Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-14

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Bru eller bro? rediger

Det viser seg at vi ikke har vært konsekvent nok på om vi skal benytte «bru eller bro» her på bokmåls wikipedia. Se f.eks. bro, Tromsøbrua Finns det noen klare regler for dette?. AnneH - 19. mar 2007 kl. 21:52 (CET)

Jepp: Artikkelforfatter bestemmer hvilken form det skal brukes. Dermed kan det bli litt inkonsekvent noen steder, men det får heller gå. Ang. ordet bro/bru er det nok den lokale varianten som brukes, for det meste. Jon Harald Søby 19. mar 2007 kl. 21:54 (CET)
Ok! AnneH 19. mar 2007 kl. 22:00 (CET)
Den regelen som vel gjelder er at man skal være konsekvent innen en artikkel, dvs enten velge bokmål eller riksmål. Om noen har begynt på en artikkel med radikalt bokmål, så bør f.eks jeg som vel skriver tilnærmet riksmål holde meg unna og vice versa. Ulf Larsen 19. mar 2007 kl. 22:31 (CET)
At det heter bro eller bru er valgfritt utifra hvilken form man velger å bruke i selve artikkelen, men det går ikke an å omdøpe artikkelen om f.eks. Nordhordlandsbrua til Nordhordlandsbroen all den tid broens navn er Nordhordlandsbrua og ingenting annet. Floyd 20. mar 2007 kl. 14:31 (CET)
Viktig poeng fra Floyd. Dette gjelder vel alle egenavn. F.eks. mange gateartikler i Oslo har «gata» i navnet, men artikkelskriver bruker den moderate bokmålsformen «gaten». Se f.eks. Bispegata og Dyvekes vei for bru i egenavn og bro i tekst. nsaa 20. mar 2007 kl. 15:42 (CET)
Nå er det jo også et poeng at det er Statens vegvesen som oftest gir navn til broer som bygges, og det er ikke overraskende at de velger «bru» istedenfor «bro» når de har valgt (blitt pålagt) «veg» istedenfor «vei» i navnet sitt. Johannes Kaasa 20. mar 2007 kl. 15:54 (CET)
Jeg for min del synes det er helt på trynet at en "lokal østlandsform" av bokmål (radikalt bokmål) skal brukes på Wikipedia. Wikipedia er jo for hele landet? Holder meg selv til moderat bokmål. Ligner ikke noe særlig på mitt talemål, men da slipper jeg forvirringen om det heter jakken, jakka eller jakkin... Sistnevnte er trøndersk dialektform. Enn om alle hadde hatt en egen bokmålsform for talemålet sitt? Erik 21. mar 2007 kl. 17:46 (CET)
Det er nå en gang sånn at det finnes flere bokmåls-/riksmålsformer, og det er konsesus for at disse er likestilt, noe jeg synes er fornuftig. Det kan jo hende det en vakker dag blir teknisk mulig at folk selv kan velge (via innstillingene sine) hvilken målform man vil lese en artikkel på, men det er vel en del år frem dit - jeg er ikke inne på slike tekniske ting. Floyd 21. mar 2007 kl. 18:07 (CET)
Dessverrer er det slik at en del offentlige organ inntil nylig var nødt til å velge de radikale bokmålsformene. Enten var de moderate bokmålsformene klammeformer eller så var de helt forbudt (i henhold til offisiell rettskrivning). Dermed har vi mange offisielle navn fra 50-tallet og fremover som lyder særdeles fremmed for store deler av den norsktalende befolkning. I forbindelse med et dykk ned i noen gamle målebrev så fant jeg følgende for et gatenavn. Gaten het opprinnelig Magnus Barfods (en gang før århundreskiftet), ble så fornorsket til Magnus Barfots rundt 1910, og ble så på det glade 50-samnorsktall hetende Magnus Berrføtts. Til og med vår artikkel bruker samnorskvarianten Magnus Berrføtt, uten at den moderate bokmålsvarianten nevnes i første setning. nsaa 23. mar 2007 kl. 12:30 (CET)

Jeg tenkte jeg bare skulle nevne at malen ved navn usignert, som blir brukt når folk ikke signerer innleggende sine , har TO attributter:brukernavn og tid. Som regel er det nok med brukernavnet, men i enkelte sammenhenger kan det være greit med tiden også. Bare til informasjon, har fått inntrykk av at folk ikke vet om dette. -- Atluxity 21. mar 2007 kl. 19:47 (CET)

