Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-39

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Snever Skandinavia-forståelse

Det er udelt positivt at Wikipedia er med på å bygge opp skandinavisk fellesskap/forståelse ved på velkomstsiden å publisere artikler på øvrige skandinaviske språk. Nå er det imidlertid ikke bare dansk, svensk og de to norske språkformene som tilhører det skandinaviske språkområdet, det gjør også islandsk og færøysk. Kanskje burde artikler også fra disse land blitt rrepresentert i forbindelse med "Dagens skandinaviske artikkel". Språkhistorisk er både islandsk og færøysk nærmere beslektet med norsk enn dansk og svensk, dermed burde disse språkene også vært representert i venstremenyen på velkomstsiden under overskriften "andre språk". Der synes jeg også at samisk hører hjemme, ettersom det er et minoritetsspråk i Norge. Noen synspunkter? Bruker:Hovde 5. sept 2007 kl. 20:38 (CEST)

har lært at det kun er Sverige, Norge og Danmark som utgjør Skandinavia (mulig jeg tar feil). Vi skjønner dessuten ikke islansk--Ezzex 6. sep 2007 kl. 16:47 (CEST)

Det er riktig at færøysk og islandsk er med blant de skandinaviske språkene. Skandinaviaforståelsen er ikke snever, for den omfatter kun den skandinaviske halvøy, det er bare det at færøysk og islandsk kommer fra denne halvøya og dermed tilhører samme språkfamilie. Men uansett om språkene tilhører samme familie er det et spørsmål om det har noen praktisk verdi å ha dem på forsiden. Det kan gi en viss reklameeffekt, men det er relativt få av våre lesere som behersker språkene fordi de innenfor familien er å regne for tremenninger mange av oss aldri har møtt. Jeg er redd for at det blir å fylle opp forsiden med en kuriositet fremfor å gi leserne tips om gode artikler som de aller fleste kan lese. Samisk får samme effekt, i tillegg til at det der er svært få artikler å velge mellom. Tanken bak menyen over språk er også å gi leserne rask tilgang til de språk flest mulig er i stand til å lese, og ikke å lage reklame for andre wikipediaer –. Det språkhistoriske har en betydelig akademisk interesse, men så lenge språkene ikke er forståelige seg imellom er det liten praktisk mening i å lenke dem der. Man finner dem også på forsiden, i ruten «På andre språk» hvor både færøysk, islandsk og samisk ligger, sammen med noen andre som kan være interessante av forskjellige grunner og en lenke til den fullstendige listen. Cnyborg 5. sep 2007 kl. 21:08 (CEST)

Dette har ganske nylig vært oppe til diskusjon. Jeg husker ikke om det var her, eller på diskusjonssiden til forsiden, det ble ihvertfall ganske ferdigdiskutert. Jeg er bare vanlig bruker, men min mening er at det ikke er noe som skulle tilsi at vi burde endre på dette nå. Det er flere språk med flere brukere enn islandsk og færøysk i Norge, som f.eks. vietnamesisk og urdu, som heller burde vært tilgodesett plass på forsiden da. Grrahnbahr 5. sep 2007 kl. 21:15 (CEST)

Husk at dette er norsk (bokmål) Wikipedia, ikke Norges Wikipedia. Hvilket betyr at urdu og vietnamesisk er milevidt unna, mens islandsk og færøysk faktisk er ganske nært. - Soulkeeper 6. sep 2007 kl. 12:09 (CEST)

Jeg forstår ganske mye færøyisk, og også – til en viss grad – islandsk. Allikevel blir det dumt å plassere disse språkene på forsiden, selv om vi gjerne for min del kunne ha gjort det. Jeg sier meg enig i Chris Nyborg. – Erik 5. sep 2007 kl. 22:58 (CEST)

Enig med Cnyborg. Som en liten kuriositet å nevne: Norsk er nærmere beslektet med urdu enn med samisk og finsk :P Alexanderkg 6. sep 2007 kl. 16:22 (CEST)

Jeg er enig i at vi nok ikke bør forandre på det. Men som enda en liten kuriositet – dansk Wikipedia gjør det på denne måten med «Dagens skandinaviske artikel»:

• Mandag: Norsk (bokmål)
• Tirsdag: Norsk (nynorsk)
• Onsdag: Svensk
• Torsdag: Norsk (bokmål)
• Fredag: Norsk (nynorsk)
• Lørdag: Svensk
• Søndag: Norsk - eller gæstedag - f.eks. finsk, færøsk, grønlandsk, islandsk, samisk.

"Gjestedagen" er spennende :) Haakon K 6. sep 2007 kl. 17:18 (CEST)

Som er akkurat samme som vi har hos oss, se Mal:Dagens skandinaviske artikkel. ZorroIII 7. sep 2007 kl. 18:19 (CEST)

Dagens skandinaviske artikkel bør være på et språk som kan forstås av enhver norskkyndig. Det vil i praksis si norsk bokmål, norsk nynorsk, svensk og dansk. Vidarfe 7. sep 2007 kl. 16:15 (CEST)

Kan ikke dy meg for å kverulere: Da burde vi i så fall også legge til engelsk ;-) Legg merke til bruken av det internasjonale tegnet for ironi. --Mollerup 7. sep 2007 kl. 17:02 (CEST)

He he. Moroklumpen :-). Tenkte nå egentlig på de språkene du automatisk forstår i kraft av å forstå norsk. Vidarfe 7. sep 2007 kl. 20:26 (CEST)

Jeg forstår bedre spansk enn nynorsk. Veldig mange i Norge forstår bedre engelsk enn for eksempel dansk eller svensk. Kjetil2006 7. sep 2007 kl. 22:59 (CEST)

Hvilke språk har vi brukt på gjestedagen? Haakon K 7. sep 2007 kl. 18:24 (CEST)

Nynorsk, med mindre det finnes Mal:Ukens gjesteartikkel/Uke 16, 2024 og Mal:Ukens gjesteartikkel/Uke 16, 2024/Språk. ZorroIII 7. sep 2007 kl. 20:40 (CEST)

Se også Spesial:Prefiksindeks/Mal:Ukens gjesteartikkel/. ZorroIII 7. sep 2007 kl. 20:41 (CEST)

Jeg fiksa den muligheten for gjesteartikkel da vi bytte om fra å vise alle de utvalgte artiklene fra andre språk på forsida til å vise bare én per dag (som rullerer). Gjestespråkfunksjonen er veldig lite brukt (så vidt jeg veit er det kun jeg som har lagt den inn et par ganger), men det er fullt mulig å bruke den mer enn den har vært brukt hittil. Det er bare å fylle inn på Mal:Ukens gjesteartikkel/Uke 16, 2024 og Mal:Ukens gjesteartikkel/Uke 16, 2024/Språk (kan gjøres av hvem som helst). Det er i første omgang kun tiltenkt brukt for islandsk og færøysk, men kan også brukes for hvilket som helst annet språk om det er spesiell anledning til det (en ide kan f.eks. være å bruke nordsamisk utvalgt artikkel dersom det er samenes nasjonaldag eller noe slikt på tidspunktet (om man da har utvalgt artikkel på nordsamiskspråklig Wikipedia, det er jeg ikke sikker på)). Jon Harald Søby 7. sep 2007 kl. 21:28 (CEST)

Da har vi jo en grei mulighet til å vise artikler fra andre nordiske språk en gang iblant, slik som det ble etterlyst. Som på spesielle anledninger, som Jon Harald sier. Færøysk artikkel hver uke er nok ikke nødvendig, men av og til er jo fint. Haakon K 9. sep 2007 kl. 03:29 (CEST)

Færøysk te(k)st

Det er kanskje ikke så vanskelig som mange tror (i hvert fall for dem av oss som har god forståelse for nynorsk). Prøv selv - hva handler dette om?:

"Frá siðaskiftinum í 1540 og til 1907 vóru oyggjarnar býttar sundur í 7 prestagjøld. Í dag eru prestagjøldini 14. Tað eru 62 kirkjur tilsamans, og 60 av teimum eru framvegis í brúki. Gamla kirkjan í Gøtu og kirkjan á Nesi eru ikki longri í føstum brúki, men verða tó framvegis brúktar við serlig høvi. Kirkjuráðini eru eisini 60, eitt við hvørja kirkju. Prestarnir eru 21 í tali, tá dómprósturin er íroknaður." Bruker:Hovde 13. sept 2007 kl. 20:53 (CEST)

HELT Gresk. Her på norsk wikipedia skal vi ha språk som folk flest forstår og ikke islandsk, færøysk eller andre mesopotamske språk, Punktum--Ezzex 13. sep 2007 kl. 21:02 (CEST)

Det var i hvert fall et fantastisk ord for reformasjonen. Det går absolutt an for de av oss som har en del språkkunnskap, og kanskje ikke minst språkglede, å skjønne mye av en færøysk tekst. Jeg skal på ingen måte forsøke å stoppe færøyske eller islandske «gjesteartikler» en dag i uken, hvis det er ønske om det. Jeg betviler at det er så stor verdi i det, fordi selv om mange av oss kan slite oss gjennom teksten er det et slit, men jeg er åpen for at jeg tar feil og at det kan gi noen positive tilbakemeldinger og litt reklame for andre prosjekter. Cnyborg 13. sep 2007 kl. 20:58 (CEST)

Det er jo bare en utfordring! Skjønte den helt greit bare med norskbakgrunn, så dette er interessant som gjesteartikler. Btd 13. sep 2007 kl. 21:25 (CEST)

Synes for min egen del det ville vært artig å ha en islandsk eller færøysk gjesteartikkel en gang i uka. Jeg vil tro at det bare gjør Wikipedia litt mer interessant for leserne. Hvis du er en leser og vil lese dagens skandinaviske artikkel, men har problemer med å forstå det (eller ingen interesse av det), så kan de heller hoppe over artikkelen den ene dagen i uka. Siden wikipedia dreier seg mye om å spre kunnskap og gjøre informasjon tilgjengelig høres jo dette bare fint ut. :) — Galar71 13. sep 2007 kl. 21:54 (CEST)

Jeg skjønte klippet fra færøysk WP uten problemer, og jeg er tross alt en fjortenåring med utrolig bred trønderdialekt. Ezzex vil ikke forstå færøysk eller islandsk, og derfor forstår ikke Ezzex disse språkene heller... — Erik (d/t · b/c · @) 14. sep 2007 kl. 17:41 (CEST)

Er Wikipedia ubrukelig?

