Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-22

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Et lite obs…

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

Åndsverksloven [1]

Fikk nettopp beskjed om følgende beskrivelse på en nettside: Når en først har skrevet en artikkel i Wikipedia, er det enkelt å kopiere den over …, og eventuelt redigere den om, hvis vi ikke er fornøyd med det som ligger på wikipedia. Dette er i beste fall en misforståelse. Artikler på Wikipedia er verk, og selv om det er mulig å viderebearbeide dem (ihht lisensen) så gjelder Åndsverksloven og en rettighetshaver i verket kan motsette seg omarbeiding som ikke respekterer verket. Svært sjelden vil dette komme til anvendelse, men hvis utgangspunktet er å lage en «justert faktaartikkel» om for eksempel historiske hendelser så kan dette være et brudd på Åndsverksloven. [2] I slike tilfeller så er det antakeligvis fornuftig av de som ønsker en alternativ fremstilling å nyskrive en artikkel fra bunnen av. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 22:43 (CEST)

Jeg tror ikke Åvl kan brukes for å stoppe andre fra å redigere en artikkel man har skrevet. ZorroIII 14. mai 2008 kl. 23:11 (CEST)

Det vil neppe skje her inne, men om noen endrer verket i en annen publikasjon i en slik retning at de opprinnelige rettighetshaverne ikke er enige så utløses Åndsverkslovens §3. Hvis du kan vise til noe som blokkerer dette så hadde det vært interessant, for det er samme forholdet som blokkerer bruk av bilder i uønskede sammenhenger selv om bildene er frigitt. Jeg tror dette egentlig er en fordel for det sikrer artkler og bilders faktiske korrekthet ved at en kan bestride forfalsking av tekst og bilde. Få her inne vil bestride formidling av korrekt informasjon, men jeg tror mange vil reagere om informasjonen er faktisk feil. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 23:42 (CEST)

Man kan ta tekst fra Wikipedia og bruke/omskrive den som man vil, så lenge man oppfyller lisensbetingelsene vi har satt. Wikipedia:Opphavsrett bør kanskje oppdateres med noen linjer om at man ikke kan bruke "Wikipedia" i tittelen på en endret Wikipedia-artikkel. ZorroIII 15. mai 2008 kl. 08:04 (CEST)

Dette er kjernen av problemet Wikipedia er et merkenavn som andre aktører bruker i andre publikasjoner. Innholdet i Wikipedia kan gjenbrukes, men ikke merkenavnet. --Nina 15. mai 2008 kl. 12:40 (CEST)

Merkenavnet er en ting, men en skal være klar over at en som norsk skribent her inne ikke avgir alt av rettigheter knyttet til bidragene. På dette området divergerer en del lands lovverk. Krediteringen kan en gå rundt ved å vise til at god skikk på Wikipedias artikler er en kollektiv kreditering. Krenkende endring av verk er mye vanskeligere, og jeg tviler på at endringer som krenker verket samtidig kan oppgi Wikipedia som kilde og samtidig unngå å komme i konflikt med §3. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 00:59 (CEST)

Litt reklame for Wikipedia...

Vi hadde med statsminister Stoltenberg over fjorden, han var på broa og så seg om og jeg fikk gitt han en artikkel som jeg hadde skrevet ut for anledningen, han takket pent og lovte å lese med stor interesse. Det var om Slaget ved Alvøen. mvh - Ulf Larsen 15. mai 2008 kl. 13:46 (CEST)

Veldig bra! [3] — Erik, 15. mai 2008 kl. 16:36 (CEST)

Et godt eksempel på hvor hendig Wikipedia til enhver tid er, selv om man ikke alltid kan forvente at man har en laserprinter for hånden når statsministeren stikker innom. --Finn Bjørklid 15. mai 2008 kl. 16:49 (CEST)

Har kun en enkel blekkskriver tilgjengelig her, men den fikk gjøre nytten. Valgte bevisst en artikkel jeg ikke hadde skrevet selv, hensikten var jo å promotere Wikipedia. Tror det kan være nyttig ved andre høve med utskrift av artikler, en interessant tekst gir jo en god vinkel for å presentere oss og Sindres artikkel om Slaget ved Alvøen er så bra som noe. mvh - Ulf Larsen 15. mai 2008 kl. 19:07 (CEST)

Veldig bra, Ulf, og interessant artikkel var det også. Hadde ikke lest den før nå. That being said syns jeg fremdeles disse notisene hører hjemme på Torget. De av oss som er over middels interesserte bør ha fått satt den på overvåking nå, og Tinget bør forbeholdes politikk og avgjørelser for prosjektet. Ingen kritikk mot denne overskriften spesifikt og beklager å avlede, men det hadde gledet meg om vi hadde forbeholdt Tinget for de viktige diskusjonene. :-) Btd 15. mai 2008 kl. 19:27 (CEST)

Om det passer bedre på Torget får andre avgjøre, jeg vil ikke motsette meg flytting av tråden om det er noen som gjør det. Jeg tror imidlertid vi kan vinne endel oppmerksomhet ved bruk av utskrifter. Jeg skal bl.a på seminaret på tirsdag og skal se om jeg finner noen passe utskrift til det, i og med at et av spørsmålene som stilles er «Hvordan kan og bør staten forholde seg til nye kommunikasjonsformer?», så kan det jo være det kommer endel byråkrater som gjerne tar med artikler som Innvandrere i Norge, Statsbudsjettet, eller Ritestriden i Kina til lunsjen... Jeg har tenkt å lage en bunke utskrifter, så finner jeg vel et bord å legge de ut på. Om noen har ideer til artikler som jeg med fordel kan skrive ut og ta med så si gjerne fra. Som siste side vil jeg legge inn vår standard informasjon Om Wikipedia, som ligger som en lenke nederst på hver side.

Jeg har også tenkt å prøve ut dette på jobben, vi har over 2,5 millioner passasjerer innom hvert år, hvis jeg får tillatelse fra ledelsen så vil jeg da legge ut passende trykk av artikler. Dette er noe som bør være mulig å teste ut også andre steder, og det vil fungere som en svært rimelig reklame for Wikipedia/Wikimedia. mvh - Ulf Larsen 16. mai 2008 kl. 10:27 (CEST)

Hadde vi hatt penger til å sette opp noen reklameskjermer på utvalgte steder… — Jeblad 16. mai 2008 kl. 12:07 (CEST)

Det er mye data på hvordan millioner, for ikke å si hundrevis av millioner har blitt brukt på reklame uten effekt, og reklameskjermer tror jeg har lite for seg, de fleste mennesker har et vel utviklet filter mht reklame, og det slår raskt inn. For å få en ide om hva som fungerer så tror jeg at det beste er å begynne med seg selv, slik jeg forsøkte å tenke når jeg fikk vite at Stoltenberg ville reise over fjorden med fergen når jeg var på vakt. Som politiker antok jeg at han var vel vant med ulike petisjoner om penger, så det ville gå inn det ene og ut det andre øret. Men med en vri på at et bilde sier mer enn tusen ord, så tenkte jeg at om han får lese en interessant tekst, så kanskje det gjør han nysgjerrig på mer? Og de fleste menn i hans (dvs min) alder syns historie er bra å lese om. Og når jeg så gjennom anbefalte og utmerkede artikler så falt jeg for den...

Det er samme tankegang som ligger bak ideen om å legge ut artikler på fergen jeg arbeider på, folk har en halv time der, og ikke alltid noe å fylle den med. Selv turistbrosjyrene til Moss og Horten blir lest - og hadde jeg selv reist med båten hadde jeg sikkert tatt en gratis artikkel og lest den.

Skal en ha skjermer så tror jeg det bør være avgrensede hendelser tilsvarende den Signpost Signpost skrev om i siste nummer. På slike messer er det tusenvis innom, da kan vi nok rekke å informere endel med en blanding av tilbud om førstegangs redigering med hjelp av vaskeekte administratorer og minikurs. mvh - Ulf Larsen 16. mai 2008 kl. 12:31 (CEST)

Det jeg tenkte på var noe ala disse internettkioskene som nå settes opp, men hvor en kunne surfe fritt på Wikipedia. Hvis slike kunne settes opp på steder der folk ble stående å vente så tror jeg en hadde fått mange interessert. Hvorvidt det hadde vært vel anvendte kroner er en annen sak, muligheten hadde vært spennende! En annen morsom sak er de skjermene som Aftenposten bruker i gangen på Oslo S. De fikk mye oppmerksomhet i starten men nå virker det som folk er vant med dem og går forbi. Her har en vel brukt opp nyhetens interesse, samtidig som de ikke er plassert der folk stopper opp. Hadde de derimot hengt der folk står og venter på togene så tror jeg effekten hadde blitt langt større. NRK har tilsvarende løsninger på flytogene, det tror jeg gir større effekt. Problemet der er imidlertid at andre forhold er langt mer interessante, og reisetiden for kort til at de reisende får tid til å se hva som står på dem. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 12:54 (CEST)

Ettersom Wikipedia er idealistisk kan jeg tenke meg at et reklamebyrå eller elevene av en reklameskole kunne bruke Wikipedia som en positiv sak (case, som de sier) for å fremme seg selv og oss. Enten resultatet blir bra eller mindre bra kan det hende at noe av det kan brukes eller en form for synergieffekt. I dag har vissnok et reklamebyrå ute med en sak på unødvendig vold i gatebildet i Oslo. Jeg kan se for meg at Wikipedia, i og med at det er nesten utelukkende positive assoiasjoner knyttet til navnet, kan bli benyttet for et tilsvarende idealistisk emne. --Finn Bjørklid 16. mai 2008 kl. 13:36 (CEST)

Det ene utelukker ikke det andre, og med noe velvilje kunne en kanskje få adgang til slike skjermer? Vi har f.eks nettopp fått opp skjermer hvor de viser sikkerhetsinfo og ellers reklame og nyheter, om vi hadde en norsk versjon av Jon Udells screencast om umlautartikkelen så kunne den enkelt og overbevisende rullet over skjermen for interesserte. Men ikke vent på at vi får kontakt med flytoget eller tilsvarende, start med å skrive ut en bra artikkel og gi din lokale politiker, næringslivsleder, venn eller kollega, i dag. mvh - Ulf Larsen 16. mai 2008 kl. 13:46 (CEST)

Utskrift = 5 sider artikkel og 5 sider GFDL-lisens? — Kagee 16. mai 2008 kl. 17:06 (CEST)

Den forsto jeg ikke, forklar.... - Ulf Larsen 16. mai 2008 kl. 20:01 (CEST)

Nei, det gjorde jeg ikke selv heller, så jeg måtte tenke på hva jeg mente. Svaret fant jeg her, Wikipedia:Opphavsrett#Brukeres rettigheter og forpliktelser, og poenget mitt er at utskrivftene må være merket med Wikipedia som kilde, det må oppgis at informasjonen er gitt ut under GFDL, og det må oppgis en link tilbake til siden du skrev ut. (og det var en liten spøk på at om du måtte ha skrevet ut lisensen, ville den sett rar ut sammenlignet med en 1-siders artikkel) — Kagee 16. mai 2008 kl. 20:12 (CEST)

IAR, IKKEBIT og MODIG som offisielle retningslinjer?