Takk for påminnelsen. Kan du ikke oppdatere malen med eksempler, og iw-referanse (det finnes vel en slik mal for de fleste andre språk) o.a. nsaa 23. mar 2007 kl. 12:14 (CET)

Hvordan lage en ny kategori /underkategori? rediger

Finner en side om at det er lurt å lage underkategorier, men hvor er oppskiften på hvordan en gjør det? Ønske: Oppskrift på hvordan en lager en underkategori under f.eks. Skip/Krigsskip/Tyske krigsskip KjellG 23. mar 2007 kl. 14:49 (CET)

Ta en kikk på Hjelp:Kategorier. --Babaroga 23. mar 2007 kl. 15:02 (CET)
I Kategori:Tyske krigsskip legger du inn teksten til kategorien over: [[Kategori:Krigsskip]]. Du ser at i Kategori:Krigsskip, ligger teksten [[Kategori:Skip]]. nsaa 23. mar 2007 kl. 15:13 (CET)
Geschaft, danke. KjellG 23. mar 2007 kl. 15:50 (CET)
Bare hyggelig! Jeg spurte om akkurat det samme en gang i min Wikipedia-ungdom ;-). Det er først selvinnlysende når du ja nettoipp har sett «lyset»  :-) nsaa 23. mar 2007 kl. 16:21 (CET)

Navneskifte nowiki rediger

Hva med å kalle det "Det frie oppslagsverket"? Er ikke det mer norsk? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.48.103.45 (diskusjon · bidrag) 2007-03-23T13:42:05 (Husk å signere dine innlegg!)

Nei, nei og atter nei.--Ezzex 23. mar 2007 kl. 22:47 (CET)
Det er allerede bestemt at det heter Wikipedia med undertekst på logoen «Den frie encyklopedi». Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 16:22 (CET)
Og dette er en diskusjon vi har vært gjennom flere ganger; vær så snill å ikke start enda en runde nå. Cnyborg 23. mar 2007 kl. 18:33 (CET)
Beklager men dett hørtes litt merkelig ut for meg, mener dere virkelig at ting som er diskutert på WP ikke skal kunne diskuteres senere? Om 2 år så er det muligens en hel ny gruppe folk her inne med andre mål og meninger. Nei, vil jeg eller andre diskutere WP så kan vi faktisk det, selv om ting har vært diskutert før. Om ikke dette er lovlig så vennligst referer til kilder. --Harry Wad (HTM) 23. mar 2007 kl. 18:59 (CET)
Bortsett fra det som er bestemt fra Wikimedia Foundation kan ulike saker selvfølgelig diskuteres. Men merk at Chris Nyborg sier «vær så snill», og jeg støtter han. Tror at det som eventuelt vil komme ut av dette er mye tid og energi brukt på en diskusjon som vil ende opp med at det blir som det er, støtten til «Den frie encyklopedi» tror jeg er ganske stor. Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 19:15 (CET)
Ingenting er hogget i stein, men det er heller ikke alle debatter man trenger å gjenta hver tredje måned. Jeg er også veldig veldig enig med Cnyborg og Ulf Larsen her. --Finn Bjørklid 23. mar 2007 kl. 19:28 (CET)
Jo da jeg er også helt enig i navnet, men ikke i begrunnelsen at det ikke skal diskuteres. Navnet kan jo også forandres hvis det blir flertall for det, selv om jeg ikke ønsker dette. (BTW, Harry har et snev av PMS idag)--Harry Wad (HTM) 23. mar 2007 kl. 19:29 (CET)