Har lest artikkel i Aftenposten i dag med denne overskriften, kritisk kommentar av filosof Lars Fr. H. Svendsen, og har sendt følgende e-post til han:

Hei, jeg har lest din artikkel om hvorvidt Wikipedia er ubrukelig og har noen raske kommentarer til den.

Først må jeg si at vi som skriver på Wikipedia er helt enig med deg når du sier til studentene at de ikke må bruke Wikipedia som kilde, men jeg håper du tilføyde at de heller ikke bør bruke andre leksikon som kilde. Når man har passert videregående så bør man gå til primære kilder og kun benytte leksikon for å få en første oversikt over et område.

Når det gjelder det du omtaler som "de demokratiske prinsippene i Wikipedia fører til at eksperten ikke står så mye sterkere enn amatøren", så er dette kun delvis tilfelle. Våre artikler skal være basert på gode kilder, et grunnprinsipp vi har er "no original research". En amatør som bidrar skal derfor basere sine artikler på gode kilder, litteratur osv. og ikke egne meninger.

En viktig og interessant side ved Wikipedia er ellers at med det vell av kilder som oppgis er nettleksikonet ofte et bedre startpunkt enn tradisjonelle leksikon som SNL og EB, da de sistnevnte ikke oppgir kilder.

Så for å avslutte, det er bra at du advarer studentene mot å stole for mye på oss (noe vi selv også klart markerer man må unngå), men samtidig er vi takknemlig om du også påpeker våre sterke sider.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen

Frivillig bidragsyter, bokmåls/riksmålswikipedia

Med tanke på at Aftenposten ansees som en seriøs avis, kan det kanskje være en ide om det sendes inn en imøtegåelse, for å informere litt om hva vi er og hva vi ikke er. mvh - Ulf Larsen 11. sep 2007 kl. 13:35 (CEST)

Her ligger den. C 11. sep 2007 kl. 15:22 (CEST)

Hvis noen finner noe de ønsker å ta til motmæle mot av konkrete feil så må de jo gjerne gjøre det, men såvidt jeg kan se så er det han skriver riktig. Kommentaren er nok noe farget av personlige oppfatninger, og det skinner vel gjennom at en eller annen faglig diskusjon er bakgrunnen, men utover det så er det nok korrekt det som står der. Ellers vil jeg legge til at det er godt gjort å bare ha lagt merke til Dagens Næringslivs bruk av oss som kilde for faktabokser. Alle avisene bruker oss i større og mindre grad. Selv Aftenposten. — Jeblad 11. sep 2007 kl. 15:56 (CEST)

Såvidt jeg kan se er det ikke korrekt det han skriver, det var også derfor jeg sendte han en e-post. Han skriver

«Problemet oppstår når amatøren og eksperten ikke er enige. Noen har bedre greie på et emne enn andre, men de 'demokratiske' prinsippene i Wikipedia fører til at eksperten ikke står så mye sterkere enn amatøren når slike uenigheter oppstår.».

Det er så langt jeg kan se basert på en feil forståelse av Wikipedia, vårt stoff skal være basert på solide kilder og skal ideelt sett være på linje med det som står om samme i SNL og Encyclopedia Britannica. Om jeg er en amatør, og Jeblad er en ekspert og jeg prøver å få noe nonsens inn i en artikkel, så holder det for Jeblad å kreve at jeg viser til gode kilder, og derved faller mine eventuelle grunnløse redigeringer - det er da også dette jeg forsøkte å vise i meldingen jeg sendte Svendsen. Ulf Larsen 11. sep 2007 kl. 16:36 (CEST)

Jo du har jo rett i det, akkurat den biten er nok noe uklar. En ekspert burde vite hva som sies i gode kilder og vil dermed kunne drive gjennom sin mening. Når en påstand er dokumentert med gode kilder så opptrer communityen svært konserverende og det er en langsom prosess å endre innholdet. — Jeblad 11. sep 2007 kl. 16:45 (CEST)

Kaanskje det, men vi som primært oversetter stoff, er avhengige av at vi importerer etterrettelig innhold. Det hender rett som det er at jeg bare må fjerne ting jeg ikke finner andre steder. Jeg vil nok tro at jeg kanskje kan ha stusset for lite og bragt videre tilforlatelige unøyaktigheter. Men så har jeg også funnet stoff på WP som er mer fullstendig enn tilsvarende i «store norske», og som opplagt er riktig. Ser vi bort fra barnehagefakter, synes jeg vi er ganske gode - og selvsagt mere folkelig anlagt enn en avansert fagbok.--Bjørn som tegner 11. sep 2007 kl. 19:07 (CEST)

Dilemmaet med forholdet mellom amatør og ekspert har jeg dessverre sett flere eksempler på herinne. En tenåring skremte bort en av våre fremste folklorister pga en redigeringsteknisk detalj; en administrator mobbet bort en av våre aller mest kjente forfattere bl.a. pga av en "uleksikalsk" formulering om en av vedkommendes kolleger. Slike historier har gjort at jeg nå forsøker å være meget åpen og inviterende selv overfor tilsynelatende klønete førsteredigeringer; vi vet aldri om det er denne nybegynneren som er en avisredaktør, professor eller annen viktig og nyttig venn og bidragsyter. Mvh --MHaugen 13. sep 2007 kl. 00:43 (CEST)

Jeg fant en kommentar her. --Nina 13. sep 2007 kl. 00:45 (CEST)

Jeg skal snakke om Wikipedia, såvidt jeg forstår med utgangspunkt i denne saken, i NRK Frokost-TV imorgen tidlig. Skal forsøke å ikke være for tabloid, men det er sannelig ikke så lett når man har fra 08:38 til 08:46 til å forklare seg. :-) Eirik Newth 13. sep 2007 kl. 17:22 (CEST)

Til vår fordel mener jeg taler at vi har relevante eksterne lenker, og vi har kilder, gjerne også en litteraturliste på midlere/større artikler. Det gjør at Wikipedia er et bra startpunkt, dersom man kjenner våre begrensninger. Og vi gjør vel en god del for å fortelle brukerne hva vi er og hva vi ikke er, om alle leser det er vel en annen sak. Lykke til med frokost TV! mvh - Ulf Larsen 13. sep 2007 kl. 18:16 (CEST)

Når det gjelder endel av våre eldre artikler har vi kanskje et dugnadsbehov. Jeg verken tenkte på eller skjønte meg på wiki-fotnoter da jeg skrev det meste av Martin Luther, Napoleon Bonaparte og Adolf Hitler, og ser ikke frem til å besøke artiklene på nytt for å legge inn noter. Men strengt tatt er disse artikjlene sårbare for innvendinger etter våre nå høyere standarder, og de er merket som utmerkede. Selv ser jeg ikke frem til å besøke artiklene på nytt for en større notepåføringjobb, i alle fall ikke alene. Det å bare påføre noter ner og der når man evt tilføyer noe, blir bare seende pussig ut. Men ettersom en god del er tatt fra tysk eller engelsk wikipedia kunne kanskje noen andre forbarme seg over oppgaven med å sparke i gang prosessen? Ctande 13. sep 2007 kl. 20:18 (CEST)

Jeg så Eirik Newth på Frokost-TV i morres. Han gjorde et bra, balansert og samtidig entusiastisk inntrykk. Godt jobbet. --Finn Bjørklid 14. sep 2007 kl. 11:07 (CEST)

Bra, fikk desverre ikke sett det selv. Har ellers vekslet et par e-post med Svendsen og han virker på ingen måte generelt negativ til vårt prosjekt, det er vel mer at han er lei late studenter som ikke tar seg bryet å lete utover PCen. Det har jeg ingen problemer med å støtte, og det tror jeg de fleste her er enig i. Studenter bør grave dypere enn å lese i leksikon, det være seg Wikipedia, SNL eller Encyclopedia Britannica. Og dersom studenter bruker oss så bør det være for å få en første oversikt over stoffet og litteratur til videre lesing.

Hva med en mer utvidet advarsel/klargjøring om hva vi er/ikke er, f.eks ved standard velkomsthilsen? Eller en advarsel til studenter, journalister, politikere og andre, kjent for å ta snarveier. Bruk oss gjerne, men ikke gi oss skylden dersom det går galt, ansvaret er hos brukeren!

Ellers har Morten viktige ord om å ta vare på nye brukere. Do not bite the newcomer er jo en særs god regel, det gjelder bare å følge den, dag ut og dag inn. Jeg har sikkert selv vært krassere/mer firkantet og mindre hjelpsom enn en burde være, men jeg prøver å holde det i minnet... Kanskje jeg bør få produsert en Wikimedia kaffekopp, med logo på den ene siden og regelen om nybegynnere på den andre? Da ser ihvertfall jeg det - har et solid forbruk av kaffe. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2007 kl. 11:46 (CEST)

Hva med å legge Wikipedia:Generelle_forbehold inn øverst i siteringsmalen? Hogne (nn) 14. sep 2007 kl. 13:30 (CEST)

Kaffe kurerer ikke bare gruff, men også gretne rutinerte brukere ;) Her er foresten innslaget fra Frokost-TV og Hr. Newth på Nrk nett–tv. Mvh Beagle84 14. sep 2007 kl. 13:41 (CEST)

Siden jeg ikke betaler lisens og/eller ikke betaler Microsoft fikk ikke jeg gleden av å se innslaget. Får stole på dere andres begeistrede referat. —Helland 14. sep 2007 kl. 15:19 (CEST)

List of creations funger ikke lenger?