Noen som har innvendinger mot at Wikipedia:Ignorer alle regler, Wikipedia:Ikke bit nykommere og Wikipedia:Vær modig blir offisielle retningslinjer for no.wiki. Per dags dato er de oppført som utkast. --Eivind (d) 15. mai 2008 kl. 19:29 (CEST)

På en: er ignorer alle regler et essay. Er det da riktig å ha det som en offisiell retningslinje? — H92 (d · b · @) 15. mai 2008 kl. 20:17 (CEST)

Beklager, jeg blandet med en:Wikipedia:Interpret all rules. — H92 (d · b · @) 15. mai 2008 kl. 20:22 (CEST)

Nei, det er ingen som har innvendinger. :) — the Sidhekin (d) 15. mai 2008 kl. 20:42 (CEST)

Ignorer alle regler, herunder regelen med konsensus før offisiell policy. Vær modig, sett dem som policy! — H92 (d · b · @) 15. mai 2008 kl. 20:50 (CEST)

Hvorfor? Noorse 15. mai 2008 kl. 20:57 (CEST)

Tenker du på hvorfor de bør være offisielle retningslinjer? Vel, det vil gi retningslinjene en mer tyngde, og vi kan lettere referere til innholdet som faktiske retningslinjer. Og hvorfor skal noe være merket utkast når det ikke er det? --Eivind (d) 15. mai 2008 kl. 21:03 (CEST)

Hvorfor?::Hvorfor enda mer regler? Noorse 15. mai 2008 kl. 23:46 (CEST)

Dette er regler som virker motsatt av de andre reglene, da den ene er en regel som tilsier at alle regler kan brytes, den andre at man ikke skal bruke regler mot nybegynnere og den tredje er egentlig ikke en regel, men en oppfordring som er til hjelp for nykommere. Hvis det er for mange regler du er redd for, så tror jeg ikke det er disse reglene som vil gjøre det vanskeligere. --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 00:13 (CEST)

Definitivt for å vedta! Laaknor 15. mai 2008 kl. 23:34 (CEST)

De er bra gjennomarbeidet. De er retningslinjer - ikke regler. - Mr. Hill 16. mai 2008 kl. 00:16 (CEST)

jeg synes det er en ekstremt dårlig idé å kalle Wikipedia:Ignorer alle regler en retningslinje. Dette er den mest misbrukte regelen på engelsk Wikipedia. --Kjetil_r 16. mai 2008 kl. 00:24 (CEST)

Vi har alle muligheter til å slå hardt ned på misbruk av retningslinjer selv om det er retningslinjer. Dette er, som nevnt på en.wiki, en retningslinje som Jimbo Wales mener er helt grunnleggende for Wikipedia. Som det kommer frem i retningslinjen: «det er ekstremt viktig at andre er enig med deg at det var riktig å ignorere reglene.», og så lenge denne overholdes vil det ikke være åpnet for misbruk. --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 00:31 (CEST)

Jeg var så frekk at jeg satte de som retningslinjer, da folket her synes å være for det. --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 00:17 (CEST)

Takk, IAR trengtes, selv om vi har hatt få problemer med regelryttere i det siste. :) Flott arbeid med å oversette. Btd 16. mai 2008 kl. 00:25 (CEST)

Jeg er enig. Dette er ting som er greit å ha i bakhodet når man skriver - og det er ikke regler vi snakker om her. Hilsen Tpb 16. mai 2008 kl. 00:33 (CEST)

Vel, de sto ikke som retningslinjer lenge, så dette blir vel en lengre og mer omstendelig prosess enn jeg hadde håpet. --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 00:44 (CEST)

Jeg tilbakestilte disse. Dette er ikke hvordan vi innfører styrende retningslinjer. Hvis vi skal innføre etablerte retningslinjer så skjer dette etter åpen debatt, over god tid, om nødvendig med avstemming og minimum som konsensus etter lengre diskusjon. Vi innfører ikke retningslinjer over natten, og i den grad vi innfører nye så skal de ha en klar funksjon og være entydige.

De aktuelle sidene er akseptable som beskrivelser av aktuelle tema, de er uholdbare som offisielle retningslinjer da de i praksis sier at alle kan gjøre som de vil uavhengig av hva regler vi måtte vise til. Det er ikke konsensus for disse som offisielle regler, noe tidligere innlegg klart viser, og å føre de opp som offisielle retningslinjer uten videre debatt er neppe akseptabelt. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 00:47 (CEST)

Helt enig! Den retten skal være forbeholdt administratorer...  ;)

Djevelunge 16. mai 2008 kl. 03:16 (CEST)

Prøv å vær litt mindre forutsigbar... - Soulkeeper 16. mai 2008 kl. 09:23 (CEST)

Ok, tar selvkritikk for at jeg var for rask, det skal ikke gjenta seg. Men du skriver, Jeblad, at de er «uholdbare som offisielle retningslinjer». Du vet dette er grunnleggende for hele Wikipedias konsept, og at det er Jimbo Wales som har sagt dette, men i følge deg er det altså ikke. Vi har en samfunn her på no.wiki som er i stand til å ha en regel som WP:IAR uten at det fører til misbruk, da vi ikke har de samme holdninger her som på en.wiki. Vi har alltid hatt mer rom for skjønn enn en.wiki, og det er akkurat skjønn denne regelen trenger for å fungere positivt i praksis. Samtlige tre regler er regler satt for å hjelpe de med mindre myndighet her på wiki, og er til den vanlige brukerens bruk, for å unngå at administratorer feilaktig bruker sin makt. Skal vi sette i gang en avstemming? --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 09:31 (CEST)

Problemet med disse «reglene» er at de setter alle andre regler til side og at ethvert forsøk på å vise til hva vi tidligere har vedtatt kan overstyres. På i alle fall ett prosjekt har dette ført til at prosjektet har slitt med manglende evne til å håndtere trolling fordi det vises til disse «reglene» og at disse i sin form overstyrer alle andre vedtatte regler. Jeg mener det er akseptabelt å la de stå som generelle anbefalinger, problemet oppstår når man lar de bli styrende regler.

Prosessen for å vedta regler har tidligere vært at de skrives, får status som utkast, det gjøres kjent at utkastet er skrevet, de står til forbedring i måneder, de tas opp til vurdering (noen flere ganger) og når det vises vilje til å få de vedtatt så tas det en avstemming eller som minimum så sikres det konsensus på innføringen.

Jeg er imot å gjøre WP:IAR til regel fordi den misbrukes i utstrakt grad. Såvidt jeg kan se så er også Noorse og Kjetil_r imot denne. Siden WP:IKKEBIT har ikke noe med en regel å gjøre, det har med hvordan vi omgås andre mennesker. Siden trenger ikke status som offisiell regel og jeg mener den er feilmerket. Det er for kort tid siden siden er opprettet og den må gjennom nødvendig kvalitetssikring før den eventuelt kan gis en endelig vurdering. Siden WP:MODIG er heller ikke noe som trenger status som offisiell regel. Også denne har stått for kort tid til å ha fått nødvendig kvalitetskontroll. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 11:56 (CEST)

Det er en feiloppfatning at WP:IAR setter alle andre regler til side. Den kan ikke, slik den står nå, brukes som skalkeskjul for regelbrudd. Som jeg svarte Kjetil med, vi har alle gode grunner for å slå ned på brudd på regler sålenge bruddet ikke har tilstrekkelig støtte blant andre brukere og så lenge bruddet ikke fører til Wikipedias beste. Å tro at vi kommer til å bli som en.wiki ved å vedta denne regelen er ganske svakt, siden holdningene på no.wiki er helt annerledes enn på en.wiki. WP:IAR er for øvrig en offisiell retningslinje på veldig mange andre Wikipediaer.

WP:IKKEBIT bør være en retningslinje for oppførsel på Wikipedia. Den vil kreve mer av administratorene, men det bør være ok.

WP:MODIG er det ikke så viktig med, men den vil stå sterkere som en retningslinje.

Foreslår at du lager et utkast på retningslinjer for hvordan nye regler skal utarbeides. --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 12:10 (CEST)

På engelsk WP følger man regler i mye større grad enn på no:wp. Jeg ser nesten på en:WP:IAR som litt underfundig engelsk humor. Nå har jeg ikke sett veldig mye på en:wp, men ser at i deres slettediskusjoner henvises det per se til offisielle retningslinjer. Da er denne ikke inkludert for å si det slik (det finnes sikkert unntak uten at jeg har sett det). Forøvrig helt enig med Jeblad i hans betraktninger her på alle tre punktene, og på fremgangsmåten for å få nye offisielle retningslinjer på plass. Skulle en retningslinje blitt offisiell hos oss måtte det vært Wikipedia:Verifiserbarhet som p.t. bare er et utkast (og som ant. trenger mye omarbeiding, ref. en:Wikipedia:Verifiability som er knakende god og berører et av våre grunnprinnsipp). Jeblad viser forøvrig bare til praksis. Man trenger ikke skrive ned hvordan man får satt ny off. politikk som du foreslår. Det holder det som er skrevet i denne tråden. nsaa 16. mai 2008 kl. 12:16 (CEST)

Jeg opplever disse tre sidene først og fremst som anbefalinger/litt humoristiske essays. Det som står der er forsåvidt greit såvidt jeg kan se, men de trenger ikke å ha retningslinjestatus. Sidene inneholder ok råd i omgang med andre brukere. Når det gjelder IAR så vil jeg si det på dette prosjektet er slik at vi ikke slavisk følger skrevne retningslinjer hvis disse ikke stemmer med praksis på prosjektet eller hva som er fornuftig ellers. Med andre ord har vi et fornuftig rom for skjønn, uten at vi trenger å slå fast i en egen retningslinje at man skal «ignorere alle regler» (det blir litt sterkt).