Hva vi bestemmer om 2 år, som det ble referert til over, er en sak, men det er langt fra så lenge siden det var oppe sist. Haros 23. mar 2007 kl. 19:35 (CET)
Det var et eksempel, men ting kan forandre seg mye på 14 dager også. (Neida kverulerer ikke)--Harry Wad (HTM) 23. mar 2007 kl. 19:58 (CET)
Du har nok rett i at det vil være mer norsk, anonym, men det er ukorrekt. Vi er noe mer spesielt enn et oppslagsverk, oppslagsverk kan også være ordbok, kokebok, osv. Andre forslag som ville fungere som mer norsk er f.eks. "leksikon", men ettersom "pedia" i "Wikipedia" kommer fra "encyclopedia" er det naturlig å bruke det. Jeg syntes kanskje det var litt frekt av enkelte å avblåse innlegget uten noe mer forklaring på hva som kom frem fra sist diskusjon, men de har også rett i at det er bred støtte blandt bidragsyterene om at det skal være slik det er nå. -- Atluxity 23. mar 2007 kl. 20:12 (CET)
Jeg synes nå vi kan sette «encyklopedi» i bestemt form. «Den frie encyklopedien» høres mye bedre ut. Jon Harald Søby 23. mar 2007 kl. 20:17 (CET)
Trampeklapp for det svaret Atluxity--Harry Wad (HTM) 23. mar 2007 kl. 20:49 (CET)
Mulig jeg har vært såpass mye på wiki den siste tiden at jeg har synkronisert PMS syklusen med Harry, men det han påpeker ovenfor er faktisk viktig. Vi er stadig nye brukere som kommer inn her, og vi nye vi naturlig stille de samme spørsmål som de som har vært her en stund har stillt før. Slike spørsmål bør ikke møtes med «dette har vi allerede diskutert», men med en vennlig lenke til hvor i arkivet denne diskusjonen (fra forrige måned) ligger lagret. Med all respekt for cnyborg som er en av dem som har hjulpet meg mest siden jeg begynte her så var ikke innlegget ovenfor spesielt konstruktivt eller imøtekommende.FinnR 23. mar 2007 kl. 22:15 (CET)
Poenget mitt er at dette er en diskusjon som har blitt gjentatt flere ganger, med samme resultat hver gang. Den dukker opp omkring et par ganger i året, og blir hver gang en av de lengste på Tinget. Ting er ikke meislet i stein her på Wikipedia, og selvsagt kan ting endre seg når nye brukere kommer til. Men det er også vanlig når man blir med på et prosjekt at man forsøker å sette seg litt inn i ting før man starter diskusjoner om såpass sentrale ting som slagordet vi bruker, og det blir litt frustrerende å oppleve at dette gang på gang blir tatt opp av helt ferske brukere som ikke har sjekket noe på forhånd, og at vi hver gang må gjennom en lang diskusjon. Når man får vite at dette har vært diskutert bør det være greit å selv gå i arkivene og se etter det; dersom man ikke kjenner til hvordan det fungerer var det vel kanskje også litt prematurt å begynne å skulle endre slagordet. Cnyborg 24. mar 2007 kl. 02:29 (CET)