List of creations er en oversikt over hvor mange artikkler en bruker har opprettet. Hos meg har det ikke virket på over en uke. Ezzex. Det står følgende beskjed: "This user doesn't exist or he hasn't any edits". Hva er årsaken ?--Ezzex 13. sep 2007 kl. 00:00 (CEST)

Tror det dreier seg om at en server har slitt en ukes tid, jeg får samme beskjed som deg på no: men får en utfyllende liste på engelsk (hvor jeg har startet èn artikkel). Finn Rindahl 13. sep 2007 kl. 00:31 (CEST)

En disk er død på den serveren og der lå det noen databaser… — Jeblad 13. sep 2007 kl. 15:42 (CEST)

Og RAID var for dyrt? «Ekte menn tar aldri backup. Men ekte menn gråter ofte.» (Ukjent). - Soulkeeper 14. sep 2007 kl. 13:17 (CEST)

registererer flere røde kryss på wikipedia

ser også 2 røde kryss på forsiden der det skulle vært bilder. Hva er årsaken--Ezzex 15. sep 2007 kl. 17:47 (CEST)

Røde kryss kommer ikke av at bildet ikke finnes, men av at browseren din ikke har lastet det ned. I IE kan du høyreklikke på bildet og trykke Vis bilde. — H92 (d/t · b/c · @) 15. sep 2007 kl. 17:50 (CEST)

men det er rart at det er først i dag at dette problemet oppstår--Ezzex 15. sep 2007 kl. 17:58 (CEST)

prøvde det du sa men det funka ikke. Nederst på forsiden i rubrikken Søsterprosjekter funker alle logoene untatt Meta-Wiki, Wiktionary og Wikiquote--Ezzex 15. sep 2007 kl. 18:10 (CEST)

Det er noen sentrale problemer som utviklerene jobber med. Du kan prøve å klikke på «Slett cache» i verktøy-boksen din på venstre side og se om det hjelper for deg. --Stigmj 15. sep 2007 kl. 17:52 (CEST)

Tror det skal være fikset nå, det er thumbversjonene av bildefilene som av og til henger seg opp og må oppdateres manuelt på serveren. Finn Rindahl 15. sep 2007 kl. 18:24 (CEST)

Kun administratorer har den knappen. Gå til hovedsiden, og lim inn følgende tekst bakerst i adresselinjen: ?action=purge — H92 (d/t · b/c · @) 15. sep 2007 kl. 18:25 (CEST)

Dette problemet ha eg også. Det dukkar opp i fleire artiklar ikkje kun på forsida. Ovesen 15. sep 2007 kl. 20:52 (CEST)

jeg ser røde kryss på annenhver side jeg besøker. Jeg hater røde kryss--Ezzex 15. sep 2007 kl. 21:01 (CEST)

Dette er et teknisk problem som oppstår fra tid til annen, men som av en eller annen grunn ser ut til å være særlig hyppig akkurat nå. Se Commons:Commons:FAQ#Technical_questions, underoverskrift Why is the old picture and not the new uploaded picture on my screen? (Or-- my thumbnail is wrong.). Legg ellers gjerne beskjed hos meg når dere oppdager slikt, jeg har en funksjon i monobooken min på commons som gjør at jeg kan oppdatere thumbs ganske greit. Finn Rindahl 15. sep 2007 kl. 21:08 (CEST)

Svensk Wikipedia opp i 1. divisjon

Svensk Wikipedia har nå passert 250 tusen artikler og må vel da sies å være i den internasjonale førstedivisjon (er på første linje på oversikter over versjoner på enwiki). Gratulerer så mye! Ulf Larsen 14. sep 2007 kl. 11:55 (CEST)

Gratulerer til svenskene, en dag skal vi også være der! :D Alexanderkg 15. sep 2007 kl. 00:36 (CEST)

Bra for dem, antall artikler er imidlertid ikke alt. Uten å lage noen konkurranse av det, synes relativt sett at kvaliteten på artikler i noWiki er bedre. Vi har mye høyere tetthet av utmerkede artikler, og synes at kvaliteten på våre utmerkede er betydelig bedre (feat. artikler fra svensk wikipedia som har blitt oversatt korrekt, har fått stryk her, fordi de var for korte eller mangelfulle). Var kanskje en liten digresjon, men vi skal nå 250 000, forhåpentligvis uten å bli rammet av polske-syken Grrahnbahr 15. sep 2007 kl. 16:24 (CEST)

Til lykke med svenskene som har mye bra, men en del ukritiske oversettelser fra Gammel nordisk familiebok burde de nok være mer forsiktige med. Jeg synes at vi har en god utvikling på vår hjemlige Wiki om enn noen færre artikler, til tross for noen få artikler som krever kvalitetssikring. --Finn Bjørklid 15. sep 2007 kl. 17:03 (CEST)

hva er polske-syken?--Ezzex 15. sep 2007 kl. 17:04 (CEST)

Polsk riksdag??? --Jarvin 15. sep 2007 kl. 17:17 (CEST)

Oppretting av svært mange stubber. En slags overekspansjon i antall artikler uten at kvaliteten henger med. Polsk wikipedia hadde denne utviklingen en stund, noe som bl.a fremgår av dybdemålinger [1] (antall redigeringer per opprettet artikkel) av artiklene sammenlignet med andre lands wikipediaer. Det er sikkert noen som kjenner bedre til historien enn meg :) Grrahnbahr 15. sep 2007 kl. 17:17 (CEST)

Kort sagt Stubbipedia... :-) --Finn Bjørklid 15. sep 2007 kl. 17:19 (CEST)

Og skal vi først konkurrere med svenskene, så kan vi jo gjøre det på deres banehalvdel. Artikkelen/lista sv:Svenska Dagbladets guldmedalj har 7 røde lenker hos dem. Hos oss er den gjennomblå og en Utmerket liste, takket være flinke folk som Guaca, Chell Hill mfl. Mvh --MHaugen 15. sep 2007 kl. 23:10 (CEST)

Haha, samme diskusjonen hver gang.. Marcus 16. sep 2007 kl. 19:10 (CEST)

Uansett er det ikke til å unngå at svensk WP kalles "Stubbpedia" hos enkelte. Har faktisk ikke funnet annet enn stubber på svensk WP... (nå har jo jeg ikke sett på de utmerkede artiklene deres, men uansett...) — Erik (d/t · b/c · @) 16. sep 2007 kl. 21:41 (CEST)

Referansemerker

Når eg fører opp referanser på rødlistestatus viser ikkje dette i taksoboksen på enklete arter. I artikkelen om atlanterhavstorsk fungerer det riktig med referanse nr. 1 og nr. 2 med link til referanser nederst i artikkelen. I artikklen om blålange derimot viser kun referansane nederst i artikkelen, ingen link der dei er satt inn. Er sikkert berre ein liten skrivefeil, men eg greier ikkje å sjå kor den er. Ovesen 16. sep 2007 kl. 15:15 (CEST)

Det var en skrivefeil. ZorroIII 16. sep 2007 kl. 15:33 (CEST)

Hvordan liste opp punkter i to eller flere kolonner?

Hvordan lister jeg opp punkter "*" i to eller flere kolonner, slik at jeg utnytter plassen litt bedre? Tenkte jeg kunne spørre om dette med det samme: Hvordan får man midtstilt overskiftene i en artikkel? (Jeg har sett det, men husker ikke koden). Takk. — Erik (d/t · b/c · @) 12. sep 2007 kl. 21:24 (CEST)

Se her for svar på det første spørsmålet. --Mollerup 12. sep 2007 kl. 21:50 (CEST)

Svar på det andre: Jeg tror ikke det er riktig i forhold til stilmanual å midstille overskrifter, men du legger selve overskriftteksten mellom <center> og </center>, f.eks. == <center>Overskrift</center> ==. — H92 (d/t · b/c · @) 12. sep 2007 kl. 22:07 (CEST)

Da fikk jeg de svarene jeg lette etter ^^, takk skal dere ha begge to. PS: Jeg har ikke tenkt å bruke midtstillingen av overskriften på Wikiepedia, men på Wikikilden der midtstilling av overskrifter som er hentet fra bøker ser bedre ut. ~Takk, igjen. — Erik (d/t · b/c · @) 12. sep 2007 kl. 22:34 (CEST)

Hardkoding av utlegg er generelt ikke noen god ide. — Jeblad 12. sep 2007 kl. 23:01 (CEST)

Hva er «hardkoding» og «utlegg»? --Ekko 13. sep 2007 kl. 09:18 (CEST)

«Hardkoding» er å tvinge noe gjennom ved bruk av f.eks, i dette tilfellet, html-koding. «Utlegg» gjetter jeg på er oversettelse av «layout» som beskriver en sides designmessige oppbygning. -- Hans-Petter (Atluxity) 14. sep 2007 kl. 10:51 (CEST)

Er ikke spørsmål som dette en god grunn til å dele opp tinget slik at tekno-reserne får sin egen tumleplass? Alternativt ta i bruk Orakelet?

Dessuten bør slike uttrykk lenkes til en god og forståelig artikkel. Jeg blir jevnlig uglad fordi jeg forstår lite - og hjelpen som tilbys starter et par nivåer for høyt. Å beskrive fenomener med forkortede andre fenomener får meg til å undres: forstår de det selv? Gode populariseringer vil glede meg mye.--Bjørn som tegner 14. sep 2007 kl. 11:10 (CEST)

Og «utlegg» betyr utgift på norsk, leiter man etter norske ord for layout kan man bruke et ord som allerede finnes, f.eks. utforming, uttegning, grafisk formgiving eller sideoppsett. Og hadde det stått rett ut hadde jeg skjønt det, HTML veit jeg hva er, dessuten er det vel et oppslagsord. --Ekko 17. sep 2007 kl. 13:56 (CEST)

Hmmmmm! Utleggsforretning er noe mystisk, som Namsmannen foretar. Så da, så.--Bjørn som tegner 17. sep 2007 kl. 14:06 (CEST)