Vi har en grei prosedyre for hvordan vi vedtar retningslinjer som Jeblad har beskrevet. På dette prosjektet har vi en hel del regler eller sedvaner som ikke er nedskrevet og praksis går jo uansett foran (siden den i regelen er opphav til det nedskrevne). Jeg synes ikke vi trenger å skrive ned noen formalisert prosedyre for å vedta retningslinjer. Det viktigste er at vi bruker god tid (flere måneder) på dette og at det helst skjer ved konsensus, og denne fremgangsmåten har ikke vært omstridt før. Kph 16. mai 2008 kl. 12:23 (CEST)

Greit nok, IKKEBIT og MODIG må gjerne stå lengre, men IAR har vært et «utkast» lenge, og jeg ser ingen grunn til at det videre skal være det. Enig med Kph i at vi har rom for skjønn her på no.wiki, og det er også en av grunnene til at IAR fint kan være en offisiell retningslinje. Dette er ting folket her får bestemme, og det kan se ut som en rekke ikke-administratorer er interessert i å ha regelen (jf. lengre opp på siden). --Eivind (d) 16. mai 2008 kl. 12:30 (CEST)

IAR er følgende, ikke sant: «Dersom reglene hindrer deg fra å forbedre Wikipedia, ignorer dem. Det viktigste er at vi skriver en bra encyklopedi sammen, ikke at vi følger alle regler til punkt og prikke. Men glem ikke at det er ekstremt viktig at andre er enig med deg at det var riktig å ignorere reglene.»

Er dette alt? tenkte jeg. Ok, dette er greit som en positiv oppmuntring, men retningslinje? Det er for ullent til å være retningslinje. En tolkning av setningen er at man skal gå til venstre og samtidig til høyre så sant andre er enige. Som retningslinje gir det ingen håndfast mening, i verste fall kun for at troll kan si at de faktisk oppfyller våre retningslinjer ved å bryte alle andre retningslinger. La det heller stå som personlig anbefaling for den som arbeider med en artikkel. Ikke noe mer. --Finn Bjørklid 16. mai 2008 kl. 13:47 (CEST)

Grunnen til at jeg (i starten av april?) opprettet min brukerprofil her inne var at jeg som uregistrert buker følte meg fullstendig overkjørt av en administrator. Det var ikke meningen jeg skulle bli her inne, men siden har det ballet på seg.
Jeg er ikke verdens mest diplomatiske person, og det har blitt flere konflikter. (Takk til Eivind og Noorse for diplomatiske innspill.)
Men underveis har jeg stort sett bare møtt på administratorer, og det har vært ganske underlig å være den eneste som er pålagt Wikipedias retningslinjer, som for eksempel å debattere kontroversielle setninger og påstander på diskusjonssidene. Og underveis har jeg noen ganger spurt meg selv om det kan være mulig at administratorer har rett til å ture frem som de noen ganger gjør.
I den forbindelse var det en stor støtte for meg å lese MODIG og IAR. Ikke det at jeg føler noe behov for å bryte Wikipedias retningslinjer, men det var en påminnelse om at «Wikipedias ånd», slik jeg har blitt kjent med den ved å lese intervjuer og prosjektbeskrivelser, fremdeles lever.
Forslaget om å gjøre disse, samt IKKEBIT til offisielle retningslinjer har derfor min støtte, rett og slett for at nye brukere ikke skal miste motet.
Vennlig hilsen Djevelunge, nybegynner på Wikipedia. Djevelunge 16. mai 2008 kl. 15:38 (CEST)

Bør "Tilbakestill"-funksjonen til patrollere gis til flere en bare dem?

Jeg mener at "Tilbakestill"-funksjonen til patrollerene er et verktøy som er nyttig å ha for de fleste brukere, som for eks. autopatrol og autoconfirm. Rask tilbakestilling av vandalisme er en nødvendighet for å hindre vandaler å vandalisere artikkelen helt og få den ut av kontroll. Jeg foreslår at vi tar en avstemning på dette. Signer under på det valget dere mener er rett. Synspunkter? --Alexis (d) 16. mai 2008 kl. 10:18 (CEST)

Dagens ordning fungerer bra, og artikler kommer ikke ut av kontroll; det er dette vi har historikken til å holde rede på. - Soulkeeper 16. mai 2008 kl. 10:19 (CEST)

Enig med bruker Soulkeeper, og uansett hva en mener om dette så pleier vi ikke ta avstemninger på sparket, vi forsøker å diskutere oss frem til en enighet først... mvh - Ulf Larsen 16. mai 2008 kl. 10:52 (CEST)

Tilbakestilling kan lett misbrukes dersom funksjonen er tilgjengelig for alle. Redigeringskriger kan da bli enda mer kaotiske, noe som vil påføre de som har funksjonen mer arbeid. Med vennlig hilsen Tpb 16. mai 2008 kl. 11:29 (CEST)

Dette har vært oppe flere ganger tidligere, hvis noen har behov for administratorfunksjoner så bør de gjennom nominasjon til administrator og avstemming. Vi har en forenklet prosess for å utnevne brukere til patrollere fordi rollen ikke innebærer at de får tilgang til destruktive funksjoner, og at de derved kommer i langt færre konflikter. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 12:01 (CEST)

Jeg er skeptisk til at noen andre enn administratorer skal ha tilgang til slike verktøy, men kan til nød akseptere at akkurat denne funksjonen gis til patrollergruppen. Autotilbakestilling (tilbakestilling ved et klikk uten begrunnelse) skal brukes med forsiktighet (også av administratorer); det skal ikke være den normale måten å tilbakestille på. Jeg er helt imot å gi den til noen andre grupper enn de som har den i dag. Kph 16. mai 2008 kl. 12:09 (CEST)

Enig i foregående talere om at Tilbakestilling er en alt for farlig funksjon til å slippe løs på hvemsomhelst. Den er alt for lett å (mis)bruke. Laaknor 16. mai 2008 kl. 15:28 (CEST)

Jeg tror ikke den egentlig er særlig lett å misbruke, men den har en utrolig negativ effekt, den gir et inntrykk av at bidraget er en vandalisering og derfor tilbakestilles uten diskusjon. Dette har vist seg å skape konflikter ved at det gir en implisitt negativ tilbakemelding. Det er langt bedre om de som retter på andres bidrag gjør dette med en individuell forklaring. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 15:49 (CEST)

På en: er det en fin instruksjon som sier at verktøyet kun skal brukes i fjerning av vandalisme og tester på artikler av nybegynnere. Reverterer man en kontroversiell edit fra en etablert bruker bør man, som Jeblad og Kph sier, benytte en individuell forklaring. Jeg har også sett verktøyet brukt i edit-war, eller rettere sagt revert-war. Dette var neppe intensjonen bak verktøyet. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 15:51 (CEST)

Merking av utmerkede og anbefalte artikler i iw-lista

Jeg synes nynorsk Wikipedia har valgt en langt mer elegant løsning for merking av utmerkede og anbefalte artikler på andre språk. Er det noen som har sterke meninger om dette, eller kan vi bruke en tilsvarende løsning? — Jeblad 16. mai 2008 kl. 15:45 (CEST)

hvis jeg har forstått rett så har ikke nn anbefalte, men bare utmerkede artikler (gode artiklar). En ordning med bare en kategori er i allefall jeg totalt imot å innføre her. Synes det kreves veeeldig mye opparbeidelse for å få en artikkel opp på utmerked nivå. Mange artikler vil da automatisk falle vekk og ater andre vil aldri kunne nå opp. Selv hadde jeg et relativt stort strev med å få opparbeide en artikkel til anbefalt nivå. Skal vi legge lista enda høyere er ikke det akkurat noe som bidrar positivt til min motivasjon--Ezzex 16. mai 2008 kl. 19:35 (CEST)

Finner ikke noen oversikt over anbefalte/utmerkede artikler på nn--Ezzex 16. mai 2008 kl. 19:04 (CEST)

nn har bare én status: nn:Wikipedia:Gode artiklar. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 19:10 (CEST)

nn har ikke den funksjonen for anbefalte artikler, og stjernen samsvarer ikke med „vår“. Får man det til å virke for begge statusene, pluss de riktige bildene er det jo bra. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 15:48 (CEST)

Vi skal nok få det til å fungere om det er nødvendig. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 15:50 (CEST)

Enig med H92, men regner med at det kan gjøres. — Kagee 16. mai 2008 kl. 15:53 (CEST)

Litt utenfor saken, men jeg skulle ønske at symbolene for utmerket og anbefalt var noe større og mer iøynefallende--Ezzex 16. mai 2008 kl. 15:59 (CEST)

Du mener de oppi hjørnet? De kan du endre selv, se Mal:Utmerket og Mal:Anbefalt. Ikke for stort da! ;) — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 16:01 (CEST)

Har lagt til 4 px, se Sayyid Qutb og Portugisisk. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 16:02 (CEST)

Det er også en del annet skrot som plasseres oppe i hjørnet, og blir symbolene for store så blir dette lagt oppå hverandre. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 16:06 (CEST)

Du tenker på Mal:Konkurransevinner. Jeg fikser den nå, så får jeg tilbakestille de tre editsene hvis det kommer stor motstand. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 16:07 (CEST)

Det er flere lenker som plasseres der. Akkurat hva som havner der har jeg ikke oversikten over, jeg så det kræsjet med litt av hvert når jeg la portal-lenker dit. Disse er nå under tittelen og erstatter MediaWiki:Tagline. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 16:45 (CEST)

Noe annet relatert: Hvor blir det av symbolene på wikilinkene? Når jeg. feks. ser på den engelske utgaven av Sopranos så går det ikke frem på de utenlandske wikiene at den norske (bokmål) artikkelen har anbefalt status. Dette, selv om jeg har sett at dette er benyttet på flere andre artikler--Ezzex 16. mai 2008 kl. 16:11 (CEST)

Engelsk Wikipedia har ikke merker for anbefalte artikler, bare utmerkede. Jon Harald Søby 16. mai 2008 kl. 16:20 (CEST)

Enig med Jeblad at løsningen på nn er mer elegant, om vi klarer å få det til uten å rote det til for annet, så bør vi ta det i bruk. mvh - Ulf Larsen 16. mai 2008 kl. 17:42 (CEST)

Det er helt uproblematisk, det hele består i å endre style-definisjonene. Scriptene og malverket forblir uforandret. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 18:47 (CEST)