Dersom Wikipedia på bokmål er «noe mer spesielt enn et oppslagsverk» så er vi også noe mer spesielt enn Wikipedia på Nynorsk. De kaller seg som kjent for «Det frie oppslagsverket» mvh Janas 23. mar 2007 kl. 22:19 (CET)

Vi har vært her lenger enn dem og at de vil være mindre presise er deres valg. Alle Wikimedias prosjekter er oppslagsverker. Wikipedia er ikke noe mer oppslagsverk enn Wikiquote, Wiktionary m.fl. Den frie encyklopedi er forøvrig bestemt form, i ubestemt form blir det en fri encyklopedi. Det som gjør den frie encyklopedi best er at det er bare grunnordet som står der, encyklopedi, og det er kortere og mer lettlest. Det er vanlig og riktig norsk, f.eks. heter det Det medisinske fakultet, ikke Det medisinske fakultetet, og tilsvarende i mange departementsnavn. Det heter også Store norske leksikon, ikke Det norske norske leksikonet. Kph 23. mar 2007 kl. 22:34 (CET)

For ordens skyld, jeg har ikke noe problem med Den frie encyklopedi. Men kjære Kph, hvem er «vi» og hvem er «dem». Wikipedia eies av de som til enhver tid bruker det, som bidragsytere eller som mennesker som bare slår opp søkeord på nettet. Dersom det begynner og handle om «vi» og «dem» er det heller «fri» enn «encyklopedi» vi burde diskutere. FinnR 23. mar 2007 kl. 22:44 (CET)
Vi er vel bokmålsutgaven, mens dem er nynorsk. Les ovenfor. Shauni 23. mar 2007 kl. 22:51 (CET)
Beklager, tok ikke den. Fra å være veldig indignert gikk jeg over til å bli litt (veldig) flau. Unnskyld Kph. FinnR 23. mar 2007 kl. 22:56 (CET)
Jeg er av de som syns «Den frie encyklopedi» høres teit ut. Hvorfor støtter jeg da ikke en diskusjon om det? Jo, både fordi det er diskutert før - og fordi vi etter min mening har svært mye viktigere saker å diskutere. Som spørsmålet over om betalte artikler. Som spørsmålet om vi skal danne en medlemsforening - noe som muligens kan utløse noen millioner av ulike private og offentlige midler. Som spørsmålet om hvordan vi kan forbedre hjelpesidene våre (vi har fremdeles «røde lenker» der). Som spørsmålet om hvordan vi raskest mulig kan få tettet noen av de gigantiske hull vi fremdeles har (jeg skrev nettopp artikkelen om CAP - jeg, som hater bønder). Som spørsmålet om hvordan vi skal få mange av de viktige artiklene opp på et brukbart nivå (sist jeg sjekket artikkelen om Den amerikanske borgerkrigen var det beste en kunne si om den, at den var der...). Så igjen - «Den frie encyklopedi» er teit - og jeg bryr meg null om det. Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 23:50 (CET)
Noen av oss kan både gå og tygge tyggegummi samtidig, det ene forhindrer da ikke det andre. Jeg føler nesten slike utsagn som et personangrep. Jeg syns faktisk jeg bruker en del tid her inne på rydding og å ”redde” substubber. Jeg jobber også med å få mine ”egne” artikler opp på et godt nivå. Dette gjør jeg faktisk samtidig med at jeg diskuterer andre ting. Sigarer er for meg mye viktigere enn Den amerikanske borgerkrigen. Norsk historie og kultur setter jeg høyere enn engelsk fotball. For meg er også norsk industrihistorie viktigere enn Coca-Cola ol. For meg er det viktigere med gode ”ugle-artikler” og fjerning av substubber enn at vi nådde 100k. MEN dette er meg og mine meninger, ikke noe jeg påtvinger andre, eller mener at alle andre også skal mene. Det er alt for mange her inne som mener de sitter på den eneste riktige fasiten her på WP. Det er faktisk en mulighet at vi ALLE tar feil, med for bastante meninger og ”sannheter” kan vi faktisk skremme bort mange fra WP. Muligens er det kritikken vi bør lytte til, ikke vår egen fortreffelighet.--Harry Wad (HTM) 24. mar 2007 kl. 01:41 (CET)

Oversikt over noen slike navnediskusjoner:

23. mar 2007 - http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#Navneskifte_nowiki
6. juni 2006 - http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_20#Den_frie_encyklope-h.C3.A6h.3F
11. mai 2006 - http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_19#Fri.3F
9. sept 2005 - http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_11#Norsk_Wikipedia_er_bedre_enn_engelsk.
24. mai 2005 - http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_8#Encyklopedi
18. apr 2005 - http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_6#Logo
23. mar 2003 - http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Hovedside/Arkiv_2003%E2%80%932004#Encyklopedi.3F

Mvh Ctande 24. mar 2007 kl. 05:35 (CET)