Kulturhistorisk museum

Stakk innom Kulturhistorisk museum og traff på pressekontakten Ellen Semb. Etter en runde med snakk om Wikipedia ble jeg rett og slett pådyttet bøker og tatt med til fotoavdelingen på huset. Et øyeblikk var jeg redd jeg skulle fotograferes, men så viste det seg at vi har felles interesser i å få ut bra bilder. De mente vi kunne bruke lavoppløselige bilder mens jeg argumenterte for høyoppløselige. Etter en stund fant jeg ut at fotografens lavoppløselige bilder var noe større enn de frimerkene som fra tid til annen er lastet opp. Hun hentet frem et demobilde på 483px som jeg mener er fullgodt for illustrasjonsformål. Etter en del diskusjon om hvordan vi kunne få til et sammarbeid skar hun gjennom og fortalte at den greieste løsningen var at vi sendte en ordinær bestilling på de bildene vi trengte og så sjekket de om de hadde bilde av gjenstandene, og hvis ikke så kunne de ta bilder ved behov. De mente de skulle klare å få unna bestillinger på kortere tid enn det som står på den siden. Vi diskuterte litt frem og tilbake lisensieringsproblematikk, og de ønsker i korte trekk en cc-by-sa -lisensiering. Av det de vil kreve så er punkt 1a i deres leveringsbetingelser det som er viktig for dem. De fulloppløselige bildene vil være i henhold til deres leveringsbetingelser, og de ønsker at det er lenke til dem på billedsiden. På spørsmålom hva noe slikt ville koste fikk jeg til svar at «Formidling er formidling, så lenge det ikke blir 350 bilder så skal vi få det til!» På spørsmål om hva som skjer om vi kommer med bestilling på 350 bilder så hun på meg og svarte at joda, det vil ta litt lengre tid. Så slik gikk det. Noen forslag til artikler å starte med? Jeg foreslo Snartemosverdet og den eneste intakte vikingehjelmen funnet på Gjermundbu, hun foreslo Osebergskipet ([2] vil ha!) og Gokstadskipet som hun mente trengte nye bilder. — Jeblad 13. sep 2007 kl. 16:04 (CEST)

Bra! Poserer du med den intakte vikinghjelmen? C 13. sep 2007 kl. 16:08 (CEST)

Jeg tror den er mer verdifull enn meg… — Jeblad 13. sep 2007 kl. 16:13 (CEST)

Hæ?! Den kan da ikke hverken fotografere eller skrive? C 13. sep 2007 kl. 16:17 (CEST)

Jeg er ikke fra 900-tallet! — Jeblad 13. sep 2007 kl. 16:17 (CEST)

Alder er ikke alt. Frisk norsk ungdom (900+1K+III000I eller noe slikt) utkledd til viking er da bra? C 13. sep 2007 kl. 16:29 (CEST)

Dette er jo strålende arbeide! Gratulasjoner og takksigelser også fra naboredaksjonen]. Går vi gjennom deg om vi får et akutt behov for et bilde? --Ekko 13. sep 2007 kl. 18:12 (CEST)

Kjempeflott! Et forbilde for heile museumsverda. Men hvordan gjør vi det i praksis? Kan vi risikere at flere av oss sender bestilling på samme motiv/bilde uten å vite om hverandre? Bør en eller to av oss være kordinatorer for bestilling, eller skal vi ha en egen side (Wikipedia:Bilder fra kulturhistorisk museum) hvor vi fører en logg/diskusjon om bildebehov og bildebestillinger. Mvh --MHaugen 13. sep 2007 kl. 19:00 (CEST)

Jeg tror vi skal prøve å lage en oversikt over hvem som skal kontaktes og hva informasjon som må tas med. I utgangspunktet ønsker de direkte kontakt med forfatterne. En gjenganger for slike samarbeidspartnere er at de har så mye stoff at det er uaktuelt å laste opp alt en tror kan være kjekt å ha. Det vil nok bli flere institusjoner som melder seg på, og jeg regner vel med at en svært stor andel av ABM-institusjonene vil melde sin interesse. — Jeblad 13. sep 2007 kl. 19:02 (CEST)

Veldig bra!!! Dette er kjempespennende. Godt initiativ Jeblad. Finn Rindahl 14. sep 2007 kl. 10:06 (CEST)

Et veldig godt initiativ og spennende utfall! Hva med å smi mens jernet er varmt, om vi får illustrert en passende artikkel med foto fra Kulturhistorisk museum og deretter går ut med en pressemelding om denne positive utvikling? Det vil kanskje gjøre det lettere å spre det gode initiativ videre? mvh - Ulf Larsen 14. sep 2007 kl. 11:50 (CEST)

Dette var helt utrolig bra! Klapp på ryggen til Jeblad og andre involverte. Da håper jeg bare andre instutisjoner følger på. Det hjelper nok bare å si at vi har en avtale med Kulturhistorisk museum, så er nok andre mer positive også. Harald Hansen 14. sep 2007 kl. 12:28 (CEST)

Jeg tror vi skal forsøke å få noen artikler illustrert og se hvordan det hele fungerer før vi gjør mer ut av det. ;) — Jeblad 14. sep 2007 kl. 16:25 (CEST)

Begynt på en liten intro til denne kilden og ryuddet litt på Wikipedia:Åpne kilder. Den siste trenger mer opprydding og restrukturerering. Det er allerede er det en del ulistede museer som det er samtaler med, slik som Valdres Folkemuseum. — Jeblad 14. sep 2007 kl. 18:15 (CEST)

Ser Kulturhistorisk museum har temaet Belgisk Kongo nå, hvor mange fine fotografier og kart ligger ute. Atpåtil har ikke vi en egen artikkel om Belgisk Kongo, kun en omdirigering til Den demokratiske republikken Kongo. Noen som føler seg kallet? mali 17. sep 2007 kl. 21:37 (CEST)

«Averøyingene drites ut på Wikipedia»

Ja, det kan man altså lese på http://www.tk.no/nyheter/article2996794.ece

I artikkelen vises det så til en tekst på Uncyclopedia, som det attpåtil hevdes både er «den engelske seksjonen [av Wikipedia]» og «Wikipedias ordbokfunksjon».

Jeg har vel knapt sett en verre skrivebom. Kph 14. sep 2007 kl. 18:26 (CEST)

Hehe. De kan ikke ha store researchstaben... Btd 14. sep 2007 kl. 18:57 (CEST)

Ut fra kvaliteten på artikkelen er kanskje Uncyclopedia inne på noe. Cnyborg 14. sep 2007 kl. 19:12 (CEST)

De har til og med klart å identifisere Uncyklopedia og likevel påstått at det er Wikipedia! — Jeblad 14. sep 2007 kl. 19:22 (CEST)

Ser ut til å være retta nå. Trodde de seriøst at det var Wikipedia? Da kan de ikke ha mye å skrive om gitt... Alexanderkg 14. sep 2007 kl. 22:55 (CEST)

Jeg så også den der, og har tenkt mitt om journalisten. Blue Elf 15. sep 2007 kl. 00:17 (CEST)

Sjekk også historikken til sida, sannsynligvis samme person som har oppretta artikkelen som har tipsa avisa. ZorroIII 15. sep 2007 kl. 16:34 (CEST)

Er ikke siden slettet nå? ([3]) --Kjetil r 15. sep 2007 kl. 17:15 (CEST)

Du må lese om de som bor på øya, P-kaillene! ZorroIII 16. sep 2007 kl. 10:54 (CEST)

Hehe, litt av en artikkel. Virker nesten som om Ikkepedias artikkel om Averøy er nærmere sannheten enn vår, skal man dømme etter avisene de har tilgang på. :D - Soulkeeper 17. sep 2007 kl. 09:37 (CEST)

Signatur

Vi har en signatur med dato ~~~~ og ~~~~ som stempler når du har skrevet en artikkel. Den angir dato, tidspunkt og tidssone på følgende format D. MMM YYYY kl. HH:MM (Eksempel: 15. sep 2007 kl. 18:25 (CEST). I historikken stemples det på formatet YYYY-MM-DDTHH:MM:SS ((Samme eksempel: Versjonen fra 2007-09-15T17:25:44). Begge stemplingene finner jeg litt problematiske.

• Førstnevnte (signatur) følger hverken Språkrådet (punktum etter månedsforkortelse og punktum mellom tidselementer) eller ISO 8601 (YYYY-MM-DD HH:MM+-HH:MM). Den førstnevnte angir tidssonen som CEST når det er sommertid i Norge og CET når det er vintertid og dette er en problematisk bruk, da slike betegnelser ikke nødvendigvis er entydige, se listen her Time zone abbreviations, der CST, WST etc. angir mange forskjellige tidssoner.
• Sistnevnte (historikk, revisjoner o.a.) mangler tidssonestempling. Hvilket tidspunkt snakker man egentlig om i vår historikk? Er det +01:00 i forhold til UTC?

Jeg synes det er ekstremt uheldig at det blandes slik hos oss, både i forhold til format og i forhold til upresise tidssonebruk (to timer forskjell på signatur og en times forskjell i historikk).

To forslag:

1. Vi stempler alle innlegg ved å benytte UTC (~~~~ og ~~~~~, eksempel ([[User:nsaa|nsaa]] {{subst:CURRENTYEAR}}-{{subst:CURRENTMONTH}}-{{subst:CURRENTDAY2}} {{subst:CURRENTTIME}}Z gir): nsaa 2007-09-15 19:12Z)

2. Vi benytter ISO-formatet YYYY-MM-DDTHH:MM:SSZ (Z eller +00:00 angir UTC) i historikken, i revisjonsloggen o.a. (ikke norsk vintertid som nå)

nsaa 15. sep 2007 kl. 21:12 (CEST)

Ytterst få har noe forhold til UTC og enda færre har noe forhold til ISO8601, så hva er poenget med å gjøre noe som er rimelig enkelt å forstå så himla krøkkete? 87.248.26.28 16. sep 2007 kl. 10:43 (CEST)

CET og CEST så ut til å være unike på lista som det ble referert til. I historikk og lignende brukes tidssona (egentlig offset fra UTC) som er angitt i den enkelte brukers innstillinger. Der kan man også velge blant 5 varianter for hvordan man ønsker tiden presentert. Når det gjelder signaturer kan ikke vi endre dem uten å få en utvikler til å se på det. Dagens signatur er entydig nok til å fungere både for mennesker og roboter. Om det skal være punktum etter mnd-forkortelsen og . mellom time og minutt er ikke viktig for meg, det må gjerne endres (men si i fra, roboten må da inn på service). ZorroIII 16. sep 2007 kl. 11:09 (CEST)

Takk for innspill. jeg hadde helt glemt at tiden oppgitt i historikk o.a. bestemmes av brukeren med disse valgene under Spesial:Innstillinger

Datoformat 
Ingen foretrukket
jan 15., 2001 kl. 16:12
15. jan 2001 kl. 16:12
2001 jan 15. kl. 16:12
2001-01-15T16:12:34

