministisk prosess mens det siste er en relativt langsom stokastisk prosess. — Jeblad 5. des 2008 kl. 16:41 (CET)

Min holdning er at saken har et alvor aspekt som vi ikke skal ta lett på. Vår politikk må være at det er feil og galt å vandalisere og legge inn feil på Wikipedia. Hvilken reaksjon det blir kan være en kollektiv beslutning og jeg bøyer meg for flertallet. Og jeg ser at min navnebror har gode argumenter. Men, lignende reaksjoner har skjedd tidligere mener jeg å huske, blant annet i Finland og at engelske Wikipedia stengte ute den amerikanske kongressen. Jeg synes også at Jeblad har et klokt innlegg over i poenget at vi også trenger bedre kommunikasjon til udanningsinstitusjoner. Men kontakten og kommunikasjonen må være tosidig. Finn Bjørklid 5. des 2008 kl. 17:56 (CET)

Jeblad skriver at: «Vi har nok like mye å lære av dette som høyskolen». Jeg kan vanskelig si hvor uenig jeg er. Det er en student ved høyskolen som har gått grovt over streken for alminnelig oppførsel, hadde han eller hans veilerede vist et minimum av engasjement/omtanke så hadde dette aldri skjedd. Og det har vi mye å lære av? Det er faktisk en rekke måter de som kommer hit kan få kontakt med oss på, med tanke på det arbeidet vedkommende student la ned i å fabrikere feil så må det være klart at han visste hva han gjorde. Om han i ettertid, som Finn B nevner, i tillegg reiser rundt og holder foredrag om hvor dårlig vårt arbeid for å hindre feil i artiklene er så er det toppen av frekkhet. Det er en flere kritikkverdige forhold her som hver for seg fortjener blokkering og når redegjørelsen fra høyskolen kommer vil jeg oppfordre adminkollegiet til å studere den nøye, en lemfeldig behandling vil sette en svært dårlig presedens for videre arbeide for alle her. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 18:11 (CET)

• Jeg tenkte på det som Jebland skrev «vi trenger bedre kommunikasjonskanaler med akademiske institusjoner». Når det gjelder min påstand «reiser rundt og holder foredrag» er det en overdrivelse fra min side som jeg vil legge død her og nå, hvilket kan skjekkes i lenken lenger opp. Her overdrev jeg uten belegg og beklager det. Finn Bjørklid 5. des 2008 kl. 21:53 (CET)

Det er symptomatisk i denne saken at høyskolen i sin iver etter å påvise feil har gjort en rekke grove feil og overtramp. Dette føyer seg inn i rekken av feil som finnes i rapporter fra høyskoler og universiteter. Et minimumskrav for å kunne anslå en feilprosent er et referansemål. Når rapporten endog gjøres offentlig, så er det høyskolens administrasjon som må stå til rette både for innhold og metode. Jeg er enig med Finn her at det bør reageres og jeg heller mot at skolen er kollektivt ansvarlig. SOA 5. des 2008 kl. 18:26 (CET)

Denne saken er egentlig ganske grei mener jeg, her må skolen ta ansvar. Jeg forstår heller ikke at vi skal vente på svar eller forklaring før vi blokkerer, dette er noe som ellers ikke praktiseres. Blokker dem nå, så kan de heller klage og komme med forklaring, det er jo dette som er vanlig her på no.wp. Harry Wad 5. des 2008 kl. 19:02 (CET)

Jepp. «Grunnen til utestengelsen finnes i blokkeringsloggen; administratoren som utestengte brukeren kan gi ytterligere opplysninger om årsakene til blokkeringen og mulighetene for opphevelse.» Anbefales hjerteligst: Så lenge situasjonen er den at de oppfordrer til vandalisme, er det ikke vårt ansvar å få «avklaringer» på plass. — the Sidhekin (d) 5. des 2008 kl. 19:15 (CET)

Høyskolen i Nesna er ikke de første som har valgt en uheldig tilnærming for å lage vandalismemodeller for Wikipedia. Jeg kjenner til doktorkandidater som har gjort tilsvarende overforenklinger, og også grøvre. Istedenfor å fortsette å diskutere hendelsen så synes jeg det er mye mer produktivt å se på om vi kan få til et samarbeid om kvalitetsforbedring. Vi trenger å påvise hvor skoen trykker. Vi vet at noen typer vandalisme tilbakestilles raskt, mens andre typer vandalisme lever lengre før den fjernes. Et kjempeproblem er at vi har absolutt ingen idé om hvordan dette skal modelleres, og hva slags parametre som er involvert – feel free til å korrigere meg på dette, jeg prøver å dra igang et arbeid om det her så hvis noe sitter med kunnskaper om det her så er det helt supert! Vi vet derimot at det aktuelle arbeidet representerer en overforenkling, men hvis vi kan få høyskolen til å hjelpe oss med en bedre modellering av det her så ville det være svært nyttig. Vi kan hjelpe de med å påvise hva vi mener er feilslutninger i oppgaven, og glem epostene – de er en megatabbe som ikke skulle vært begått, men da må vi slutte å være så jævlig selvhøytidelige. — Jeblad 5. des 2008 kl. 20:05 (CET)

For det første så banner vi ikke på Tinget, og det burde du vite Jeblad. For det andre så tror jeg ikke du har forstått alvoret/problemet når du snakker om «en uheldig tilnærming». Dette er ikke et uhell, men bevisst vandalisme, til egen fordel, av en som burde visst bedre. Det er ikke spørsmål om å være selvhøytidelig, men å gi en passende reaksjon når noen for egen vinning forsøker å ødelegge den felles ressurs de mange frivillige her arbeider med å utvide og forbedre. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 20:20 (CET)

Signerer Ulf her, vi må også forhindre at det blir presedens for at vi godtar vandalisme om man ”forsker”. Her må vi gi klar beskjed om at dette ikke aksepteres, og at dette gjelder alle. Det er også avklart at publisering av private e-poster kvalifiserer til utestegning, dette har Jeblad fått avklart fra en «sentral person i Foundation». (ref diskusjonssiden til Meco) «publisering av e-post var å anse som blokkeringsgrunn». :::Enten blokkerer vi nå eller så kan vi bare glemme dette og vente på neste ”forsker” som vandaliserer prosjektet, det blir jo akseptert.