  • Men om noen er sliten av slike diskusjoner så er det jo bare å overse dem. Om en gruppe her inne føler at de er WP og skal styre alt tror jeg de snart kan bli alene, eventuelt at de mister ”makten”. Det er faktisk ikke slik WP skal fungere, ikke har man egentlig mer ”makt” eller rett om man har mange redigeringer kontra en anonym. Får vi en ”elite” her på WP av en håndfull bidragsytere som skal diktere alt er det noe galt. Litt enkelt sagt liker man ikke diskusjonen eller er lei den så hold dere borte. Uansett ikke lag en diskusjon om diskusjonen, men hold dere til temaet. Eventuelt lag en annen diskusjon om dette. Ikke glem at det faktisk ikke er et krav om at folk skal melde seg inn her for at de skal kunne komme med forslag eller artikler. Prøv heller med litt mer høflighet og hjelpsomhet overfor folk i slike saker, eller i alle fall slutt med sytingen og å rakke ned på anonyme.--Harry Wad (HTM) 24. mar 2007 kl. 06:12 (CET)
Jeg har ikke deltatt i en eneste en av de diskusjonene som har vært om dette emnet - ikke en eneste! Men ditt svar illustrerer forsåvidt et poeng. Her får du servert på et fat tilgang til alle argumenter som er blitt brukt for og i mot. Konstruktivt, synes du ikke det? Men istedet for å se på dette, altså å sette deg inn i andres synspunkter, klasker du til mot meg som altså ikke har gjort annet en å gjøre deg denne tjenesten. Jeg gir meg over... Ctande 24. mar 2007 kl. 07:25 (CET)
Til Harry, det første innlegget her kom inne i diskusjonen om «Summer of articles, – betalte artikler». I stedet for å overse det som du foreslår mente jeg det var mest korrekt å lage en egen tråd på det, og svare på det der. Å ikke svare når jeg først hadde sett det syns jeg var uhøflig.
Jeg mener at dette ikke er spørsmål om en elite, det er så enkelt som at det er diskutert en rekke ganger før. Og selv om Ctande nå fortjenstefult gravde frem en rekke tidligere diskusjoner om det så er det også slik at ingen av oss er en tjener for den andre her. Vedkommende anonyme bidragsyter kunne jo søkt opp dette selv, eller? At det var en anonym bidragsyter gjorde også mitt første svar kanpt, man kan si en likeverdighet i engasjement - om vedkommende f.eks hadde vært registrert så kunne jeg jo svart på hans brukerside.
De ulike arbeidsplasser, foreninger osv jeg har vært innom i tidens løp så har det fungert slik at man får en viss introduksjon, og så forventes det av man orienterer seg og finner ut av skrevne og uskrevne regler. Man kan selvfølgelig spørre, men om jeg som førstereis er glødende opptatt av hvorfor noe er slik eller slik og får en melding om at det allerede er bestemt, så syns jeg ikke det er urimelig at man avfinner seg med det. Wikipedia er ikke et eksperiment i demokrati, det er et prosjekt hvor vi sammen lager et leksikon (jeg bruker leksikon - IKKE encyklopedi). Ulf Larsen 24. mar 2007 kl. 10:14 (CET)
Uansett hvilket syn man har på saken så synes jeg man bør oppføre seg med et visst minimun av høflighet, særlig når nye brukere banker på døren. Veteranvirksomhet hører ikke hjemme her! --Svart 24. mar 2007 kl. 11:18 (CET)

Hvorfor vi ikke bør endre navn:

  1. Dette navnet har vært brukt siden oppstarten av prosjektet og har da glidd inn i folk bevissthet som Wikipedias identitet. Å endre dette vil være å rokke med Wikipedas image og dette vil være uheldig.
  2. Navnet har historiske røtter tilbake til de første verk som skulle omfatte alt og vi følger opp denne kontinuiteten.
  3. En oppfatter encyklopedi som noe mer omfattende enn et leksikon da f. eks. Encyklopedia Britannica er et av de verkene som har lengst artikler og ikke bare oppslagsord som en ofte finner i et leksikon.

Når det gjelder å diskutere saken så skal en administrator følge dette: «Kandidaten må følge prosjektets retningslinjer, og følge avgjørelser tatt i avstemninger (selv om han/hun ikke er enig i dem).» Navnet på prosjektet er så grunnleggende at en i dette tilfellet må henvise til dette. --Nina 24. mar 2007 kl. 10:26 (CET)