Tidssone
Tjenerens tid er nå	09:16:50
Lokaltid	10:16:50
Forskjell	00:00 (jeg hadde 01:00)
¹Tast inn antall timer lokaltid differerer fra tjenertiden (UTC).

altså bør en her holde seg til «Forskjell» på 00:00 siden det ikke er mulig å hente «signatur»-oppsettet som forholder seg til +01:00 (CET) på vinterstid og +02:00 (CEST) på sommerstid automatisk. Du har helt rett i at CET og CEST er entydig, men bruker man dette i USA og Australia så sliter man maksimalt. Burde ikke signaturen være lagret slik at brukerens preferete tidsformat og -sone vises (på en:wiki gjør man dette på alle datoer, usikker på om det er implementert for signaturer). nsaa 16. sep 2007 kl. 11:26 (CEST)

Signaturer er vanlig tekst som settes inn automatisk der man har satt inn ~~~~ når man lagrer innlegget. Unik presentasjon av tiden for hver bruker vil sannsynligvis føre til at WP går tregere, da den må parse alle signaturene og omskrive dem til brukerens foretrukne format for hver visning av en debattside. Om andre misforstår CET og CEST tror jeg ikke vi skal legge så mye vekt på så lenge str2time() parser korrekt. ZorroIII 16. sep 2007 kl. 11:42 (CEST)

Det er et godt argument. Vi vil jo ikke at ting skal gå tregere (synd dog at man ikke har bygget inn denne parsingen). Jeg lurer på hvordan jeg skal få til å presentere tid på CET og CEST-format her: Maldiskusjon:Syvdager. Klarer ikke helt se hvordan jeg skal få det til vha. time. nsaa 16. sep 2007 kl. 12:34 (CEST)

Jeg vet ikke helt hva du mener å bruke den malen til men avstemminger som skal løpe over en lokal syvdagersperiode relatert til tolkingen av en uke slik den er i Norge er jeg sterkt imot. Vi er et internasjonalt prosjekt, og skal en definere en uke sliter en både med skifte mellom dager, timer og faktisk også på hvilken dag uken starter. Oppfattingen her er avvikende mellom land og religiøse og etniske grupper. — Jeblad 16. sep 2007 kl. 13:53 (CEST)

Relativ tid er lik uansett sone. "om en uke" kan tolkes på mange måter, så derfor snakker vi om en periode på 7 døgn, eller 604800 sekunder. Dato/klokkeslett nå er 19. april 2024 06:25, om en uke er det 26. april 2024 06:25 (dvs: om en uke vil klokka på veggen vise 06:25 om man befinner seg i samme tidssone som nowiki er satt opp til å bruke (CET/CEST)). ZorroIII 16. sep 2007 kl. 14:17 (CEST)

Jeg tipper Jeblad tenker på at jeg satte opp malen {{syvdager}} med ISOs ukedefinisjon (IYYY-Www-D, der D setter mandag til 1 og søndag til 7) i parantes. nsaa 16. sep 2007 kl. 21:10 (CEST)

«Nominasjoner er som regel åpne for kommentarer og stemmer i ei uke (sju dager).» Det er når dette blir tolket som konkrete dager problemet dukker opp. 87.248.14.115 16. sep 2007 kl. 19:00 (CEST)

Jeg skjønner bare ikke at dette er noe det er nødvendig å bruke så mye tid og krefter på. -- Hans-Petter (Atluxity) 16. sep 2007 kl. 19:22 (CEST)

Presisjon er viktig, særlig i et prosjekt som dette som baserer seg så mye på tidsstempling. nsaa 16. sep 2007 kl. 21:10 (CEST)

Jeg ser på hele greia som uproblematisk ettersom det virker helt fint for meg. — Erik (d/t · b/c · @) 17. sep 2007 kl. 22:56 (CEST)

Vandalisme og "humor"

Aftenposten skriver i dag om den amerikanske komikeren Stephen Colbert. Jeg kjenner ikke fyren, det kan godt hende han er en kjempegod komiker for alt jeg vet. Men jeg reagerer litt på at journalisten helt uten motforestillinger forteller at komikeren har gjort hærverk på (engelsk) Wikipedia og oppfordret andre til å gjøre det samme. Journalisten sier: «Colbert har gjentatte ganger oppfordret seerne sine til å gjøre inngrep i ulike Wikipedia-artikler, noe som har ført til at flere artikler har blitt gjort utilgjengelige for endringer.» og «Det ville være for enkelt å se dette som et angrep på Wikipedia selv. Colberts poeng er snarere viktigheten av å være klar over hvem som sitter med definisjonsmakten før man eventuelt aksepterer fortellingene om virkeligheten.» Jeg for min del mener det er for enkelt å bortforklare vandalisme som kunst eller humor. Samtidig er journalistene de første til å klage når noen finner feil på Wikipedia. Blue Elf 16. sep 2007 kl. 15:52 (CEST)

Det kalles vel dobbeltmoral, og de aner ikke hva de ødelegger... *sukk* — Erik (d/t · b/c · @) 16. sep 2007 kl. 17:52 (CEST)

Jeg var stor fan av Colbert før han ble en vandal. - Soulkeeper 17. sep 2007 kl. 09:30 (CEST)

Jeg er stor fan av Colbert, elefantartikkelen intet unntak :-) Btd 17. sep 2007 kl. 09:35 (CEST)

Colbert er en genial komiker, både med og uten Wikipedia-vandalisme. Han kunne selvsagt ha valgt en annen måte å harsellere med Wikipedia på enn å oppfordre til vandalisme, men det er ikke akkurat veldig skadelige greier som kommer som resultat av hans programmer, og det er ikke som om wikipedianere ikke følger med på programmet og er føre var. Jimbo Wales var faktisk også på programmet en gang, og han (Jimbo) fortalte at Colbert etter programmet hadde snakka med ham «out of character», og fortalt at han var veldig begeistra for Wikipedia og bruker det mye. Jon Harald Søby 17. sep 2007 kl. 20:35 (CEST)

Vaktmesteren og Meco

Hva er det egentlig som skjer med brukersiden og diskusjonen til Meco, olg hvem er denne vaktmesteren som driver og roter? --Svart 17. sep 2007 kl. 00:04 (CEST)

Skjer det noe med brukersiden til Meco? Hva mener du med vaktmester? Jeg vet ikke om noen brukere som er vaktmestre, men om det er tilfelle er de selvsagt like velkomne som folk i andre yrker. Kph 17. sep 2007 kl. 00:09 (CEST)

Sjekk historien. Det har vært endel fram ig tilbake på diskusjonssiden, men nå var det et høydepunkt ved at en nyopprettet bruker/administrator? med navn Vaktmester'n slettet innholdet på brukersiden og la igjen følgende dramatiske melding: Denne brukeren er dukkeføreren Meco. --Svart 17. sep 2007 kl. 00:20 (CEST)

Vel, det dreier seg hvertfall ikke om noen administrator[4]. Kph 17. sep 2007 kl. 00:24 (CEST)

Hvem nå Vaktmester'n er så virker det som om personen bak har mye kunnskap om forholdene her. Jeg synes ikke det er greitt at brukere uten sysop-status anvender maler og utfører oppgaver som burde vært forbeholdt administratorer. --Svart 17. sep 2007 kl. 00:58 (CEST)

Oppfordringen til vandalisme bør få konsekvenser for den brukeren. --Harry Wad (HTM) 17. sep 2007 kl. 01:00 (CEST)

Dette var ingen oppfordring til vandalisme, men en melding om at redigeringer fra blokkerte brukere fjernes. Meco vedgikk at han hadde omgått blokkeringen på ubestemt tid ved å redigere via IP. Denne slags språkbruk gir en relativt enkel sak gale proporsjoner. God natt. Noorse 17. sep 2007 kl. 01:29 (CEST)

Uavhengig av om en liker det eller ikke, brukeren er blokkert og klager på at han ikke får skrive innlegg på diskusjonssiden. Dette var mulig tidligere, men på et eller annet tidspunkt forsvant denne muligheten. Vedkommende er gjort oppmerksom på dette for en tid tilbake. Senere er det kommet en del innlegg på hans diskusjonsside som var av en slik karakter at den ble beskyttet, og dermed kan ingen skrive på siden uansett om de er pålogget eller ei. Hvorvidt en som redigerer fra en IP-adresse er å regne for en sokkedukke har vært diskutert fra tid til annen, men konklusjonen er vel at de ikke er det. Hvis en blokkert bruker skriver innlegg på andre sider så vil det uansett være en omgåelse av blokkeringen hvis vedkommende unnlater å logge på eller oppretter og bruker sokkedukke-kontoer. — Jeblad 17. sep 2007 kl. 01:48 (CEST)

Vaktmesteren har også vandalisert brukersiden til Meco, noe som jeg syns er ille. Jeg tror ikke det bør forsvares av noen her inne hverken admin eller oss vanlige brukerne. Man må også huske at Meco er utestengt fra no.wp på ubestemt tid, IKKE for bestandig. Han er for øvrig bidragsyter på andre prosjekter og dermed en del av Wikipedia.--Harry Wad (HTM) 17. sep 2007 kl. 01:50 (CEST)

Godt, godt, du har sett at det ikke er for alltid. Din presisering er notert. Tilbake til dagsordenen. Noorse 17. sep 2007 kl. 01:53 (CEST)

Håper at du noterte det første jeg presiserte også.--Harry Wad (HTM) 17. sep 2007 kl. 01:56 (CEST)

Jaha, pleier ikke notere mer enn en gang... God natt! Noorse 17. sep 2007 kl. 02:02 (CEST)

Sletting av historikk

Finnes det noen rutiner rundt det å slette redigeringer fra historikken til en artikkel? Jeg trodde i utgangspunktet ikke det skulle være mulig, men tar tydeligvis feil. Eller kan det rett og slett være så enkelt som at man kan skjule endringer for folk som ikke er logget inn? 91.135.32.166 18. sep 2007 kl. 17:44 (CEST)

Historikk kan slettes slik at den kun er tilgjengelig for administratorer. Det er også mulig å slette historikk enda grundigere men det er en mulighet vi ikke har lagt inn på bokmålsutgaven. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 17:49 (CEST)

Offentlig betalt informasjon bør være fri - Meteorologisk institutt frigir data!