Endringen består i å endre følgende i MediaWiki:Monobook.css

li.FA, li.AA {
	padding:0 0 0 16px;
	background-repeat:no-repeat
}
li.FA { background-image: url('http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Cscr-featured.png/14px-Cscr-featured.png'); }
li.AA { background-image: url('http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Symbol_support_vote.svg/14px-Symbol_support_vote.svg.png'); }

til følgende kode

li.FA { list-style-image: url("http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d4/Monobook-bullet-star.png"); }
li.AA { list-style-image: url("http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4a/Monobook-bullet-plus.png"); }

Det finnes noen alternative bullets, men det er også helt greit å snekre noe nytt. Se også Wikipedia_bullets. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 19:01 (CEST)

En tanke som har slått meg er om vi kunne ha en noe mer glidende skala opp til anbefalt, slik at brukere fikk et noe bedre inntrykk av en kontinuerlig utvikling av artiklene mens de skriver. For å få en høy uttelling så må det finnes referanser, den skal ha et minimum antall ord, osv. Dette er ikke for å få en automatisk vurdering av artikkelens faktiske innhold, dette er mye vanskeligere, men for å kunne si om artikkelen tilfredsstiller noen få minimumskrav. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 19:44 (CEST)

Byttet artikkelmerkene. De nye vil ikke bli synlige før nettleserens mellomlager er tømt. Artikkelen Arkeologi skal ha begge typene artikkelmerker. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 21:32 (CEST)

Ser bra ut. Jeg ser de havner litt til venstre. Er det mulig å utligne dette ved å gjøre dem litt større? Det var vanskelig å finne den anbefalte med en gang. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 21:44 (CEST)

Gjøres de større så begynner de å dytte på teksten, og triksing med negative marger har lett for å bombe IE. Du kan jo trikse litt i egen Monobook.css og se om du finner frem til noe som fungerer? Kanskje legge på litt mer innrykk på de andre? Anbefalt-bulleten gir litt lite visuelt skille, det finnes også en mer brungrå stjerne som kan brukes. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 22:47 (CEST)

Hva med å lage en grønn stjerne man også kan bruke? Når de er så små tror jeg nok at en grønn stjerne er lettere å skjelne fra de andre, blågrønne monobook-bulletene. — H92 (d · b · @) 16. mai 2008 kl. 22:51 (CEST)

Wikimedia Norge/Årsmøte 2008

Bryggens Museum

Årsmøte i Wikimedia Norge 2008 vil finne sted lørdag 21. juni 2008 12.00 i Bryggens Museum i Bergen.

Se:Wikimedia Norge/Årsmøte 2008 for videre oppdatering og informasjon.--Nina 15. mai 2008 kl. 15:04 (CEST)

Togbilletter er bestilt … (370 kroner for Trondheim–Bergen tur-retur. Ikke verst.) Jon Harald Søby 15. mai 2008 kl. 17:10 (CEST)

Da er togbillettene mine også bestilt, og det er vel bare rett og rimelig at jeg som jobber full jobb betaler en del mer enn deg som er opptatt med å lære å kunne beskytte landet. Sees der. -- Hans-Petter 17. mai 2008 kl. 09:08 (CEST)

Gratulerer med dagen

Nå som klokka endelig har tikket over midnatt og kalenderen offisielt viser 17. mai 2008, tar jeg sjansen på å legge inn en liten gratulasjonshilsning til alle wikipedianere som måtte rote seg inn på Wikipedia nå på Norges kjære nasjonaldag. Lykkelig 17. mai alle sammen! Alexanderkg 17. mai 2008 kl. 00:18 (CEST)

Jeg som hadde tenkt å være først i år. ;) Jaja, gratulerer med dagen, alle sammen. Ha en riktig god 17. mai, både i Norge og i Nauru! Husk å spise nok is! — H92 (d · b · @) 17. mai 2008 kl. 00:22 (CEST)

Plass til en til? — Jeblad 17. mai 2008 kl. 00:26 (CEST)

Dette blir trolig mitt eneste tog. :-) Gratulerer! Husk bunadsbilde. --Harald Haugland 17. mai 2008 kl. 00:33 (CEST)

Gratulerer med dagen! Kanskje Grunnloven kan få litt ekstra omsorg i dag? --Reinhard Heydt 17. mai 2008 kl. 00:35 (CEST)

Gratulerer med dagen til alle - med eller uten bunad! --Gaz 17. mai 2008 kl. 00:47 (CEST)

Gratulere (selv om det ikke er 17. mai før om knappe tre timer her), skal personlig dra til Sjømannskirken og se hvordan de i ekslil feierer (og ta bilder til Norges_nasjonaldag#17.mai_utenfor_Norge (og kanskje Ulf kan ta av Sverige om han er der på dagen?), men tror ikke det blir like absurd i sjømannskirka som artikkelen henviser til. Mvh Røed (d · en) 17. mai 2008 kl. 03:13 (CEST)

Gratulere med dagen! stiller om ca. en time på Fredriksberg fort for å være med Nordnæs Bataillons marsj rundt på Nordnes. Så blir det forkost, barnetog og hovedprosesjon og lunch. --Nina 17. mai 2008 kl. 05:07 (CEST)

Ennå en gratulasjon fra Bergen. Jeg tar dagen UTEN paraply! --Bjørn som tegner 17. mai 2008 kl. 08:09 (CEST)

Gratulerer til alle fra snøstorm i Holmenkollen.Johannes Kaasa 17. mai 2008 kl. 10:19 (CEST)

Gratulerer med dagen! Har selv gjort den innsatsen å filme hele barnetoget, for å så legge det ut på YouTube (og kanskje Commons hvis jeg får konvertert det til OGG Theora) i løpet av dagen — Erik, 17. mai 2008 kl. 16:42 (CEST)

Strålende vær er det her også, forresten (sol, over 15 varmegrader)! — Erik, 17. mai 2008 kl. 16:44 (CEST)

hurrahurrahurrahurrahurrahurrahurra for Norge! --Bubblemaker 17. mai 2008 kl. 18:09 (CEST)

':Her sør for Alicante har det vært en strålende 17. mai, sol og 25 varmegrader . Med en kjedelig feber kjentes det betraktelig varmere, dog. Tog har det også blitt, til stor begeistring og noe forundring for lokalbefolkningen ;) xD Alexanderkg 17. mai 2008 kl. 19:23 (CEST) '

Bunadskonkurranse

Bunad fra Øst-Telemark, ca. 1880-1890.

Foto: Axel Lindahl

Fra og med 17. mai og til og med 18. mai blir det bunadskonkurranse. Det er to grupper; de som skriver flest artikler om bunader og de som tar bilder av bunadene. De heldige vinnerne får heder og ære! En liten advarsel til de som planlegger å skrive om alle, det er fryktelig mange bunader. I tillegg så finnes flere av de i historiske variasjoner som det er nesten umulig å få tatt bilde av mens de er i bruk. Historikken rundt enkelte av dem er også spennende, Valdresbunaden i originalutgave er med stakk og forkle og svært vanskelig å oppdrive. En av de som er beskrevet på bokmålsutgaven er Bjørgvindrakten, og denne kan være et eksempel på hvordan en artikkel kan fremstå. Bruk gjerne bilder som viser mer detaljer, og ikke minst bruk bilder som viser hva som er særmerkt for de enkelte bunadene. Husk å spørre om lov til å ta bilde! Happy fotojakt! — Jeblad 16. mai 2008 kl. 21:13 (CEST)

Noen som hutra seg ut i tog? — Jeblad 18. mai 2008 kl. 12:47 (CEST)

Jeg hutra meg ut i tog, men det ble mest russe og korps-bilder, og kun 1 Nordlandsbunad. — Kagee 18. mai 2008 kl. 13:36 (CEST)

Lenke til Tinget

Hvorfor er lenka til Tinget blir fjernet fra navigasjon? Virker veldig upraktisk. Alexanderkg 18. mai 2008 kl. 00:21 (CEST)

Er den? Det hender den forsvinner i forbindelse med oppdatering av programvaren. Grunnen er at den caches nokså aggressivt for at sidene skal laste raskt. For å få den tilbake i disse tilfellene så må en administrator gå inn på Mediawiki:Sidebar, åpen den for redigering og lagre den igjen – en såkalt nulledit. Etter dette så er den tilbake. — Jeblad 18. mai 2008 kl. 01:22 (CEST)

Jeg opplevde det samme i går kveld, men nå er den tilbake igjen, heldigvis. --Lipothymia 18. mai 2008 kl. 10:20 (CEST)

artikkel-teller som teller antall besøk ?

synes det ville vært fint om vi kunne hatt en artikkelteller - dvs. en mekanisme som teller hvor mange besøk hver artikkel har hatt. En mekanisme som skiller mellom registrerte og uregisterte besøkere. F.eks. "Denne artikkelen har hatt 35 besøk, av dem 6 registrerte brukere og 29 uregistrerte. Unike brukere: 22

Finnes det noen mulighet for å inneføre et slikt tellesystem? Jeg har sett at flere hjemmesider på nettet ofte har opplysning om hvor mange som har besøkt siden og tenkte derfor at det også var mulig å innføre noe lignende her.--Ezzex 18. mai 2008 kl. 16:01 (CEST)

Det finnes noe statistikk, men veldig lite som er direkte og lett tilgjengelig. Det er igangsatt noe arbeid for å få inn mer statistikk, ikke minst som en gest til de som skriver artikler, men dette er også snakk om hva vi kan få til gitt den infrastrukturen som er etablert og også hva vi kan få til i og med at det ikke er mange som jobber med koding av den her typen ting. — Jeblad 18. mai 2008 kl. 16:05 (CEST)

Tror Ezzex tar opp noe ganske vesentlig her. Vi har alt for lite statistikk på hvordan sidene blir lest/brukt. Mer informasjon på dette vil være gunstig både for de som skriver artikler og det vil også være positivt i andre sammenhenger, som å vise overfor andre at vi er mye brukt.