Betyr det at en administrator ikke kan være med på å diskutere prosjektets retningslinjer ? --Svart 24. mar 2007 kl. 11:09 (CET)
En kan alltid være med å diskutere når en avgjørelse skal taes, og en kan fremme en sak og få den diskutert. Men når det er tatt en avgjørelse så plikter en å følge denne. Det er det noen grunnleggende ting som har vært definert da prosjektet ble startet opp og jeg mener at navnevalget er en av disse og at det er uheldig for prosjektet å ha disse diskusjonene ved visse mellomrom når det kommer nye bidragsytere. Det må være noen ting som er faste, opp og avgjort, og navnet på prosjektet er en av disse. --Nina 24. mar 2007 kl. 11:20 (CET)
Navnet på prosjektet er Wikipedia, hva som ellers står på forsiden er ikke hugget inn i stein. Om vi skal betegne det som "det frie encyklopedi/oppslagsverk/leksikon" er et annet spørsmål som vi kan diskutere om vi vil. Det er riktig at vi alle skal følge retningslinjene, men alle har også rett til å uttrykke sin mening om retningslinjene og andre spørsmål. --Svart 24. mar 2007 kl. 11:29 (CET)
En annen sak er om dette er fruktbart for prosjektet. I dette tilfellet var saken fremmet av en anonym bruker og å henvise til alle de diskusjonene som har vært om dette må være en grei måte å løse dette på. Husk vi skal heller ikke forstyrre prosjektet og utallige slike diskusjoner kan gjøre det. Nå vil jeg bruke tiden på konstruktivt arbeid og håper andre også vil det. --Nina 24. mar 2007 kl. 11:36 (CET)
Grunnen til at denne diskusjonen dukker opp nå og da er at mange oppfatter Encyclopedi som et fremmedelement i norsk språk, det gjør jeg også, men det går ann å leve med det. Hvis målet er å ikke forstyrre prosjektet ville det være bedre å bruke en betegnelse som de fleste vil akseptere. Det hadde også vært en fordel om henvendelsen ble besvart på en mer høflig måte. --Svart 24. mar 2007 kl. 11:49 (CET)
60 % av det norske ordforrådet er «fremmedelementer» i den forstand at ordene er kommet til fra andre språk de siste århundrene. Hvordan et ord som står i alle norske ordbøker og som har vært brukt på norsk siden 1700-tallet kan være et fremmedelement er en gåte for meg. Det skrives forresten encyklopedi. Slagordet må uansett ses i nær sammenheng med navnet, siden det er et ordspill på dette. Også enig med Nina i at det generelt er veldig dårlig å endre på noe som er etablert når det gjelder så grunnleggende ting som navn og slagord. Kph 24. mar 2007 kl. 11:58 (CET)
(redigeringskonflikt) Hvis du ønsker å få en indikasjon på om et ord er et fremmedelement i norsk språk kan du f.eks søke på Google (bokmål), da vil du få få treff på encyklopedi, og mange av dem er forbundet med Wikipedia. At temaet dukker opp her nå og da er også et tegn på at mange oppfatter det som et fremmedelement. Jeg har ikke noe problemer med det ene eller det andre, men mener at hvis man vil unngå slike diskusjoner er det enkleste å ha retningslinjer/betegnelser som flest mulig finner naturlig. --Svart 24. mar 2007 kl. 12:19 (CET)
Encyklopedi gav tusner av treff på norsk allerede før Wikipedia eksisterte. Bare på no-domenet får jeg nesten 30 000 treff (ekskluderer hele Wikipedia). Googlesøket viser altså at dette er og hele tiden har vært et ord som er i aktiv bruk i relevante sammenhenger (noen eksempler [1] [2] [3]). Jeg siterer gjerne også professor Dag Gundersen: "Helt fra begynnelsen av kan vi altså sette det samme skillet mellom encyklopedien og leksikonet som vi i dag gjør mellom encyklopedien og ordboka: Den første gir kunnskaper om verden og tilværelsen, den siste gir kunnskaper om ord, eller sagt terminologisk: Den første gir encyklopediske opplysninger, den andre gir semantiske." Kph 24. mar 2007 kl. 12:26 (CET)
Når jeg søker på "Encyklopedi" på Google (bokmål) får jeg 89 treff, de aller fleste fra norsk Wikipedia. Hvordan søkte du da du fikk "nesten 30 000 treff"? --Svart 25. mar 2007 kl. 08:22 (CEST)