I følge http://met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2007/08august/datapolicy.html vil værdata nå være tilgjengelig gratis. Et eksempel til etterfølgelse. Statens kartverk, hører dere? ZorroIII 2. sep 2007 kl. 15:30 (CEST)

Jeg har vært litt i kontakt med Meteorologisk institutt angående bruk av materiale fra nettsidene deres (template:met.no), og de var svært imøtekommende. Hyggelig å se at skattebetalerfinansiert stoff gjøres gratis tilgjengelig. --Kjetil r 2. sep 2007 kl. 15:35 (CEST)

Hva med det kule koordinatsystemet som engelske Wikipedia her, eksempelvis her for London? Det er en liten jordklode, og klikker man på denne legger det seg et lite kart over artikkelen og man kan zoom seg inn. Riktig elegant. Kan vi få til noen lignende for vår Wikipedia? --Finn Bjørklid 2. sep 2007 kl. 17:08 (CEST)

Info om dette finnes på m:WikiMiniAtlas. ZorroIII 2. sep 2007 kl. 19:33 (CEST)

Vi har nå også et slikt kult kart. Trykk ctrl-f5 eller tilsvarende og sjekk feks Amsterdam. ZorroIII 2. sep 2007 kl. 19:57 (CEST)

Jeg likte lenkene, men det så ut til å være vanskelig å få til... Shauni 2. sep 2007 kl. 21:06 (CEST)

Noen administratorer på bokmål og nynorsk ble kjent med dette i månedsskiftet april/mai. Endringen er kjærkommen og det er vel å håpe at flere følger etter. Det er kjent at enkelte andre statsinstitusjoner følger etter, om enn noe nølende. — Jeblad 2. sep 2007 kl. 22:04 (CEST)

Samarbeidsprosjektet yr.no mellom Meteorologisk institutt og NRK er interessant. Kanskje viser dette veien for hvordan publisering av fri informasjon kan brukes sammen med en halvkommersiell aktør. — Jeblad 2. sep 2007 kl. 22:06 (CEST)

Pga bruk av en udefinert variabel, wgUserGroups, i Mediawiki:monobook.js som medfører at kjøring av javascript feiler, vil ikke kartet virke for uinloggede brukere. Se diff. Jeg prøvde men fikk ikke til å legge inn en fiks. ZorroIII 8. sep 2007 kl. 21:15 (CEST)

Jeg la inn en fix, men jeg er usikker på om den kan påvirke kode andre steder. Hvis noen ser noe som kan tilbakeføres til endringen så gi beskjed. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 15:33 (CEST) (WikiMiniAtlas har jo med Sperillbanen…)

innslag om Wikipedia på Frokost-TV i dag kan sees her (intervju med Eirik Newth)

kan sees her Nett-TV, Frokost-TV, wikipedia.--Ezzex 14. sep 2007 kl. 15:01 (CEST)

Artig bug, jeg kan velge mellom lyd og levende bilde men ikke begge deler. Akk ja. Håper det bare er meg. - Soulkeeper 14. sep 2007 kl. 15:05 (CEST)

hadde litt av samme problem med et annet innslag--Ezzex 14. sep 2007 kl. 15:06 (CEST)

Virker bra på min PC, og syns Eirik gjorde veldig mye ut av kort tid! Publisitet har vi ellers mye av, men god omtale fra en kjent formidler av populærvitenskap er absolutt meget velkomment! mvh - Ulf Larsen 14. sep 2007 kl. 17:08 (CEST)

Ja men litt synd at det ikke ble nevnt av norsk wikipedia hadde passert 100 000--Ezzex 14. sep 2007 kl. 17:14 (CEST)

Likte også det Newth gav som svar på spørsmål om wikipedia er korrekt og brukendes. Jeg skulle ønske diverse kritikere og hylehalser hadde hørt etter og tenkt litt. Og, som Larsen sa her - han fikk veldig mye ut av den korte tiden intervjuet varte. Sindre Skrede 18. sep 2007 kl. 16:07 (CEST)

Hva slags tyveri er dette?

På et søk i Google kom jeg over dette underlige tyveriet. Hele vår wiki er rappet og lagt ut på en annen server og url, men uten bildene som selvsagt ligger på Commons. Er dette noe vi ønsker? --Finn Bjørklid 17. sep 2007 kl. 19:09 (CEST)

Så lenge lisensbetingelsene følges er det helt i tråd med Wikimedias prinsipper. En slik speilside er en «død» versjon av Wikipedia, og mer enn å være en konkurrent vil den trekke oppmerksomhet til oss. Det de ikke har lov til å gjøre er å bruke Wikipedia-logoen og andre Wikimedia-varemerker. Jeg har litt problemer med å finne ut hvor man kontakter dem; Foundation bør vel gjøres oppmerksom på dette. Cnyborg 17. sep 2007 kl. 19:13 (CEST)

Tok meg 3 sekunder å provosere fram en feilmelding som inneholdt epost-adressen til webmaster. :D - Soulkeeper 18. sep 2007 kl. 15:25 (CEST)

Dette er faktisk en av de ting vi lisensierer våre bidrag til. De som har problemer med at vår tekst kopieres slik som dette bør slutte å bidra her. Såvidt jeg kan se er lisensbetingelsene oppfylt på eksemplarisk vis. Haros 17. sep 2007 kl. 19:25 (CEST)

Tok en liten titt, og det ser ut som det er en ganske gammel kopi, minst 3-4 måneder gammel. I tillegg sjekket jeg et par (eldre) sider jeg har jobbet en del med, og nederst på hver side har de faktisk inkludert en liste over bidragsytere for siden, så de har ihvertfall gjort seg flid med en del ting. De har også en lenke øverst på hver side til "Nåværende versjon" som lenker direkte til no.wikipedia-siden for samme artikel. — Galar71 17. sep 2007 kl. 19:30 (CEST)

Ifølge forsiden er det fra 15. april. Haros 17. sep 2007 kl. 19:40 (CEST)

Selve innholdet ser ut til å ha blitt eksemplarisk kopiert, det er bare det at de bruker logoene som er et regelbrudd. I og med at de har gjort resten så grundig regner jeg med at det er en glipp. Cnyborg 17. sep 2007 kl. 19:32 (CEST)

Dette er informasjonen på hvem som har registrert domenet «wiki-site.com». Bytt ut norwegian med et annet språk og få andre gamle WP-versjoner, f.eks. swedish. --Frodese 17. sep 2007 kl. 19:43 (CEST)

Logoen ser det ut til at de henter fra Wikimedia-server. Det kan godt tenkes at det er en bieffekt av at de har kopiert andre filer. Jeg vet ikke, men vil anta at lenken til logoen ligger i en css-fil ett eller annet sted. Hva det har å si for lovligheten tør jeg ikke si noe som helst om. Ser forøvrig at logoen ikke er tilstede i den kopien de har av den italienske Wikipediaen. Haros 17. sep 2007 kl. 19:51 (CEST)

Det er ikke bra at de kopierer sider som er egnet til å skape misforståelser om hvem som står bak siden. Dette skjer når de kopierer det visuelle designet, forsiden og sider som ligger i prosjektnavnerommet og brukernavnerommet. For eksempel er det et brudd på bruken av merkevaren å lage en side «Wikipedia:Tinget» på et annet nettsted fordi Wikipedia er merkevarenavnet og siden er gitt en form som skaper usikkerhet om opprinnelsen. Satt på spissen så er kopien litt for god. Hadde de valgt å bruke noen elementer som skapte avstand til Wikipedia så hadde kopieringen vært helt grei. Slik den er nå, med den merkevarebeskyttede logoen, så er ikke kopieringen helt uproblematisk. — Jeblad 17. sep 2007 kl. 20:48 (CEST)

Applauderer siste taler og hever mitt glass med et annerkjennende nikk. --Finn Bjørklid 18. sep 2007 kl. 00:05 (CEST)

Det er heller ikke bra for oss at en side som f.eks: Olav Tryggvason gammel kopiversjon presenteres som Wikipedias side, når våre artikkel egentlig er slik. Det kan gi et feil bilde av vår kvalitet og seriøsitet. Mr. Hill 18. sep 2007 kl. 01:30 (CEST)

Hvem skal kontakte dem? Jeg har et kort utkast til en mail liggende, men dette bør muligens overlates til Foundation? - Soulkeeper 18. sep 2007 kl. 15:25 (CEST)

Si i fra på e-postlisten foundation-l, så vil noen i foundation (kanskje) ta saken videre. --Kjetil r 18. sep 2007 kl. 15:30 (CEST)

Frigitte kilder

Hva gjør man med frigitte kilder som ikke ellers ligger på nettet? Jeg har fått et debattinnlegg opp i fanget, som ikke ligger på nettet, men var publisert i Bergens Tidende i dag - det omtaler Slaget ved Alvøen og ble lagt ut på den artikkelen i dag av artikkelforfatteren selv. Han har frigitt innlegget - men det kan ikke ligge i artikkelen slik det er nå. Hvordan er det med å legge det på en egen underside UNDER slaget ved alvøen, og linke til den fra det som da blir "forsiden", nemlig selve artikkelen? Jeg holder på å rydde, så vennligst ikke rediger på artikkelen akkurat nå.. Sindre Skrede 9. sep 2007 kl. 18:26 (CEST)

Det er bare å henvise til det som en hvilken som helst annen skriftlig kilde. Så lenge det er offentlig tilgjengelig trenger det ikke å ligge på nettet; de fleste kilder er ikke tilgjengelige i digital form. Er den frigitt kan man jo godt legge det på en underside, men det er ikke nødvendig for å oppfylle krav om kildehenvisninger. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 18:34 (CEST)

Bruk f.eks. <ref>{{ Kilde artikkel| forfatter = Johansen, Kåre A.| tittel = Kulturhistorisk næringsutvikling i Sandviken "Rasmus Rolfsens Minde"| publikasjon = Bergens Tidende| utgivelsesår = 2007| dato = 9. september| kommentar|1 = del 2 side 12}}</ref>, da blir referansen formatert automatisk. -- SLB (diskusjon) 9. sep 2007 kl. 18:49 (CEST)