Jeg forventer at en administrator blokkerer skolen og brukeren, så kan eventuelt noen andre omgjøre det om h*n er uenig. Selv hadde jeg blokkert for lenge siden. Harry Wad 5. des 2008 kl. 20:57 (CET)

Jeg tror ikke det er noen fare for at det blir presedens for at vi godtar vandalisme som forskningsmetode. Denne diskusjonen skulle i det minste fortelle det. Men hesten er ute av stallen forlengst, så om vi lukker døren nå, hjelper det ikke. Vil en blokkering nå minske sannsynligheten for at fremtidig forskning vandaliserer tilsvarende, og er den eventuelle gevinsten verd kostnaden i at vi samtidig blokkerer for mange uskyldige? Det er slett ikke klart. Men det spørsmålet som ble stilt i starten av tråden er om dette gjør at vi bør blokkere på misstanke om dette. Svaret på det er heller ikke entydig. Men at vi finner det vanskelig å ha en god respons på slik forskning må på ingen måte tolkes som at vi godtar den. Haros 6. des 2008 kl. 08:01 (CET)

Noen problemer knyttet til modellering av vandalismebekjempelse

1. Vi vet ikke hvor mye tid vi bruker på forskjellige klasser av vandalisme
2. Vi vet ikke hvilken klasser av vandalisme som er dominerende
3. Vi vet ikke hvordan patruljering påvirker vandalismen
4. Vi vet ikke hva slags tidskonstanter som finnes, og om de er fagspesifikke
5. Vi vet ikke hvor mye tid forskjellige metoder for patruljering tar
6. Vi vet ikke hvor mye tid stabile versjoner vil ta
7. Vi vet ikke hvordan stabile versjoner vil påvirke vandalisme
8. Vi vet ikke hvordan skjuling av upatruljerte versjoner vil påvirke tilfeldig feilretting
9. Vi vet ikke hvilken forskjeller som finnes mellom bokmål, nynorsk, engelsk og tysk, og eventuelt andre utgaver

Hvis vi skal begynne å se på de rent faglige forskjellene så er dette enda mer komplekst. Det er antakelig en kobling mellom infantil vandalisme og skolefag. Hvis det blir vanligere å bruke Wikipedia i enkelte fag så kan dette skifte vandalismen fra et fagområde til et annet, klarer vi da å tilpasse oss? Kan vi gjøre noe for å hindre avanserte faktafeil fra å overleve selv om patruljørene mangler kompetanse på feltet? Må vi ha to sett patruljeringsmerker for stabile versjoner; «ikke vandalisert» og «faglig bra»? Det er lett å si at vi er så og så flinke og trenger ikke hjelp, spesielt ikke av de som forteller om våre problemer, men dette vil neppe bringe oss forover. — Jeblad 5. des 2008 kl. 20:46 (CET)

Er ikke dette en avsporing i forhold til spørsmålet? (Ny slette- og blokkeringsgrunn: Mistanke om Nesnaoppførsel?) Hva har dette i det hele tatt med nesnaoppførsel å gjøre? De har ikke akkurat fortalt oss noe om våre problemer – annet enn dem de selv har skapt, da. — the Sidhekin (d) 5. des 2008 kl. 21:05 (CET)

Dette er kjernen i problemet, å ikke diskutere dette er en avsporing. Hvis noen mener at de kan svare på disse spørsmålene, uten hjelp utenfra, så kan de fortsette å diskutere om de vil blokkere. — Jeblad 5. des 2008 kl. 21:14 (CET)

Det er helt klart en avsporing, og det er vel Jeblads hensikt, jeg la diskusjonen under en egen overskrift men Jeblad tilbakestilte. Vi andre kan fortsette å diskutere det vesentlige i saken og han kan fortsette sitt eget løp. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 21:16 (CET)

(ec) Uenig. Problemet som blir diskutert i denne seksjonen, er at en høyskole oppfordrer til vandalisme. Hvordan bidrar disse spørsmålene til å løse det problemet? — the Sidhekin (d) 5. des 2008 kl. 21:18 (CET)

Kan du antyde noen løsning på noen av problempunktene knyttet til kvalitetskontroll på Wikipedia? Vi trenger samarbeid med høyskoler og univeriteter, at disse vil identifisere og også skape problemer tror jeg er hevet over tvil, men å komme med straffeaksjoner når vi ikke liker metoder og resultater er mildest talt lite fornuftig. — Jeblad 5. des 2008 kl. 21:23 (CET)

Kan du starte en ny seksjon rundt disse problempunktene? Så får de kanskje oppmerksomhet fra andre enn dem som ønsker å diskutere trusselen fra Nesna. Og: Blokkering er ikke en straffereaksjon, Jeblad – det er en forsvarsreaksjon. Når noen oppfordrer til vandalisme, mener jeg vi bør forsvare oss. — the Sidhekin (d) 5. des 2008 kl. 21:28 (CET)