Det er sikkert et langt lerret å bleke, men jeg tror det er vel anvendt tid dersom f.eks Wikimedia Norge setter dette som en prioritert sak, da det er noe som vil gavne alle tre prosjekter. Dersom det offentlige ønsker å bidra/støtte Wikipedia så er dette også et godt eksempel på hvordan de kan bidra til underliggende infrastruktur, som vil underbygge det arbeidet de mange frivillige gjør. mvh - Ulf Larsen 18. mai 2008 kl. 17:20 (CEST)

Et oversiktlig eksempel på hvordan det kan fremstå

Artikkel: Lurifax
Besøk totalt: 46 (10 registerte brukere og 36 uregistrerte)
Unike besøk: 24 (5 registrerte og 19 uregistrerte)
Antall redigeringer: 12 (9 fra registrerte brukere og 3 fra uregistrerte)

Et annet spørsmål er om det skal stå oppført på selve artikkelsiden slik som utmerket/anbefalt (helst) - eller om
det skal knyttes til en egen lenke (som f.eks. "sider som peker hit").
Selv ville jeg klart foretrekke at det ble oppført i selve artikkelen slik at den ble lett tilgjengelig og langt mer synlig for alle.
Ikke i selve artikkelteksten men over eller ved siden. --Ezzex 18. mai 2008 kl. 18:57 (CEST)

Det finnes en mulighet for totalt antall sidevisninger for en side, men dette er av moderat aktualitet. Dels fordi disse tallene mangler mulighet for normalisering (hvor lang er tidsserien) og dels fordi de sier lite om øyeblikkssituasjonen. Det er gjort noe arbeid på en tilpassing av Mediawiki for å få bedre statistikk, men de som ønsket denne utvidelsen har valgt alternative strategier. Fortsatt utvikling av dette skjer derfor på frivillig basis og det kan derfor ta tid før den blir ferdigstilt. Såvidt jeg har forstått finnes det ingen andre igangsatte prosjekter for å få til dette. Det finnes også en del rådata tilgjengelig om noen ønsker å lage noe som en separat tjeneste. [4] — Jeblad 18. mai 2008 kl. 19:12 (CEST)

Stikkprøver fra ulike kategorier med de allerede eksisterende tellere er vel tilstrekkelig? Så vidt jeg forstår er det mange treff på fotball og TV-serier, mens fagartikler bare har noen få treff per dag. Derimot er wikipedia blant de ledende nettsteder i antall treff via søkemotorer som f. eks. guggel. --SOA 19. mai 2008 kl. 11:55 (CEST)

Problem med bruk av norske titler på utenlandske bøker og filmer

dette tema har vært berørt før, men jeg tar det opp igjen siden det vel egentlig ikke ble noen «krystallklar» avklaring. Hovedproblemet er bruk av obskure norske titler på utenlandske filmer og bøker - dvs. titler som ikke er i bruk lenger (eller svært lite brukt) og som bare bidrar til å skape forvirring. Jeg kan f.eks. ta krimforfatteren Agatha Christies berømte 1937-bok Death on the Nile som vel de fleste Agatha-kjennere vil kjenne under tittelen Mord på Nilen. I følge wikipedia ble boka utgitt på norsk i 1939 med den noe underlige tittelen Hun fulgte etter [5]. Denne tittelen gir bare 6 treff på googles søkemotor, mens den norske oversettelsen Mord på Nilen gir over 100 treff på samme søkemotor.

Når det gjelder filmtitler mener jeg som tidligere at jeg ikke har noen særlig sans for at vi skal følge medietilsynets bruk av norske oversettelser helt blindt. Ofte ble filmene lansert på video i Norge med originaltittel, og det er også andre forhold som spiller inn for at man må bruke skjønn i forhold til deres norske tittelvalg. Mange av deres norske titler på utenlandske filmer som ble utgitt for flere år siden er i dag helt obskure. Det er nok å nevne deres norske oversettelse av Taxi Driver, som de oversatte til Taxisjåføren, en helt obskur tittel som kun fikk 2 representative treff på google (der en var en wikipedia-redirect). Jeg stiller også spørsmål som den amerikanske Hjelp vi er i popbransjen, som vel i norge er langt bedre kjent under sin originaltittel: This Is Spinal Tap. Den norske tittelen er vel også noe missvisende siden den helt klart spiller på komediesuksesser som Hjelp vi flyr og Hjelp vi må på ferie osv (alle på 1980-tallet). Ser også at Beatles-filmen Help! er oversatt til Hjelp!, dette til tross for at den bygger på deres album Help!. Overetter man albumtitler på norsk ? Her har vi en av de mest vanvittige bruk av oversettelser på norsk wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Help%21 (både filmen og sangen er oversatt til Hjelp!, mens albument får beholde sin orginaltittel). Det er meg ukjent at det lanseres album av utenlanske artister i Norge der sangtitlene er oversatt til norsk.

Bruk av obskure norske titler gir ofte komiske og forvirrende utslag når man klikker på kategorier. Man finner f.eks. ikke tittelen fordi den står oppført under en helt fremmed tittel.

Jeg går inn for at man må bruke skjønn, og ikke blindt gå etter enkelte kilders tittelbruk når man velger artikkelnavn på bok eller film. Oftest er det mest fornuftig å bruke Medietilsynets norske oversettelser da det korresponderer med norske videoutgivelser, norske TV-titler og det som filminteresserte flest kjenner den som. Men det er også flere tilfeller der Medietilsynets valg raskt er blitt noe obskurt og halvkomisk, og som i beste fall kan nevnes som en kuriositet.

Jeg mener selv å inneha en viss autoritet når det gjelder film og video og mener helt klart at enkelte oversettelser ser komisk, og ikke minst, missvisende ut.--Ezzex 15. mai 2008 kl. 15:53 (CEST)

Jeg har ikke noe godt forslag til hvordan en skal løse problemet, men vil bare nevne at vi bør ta med kategorier på omdirigeringssidene når vi omdirigerer fra f.eks. engelsk til norsk tittel på filmer. Da blir det mulig å finne fram i kategoriene selv om en ser etter tittelen på en film på "feil" språk. Blue Elf 15. mai 2008 kl. 17:45 (CEST)

Den praksis vi har er vel nettopp å bruke skjønn; dvs. som et utgangspunkt å bruke originaltitler dersom det ikke finnes godt innarbeidede norske titler. Ellers enig i Ezzex' synspunkter her. Obskure oversatte titler bør ikke brukes som oppslagsord. Kph 15. mai 2008 kl. 18:05 (CEST)

Det som er problemet er at enkelte synes å gå blindt etter Medietilsynets tittelvalg uten det minste bruk av skjønn. Vi er da tross alt tenkende vesener med noenlunde fornuftige evner - ikke roboter som ikke klarer å bruke skjønn.--Ezzex 15. mai 2008 kl. 18:33 (CEST)

Jeg stemmer for bruk av skjønn jeg, med vekt på fremming av norske navn der det er mulig og forsvarlig (dvs. står det ca. 50/50, velg norsk). --Eivind (d) 15. mai 2008 kl. 18:36 (CEST)

Enig med at man må bruke skjønn. En annen ting er at jeg synes man også må ta med hva dagens utgivelser bruker som tittel hvis denne er annerledes. Dette gjelder spesielt hjemmevideoutgivelser. Det er f.eks. flere TV-serier som bruker originaltittel på DVD-utgivelsene, men som før i tiden brukte en annen tittel da de ble vist på TV. Etter visning på TV lever en serie videre via videoutgivelser så det bør være mulighet for at denne tittelen blir brukt, enn en tittel som ble brukt i et begrenset tidsrom. Zaarin 15. mai 2008 kl. 21:04 (CEST)

Det er nytt for meg at Medietilsynet har noe med å fastsette titler på filmer. De har sikkert et register, men det er formodentlig importøren som velger om en film skal ha en oversatt tittel, eller om den skal lanseres i Norge med originaltittel, noe som ser ut til å skje stadig oftere. (Dessverre.) Etter mi mening bør vi da følge importørens valg, ettersom vedkommende vel da er skaperens representant her til lands. Så vil det vel i en del (stadig flere) tilfeller være slik at en film distribueres i ulike kanaler med ulik tittel. I så fall må det omdirigeringer til, og skjønn på hvor artikkelen skal ligge. Hilsen GAD 15. mai 2008 kl. 21:55 (CEST)

Det er importøren som velger tittel, men vi bør uansett lenke opp originaltittelen og denne bør også fremgå av ingressen. I noen tilfeller er filmer utgitt under annen tittel i viktige markeder og da bør antakeligvis også filmens tittel i disse markedene angis. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 00:55 (CEST)

Jeg mener man helst bør gå for den norske tittelen, hvis den ikke er for obskur eller uhensiktsmessige (slik mange norske titler faktisk er). Det er også spesielle tilfelle med oppfølgere der gjerne den første filmen har fått norsk tittel, mens oppfølgerne har blitt utgitt med originaltittel. I slike tilfelles er det mest hensiksmessig å bruke originaltittelen på alle og opplyse om den norske tittelen i selve artikkelen. Man må også ta hensyn til hvilke tittel som den norske videobransjen bruker. En kino-oppsetning varer kanskje 6-10 uker, mens en videoutgivelse står årevis i hyllene.--Ezzex 16. mai 2008 kl. 01:25 (CEST)

Hvis den norske tittelen er etablert, eller tilnærmet etablert, så er nok den mest naturlig. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 16:51 (CEST)

Dette er også et problem når det gjelder TV-serier. Coupling gikk først under navnet To, fire sex på TV Norge, men har siden gått under originaltittel på NRK, og det er Coupling som er brukt her. Black Books gikk først under navnet Ei selsom sjappe på NRK, men har siden gått under originaltittel på TV 2. På Wikipedia står førstnevnte under originaltittel, mens sistnevnte står under oversatt tittel - en artikkel som riktignok ble opprettet før den begynte på TV2. Men det hadde vært greit med en konsekvent avgjørelse her.--Pungmose 19. mai 2008 kl. 23:41 (CEST)

I alle tilfelle tror jeg det blir mest fornuftig å velge den tittelen som oppfattes som mest kjent og utbredt her i landet - og med internasjonaliseringen er det vel stadig mer naturlig å velge engelsk originaltittel fremfor eldre og mer obskure titler. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig. Selv om jeg ofte bruker originaltitler ville f.eks. det å benytte originaltittelen på den am. komiserien Soap fra 1980-tallet være helt feil. Serien gikk under den n-norske tittelen Forviklingar og omtales alltid med den tittelen da det skrives om den i mediene. Men denne serien er imidlertid blant de tilfeller der den norske tittelen er noe sinnssykt innarbeidet hos både folk og medier
Jeg må innrømme at de TV-seriene du nevner er jeg ikke kjent med.--Ezzex 20. mai 2008 kl. 01:12 (CEST)