Javisst er det i orden med at kilden jo er i BT og at den er leselig for alle, sånn egentlig. Men når man fikk sjansen til å ha hele innlegget fritt på wikipedia, slik at alle faktisk har en mulighet til å lese det, synes jeg det er trist å måtte fjerne alt. Det er greit nok at man kan gå i ettertid i BTs arkiv og lese innlegget, men hvor mange gjør egentlig det? Ellers takk for hjelp med formatering av referanseSindre Skrede 9. sep 2007 kl. 18:54 (CEST)

Hva med å legge det på Wikikilden? -- SLB (diskusjon) 9. sep 2007 kl. 19:18 (CEST)

Sukk. Hvorfor tenkte jeg ikke på det da? Takk skal du ha! Sindre Skrede 9. sep 2007 kl. 19:30 (CEST)

Wikikilden er ikke tenkt å være en samling av alle slags tekster, det er først og fremst primærkilder som skal inn der. Debattinnlegg i aviser faller nok i utgangspunktet utenfor. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 20:34 (CEST)

Mulig - men nå ligger den i alle fall der inntil slettetroppen kommer og tar den. Synes det var for ille å bare fjerne alt sammen, men så er jeg visst litt sentimental av meg. For snill. Sindre Skrede 9. sep 2007 kl. 20:56 (CEST)

Det leder jo naturlig til spørsmålet «hvilket wikimediaprosjekt skal frie artikler av dette slaget legges på?» -- SLB (diskusjon) 9. sep 2007 kl. 22:37 (CEST)

Det er jo ikke slik at Wikimedia stiller serverplass til rådighet for alt som noengang er skrevet bare fordi det er gitt ut under fri lisens. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 22:48 (CEST)

Du har selvsagt rett. Får vel fjerne det igjen, og heller se om jeg kan finne noen originale rapporter å legge ut. Har visst fått en kontakt som kan ordne det.Sindre Skrede 9. sep 2007 kl. 23:38 (CEST)

Et verk hvor opphavsmannen har vært død i 70 år, er frigitt automatisk. Men om dette verket så kopieres, dvs. i mitt tilfelle nå tegnes på nytt, hva gjelder da? Jeg sitter inne med en nøyaktig avtegning av byggetegninger av et skip. De originale tegningene er fra 1807/1808, og ligger på Marinemuseet i Horten. De ble tegnet på nytt av en tysker i 1987 - så, hva gjelder? Om jeg hadde tatt bilder av dem, ville de vært frigitt, og jeg regner ikke med at det gjelder noe annet når de er tegnet opp på nytt, nøyaktig etter de originale tegningene? Jeg tenker da at de kan lisenseres under {{PD-Art}}.(Altså gjengivelse av et todimensjonalt verk hvor opphavsmannen døde for mer enn 70 år siden. Sindre Skrede 11. sep 2007 kl. 11:09 (CEST)

Etter hva jeg mener å ha forstått, har tyskeren din rett til selv å kontrollere bruken av sine tegninger - selv om «temaet» er PD. (Grunn: Han har ikke rett til å gi ut kopien som sitt originalverk, og må gjøre tillegg om at dette er kopi på sitt eksemplar. Dette gjør en smule forskjell uansett hvor liten %).

Andre har på sin side rett til å produsere sine egne kopier av samme original - men støter ofte på eierens territoriale og praktiske begrensninger. Mekanisk kopiering med scanner eller elektronisk kamera og billedbehandling derimot, nekter jeg å tro at skal utløse særlig lang beskyttelse. Da ville vi bli sittende med en sperretid på 120 år og lengre på nesten alt, altså knapt i tråd med hva lovgiverne mente å bestemme.--Bjørn som tegner 11. sep 2007 kl. 11:33 (CEST)

I så fall laster jeg ikke opp tegningene - det er visst en viss forskjell på å tegne av og å kopiere vha. en scanner etc. Sindre Skrede 11. sep 2007 kl. 11:41 (CEST)

Riksarkivet

Da setter jeg i gang igjen. For, på riksarkivets hjemmesider kom jeg over dette: Bombardementet av København, noe som i høyeste grad er interessant å legge ut på wikibooks og sitere her i relevante artikler på wikipedia. Jeg skrev en epost til riksarkivet og spurte hvorledes de stilte seg til det, og fikk beskjed tilbake at

Bombardementet av Kjøbenhavn

Vi viser til Deres e-post datert 13. september, hvor De lurer på om De kan kopiere teksten fra brevet vedr. bombardementet av Kjøbenhavn lagt ut på våre hjemmesider – Månedens dokument august 2007.

De kan kopiere tekst og foto av dokumentet så lenge De referer til hvor kilden er funnet: Riksarkivet, Generalstabens krigsarkiv, sakarkiv, XIV Forskjellige saker, pakke 384.

Med hilsen

Patricia Haeck e.f. førstekonsulent

Med andre ord kan den kopieres, så lenge man refererer til og krediterer kilden. Hvilken template skal jeg da bruke om jeg laster opp bildet på commons? Teksten legger jeg ut med henvisning til riksarkivet på wikisource. Sindre Skrede 19. sep 2007 kl. 09:10 (CEST)

Spesialsider for administratorer, byråkrater og boter

For de som måtte lure, nedenfor er alle spesialsider for administratorer og byråkrater listet. Stewards har ytterligere noen få funksjoner, slik som Special:CheckUser og en mer generell side for å sette rettigheter. Det finnes også noen få spesialsider som kan brukes av botoperatører i forbindelse med skriving av biblioteker. En administrator har altså noen få ekstra funksjoner, men viktigere, en god del av funksjonene har en vanlig bruker svært liten befatning med før vedkommende blir utnevnt som administrator. Det er relativt uproblematisk å gi en bruker funksjonene, det som kan skape problemer er rollen brukeren får ovenfor andre brukere. — Jeblad 19. sep 2007 kl. 04:37 (CEST)

Spesialsider for administratorer

• Blokker bruker eller IP-adresse
• Importer sider
• Sider som ikke er overvåket
• Slettede brukerbidrag
• Vis slettede sider

Spesialsider for byråkrater

• Forandre brukernavn
• Gjør en bruker til en administrator
• Gi eller fjern botstatus

Spesialsider for boter

• query.php (Query API)
• api.php (API)

Ryddet litt i listen din... - Soulkeeper 19. sep 2007 kl. 09:12 (CEST)

Det du (Jeblad) sier om sider for stewards er litt unøyaktig. Man har ikke tilgang til sida Spesial:CheckUser som steward, men kun som checkuser (noe man kan gjøre seg selv til som steward). Man har også tilgang til sida Spesial:Userrights, som i utgangspunktet var tiltenkt brukt for rettighetsendringer på andre wikier enn Meta, men som ikke fungerer, og ikke gjør noe som Spesial:Makesysop kan gjøre. Det er Makesysop som brukes for å endre rettigheter på andre wikier. Jon Harald Søby 19. sep 2007 kl. 15:32 (CEST)

For å supplere litt: Da spørsmålet om checkuser var oppe først var det reservasjoner mot å ta i bruk verktøyet her, så vi bruker det ikke på rutinemessig basis. Det er mulighet for å be noen utenfra gjennomføre en slik test om ekstraordinære grunner tilsier det etter forutgående diskusjon (se retningslinjer). Kph 19. sep 2007 kl. 15:54 (CEST)

På Hjelp:Administratorer kan man lese mer om adminfunksjonene, og det er lenker til retningslinjer for bruk av dem. For byråkratfunksjoner finnes det ingen norske hjelpesider, da må man på meta: for å finne noe. Cnyborg 19. sep 2007 kl. 19:17 (CEST)

New York Times blir gratisavis på nett

Avisa så at en stadig større andel av lesere ikke kom til avisa gjennom å taste inn www.nyt.com og komme til forsiden. I stedet kom de fra linker: Fra steder som Google News og Yahoo, som automatisk finner nyhetssaker og lager henvisninger til dem på sine nettsteder, og fra andre linker på blogger og nyhetssteder der forskjellige nettsteder henviser til innhold i New York Times.

Andreas Wiese i Dagbladet [5]

New York Times blir nå gratis på nett, og av spesiell interesse for oss er avisarkivet som strekker seg 20 år tilbake i tid. Se blant annet Dagbladets oppslag Verdens beste gratisavis. I artikkelen nevnes det at linker til artiklene blir stadig viktigere, og dette er så absolutt interessant for oss. På nett finnes det flere arkiver for norske nettaviser og papiraviserm stort sett er de utilgjengelig da de er betalingstjenester. — Jeblad 19. sep 2007 kl. 12:11 (CEST)

Arkivet strekker seg langt tilbake i tiden. En del av det er betaltjeneste, men den eldste delen er gratis. Som et eksempel har jeg funnet denne 4579 ord lange artikkelen fra side 1 onsdag 17. april 1865. (Den er i pdf format.) Haros 19. sep 2007 kl. 17:12 (CEST)

Personer fra (kommunenavn)

Vi har ikke før drevet på å legge nordmenn i kategorier etter hvor de kommer fra. Men etter å ha snublet over at stadig flere navn dukker opp i kategorien til fødekommunen eller oppvekstskommunen, og fordi jeg tror vi må påregne at dette bare vil fortsette, er jeg kommet til at det er kanskje på tide med en gjennomtenkning av et mer finmasket kategorisystem "for spesielt interesserte" som kan gjennomføres mer smertefritt. Jeg foreslår at det bygges opp et system med kategorinivåene 1) nordmenn, 2) nordmenn etter føde- eller oppvekststed, 3) personer fra (FYLKE), 4) personer fra (KOMMUNE).

Det er fjerdenivået som er det interessante, resten er bare sorteringsredskaper. Jeg forslår FRA isteden for FØDT I (for snevert og av og til misvisende/uinteressant) eller MED TILKNYTNING TIL (alt for vidtfavnende). Kommer det ingen klokere forslag, lager jeg om ikke lenge et raster med disse nivåene, og fyller i noen rent som utgangspunkt.