Til Harry: Jeg mener vi bør kjøre det løpet som er lagt nå, dvs få en uttalelse fra høyskolen. Om de da bagatelliserer det som har skjedd kan det med grunnlag i mulig forsatt vandalisering gjennomføres en lengre blokade. Så la oss avvente noen dager, når de ikke er blokkert allerede kan vi koste på oss å vente litt, synes jeg. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 21:26 (CET)

Grei presisering, dette er en begrunnelse jeg kan akseptere.Harry Wad 5. des 2008 kl. 21:33 (CET)

Selvransaking og matematiske matriser hører ikke hjemme her. Høyskolen var i ond tro og tar ikke del i sakens oppklaring. Det har ikke kommet noen bekagelse på tross av snylting på stoffet våres. At offentlige institusjoner tar seg til rette og endatil slenger med leppa er uakseptabelt og det må reageres snarest. SOA 5. des 2008 kl. 21:35 (CET)

Eitt spørsmål: Har Høgskolen i Nesna sagt noko om (eller blitt spurd om) dei har forsikra seg om at alle dei medvite innlagte feila no er retta opp?

Ein kommentar: Dersom det vert innført blokkering som straffereaksjon, vert det då gjort klart at det er Wikipedia på bokmål og riksmål dei er blokkerte frå, og ikkje Wikipedia generelt? Eg tviler på at det er semje på dei norske wikipediautgåvene om å bruke blokkering som straffereaksjon på denne måten.

Eg synest vidare et overskrifta på denne tråden («Nesnaoppførsel») er useriøs og ikkje verdig eit debattforum som kallar seg «Tinget». -Knut 5. des 2008 kl. 21:52 (CET)

Til Knut, det er selvsagt at en eventuell blokkering kun gjelder bokmål/riksmålutgaven, men med tanke på nivået vi har sett fra avgangsstudenter fra Nesna Høyskole til nå så bør det utvilsomt presiseres, om det blir noen blokkering. At overskriften ikke er veldig seriøs kan jeg være enig i - men det må sees i lys av at denne saken er utrolig provoserende. Vi er en rekke bidragsytere her som har brukt svært mye tid (for min egen del mellom 1,5-2 arbeidsår) på Wikipedia og igjen, for egen del, ved siden av full jobb. At noen da, for egen vinning, bevisst legger inn finurlige feil her er en provokasjon som får en sint til et nivå hvor en er klar for usaklig oppførsel av typen kaste PCen ut av vinduet, som om det var åpent - og som om det hjalp noe. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 21:59 (CET)

Jeg er enig med Ulf at vi bør få en uttalelse fra Høgskolen først. Om de beklager det inntrefne og unnskylder mener jeg en kollektiv blokkering kan diskuteres ned. Knut (nn): Det er snakk om bokmåls-Wikipedia. Og ja, begrepet «Nesnaoppførsel» er teit, og kom øyensynlig i diskusjons hete tidligere, og er ikke heldig da vi også har gode folk der, admin tilogmed, som vi absolutt ikke vil blokkere. Og, til debatten lengre opp: Jeblad er ikke fienden, og han er i sin fulle rett i å komme med motforestillinger - det er det som kalles diskusjon - å bryne argumenter mot hverandre. Finn Bjørklid 5. des 2008 kl. 22:06 (CET)

Jeg tror vi må tenke langs flere linjer her:

1. Vi har en gammel «synd» som ikke bare blir tilstått og til syvende og sist rettet, men ingen angrende synder - snarere tvert i mot, han mener han har gjort samfunnet utenfor WP en tjeneste.
2. Vi har en «oppdragsgiver» som har gitt aksept og belønnet synden (er den bare i våre øyne?)
3. Vi har en løst sammensatt organisme som har vert utsatt for et planlagt grep, og som ønsker å finne fram til en - håper jeg, da - klok reaksjonsform rettet mot å hindre gjentakelser og samtidig markere noe om hvilken etikk en ønsker for fremtiden.

Vi er med andre ord ikke i en umiddelbar arrestsituasjon, men mere analogt med en sak for «retten». Det skulle gi oss tid til litt analyse før vi velger reaksjoner - inklusive tenke tanker lik de som Jeblad legger fram. (vi skal jo leve videre sammen, og helst få bedre kontakter rundtom). Jeg tar derfor punktene for meg:

1. Smekk på fingeren er effektivt i en her-og-nå-situasjon, men har klare begrensninger i ettertid. Sperring av IPadresse tror jeg mest på som smekk. Å «smekke» skolen så lenge etterpå blir dermed feil, selv om det gir oss en god følelse av å ha reagert på et overgrep.

1a. Reaksjoner mot personen og motvirkning av hans skjeve budskap og manglende kompetanse på det han bare delvis har studert bør bli mere utstuderte enn det som til nå er kommet. Hull i etikk er en for vanlig forskersynd til at den går helt hjem. Skal han boikottes eller overhøvles/kjølhales? Er vi samfunnsmessig viktige nok til å kunne anmelde forholdet som svindelsak?

2. Verbal avstandstagen i forhold til skolen er rimelig nok - de har et slags «arbeidsgiveransvar», og har sluppet gjennom en oppgave der jeg håper at både ledelse og ikke minst veiledere tenker litt nærmere over hva som kanskje skjuler seg i begrepet «etikk». Reaksjoner videre har vi tid nok til å tenke på - det er ingenting som haster, bortsett fra et ønske om å få WPsamfunnet på marsj videre.