Wikileak mener WMF har fått en knapp for forhåndssensur

Det pågår en merkelig diskusjon i en del fora som har opprinnelsen i en påstand på Wikileak at Wikimedia Foundation skal ha fått en mulighet for forhåndssensur. Antakeligvis bygger det hele på en misforståelse fordi det på Wikinews har blitt forberedt en artikkel som blant annet har brukt et forsidebilde av et Scorpion-album, som deretter er slettet. På Wikinews er artikler i en slags pre-publication state inntil de publiseres. For alle legale formål er artikkelen publisert i det øyeblikk noen trykker på «submit», men hos Wikileak har dette blitt blandet sammen. Artikkelen omtales i lite flatterende vendinger «…in my mind that it was libelous (and on a purely personal note, it was a horribly written article).» Med andre ord en nokså ordinær opprydding i en artikkel som ikke burde ligge ute. [6] [7] — Jeblad 18. mai 2008 kl. 18:47 (CEST) (…som vil ha en sensurknapp som kan brukes før noen trykker «Lagre siden»…)

Dette kan vel gjelde «stable versions» som er tatt i bruk på dewiki også... Laaknor 18. mai 2008 kl. 19:22 (CEST)

Det er nok ikke dette de har tenkt på, tror jeg, men det er vanskelig å forstå hva de egentlig mener. — Jeblad 20. mai 2008 kl. 16:47 (CEST)

Utgåtte ordninger

I forbindelse med artikkelen om aksjesparing med skattefradrag kom jeg over en litt kinkig problemstilling. Jeg endte opp med å skrive artikkelen som en historisk omtale, i stedet for en eksisterende ordning. Problemet er at noen ordninger kan gjeninnføres, og dermed vil artikkelen måtte skrives om. Hvilken form bør velges i slike tilfeller? Hilsen Tpb 20. mai 2008 kl. 22:26 (CEST)

Jeg foreslår fortid. Det er et greit leksikalsk premiss å anta at alt blir fortid, før eller senere. Mvh --MHaugen 20. mai 2008 kl. 22:41 (CEST)

Ja, jeg må vel si meg enig der! Hilsen Tpb 20. mai 2008 kl. 23:20 (CEST)

den nye Indiana Jones filmen burde være på aktuelt-siden

Flytta til Wikipedia:Torget#den nye Indiana Jones filmen burde være på aktuelt-siden. Jon Harald Søby 21. mai 2008 kl. 11:41 (CEST)

Wikitreff i kveld

Treff på Ved broen i kveld, tirsdag. vanlig tid. — Jeblad 20. mai 2008 kl. 16:45 (CEST)

Og jeg som kommer til Oslo i morra... Mvh Røed (d · en) 20. mai 2008 kl. 21:04 (CEST)

Jeg skal ta et par øl med en seilervenn på Kristiania i morgen, fra omlag 17, om du og andre føler for å ta en tur innom er det bare hyggelig. mvh - Ulf Larsen 20. mai 2008 kl. 23:55 (CEST)

Bomma akkurat. Kom til Oslo i går kveld, men var på reisefot via Haugesund hele dagen så jeg var ikke på nett. Var det brukbart oppmøte? — Galar71 21. mai 2008 kl. 20:18 (CEST)

En million artikler innen 2020 ?

Flytta til Wikipedia:Torget#En million artikler innen 2020 ?. Jon Harald Søby 21. mai 2008 kl. 11:39 (CEST)

Seminar om Web 2.0 og konsekvenser for det offentlige

Fornyings- og administrasjonsdepartementet arrangerer et seminar tirsdag 20. mai om web 2.0 og konsekvenser for offentlige tjenester og offentlig politikkutvikling. [8] Utgangspunktet er to studier de har finansiert ved Universitetet i Oslo og Sintef, og det vil bli presentert noen funn fra disse. Det vil også bli rom for innspill fra salen. Antall plasser er begrenset. Seminaret er gratis. Det er påmeldt noen få fra bokmålsutgaven til dette seminaret. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 13:15 (CEST)

Bra at noen går på dette seminaret, det er vel en god arena mht å knytte kontakter for styret i Wikimedia Norge. I og med at Wikipedia brukes mye, spesielt av skoleungdom og studenter, så bør det vi gjør absolutt ha en interesse for det offentlige og hvordan offentlige midler brukes. Om vi f.eks ser på en organisasjon som FN-sambandet hvis formål er: «FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig.» - så er vel det noe vi kanskje idag dekker vel så bra, om ikke bedre. Men mens FN-sambandet har en stab på 33 personer, som så langt jeg kan se lønnet av bidrag fra UD, så har vi null ansatte men en god gjeng frivillige.

Mitt poeng er ikke at FN-sambandet er unyttig, ei heller at vi skal ha over 30 fast ansatte, ei heller at vi skal ansette folk for å skrive artikler. Men å ha midler til å ha 4-5 ansatte som kan underbygge og støtte arbeidet de frivillige gjør (utvikle/arrangere kurs, delta i utviklingen av MediaWikikoden, arbeide mot ulike arkiv for å forenkle tilgang på tekst/bilder, m.m), det tror jeg hadde vært svært nyttig og jeg vil si at det hadde vært vel anvendte midler for staten om de brukte noe midler på dette. mvh - Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 13:46 (CEST)

Det ville nok vært viktigste oppgave med første prioritet dersom et styre hadde vært stablet på beina. Det er litt snodig at flere bidragsytere fra tid til annen forventer støtte fra det offentlig uten å promotere prosjektoppgaver. Underprosjekter ville nok fått støtte dersom det ble søkt... --SOA 14. mai 2008 kl. 14:04 (CEST)

Dette seminaret er om to konkrete forskningsarbeider som FAD har finansiert, og er ikke om støtte til Wikipedia generelt eller Wikimedia Norge spesielt. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 14:24 (CEST)

Jeblad har selvfølgelig helt rett i at seminaret ikke dreier seg om støtte til Wikipedia/Wikimedia. For å sitere fra nettsiden angitt over er hensikten: «Mer enn en million nordmenn er medlemmer av nettsamfunn. Hvilken betydning har nettsamfunn for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere? Hvordan kan og bør staten forholde seg til nye kommunikasjonsformer? Dette er tema for et seminar i regjeringskvartalet 20. mai.»

Legg imidlertid merke til setningene Hvilken betydning har nettsamfunn for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere? Hvordan kan og bør staten forholde seg til nye kommunikasjonsformer?. Regjeringen ser at noe nytt er under etablering, og man vurderer følgelig hvordan man bør forholde seg til det. Det er også verdt å merke seg at seminaret er åpent og hvem som deltar, nemlig en politisk rådgiver i FAD.

Hvis vi da mener det er noe poeng å motta statlige midler for å understøtte arbeidet vi gjør, så har en da, hvis en representerer Wikimedia Norge, mulighet for å si noe om det, både til forsamlingen generelt og den politiske rådgiveren generelt. Og det kan kanskje sies så enkelt som at vi har allerede gjort mye og kommet langt, vår basis er og vil fortsatt være frivillig innsats, men med noe lønnsmidler kan staten for en rimelig penge bidra til å forsterke arbeidet til disse mange ivrige frivillige. Så igjen - jeg kan lese og jeg ser helt klart at dette ikke kun dreier seg om oss, men det er om oss også, og vi bør på en enkel og klar måte kunne si hva det offentlige kan bidra med for å understøtte vårt arbeid. Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 15:12 (CEST)

Jeg mener at dette er en viktig arena hvor vi skal være synlige. Det betyr helt konkret å være til stede, komme med spørsmål og innlegg, og svare på eventuelle spørsmål. Dette er ren informasjonsformidling om oss, eller promotering ovenfor bevilgende myndigheter. Hvis vi ønsker «ja» på en senere forespørsel så starter vi ikke med «vi vil ha penger», vi starter med å formidle hva vi står for og hva muligheter som åpner seg gjennom et samarbeid.

En av de personene jeg virkelig hadde ønsket var med på dette seminaret er Frode Inge Helland, fordi vi har diskutert noen løsninger for bidrag fra elever og studenter som jeg personlig synes er svært spennende. Mulighetene for skoleverket er svært store, og jeg synes det er synd at vi ikke i større grad kan la skolene bidra med lokalt stoff. Artikkelen Heinrich Schmidt som ble publisert våren 2006 er basert på et gruppearbeid i faget Arkitektur og omgivelser av elever ved Fagerlia skole i Ålesund. Han har senere samarbeidet med Nina Aldin Thune om å bruke Kunsthistorie.com for å legge ut elevarbeider i faget Moderne kunsthistorie.

Men igjen, seminaret er en mulighet for å være synlige, ikke først og fremst en mulighet for å mase om penger. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 15:59 (CEST)

Ulf Larsens er en velkjent sjøulk i Oslofjorden

Det er bra Jeblad har informert om dette seminaret her, jeg var ikke klar over det og jeg er helt enig med han i at det ikke har noen som helst hensikt i å gå på talerstolen eller ved kjappe kommentarer fra salen komme med spørsmål om penger. Derimot er det gunstig å gå på slike arrangement for, som Jeblad sier å knytte kontakter.

Men i tillegg tror jeg også dette er en god anledning til å se på hva vi eventuelt kan få ut av et sammarbeid, av den type som et av innleggene skisserer, nemlig hvor Petter B. Brandtzæg og Marika Lüders ved Sintef IKT presenterer en midtveisrapport om fremtidsperspektiver for hvordan offentlige informasjonstjenester kan utnytte brukerskapt innhold. Studien har arbeidstittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?

Der er vel vi i en ganske god posisjon, jeg vil faktisk tro vi har den best mulige av samtlige web 2.0 nettsteder som leverandør av offentlig informasjon, og i tillegg er vi fri for reklame. Og i motsetning til andre aktører så kan vi vise at vi allerede i dag leverer en mengde informasjon til det offentlige. Men hva hensikt har det å knytte kontakter, om man ikke kan bruke det til noe? Med andre ord, for at en skal kunne samarbeide så må det være to parter, og partene bør være enig i hva en kan samarbeide om. Hva er vi f.eks enig om å legge i samarbeidet her? Jeg mener f.eks som nevnt over at vi vil ha fordel av å ha flere fast ansatte som kan støtte opp under det abeidet vi mange frivillige driver, men er andre enig i det? Og hva er de høyest prioriterte oppgavene vi har som eventuelt kan løses i samarbeid med det offentlige? Er det fast ansatte som kan utvikle og kjøre kurs, eller bør vi ha folk som kan grave i arkiv, eller bør vi ha programmerere som kan bidra til å utvikle MediaWiki?