Hensikten er ikke å igangsette en kjemperazzia for å få alle nordmenn inn i dette kategorsystemet; personlig mener jeg at det ville være tungvindt om slik kategorisering ble et forventningspress. Jeg vil bare ha kategorier på plass til rådighet for de brukere som allerede kategoriserer folk i kommunekategorier. Ctande 19. sep 2007 kl. 19:08 (CEST)

Dette høres fornuftig ut. Haros 19. sep 2007 kl. 19:11 (CEST)

Personkategorier vil for de fleste kommuner være uaktuelt da det er alt for få personer til å gi meningsfulle kategorier. Jeg tror det er greiere å kategorisere personer på fylkesnivå og så legge til en kommunekategori. Da blir kategoriseringen meningsfull og en mer finmasket kategorisering kan gjøres ved å kombinere med kommunekategorien. Det vil ta år før vi når grensene for antall personer i en kategori «Personer i Oppland». — Jeblad 19. sep 2007 kl. 19:20 (CEST)

(Personer FRA Oppland ---) Tanken var å kjøre det ned til kommunenivå kun der det faktisk var fire-fem i kommunekategorien allerede, og bare for å "vise veien". Det finnes nok noen få kommunekategorier der det er nok navn. Ctande 19. sep 2007 kl. 19:26 (CEST)

Hmmm, jeg tror jeg har skjønt Jeblad bedre nå. Vel, jeg tror ikke jeg vil fjerne/løfte ut noen navn fra kommunekategorien og legge dem i en fylkeskategori (der det ikke er mange nok navn for en kommunekategori) både fordi det blir for meget arbeid for meg og fordi jeg dermed fjerner/depresiserer info. Ctande 19. sep 2007 kl. 19:38 (CEST)

Kan vi ikke starte med fylkene, så kan vi opprette kommunekategorier etterhvert som det blir behov, altså slik vi gjør nå når et visst antall artikler rettferdiggjør opprettelsen av en ny underkategori? Mvh Beagle84 19. sep 2007 kl. 19:55 (CEST)

Jeg har lekt med en bot som lager "halvdynamiske lister". Denne kan lage lister på kommunenivå om det er nødvendig. Foreløpig er det bare eksperimentert med den på noen få kommuner. — Jeblad 19. sep 2007 kl. 20:00 (CEST)

Jeg er ikke sikker på hvordan selve kategoriseringen bør være, men jeg har lagt enkelte folk i kommunekategorier. Jeg mener det er naturlig for ordførere og en del andre folk som en kan knytte til en eller flere spesielle kommuner. Samtidig tror jeg ikke vi skal overdrive det, for det er ikke alle personer det vil være naturlig å kategorisere på kommunenivå (eller fylkesnivå). Noen har ikke spesielt sterk tilknytning til noe sted eller kommune, mens andre kan knyttes til ganske mange kommuner. (Knut Hamsun, for eksempel.) Og vi trenger vel ikke å legge alle som bor eller har bodd i Oslo i en spesiell kategori for det. Blue Elf 19. sep 2007 kl. 20:20 (CEST)

For en tid sida (godt over et år sida ihvertfall, husker ikke akkurat når) laga jeg et kategoritre for å kategorisere folk etter kommune (eks.: Kategori:Skjetvinger, Kategori:Bæringer). Da gikk jeg gjennom alle kommuneartiklene og kategoriserte de personene som var nevnt i seksjonen «Kjente personer fra X». Dette blei imidlertid ikke så godt mottatt, og det måtte seinere fjernes igjen (det er ikke uten grunn at jeg har mange redigeringer :-P). Jeg synes godt vi kan ha personkategorier etter kommune, men i stedet for å gjøre som jeg gjorde (opprette kategori selv om det bare var én person fra kommunen på Wikipedia), bør vi heller opprette kategori kun der det er et visst antall personer i Wikipedia som kommer fra denne kommunen. Om det lagde noen sans. Jon Harald Søby 19. sep 2007 kl. 20:44 (CEST)

Jeg synes ikke personer skal kategoriseres direkte i kommunen uten en særlig tilknytning, for eksempel grunnlegger eller nåværende ordfører, selv om det også er uryddig. En personer fra sted-kategori er bedre og mye ryddigere, men kan kanskje ikke forsvares for et lite antall. Det bør være en del kommuner med nok artikler til å rettferdiggjøre en slik kategori, og for inklusjon mener jeg en vesentlig tilknytning, helst oppvekst eller hele voksne liv/leksikonverdig virke basert rundt stedet.

Liker heller ikke at bedrifter legges direkte i stedskategorier. For det første blir det uryddig å ha de i rotnivået, for det andre er det hele litt uklart. Er det grunnleggelsen/historien som skal vektlegges, eller det ofte svært variert plasserte hovedkontoret? Btd 20. sep 2007 kl. 00:59 (CEST)

Jeg tror det riktige er å definere hva en kommunekategori er, dernest kan en diskutere å fjerne oppføringer. Problemet som oppstår er at en kommune er en administrativ inndeling, en geografisk inndeling og også tildels en oppdeling innenfor den norske kirke. Det er mulig å flytte problemet som oppstår opp og ned i hierarkiet men en blir ikke kvitt problemet uten å redefinere kommunen som begrep i kategoriseringen. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 17:22 (CEST)

Jeg har nå laget dette kategoritreet og ført inn noen kommuner der det lå an til det. Jeg har ingen planer om å "fullføre", det var bare for å synliggjøre og normere måten å foreta oppføringene på. Det vil sikkert komme noen etterhvert og rette på åpenbare pussigheter, som f.eks. at Henrik Ibsen ikke står i Skien-kategorien. Ctande 20. sep 2007 kl. 16:08 (CEST)

Alternativ krysslenking til Wiktionary

Jeg la inn et js-script [6] som sluker malen som brukes for krysslenking til Wiktionary og legger på et lite merke «wt» som superskrift ved sidens tittel. Det er såpass få steder denne malen brukes at jeg regnet med at endringen var uproblematisk. Høyden på tittelen vokser litt og dette er uheldig. En eller annen fikset dette i løpende tekst så det bør kunne la seg løse. Metoden med å sette en lenke som et merke ved sidens tittel er en av flere som kan brukes for å redusere antall «plakater» i artiklene. Det kan godt være at andre metoder er bedre. Et eksempel på bruken er på siden Vann, det finnes flere sider hvor malen er brukt. Endringen blir synlig etter at nettleserens mellomlager («cache») er tømt. I Mozilla/Safari/Konqueror gjøres dette ved å hold nede Shift mens du klikker på Reload (eller trykk Ctrl-Shift-R), i IE trykker du Ctrl-F5, og i Opera trykker du F5. — Jeblad 19. sep 2007 kl. 21:44 (CEST)

En annen aktuell måte å lenke til Wiktionary er å legge på en liten mal som gir lydskrift rett etter lead in. Da kan det lenkes på denne lydskriften. Et eksempel er

Vann [vann]Ordbok er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl. Det er flytende under STP-forhold. Dens kjemiske formel er H₂O, som betyr at et molekyl vann består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom. Vann finnes nesten overalt på Jorda og er livsnødvendig for alt kjent liv. Omtrent 70% av Jordas overflate er dekket av åpent vann (hav, innsjøer og elver)

Dette er kanskje en enda bedre metode for den gir en naturlig forståelse av hvor lenken fører. — Jeblad 19. sep 2007 kl. 21:56 (CEST)

Lenka er litt «out there» slik den står nå. Det andre eksempelet ser bra ut (spes. om IPA brukes riktig). — Jóna Þórunn 19. sep 2007 kl. 22:03 (CEST)

Den er nesten usynlig :-) Hadde aldri sett den uten å vite om den. Btd 20. sep 2007 kl. 01:02 (CEST)

Jeg heller til at malen {{wt}}, den som gir lydskrift, gir et mer forståelig resultat enn {{wiktionary}}, som gir en liten lenke oppe ved tittelen til siden. Jeg foreslår at vi bruker noe ala den, og at parameteren navngis på bakgrunn av typen lydskrift. Hvis det ikke brukes noen av de angitte lydskrifttypene så faller malen tilbake på de nummererte parametrene. Vi må vel også finne ut hvordan det her blir med transkribering. Det ser også ut til at noen bruker klammer for å angi lydskrift og noen bruker skråstrek (/). Et eksempel på det siste er på dessertgelé hvor jeg har brukt {{wt2}}. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 08:27 (CEST)

Mulig jeg er konservativ, men blir det ikke mye «dilldall» om alt skal lenkes hit og dit? ---Fredrifj 19. sep 2007 kl. 22:30 (CEST)

Uten at jeg er noen ekspert, men riktig IPA-lydskrift for vann er vel [vanː]Ordbok, ikke [vann]Ordbok? --Mollerup 20. sep 2007 kl. 13:10 (CEST)

Som det står i malen vil det da skrives {{wt|vann|ipa=van:}}, som vil gi [van:]Ordbok eller /van:/. Første nummererte parameter er oppslagsnavnet på Wiktionary. Det er forøvrig skrevet en hjelpetekst på {{wt2}}. Etter hvert må vi finne ut hvilken form som er den vi ønsker å bruke, om i da overhodet skal bruke noen av de tre. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 14:47 (CEST) (Kopiert over hjelpeteksten og full definisjon)

Jeg skal ikke knurre så veldig høyt om det blir vanlig å lenke til Wiktionary på denne måten, men jeg er tilbøyelig til å være enig med Fredrifj. Jeg synes det blir litt overdrevet om vi skal lenke til Wiktionary fra hver eneste artikkel der hovedordet kan finnes i ei ordbok, og særlig om vi skal gjøre det slik inne i teksten. Blue Elf 20. sep 2007 kl. 16:20 (CEST)

Det er snakk om rundt regnet 2-3% av artiklene, regnet veldig optimistisk. Alternativet i dag er å fortsette å bruke relativt store plakater som ligger i seksjonen for eksterne lenker. Forslaget til hvordan det kan lenkes til Wiktionary er en del av en gjennomgang av noen av disse plakatene. Andre er lenker til Commons og til Wikiquote. Det ser ut for meg som lenking til Wikiquote kan plasseres i sitatmalene. Hvis det ikke brukes sitater så antar jeg at en trygt kan la være å lenke til Wikiquote. Tilsvarende er det noe meningsløst å lenke til Commons om det ikke finnes gode bilder. Lenking til Wiktionary forutsetter på samme måte at det er meningsfullt å lenke dit. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 17:16 (CEST)