3. Vi skal alle kunne møte oss selv i speilet etter dette uten å behøve å oppdage senere at selvrettferdighet ikke er den eneste form for rettferdighet. Dessuten gir det god mening å fikse låsen etter «hestetyveriet» - her er mere av verdi å forsvare. Så forsvarsmetoder er viktige.

Ellers er jeg sikker på bare en ting. Jeg har ennå ikke hel og full oversikt. Videre tanker kan derfor lede i flere retninger enn dette. Jeg er heller ikke sikker på om hvordan policy overfor elfenbenstårnerne egentlig bør være. Den nye lektorkompetansen så jeg derimot gjerne underkjent som for faglig svak på grunn av svakt forarbeide, dårlig korrektur, og muligens for for lettvint håndtering av statistisk metodikk med dyrking av GIGOloven som resultat. Bjørn som tegner 5. des 2008 kl. 22:03 (CET)

Nå skal en ikke kaste pc for svin. Nesna er et lite sted og denne høyskolen er ikke forskningens mekka. To ting som imidlertid topper seg er at de kaller dette forskning og at det offentlige generelt, spesielt videregående skoler, medfører svært mye arbeid i en ellers arbeidsom hverdag. SOA 5. des 2008 kl. 22:08 (CET)

Eg er samd i at saka gjeld manglande forskningsetikk; det er eit problem for forskarane det gjeld. Eg forstår sinnet, inkludert det at nokon kan ha lyst til å kaste dei aktuelle datamaskinane ut av vindauga. Og så synest eg det er bra å få støtte i synspunktet om useriøs overskift på denne debatt-tråden. --Knut 5. des 2008 kl. 22:20 (CET)

De har gjort det klart at de ikke har noe tilsvarende prosjekt, og at det ikke er aktuelt å republisere oppgaven før problemene er løst. Deri regner jeg med at de også vil påse at alt som ble lagt inn er fjernet. Det er et par andre prosjekter på høyskolen, men mer om det siden.

Jeg har ingen tro på noen enighet om noen straffereaksjon, og det er ikke i henhold til hvordan blokkering skal brukes. Vi blokkerer for å beskytte Wikipedia, ikke for å straffe. Hvis vi blokkerer så tror jeg vi vil få problemer med å motivere andre til å bidra med forskning for og på bokmålsutgaven.

Til ditt siste punkt er jeg helt enig, tittelen på tråden er useriøs men den er akseptabel og lar brukernes frustrasjon komme til uttrykk. — Jeblad 5. des 2008 kl. 22:22 (CET)

Til Knut: Som du sikkert kjenner til fra nynorskwiki så er det mange som har lagt ned svært mye arbeid, jeg er definitivt ikke den som har gjort mest her. Om vi forsøker å se en alternativ verdi av dette - dvs hva det offentlige måtte betalt for å fremskaffe en slik ressurs for befolkningen tror jeg vi snakker om summer rundt 250-500 millioner, med andre ord en gigantisk innsats av frivillige - til fordel for fellesskapet og folkeopplysning. Inn i dette vasser en vandal som frekt forsyner seg, for å dekke sine egne interesser. Er det rart man blir sint? Forbannet på et nivå som ikke egner seg for trykk? Igjen - jeg foreslår vi avventer hva høyskolen har å melde til sitt forsvar og hva de har tatt av tiltak, men det bør være substans i det, ellers risikerer de en blokkering. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 22:28 (CET)

• Kommentar: Om ikke en slik planlagt vandalisme og direkte utdriting av no.wp fører til blokkering tror jeg ikke at vi kan blokkere mange brukere her på no.wp. Det at dette også er publisert og at man her også videreformidler private brev er også skjerpende. Når slikt blir ”godtatt”, men at andre blir blokkert for at de kaller noen hobbyjurist henger ikke på greip.

Her virker det som om en administrator har ”missforstått” sine fullmakter og gjort en avtale med skolen om at de ikke skal ”straffes”. Jeg syns denne saken er pinlig. Harry Wad 5. des 2008 kl. 22:54 (CET)

Kaldt vann i blodet, takk: Straff er en form for vold. Det er politi og domstoler som har myndighet og makt til slike reaksjoner, ikke oss mer og mindre engasjerte menigmenner. Vi kan sanksjonere, hvilket jeg er enig i at bør skje. Men kan vi ikke få tingene i rekkefølge snart? Jeg er overbevist om at HiNmenneskene etterhvert har fått nok spontanreaksjoner til å etablere sperrer mot å få med seg om noen flere snakker mere fornuft.

Magisteren har gitt seg selv rett til å bli utdrittet av enhver oppegående person som ikke deler hans uforlignelige sans for etikk. Den holdningen er trolig rettslig holdbar, i det minste fordi der er ytringsfrihet - og han har lagt listen der den er for hans del.

Forholdet til skolen må vurderes nøye. En kan svarteliste, en kan støte ut i det ytterste mørke, en kan snakke politikerspråk eller diplomatspråk. OG alle skal leve videre etterpå.

Det har ingen hensikt å minne om at det vi gjør har konsekvenser for relasjonene til andre skoler og offentlige etater. I hvertfall skolene har peil på frustrerte reaksjoner fra mentale fjortiser, så vår endelige håndtering bør ikke ligne på slike i det lange løp. Da har vi spilt oss ut over samme sidelinje vi mener masteren har gått over.