Og dersom vi er enig om mulige satningsfelt, så må vi ha folk til det, hvem kan f.eks ha mulighet og tenke seg å arbeide heltid for Wikipedia/Wikimedia? Kan Finn Bjørklid, Chris Nyborg, Eivind J, John Erling Blad, Morten Orland eller andre gjøre en innsats som fast ansatte? Jo mer vi har diskutert det og avklart muligheter, jo sterkere står vi i diskusjoner med eksterne. Hvis vi ikke har tatt slike diskusjoner innad, så kan det være at en eller flere går på et slikt seminar, prater med en politisk rådgiver og blir enig om at slik og slik kan vi gjøre, for så å komme tilbake og bli nedstemt, fordi det ikke er stemning/interesse for det i miljøet. Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 17:06 (CEST)

Jada, Ulf. Men selv om du har treben, lapp over øye og huggert, må du kunne la slippe til i alle fall én kvinne på denne skuta, og hun er endatil en som ikke i det hele tatt behøver kvoteres: Nina. Hun er en ressurs det ville være direkte dumt å overse. --Frode Inge Helland 14. mai 2008 kl. 19:54 (CEST)

Jeg tror du sparker inn åpne dører her Frode; for det første er jeg svært åpen for at kvinner gjør en like god innsats som menn, og jeg foreslo i sin tid en til styret i Wikimedia Norge. At jeg nevnte kun menn over er ikke mer besynderlig enn at det var de navnene jeg kom på der og da. Dersom du konsentrerer deg om essensen i innlegget er jeg takknemlig for det. Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 20:02 (CEST)

(kræsj)Andre ressurser som lokaler, pc'er og fagkyndig rådgivning ville nok være til større nytte enn lønnsmidler til en eller flere av de allerede hekta innsatte. --SOA 14. mai 2008 kl. 20:05 (CEST)

Nina er allerede booka for det her seminaret. Det er også andre ihuga ambassadører som dukker opp. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 20:11 (CEST)

Til SOA, det er mulig det er feil prioritering med lønnsmidler, selv om jeg ikke snakker for «min syke mor» her - jeg har altså ingen egeninteresse av en stilling, så er det større spørsmålet hva vi bør prioritere. For et par år siden ville jeg sagt serverkapasitet, idag virker det som et tilbakelagt stadium med stadige problemer med å komme inn på sidene våre. Det er imidlertid en fordel om vi kan bli tilnærmet enig om hva vi gjør den dagen noen tilbyr oss seriøse penger. Og det kan skje raskere enn vi aner, når stiftelsen sentralt fikk 3 millioner dollar fra Sloan Foundation virker det ut fra det jeg leste at de nærmest ble tilbudt pengene... Dersom den beste bruken vi kan gjøre av eventuelle midler er å sende de videre til stiftelsen sentralt, så er det også greit å ha avklart. Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 20:17 (CEST)

Jeg er enig med Ulf i at vi bør avklare hva vi skal bruke penger på før vi får dem. Jeg tror heller ikke det er umulig å få penger hvis vi kommer til en slik enighet. Vi bør huske også å ta med :nn i denne diskusjonen.

Jeg tror heller ikke lønnsmidler er det vi først skal gå for. Og i den sammenheng er det ikke sikkert at det å velge en som allerede har det som hobby. Som RMS sa da Free Software Foundation fikk penger til å lønne en person, hvorfor skulle han lønne Richard Stallman som allikevel jobbet gratis. Jeg ser helst at vi leter etter oppgaver vi ikke er istand til å løse på dugnadsbasis. Det kan være at et slikt prosjekt vil innebære avlønning også, det vil tiden eventuelt vise. Det vi imidlertid trenger er konkrete planer for et prosjekt, konsensus omkring det, og en vel utarbeidet søknad. Imidlertid bør de første søknadene vi kommer med være meget gode. Det er ingen grunn til å starte med prosjekter som det ikke er rimelig grunn til å tro vi får ja til. Etterhvert kan det være at vidløftige prosjekter vil kunne forsøkes uten at det skader oss.

Mediawikiutvikling tror jeg vi også skal ha konkrete planer rundt for så eventuelt forøke å kjøpe utviklingen av de som allerede driver med utviklingen. Der trenger vi i så fall også noe som er konkret og kanskje spesielt for oss skandinaver. Haros 14. mai 2008 kl. 20:38 (CEST)

Ett prekært behov er reisebudsjett. Etterhvert som arbeidsmengden vokser blant annet til oppdatering og vedlikehold, melder behovet seg for penger til å komme sammen og til å reise til ulike seminarer. --SOA 14. mai 2008 kl. 20:23 (CEST)

At det offentlige har oppdaget web 2.0 er en sak, men vel så interessant for oss er at seminaret fokuserer på samhandling mellom borgerne og det offentlige; «Mer enn en million nordmenn er medlemmer av nettsamfunn. Hvilken betydning har nettsamfunn for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere?». Slik sett er det nesten rart at Rune Røsten fra Nettby har et innlegg, en av våre bidragsytere hadde vel hatt mer å tilføre mht seminarets grunnlag. På en rekke områder bidrar vi med informasjon som mange ellers hadde slitt for å finne fra offentlige nettsteder, senest pussig nok fra noe så sært som Krigsgravtjenesten, når departementet fikk for mye pes på manglende oppfølging av krigsgraver så fjernet de bare hele siden (stor artikkel av Guri Hjeltnes i VG hvor vår side om Krigsgravtjenesten nevnes). Men vi gir fremdeles nøytral og god informasjon. Er Nettby, Facebook, Youtube osv i en posisjon til å påvirke kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne? Nei, det er etter min mening kun vi som har en slik posisjon. Og om vi kan gjøre så mye for så mange, så bør det også settes ressurser bak det, det er rett og slett sunn fornuft fra samfunnets side. Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 20:37 (CEST)

Nettby er et svært stort nettsamfunn og er som eksempel på et slikt svært sentralt. De er derimot svært lite flinke på å produsere kvalitetsinnhold, hvor vi er betydelig bedre selv om vi i antall aktive skribenter er langt færre. Satt på spissen så fungerer vi som et crowdsourcingfenomen for produksjon av en encyklopedi, mens vi er noe nær defunc som nettsamfunn. Vi er helt udiskutabelt et Web 2.0 -fenomen, men det gjør oss ikke til en vinner som nettsamfunn. Snur en litt på det så kan en jo lure på hvordan de har tenkt å bruke nettsamfunn ala Nettby for å utvikle en politisk plattform. Det nærmeste jeg kan tenke meg er at fremtidige nettsamfunn kan lages slik at det opprettes en form for talested inne på forumene, noe nær en online chat men hvor det er mer optimalisert for en monolog fra en kåsør og så en påfølgende live diskusjon. Slikt tror jeg kan bli aktuelt for politikere. Derimot så tror jeg figurer ala Kenneth på Facebook er en tragedie for de involverte firmaene, og at slike stunts meget lett kan bli ekstremt ødeleggende for deres rykte. Se for deg en karikert dukke i rollen som en politiker,… — Jeblad 14. mai 2008 kl. 20:49 (CEST)

Det er ingen tvil om at Nettby er stort, men det hjelper ikke om veien til Drammen er den bredeste, om du skal til Trondheim. Seminarets grunnlag er: Hvilken betydning har nettsamfunn for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere? Hvordan kan og bør staten forholde seg til nye kommunikasjonsformer?. Bevis gjerne at jeg har feil, men jeg tviler sterkt på at Nettby, Youtube, Facebook og Myspace har noe å bidra med mht det FAD søker, men det har vi! Om jeg ikke hadde visst bedre hadde jeg faktisk trodd at overnevnte grunnlag var skreddersydd for Wikipedia/Wikimedia. Så jeg fastholder at jeg tror det hadde vært mer relevant for FAD om John Erling fra bokmål/riksmålswikipedia eller Rannveig fra nynorskwikipedia hadde holdt det innlegget.

Byråkrater og politikere kan imidlertid tenke selv, alt vi trenger å gjøre er å vise hva vi allerede har gjort og gjør, det bør holde. Vi kan f.eks vise hvor mye informasjon vi har om offentlige etater, at vi har dekket alle norske kommuner og fylker, og en mengde annet. Og alt dette er tilgjengelig, høyt rangert på Google og det blir brukt, i dag! De trenger ikke investere i noe som er usikkert, det vi leverer har jevnt høy kvalitet, og det er tilgjengelig nå, med svært god responstid - mange av statens egne nettsteder er sannsynligvis grønne av misunnelse overfor våre raske nettsider. Men med litt ekstra ressurser fra det offentlige kan det bli enda bedre, så enkelt er det... Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 21:21 (CEST)

Nettavisen har nettopp betalt 100 mill for Biip. [9] VG har sin Nettby som er Norges største nettsamfunn. Dagbladet har Blink som er på 3. plass. [10] Størrelsen på disse nettstedene i antall aktive og identifiserbare brukere gjør de til aktuelle politiske «talerstoler». Når en ser villigheten til disse tjenestene i å utveksle data seg imellom [11] og når noen av de er villig til å selge samtlige data de har om brukerne til kommersielle aktører (ref uttalelse fra en av Biips grundere under presentasjon på First Tuesday), så synes jeg det er mer og mer merkelig at folk tør å legge ut informasjon om seg selv på disse nettstedene. Jeg tror den her typen nettsteder er et forbigående fenomen og at nettsteder med kvalitetsinnhold vil vinne frem. Likevel er det en del ting vi kan lære av disse nettstedene, og det har med hvordan vi kommuniserer med bestemte målgrupper og hvordan vi skaper en sosial ramme rundt bidragsprosessen. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 21:34 (CEST)

Dette seminaret er nå overbooket, men ryktet sier at det kanskje settes opp videostreaming. Det blir lagt ut mer informasjon senere. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 12:40 (CEST)

Referat/rapport fra seminaret i FAD

Det var et godt besøkt seminar, omlag 80 personer, det var tydelig at FAD var gledelig overrasket over responsen. Fra Wikipedia/Wikimedia stilte John Erling, Nina, Ulf og Mona Solvoll som studerer oss var og der.

De to utredningene som ble annonsert i invitasjonen ble gjennomgått, for vår del var den siste klart mest interessant, da den første var ganske snevert fokusert på aldersgruppen 16-19 og Nettby, Facebook osv. Den andre studien, Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, hvor også innlederen Petter B. Brandtzæg hadde en rekke referanser til Wikipedia, noe den første innledningen var kjemisk fri for.