Jeg aner ikke hva du har søkt på, men ordet encyklopedi og site:no gir pt. 26 700 treff [4], ingen av dem fra Wikipedia. Encyklopedi gav rundt 11 000 treff på norsk omtrent på det tidspunktet norsk Wikipedia (gjen)oppstod. Antall Googletreff er forsåvidt uinteressant, du kan slå opp ordet i en hvilken som helst ordbok, i Store Norske, i Caplex, eller i et hvilket som helst annet oppslagsverk. Wikipedia er noe nytt i norsk sammenheng og ønsker å knytte an til en bestemt (encyklopedisk) mer internasjonal tradisjon. Kph 25. mar 2007 kl. 08:50 (CEST)
Jeg gikk til søket du linker til, ved side 22 fikk jeg følgende melding - "For å vise de mest relevante resultatene, har vi utelatt enkelte oppføringer som var svært like de 211 som allerede er vist. Det vil si at det i realiteten er et par hundre treff, hvis du ser på treffene vil du finne at mange har setningen "Wikipedia – den frie encyklopedi., det vil si at encyklopedi viser direkte til wikipedia. Jeg sier ikke at vi ikke kan bruke begrepet encyklopedi, men at det er sært, og at det ikke er noen grunn til å bli sur når noen reagerer på begrepet. --Svart 25. mar 2007 kl. 09:13 (CEST)
Å tolke resultater fra Google er en øvelse for seg. Jeg har i denne sammenhengen valgt å forholde meg til det tallet Google kommer opp med. Kph 25. mar 2007 kl. 09:16 (CEST)
Hvis du bare forholder deg til det tallet på treff som Google viser i første omgang vil du ofte ende opp med feil konklusjon. Det er ikke så mye snakk om å tolke som å gå inn i søket og se på treffene. --Svart 25. mar 2007 kl. 09:32 (CEST)
Så lenge SNL er dominerende for hva vi tenker på i denne sammenhengen er leksikon et kjent begrep. Om noen få år vi Wikipedia være dominerende og encyklopedi være det ordet som faller naturlig, mens leksikon er et gammeldags begrep. Haros 24. mar 2007 kl. 12:03 (CET)
Det er vel ikke vår oppgave å vinne verden for begrepet encyklopedi? --Svart 24. mar 2007 kl. 13:01 (CET)
Til bruker Svart; unnskyld, men hvem har vært uhøflig her? Hvor er eksemplene på det? Jeg var den som flyttet spørsmålet til en egen tråd og ga et kort og etter min mening greit svar på det, var det noe feil ved det? Ulf Larsen 24. mar 2007 kl. 12:15 (CET)
Jeg har også problemer med å se hvem som har vært uhøflig her. Men jeg skal innrømme at jeg er litt snurt over å ha sløst bort fem minutter på å lese denne tråden, når jeg kunne ha brukt de fem minuttene til noe konstruktivt i stedet. - Soulkeeper 24. mar 2007 kl. 12:21 (CET)
Slik innleggene fra Ulflarsen og Soulkeeper er plassert kan det se ut som om de mener jeg har beskyldt dem for å være uhøflige. Det mener jeg ikke å ha gjort og mener det ikke. Haros 24. mar 2007 kl. 12:33 (CET)
(redigeringskonflikt)Jeg går ut fra at de er rettet til meg. Først til Soulkeeper: Hva du bruker tiden til må du ta ansvar for selv, jeg skulle ha vært oppe i skogen og hugget trær, men anklager ingen andre for at jeg har brukt tid på denne diskusjonen. Forøvrig så er den beste måten å unngå uproduktiv diskusjon på å drive prosjektet så bra at slike diskusjoner ikke blir startet.
Til Ulf Larsen: Essex sitt svar - «Nei, nei og atter nei» er direkte uhøflig. Ditt og Cnyborg sitt svar er av typen «slik er det her - dermed basta» synes jeg er uhøflig, og forventer mere fra fremtredende administratorer. --Svart 24. mar 2007 kl. 13:01 (CET)
Det var kanskje jeg som introduserte uhøflighetstanken her med mitt første innlegg hvor jeg kritiserte Cnyborg «for vær så snill å ikke start enda en runde nå». Jeg leste dette som en avvisning av den anonyme brukeren som startet denne tråden, og reagerte på det. I dagens lys ser jeg at dette var en betimelig oppfordring til oss alle om å ikke gjøre det vi nettopp har gjort, nemlig å lage en lang diskusjon som ikke fører noe sted. Og nå er den blitt enda lengre. FinnR 24. mar 2007 kl. 13:08 (CET)
I min utgave (1977) av Riksmålsordboken er leksikon definert som «oppslagsverk med alfabetisk ordnede artikler» og encyklopedi som «oppslagsverk som fremstiller det vesentlige av den menneskelige viden». Begge disse fremmedordene var altså tilstede i 77 som en del av det norske språk. Jeg synes definisjonen for encyklopedi er den som passer best for det vi forsøker oppnå, å samle det vesentlige av den menneskelige kunnskap. Haros 24. mar 2007 kl. 13:25 (CET)