Blokkering er et utmerket virkemiddel i her-og-nå-forhold. Som sanksjonsmiddel lenge etter er det verd å overveie - svært nøye før en oftest lar være å bruke det. Bjørn som tegner 5. des 2008 kl. 23:24 (CET)

Igjen Harry, jeg har for en gangs skyld meget stor forståelse for dine synspunkter, men la oss avvente høyskolens svar. Til Jeblad, for min del er jeg ikke ute etter å straffe, det overlater jeg til domstoler, jeg ønsker å beskytte Wikipedia på bokmål/riksmål fra vandalisme. Om ikke høyskolen som har hatt denne studenten forstår alvoret så må vi sørge for at vi sikrer oss mot ytterligere vandalisme - så enkelt er det. De som bidrar her med patruljering av sidene, administratorer og patrollere, kan sammenlignes med de mange frivillige som stiller med kakebaking i skolekorps, en helt nødvendig aktivitet for å få det til å gå rundt. Det vedkommende masterstudent har gjort er å komme inn og urinere på kakebordet - det er faktisk så ille. Om hans lærested ikke har en klar reaksjon på det så kan jeg vanskelig se at vi kan unngå å blokkere det. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 23:02 (CET)

(marg) Jeg skrev et innlegg som forsvant i redigeringskonflikt mm. Skriver ikke om det. Bare kort derfor. Det er mulig å blokkere som markering. Vi gjorde det overfor Nrk. Men la dette for all del ikke bli en debatt hvor vi skjeller ut hverandre, eller en debatt hvor det er alt eller ingenting. Det ødelegger også, akkurat som vandalen fra Nesna. Haros 5. des 2008 kl. 23:11 (CET)

Ulf, ja det mener jeg også at de skal gjøre, men utifra det Jeblad skriver så tolker jeg at det har de allerede gjort. Han refererer jo til hva de mener og lover, derfor tolker jeg det som at de allerede har svart. Og at det har blitt gjort en avtale med dem. Harry Wad 5. des 2008 kl. 23:17 (CET)

Nesnavandalen har tydelig fått en akademisk grad på rapporten som han kaller forskning. Graden cand. vandal. bør vel også forplikte til å stille opp og svare for seg. SOA 5. des 2008 kl. 23:20 (CET)

Til Harry: Like så lite som du eller jeg representererer Wikipedia på bokmål/riksmål så gjør heller ikke Jeblad det. Om vi i fellesskap bestemmer at noe skal gjennomføres så gjør vi det. I forhold til det er det viktig at vi opptrer ryddig, dvs har en tatt kontakt med høyskolen for å be de gi en forklaring, så kan en ikke godt blokkere de mens en avventer en slik forklaring. Ulf Larsen 5. des 2008 kl. 23:23 (CET)

Vi må også tenke på at det er et halvt år siden det skjedde, kanskje mer. Da er nok kommunikasjon en bedre måte å bekjempe vandalismebasert forskning på (Kanskje vi skulle døpe om tråden til «Mistanke om vandalismebasert forskning?»). Og så kan man jo foreslå nye forskningsoppgaver for naturfagavdelingen på Nesna. En av dem kunne være å lage en lemmaliste ut fra grunnskolens eller videregående skoles pensum i naturfag og så se på hvordan stoffet er dekket i wikipedia. Det ville være en helt annen og konstruktiv tilnærmelse til et tema om wikipedia og naturfag. Harald Haugland 6. des 2008 kl. 00:14 (CET)

Jeg har en rekke kolleger som bruker WP "daglig". Når jeg spør dem hva TingeT er, så blir de svar skyldig. Nå har denne uheldige Nesna-forskningen blitt debattert her på TingeT, men er det noen utenfor tinget som har sett vår irritasjon? Denne forskningen er heller ikke unik, jeg hørte om slike "tester" bl.a. fra aviser, lenger før jeg selv begynte å bidra med noen spede pip på WP.

Kan dette gi opphav til noe mer aktivt? Harald Haugland har et positivt innspill. Kan en tenke seg en avisomtale der en omtaler vandalproblematikken - "dette er en dugnad der vandalisme er nedbrytende og tidkrevende - være snill, la vær!" Snart kommer en pressemelding om 200k, kan dette utnyttes til noe?KjellG 6. des 2008 kl. 00:34 (CET)

(Svarer Haros) Det er ikke anledning til å blokkere verken som straff eller "markering". Det er Wikipedias ansvar å forhindre vandalisme, ikke nettleverandørenes. Wikipedia kan heller ikke kreve av nettleverandørene at de skal ta avstand fra eller reagere på "aktiv forskning" eller vandalisme av Wikipedia, og så blokkere alle brukerne deres dersom de ikke gjør det. Hvis enkeltadministratorer eller kollegiet gjør noe slikt bør stiftelsen kontaktes. Dette er en grov ikke-sak. Blokkering skal være siste utvei. Det er mindre sannsynlig at det vil komme vandalisme fra Hesna enn det er for at det vil komme fra Telenor. Blokkerer dere Telenor? Selvsagt ikke. 81.167.41.42 6. des 2008 kl. 02:37 (CET)

Vi blokkerer grupper av adresser fra nettleverandører rett som det er, og også nettleverandører som sådan. Det skjer på bakgrunn av blokkeringshistorikken, og vi er nok noe tøffere til å skru opp blokkeringslengden enn mange andre delprosjekt. Vi har også vært i kontakt med nettleverandører for å få hjelp til å isolere vandalisme, og dermed kunne begrense omfanget til blokkeringer. — Jeblad 6. des 2008 kl. 03:31 (CET)