Etter de to presentasjonene ble det diskusjon med åpning for spørsmål fra salen, og både John Erling og jeg fikk innlegg. Vi tok begge opp spørsmålet om tiltak fra staten for å lette tilgang til informasjon, bilder, kartdata osv., noe som også ble tatt opp ved andre innlegg og som og ble tatt opp av Petter B. Brandtzæg ved hans oppsummering av diskusjonen.

Jeg tror vi både lærte litt om hva FAD kan ha interesse av, og fikk markert oss for de og andre interesserte. John Erling har jo allerede kontakt med FAD og forhåpentligvis kan vi i løpet av de nærmeste uker gi de en mer detaljert orientering om hva vi driver med og hvordan de kan benytte seg av det.

Etter møtet var det lunsj og fri prat, jeg fikk blant annet spørsmål fra en i informasjonsavdelingen rundt eventuell redigering fra FAD, jeg sa at det både er greit og interessant for vår del, så lenge de følger de regler vi har og da spesielt de fem søylene. Jeg vil de nærmeste dagene utvide og pusse på et utkast til orientering for FAD, de som vil bidra er mer enn velkomne, og det må gjerne være noen andre enn meg som gir en slik orientering. Desverre er det jo slik at møter av den typen vi var på i dag tar tid fra annet, altså artikkelskriving, så tar noen andre jobben har jeg ikke noe mot det. mvh - Ulf Larsen 20. mai 2008 kl. 17:26 (CEST)

Ulf hadde et innlegg som nok skapte interesse hos flere. Han hadde et lengre innlegg som raderte nesten alle mine spørsmål fra blokken! Jeg kommenterte kun på forskjellen mellom SSB og Kartverket, hvor førstnevnte har en klart mer åpen profil. Det er ikke slik at Kartverket er slemmeste gutt i klassen, det er mer slik at flest er oppmerksom på disse. Jeg stilte også spørsmål ved hvor reell muligheten er for å finne 1% –gruppen som skriver innhold når fagfeltet blir for sært. — Jeblad 20. mai 2008 kl. 17:36 (CEST)

Hele seminaret ble forøvrig tatt opp og ligger på nett, om det er noen som har interesse av å se det så er det bare å dra igang. Jeg vil i såfall anbefale innlegg nr. 2, til Petter Brantzæg, det var klart mest interessant, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2008 kl. 22:36 (CEST)

Direktelenke til videoen. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 22:46 (CEST)

Staff klager Nettby inn for PFU

Biografier over levende persone behøver særskilt omtanke fordi biografier som inneholder udokumentert materiale kan påvirke menneskers liv på negativt vis og få juridiske konsekvenser. Fjern materiale uten referanser umiddelbart dersom det kan betraktes som kritikk, og ikke flytt det til diskusjonssiden. Dette gjelder også materiale om levende personer i andre artikler. Se Wikipedia:Biografier over levende personer og Wikipedia:Ærekrenkelse. Når informasjon blir fjernet er det viktig å opptre dannet. Se også Jon Bing – Personvern og biografier.

Fra Wikipedia:Verifiserbarhet#Bevisbyrden i biografier over levende personer

Staff har klagd Nettby inn for PFU på grunn av en notis som lå ute en kort tid. Han mener han burde fått en beklagelse, mens ansvarlig redaktør for Nettby Rune Røsten har sagt til Nettavisen at han ikke hadde noen umiddelbare planer om å kontakte Staff. [12] [13]

I slike saker har vi på Wikipedia i liten grad kapasitet til å kontakte folk for å beklage hendelsene. Vi håper at lesere har forståelse for dette, da vi får alt fra påståtte dødsdatoer til kjærlighetsærklæringer. I noen tilfeller blir det utløst en betydelig aktivitet for å klargjøre om slikt er riktig. Der vi ser grunn til å betvile riktigheten av påstandene blir de fjernet og bidragsytere kan også bli utestengt.

I en sak hvor en utestengt skribent på Wikipedia klagde en annen inn for PFU uttalte de at de ikke anså Wikipedia som innenfor sitt mandatområde. Hvis PFU eller andre skulle rette en forespørsel til oss om uheldig omtale av personer eller lignende så er det helt klart at aktuelle artikler ville få en meget grundig gjennomgang av flere administratorer. Slike henvendelser kan med fordel sendes til info-no@wikimedia.org. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 19:27 (CEST)

vi skal være veldig forsiktig med å legge oss under eller la oss diktere av statlige organer eller andre organisasjoner, samme om hvor ansett de er i offentligheten.--Ezzex 16. mai 2008 kl. 20:30 (CEST)

Nettby er et nettsamfunn for VG, mens PFU er en Pressens Faglige Utvalg som er opprettet av Norsk Presseforbund. Ingen av de er statlige. At Staff ble grovt sjikanert i innlegget på Nettby er helt udiskutabelt. Noe lignende på Wikipedia ville høyst sannsynlig medført sletting og blokkering. — Jeblad 16. mai 2008 kl. 20:35 (CEST)

Det er ikke det som er påenget mitt, jeg er bare veldig skeptisk til å la oss diktere av statlige eller andre organer, så vel som private aktører. "hverken stat eller privat gesjeft" --Ezzex 16. mai 2008 kl. 20:42 (CEST)

For å gjenta, Staff er grovt sjikanert på Nettby og om noe tilsvarende hadde skjedd her så ville materialet bli fjernet og vedkommende bruker ville blitt blokkert. Det ville ikke spille noen rolle hvem som la inn en klage på slikt, og protester på en sletting ville neppe blitt tatt til følge. Se også Wikipedia:Verifiserbarhet#Bevisbyrden i biografier over levende personer. — Jeblad 17. mai 2008 kl. 15:08 (CEST)

Tor Erling Staff refererer i sine uttalelser etiske retningslinjer. Han er imidlertid ikke på linje med Advokatforeningen i sine profilerte saker. Noen sleivspark i hytt og gevær trenger ikke gjelde personer som forsvarer pedofili og drap. Lover og regler for vanlige borgere er strengere enn kjørereglene til superkjendiser og kriminelle. --SOA 19. mai 2008 kl. 16:41 (CEST)

Vi har samme kjøreregler uansett hvem det gjelder, spesifikt så endrer vi ikke kjøreregler på bakgrunn av hvilken advokater som er forsvarere i hvilken straffesaker. Moralsk indignasjon er en morsom greie på private blogger, men ikke her inne. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 17:57 (CEST)

Forskningsprosjekter og Norges Forskningsråd

Etter seminaret hos FAD om Web2.0 ble det blant annet diskutert med Knudsen [14] fra Forskningsrådet om det er aktuelt å støtte forskningsprosjekter om Wikipedia, eventuelt andre relaterte prosjekter. Han nevnte da at det er en utlysning av forskningsmidler i oktober som er aktuell, og at de gjerne så at aktuelle gikk i dialog med de før de kom så langt at de skulle vurdere konkrete søknader. Han nevnte også at prosjekter burde forankres i konkrete anvendelser da de finansierte relativt lite grunnforskning. For Wikipedia (og også Wikimedia Norge) er det et problem om prosjektet knyttes for tett til organisasjoner og firmaer, men jeg tror ikke det er noe problem at enkeltbrukere har slike koblinger i forskningsprosjekter. For Forskningsrådet er slike koblinger et gode for det gjør at forskningsarbeidene blir brukt. Han nevnte også at ved arbeider om fenomener slik som Wikipedia så er kanskje ikke de økonomiske momentene viktigst i en vurdering, men samfunnsnytten. Det ble også nevnt konkrete prosjekter, og der han mente at de ikke kunne bistå med finansiering så kunne de være behjelpelige med å etablere kontakt. Konkret ble det snakket om skoleprosjekter ala det Frode Inge Helland har initiert.

Vi har et lite antall brukere som har vært involvert i forskning, enten tidligere eller pågående, noen utenfor Wikipedia og noen direkte relatert til Wikipedia. Kan vi klare å konkretisere noen prosjekter som vi synes er viktige, og klarer vi å få noen til å bli interessert i våre problemstillinger? — Jeblad 21. mai 2008 kl. 16:41 (CEST)

Men i forbindelse med presentasjonen av prosjektet Frode Inge Helland har hatt, bør man også fortelle om hvordan det går når det går galt, slik som prosjektet de hadde på Frogn eller Nesodden for et års tid siden. Der skrev de uten peiling, mål eller mening med resultat at alt ble slettet etter forholdsvis heftige diskusjoner. Det er nyttig at også dette kommer frem, for det setter fokus på hvor viktig det er at læreren vet hva han holder på med. Frode Inge Helland hadde flere tusen bidrag før han satte i gang prosjektet. Trolig var det en viktig grunn for suksessen. Mvh --Harald Haugland 22. mai 2008 kl. 13:58 (CEST)

Det er gjort [15] tilsvarende erfaringer i USA, hvor en gruppe studenter hadde stor suksess med artikler mens en annen gruppe fikk de fleste artiklene avvist. For at dette skal fungere så må nok elever/studenter ha en lærer/veileder med god innsikt i hvordan Wikipedia fungerer. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2008 kl. 14:19 (CEST)

Jeg begynte for en tid siden på Wikipedia:Bidrag fra skoler, er dette noe vi kan gjøre noe med? Hva om vi går til FAD og foreslår at vi gjør noe rundt dette? Kanskje at noen lærere som er aktive på Wp og lignende wikier får muligheten til å følge opp skoler og lage fungerende løsninger ala kunsthistorieprosjektet til Frode og Murder Madness and Mayhem på engelsk Wp. Kanskje er det slik at det finnes en løsning på opplæringsproblemet slik at vi unngår for mye problematiske slettinger, og kanskje er det også slik at fasinasjonen for Wp kan trigges og at også vi kan få elever til å sitte oppe å skrive artikler om natta. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 16:14 (CEST)

Is that so?

Doktorgradsstudenten Eti Yaari ved The Information Science department ved Bar-Ilan University i Israel har gjort et arbeid som prøver å koble en del enkle egenskaper ved en artikkel med dens kvalitet. Det har vist seg at en slik kobling lar seg gjennomføre og at den er meningsfull. Ikke minst viser det seg at såvidt enkle faktorer som lengden til historikken og størrelsen til artikkelen relaterer til artikkelens kvalitet. Dette relaterer til det som av og til blir omtalt som at «feil i artikler vil bli erodert bort over tid». Du finner en omtale i Haaretz: Is that so?. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 12:41 (CEST)