Dette siste skjer forøvrig på flere delprosjekter. Det har også flere ganger vært tatt kontakt med skoler for slik å stoppe tildels stygg vandalisme. Noorse 6. des 2008 kl. 03:35 (CET)

Rett som det er? Regner med det var uheldig ordbruk, jeg håper dere ikke blokkerer tilfeldig/som løpske hester. Blokkeringshistorikken betyr bare noe i sammenheng med sannsynligheten for framtidig vandalisme. Den eneste kjente faktoren er tidligere nevnt oppgaveforfatter, som er ferdig med sitt arbeid gjennom aktuell adressegruppe. Altså viser jeg til mitt første innlegg, en blokkering vil være en markering eller en slags straff, hvilket ikke er forsvarlig og bør rapporteres om det skjer. Det finnes mange andre adressegrupper med høyere vandalismesannsynlighet enn denne. Foreslår at dere sover på det i noen uker, administratorkollegiet velges tross alt for evnen til å holde hodet kaldt. 81.167.41.42 6. des 2008 kl. 06:04 (CET)

Rett som det er er nok en uheldig formulering, det er jeg enig i. Men for å utdype det jeg skrev, så er det et spørsmål om hvorvidt skolen, veilederne og ledelsen har forstått hvordan vi ser på det de gjorde. Hvis de gjør det, og andre kandidater til å gjøre tilsvarende eksperimenter har forstått det, da er det ingen grunn til å blokkere. (Da ville blokkeringen bare være en hevn, og det er vi forhåpentligvis voksne nok til å la være.) Markeringen jeg nevnte overfor Nrk, kan ha vært med på å fortelle hele institusjonen hvordan vi så på det da de gjorde tilsvarende - i hvert fall virker det som om de har forstått det. (Det kan jo tenkes de ville forstått uansett.) Vi har også blokkert en avis for tilsvarende før dette. Om vi bør gjøre en slik markering er et annet spørsmål, og du ser at akkurat det er det ikke enighet om. Jeg tror forøvrig ikke det er helt stor fare for at vi ikke sover litt til på det. Haros 6. des 2008 kl. 07:45 (CET)

Skoler blokkeres på daglig basis på grunn av pågående vandalisme, så det er nok absolutt «rett som det er». Metoden er at ved første gangs vandalisering så blir det gjort en vurdering av alvorlighetsgraden, deretter økes blokkeringslengden suksessivt for hver ny vandalisering hvis det ikke skjer noe som endrer situasjonen. Etter hvert vil noen ip-adresser stå med noe tilnærmet permanent blokkering. Dette er svært ofte ip-adresser brukt av skoler eller biblioteker. Blokkeringen settes slik at disse kan logge på og bruke registrerte kontoer, men de kan ikke registrere nye kontoer. Dette gjør det mulig for oss å behandle brukere fra skoler individuelt, istedenfor å behandle de kollektivt. — Jeblad 6. des 2008 kl. 12:44 (CET)

Det burde være mulig å bedre sikkerheten overfor skoler. Alle elever har brukernavn og passord til skolens intranett. En link eller tilsvarende innlogging slik at eleven må gjøre seg til kjenne, vil muligens være et middel til å kontrollere disse storbrukerne. SOA 6. des 2008 kl. 12:56 (CET)

Felles pålogg styrt fra skolene skaper en god del andre problemer. En mulighet, som etter hva jeg har forstått er implementert men ikke tatt i bruk, er en identifikator i header fra brukere bak proxyer slik som skoler. Det gjør at vi kan blokkere enkeltmaskiner. For å få til dette må vi ha et samarbeid med de som leverer infrastruktur til de aktuelle skolene. En annen mulighet er å prøve å få fortgang i implementering av felles pålogg via systemer slik som OpenID, dette er på gang men vil nok fortsatt ta en del tid. — Jeblad 6. des 2008 kl. 13:11 (CET)

Skolene har også læringsplatform. Det må da være mulig å implementere en felles pålogging? De har jo lenke til Wikipedia så et felles påloggingsscript burde være interessant for begge parter. SOA 6. des 2008 kl. 20:40 (CET)

• Kommentar: Jeg registrerer debatten her på Tinget angående denne saken med stor interesse. Siden Høgskolen i Nesna har et av sine hovedfokus på lærerutdanning, herunder MA-studie i Naturfagdidaktikk, burde vi være blant de fremste i det å ha en tett dialog med Wikipedia i alle saker som angår skolers bruk av denne tjenesten. Beklageligvis er så ikke tilfelle, og jeg tror det er på tide å gjøre noe med dette. Jeg vil ikke diskutere den angjeldende MA-oppgave, på annen måte enn å understreke det selvfølgelige i at det ikke skal publiseres e-poster uten avsenders samtykke. Det er alltid institusjonen som har det fulle og hele ansvar når denne type glipp oppstår. // Per A. Godejord, Dekan Avdeling for Natur og Realfag, Høgskolen i Nesna.

Det burde være mange felles interesser her, selv om ting kom litt skeiv ut. Hvis vi klarer å legge forhistorien litt til side så er det mye å gripe fatt i, og noe av det viktigste er vel hvordan stoffet fra Wikipedia brukes i skolene og hvordan vi kan få til kvalitetsheving – ikke minst på de feltene hvor det er viktig for skolene. — Jeblad 6. des 2008 kl. 21:25 (CET)

Takk for din respons. Som administrator på no.wikipedia vil jeg bekrefte at selv om mange her i diskusjonen har ytret seg svært negativt i forhold til den aktuelle saken, er det helt klart mitt inntrykk at vi gjerne vil gå inn i en slik dialog. Jeg tror at vi kan ha en felles nytte av det både i forhold til innhold og i forhold til bruken av wikipedia og ser med glede fram til dialog og samarbeid for å utnytte totale ressurser til beste for alle brukere. Harald Haugland 6. des 2008 kl. 21:35 (CET)

Henger meg på her. Setter pris på denne klargjøringen fra deg, og håper at vi kan jobbe videre for å forbedre Wikipedia, skolers bruk av oss og kanskje noe ifht forskning på/med media. Takk. Noorse 6. des 2008 kl. 21:39 (CET)

Det har vært en interessant og til dels heftig debatt, noe som er naturlig i en sammenheng som dette. Jeg mener at det hadde vært både klokt og taktisk riktig å gitt en et klart signal at vandalisme faktisk har konsekvenser. Konsekvenser kan være blokkering som kan være for kortere eller lengre tidsrom, til og med permanent, men som ofte det er, jo lengre vi prater jo mindre blir det gjort. Når den kollektive holdningen til konsekvenser ikke er entydig og samler seg, kommer det heller ikke til å skje i denne omgangen. Det er greit nok, men vi bør ha denne debatten i bakhodet neste gang bevisste vandaliseringer skjer, for det kommer til å skje. Og da bør vi markere oss klart og tydelig med en gang og fra begynnelsen. Jeg synes likevel at debatten på Tinget har hatt en verdi – det har vært en kraftig verbal markering som viser høgskolen på Nesna, og forhåpentligvis andre aktører innenfor det norske undervisningssystemet med Trond Giske, at denne aktiviteten, forkledd som forskning, er noe vi setter svært lite pris på, for uttrykke det mildt. Finn Bjørklid 7. des 2008 kl. 12:47 (CET)

Med den veksten som Wikipedia har hatt, har kritikerne ofte fokusert på kvaltiteten. I det siste har kritikken fra universitetsmiljøet endret seg noe fra avvisning til skeptisk tilnærming. Utfordringen for Wikipedia fremover vil da bli å holde på det vi har i tillegg til nyproduksjon. Spørsmålet om å beskytte seg melder seg da men en må huske på at dette er en wiki som ideelt sett er åpen for alle. Bevisst hacking og vandalisering må vi håpe at ikke blir greia utenom de mange hormonelle spillopper fra elever på vgs. SOA 7. des 2008 kl. 13:44 (CET)

Fagpatruljering

Jeg flytter til eget avsnitt da jeg mener det er en egen diskusjon Prillen

Etter det jeg kan se, er vi flere som er forsiktige med å mene noe om fagområder vi ikke føler vi kan nok om - da heller la stå til de som kan noe. Resultatet kan da lett bli som beskrevet i den mesterlige særoppgaven. (avansert vandalisme - ukorrigert - trolig fordi endringene ikke er sett over av noen som kan nok om temaet). Et annet hjelpemiddel kan derfor være å engasjere noen av de som kan noe om et fagfelt - når disse er kjent for noen av veteranene. Fagpersonene kunne for eksempel spørres pent om de kunne patruljere ved hjelp av en lenke til 1000 eller 500 siste upatruljerte bidrag - og bare overse alle utropstegn som ikke dreier seg om deres fagfelt. Når de er kjente for noen av «Wikiranene», bør ikke krav om minste antall edits være for tung grunn til ikke å gi patrollermulighet. (En av/påknapp for utropstegn ville kanskje også gjøre seg. Det blir litt tyngre å starte artikler når siste endringer lyser rødt over hele fjøla). Bjørn som tegner 3. des 2008 kl. 11:44 (CET)

Kunne være en bra løsning (sier en som ikke er patruljør). Men ville det ikke være mulig å bruke kategoriene til å sortere listene slik at en fagbiologpatruljør bare for se biologi-artikler og såles slipper å se på alt det annet? Mvh Prillen 3. des 2008 kl. 11:51 (CET)

En liten digresjon: Prillen, kunne du tenkt deg å være patruljør? --Eivind (d) 3. des 2008 kl. 12:33 (CET)

Jeg tror kategorisystemet har begrensninger. Jeg har sett flere nye «faglige» artikler uten kategori, der innholdet for sikkerhets skyld har vært så midt inni noe at jeg ikke har kunnet kukkelure ut hvor det hører hjemme. (Burde være slettegrunn å starte midt inne i et avsnitt uten å sette det i sammenheng, uansett faglig tyngde og relevans, bare fordi det viser liten respekt for leserne.) Bedre å holde seg til «siste endringer», selv om det blir mange irrelevante titler å passere. Bjørn som tegner 3. des 2008 kl. 13:10 (CET)

Det mulig å sortere artikler ved hjelp av kategoriene. De artiklene som er med i flere kategorier, kan listes opp enkelt ved hjelp av en mal. Denne listen kan så i sin tur brukes til å opprette portal. SOA 3. des 2008 kl. 15:04 (CET)

Dersom en "biologiartikkel" blir endret slik at sproget er korrekt, men "biologien" er feil, vil dette ikke kunne rettes av andre enn fagfolk som vil,tør,kan editere på WP. Det viktigste blir dermed å lokke til WP de som vil,tør,kan. Disse vil ofte ende opp med å overvåke fagartikler og være de beste til å patruljere "sine" artikler. Så derfor alle: lokk inn fagfolk. KjellG 3. des 2008 kl. 16:25 (CET)

Joda, SOA, så lenge saken er kategorisert er det greit. Jeg sikter til artikler som begynner med å gjenta navnet, fortsetter med en matematikonaturvitenskapelig formel som jeg knapt greier å se om blir riktig derivert eller invertert - - og dett var liksom dett! Ingen kategori, ingen lenker, og ingen oppfølging, and so what?

Minstekravet for en varig eksistens som artikkel bør være en innledning som setter begrepet eller tingen/forholdet inn i en sammenheng - ellers er saken åndsbeslektet med «mann med jobb» og bør slettes eller i det minste «substes». Eller skal vi lage ny kategori eller mal: Upatruljerbart uten kunnskaper om:|matte, naturfag, astronomi|bakteriologi|medisin osv? Jeg har litt i bakhodet en uforglemmelig mestergrad her.Bjørn som tegner 3. des 2008 kl. 20:16 (CET)

Det er mulig å sette opp egne «fagmerker» i stabile versjoner, og jeg lurer på om dette kan være en god ting. Spørsmålet er om vi har tilstrekkelig med fagfolk innen alle områder til at vi klarer å gjøre noen full peer review. For å visualisere litt av problemet; patruljører er skribenter som vi vet at gjennomgående gjør godt arbeid på et vidt felt, mens de som kan hjelpe oss med peer review er fagfolk som bare har noen ganske få redigeringer. Ofte ser vi de siste i form av anonyme som retter enkeltstående feil. Disse har ikke tilgang til å sette flagg i stabile versjoner (FlaggedRevs) slik den er i dag, og faktisk vil stabile versjoner hindre at disse ser potensielle problemer i fremtidig tekst. — Jeblad 3. des 2008 kl. 20:25 (CET)

Løsningen på dette er flere bidragsytere og flere bidragsytere som har kunnskap, altså kurs og Wikimedia Academy, begge deler er noe Wikimedia Norge må ta fatt i på vegne av alle prosjektene. Så det må søkes om penger, det må avholdes kurs og det må avholdes Wikimedia Academy. Og de som ønsker å bli medlem av Wikimedia Norge må få en konto å betale inn medlemskonto til. Hva som må gjøres er klart, nå gjelder det å få gjort det. Ulf Larsen 3. des 2008 kl. 20:36 (CET)

Medlemskontigenten er for lengst betalt, og man venter i spenning på at Styret kan få lov til å begynne å jobbe med noe fornuftig, i stedenfor det administrative med å starte opp organisasjonen. Alt kommer på plass i en rekkefølge. Laaknor 3. des 2008 kl. 20:39 (CET)

Mens vi venter, kan vi drive litt påvirkning rettet mot folk med kunnskaper - gjerne med en litt nedlatende holdning til WP, som de oppfatter som rent underholdende dillettanteri. Jeg prøver stadig å utfordre litt her og der - det har jeg moro av. En spurv i tranedans er nok litt patetisk, men så er ikke tranene nødvendigvis alt her i denne beste av alle tenkelige verdener.

Det de bør anbefales å gjøre er å rette på ting i stedet for bare å påpeke - men være obs på at der er vokterfunksjoner som må tas hensyn til. (der bør vi lære noe? - og lære vekk noe.) De får navne seg Exhum, Exfys, Exmat, Exart, Exact osv, med nummer etter som der evt dukker opp flere til samme gruppering i stedet for anonymitet - og helst ha noen fra WPmiljøet som går god for Expertisen.

Jeg liker tanken, den er sikkert ikke lett å få til - men skader det å prøve? Bjørn som tegner 3. des 2008 kl. 22:30 (CET)

Jeg synes det virker som en god idé å ha egen fagpatruljering, spesielt innenfor faget idrett og fagrettningen fotball. Det nevnes ofte at det er mange som interesserer seg for fotball og at vi derfor bør ha artikler om det; at det tar lang tid før (sports- og) fotballrelaterte artikler partuljeres virker da underlig. V85 7. des 2008 kl. 19:09 (CET)

Forskerforum for Wikipedia

Trenger vi et eget norsk «forskerforum for Wikipedia»? Jeg vet en del synes det er interessant å følge med på hva som skjer, samtidig så trenger de som forsker på Wikipedia et eller annet kontaktorgan slik at de unngår å gjøre alt for store brølere. Hvis vi skulle lage noe slikt så tror jeg lista må legges såvidt lavt at vi også kan hjelpe studenter på videregående der det er nødvendig. Disse har ellers hjelpesiden Wikipedia:Skole og universitetsprosjekt. Internasjonalt finnes det lister wikiquality-l (teknologi knyttet til kvalitetsforbedring) og wiki-research-l (forskning relatert til prosjektene). — Jeblad 3. des 2008 kl. 20:59 (CET)

Ja, det treng vi. Her er kva tyskarane gjorde: Wikipedia:Wikipedistik. I og med at det ikkje er gjort så mykje i Noreg er det ikkje så mykje å leggje inn, men portalen bør ha undersider med oppfordringar til forskarar om å setje seg inn i korleis WP fungerer før dei sett i gang, lenkjer til internasjonal forsking (det eg har sett av wikipediaforsking i Noreg så langt har ikkje vore klår over kva som finst internasjonalt, t.d. på Wikipedistik ovafor. Eg er ikkje heilt sikker på korleis vi skal gjere det med no og nn, det er to skriftspråk, og dermed to WP-versjonar, men eitt samfunn og dermed eitt forskingsmiljø. Trondtr 7. des 2008 kl. 22:30 (CET).