Jeg har nå lagt inn listen Ctande satte sammen på Wikipedia:Tidligere avgjørelser#Encyklopedi/leksikon/oppslagsverk, slik at det neste gang er lettere å vise til hva som har vært sagt tidligere. Cnyborg 24. mar 2007 kl. 14:42 (CET)

Merkevaren Wikipedia Den frie encyklopedi rediger

Jeg vet ikke om alle tenker over dette, men vi har klart å bygge opp en merkevare som folk begynner å få tillit til og som begynner å bli brukt i en rekke sammenhenger som dette sitatet illusterer:

 Samarbeid med Wikipedia er politisk korrekt 

Lars Wenaas

For å bevare denne merkevaren er det viktig at noe får være i fred og ikke blir diskutert titt og ofte.

  1. Navnet- dette er blitt et begrep i folks bevissthet. Det har ordspillet med Wiki (programvaren) og pedia (encyklopedi). Det er også så unikt at det vekker oppsikt og litt spennede fordi en ikke alltid bruker encyklopedi hver dag. Dette er egenskaper som er uhyre viktig i en merkevarebyggingsprosess og om en spør en i et markedsføringsbyrå ganske genial. Dette gjør at folk gjenkjenner oss og forbinder noe med oss og det vil være direkte uklokt å endre dette.
  2. Lisenser - at materiale er til fritt bruk er også en av disse grunnleggende tingene som er viktig å ta vare på.
  3. Tillit - at en prøver å sikre innhold med å fjerne det som er uriktig eller copyvo og at en prøver sette inn kilder i artikler er også veldig viktig og med på å styrke tilliten til oss.

Når en har vært ute og snakket med folk om wikipedia og fått en del innspill innser en at det vil være klokt å la en del grunnleggende ting være i fred slik at merkevaren wikipedia kan fremstå best mulig i folks bevissthet. Jeg håper at alle bidragsytere vil huske dette neste gang en ønsker å endre noe av det grunnleggende.--Nina 24. mar 2007 kl. 14:16 (CET)

Godt sagt. Haros 24. mar 2007 kl. 14:27 (CET)
Helt enig--Ezzex 24. mar 2007 kl. 14:51 (CET)
La oss huske på dette. Flere punkter kunne vel vært satt opp, men det er viktig å ikke ha for mange. Men er ikke dette på en måte Wikipedia:Fem søyler som er sagt på en litt annen måte? Marcus 24. mar 2007 kl. 15:00 (CET)
Det meste du skriver er grunnleggende for enhver Wikipedia uansett språk. Så vidt jeg vet kan vi ikke skifte navn, og det har vel aldri vært diskutert. Det som har vært diskutert er om vi skal bruke betegnelsen encykplopedi/leksikon/oppslagsverk eller noe annet om produktet. Vi bruker betegnelsen encyklopedi som er helt grei, uten at jeg kan se det geniale. Har du vært i kontakt med et markedsføringsbyrå om saken? --Svart 24. mar 2007 kl. 18:01 (CET)
Skal vi vurdere Wikipedia som en merkevare, er det nødvendig å være edruelige. For det første er W egentlig ikke noen kommersiell aktør i et marked – og dermed er merkevaretenkning ikke nødvendigvis 100% relevant i alle sammenhenger.

På den annen side har vi et nettsted hvor vi ønsker å ha trafikk, og det må vi skaffe oss i konkurranse med alle andre nettsteder. Trafikk er viktig både for å rekruttere bidragsytere til innhold slik at kvaliteten på produktet stadig utvikles til det bedre og for å rekruttere bidragsytere til den økonomiske delen av virksomheten.

Trafikk skapes blant annet ved at andre nettsteder og medier lenker til Wikipedia, refererer til W, siterer W og omtaler W. Wikipedia er gunstig stilt fordi vi ikke er en kommersiell aktør. Det er mer akseptabelt blant journalister å gi gratis omtale av slike aktører enn kommersielle. Det ligger også en spenningsmoment i å søke å belyse styrkeforholdet mellom Wikipedia som er en frivillig gratisvirksomhet og de kommersielle, betalte eller reklamefinansierte tilbudene. Vi er gratis. Og derfor får vi mye gratis.
Vi er også heldig stilt fordi vi er i en oppbyggingsfase og i denne fasen er en underdog. Det gir et psykologiskfortrinn. Wikipedia har altså en del unike egenskaper som gjør at vi blir likt og omtalt. Vi er i ferd med å bli kjent som navn på et attraktivt nettsted. Wikipedia har kvaliteter som gjør oss konkurransedyktige. Jeg tror disse er positive, emosjonelle verdier, som det at stoffet er gratis og bidragsyterne er frivillige, ubetalte – og dyktige. Nettstedet er lett å bruke. Lenkingen er funksjonell. Osv.

Navnet fungerer først og fremst fordi det er originalt. Det er et godt utgangspunkt. For folk flest har ikke ordet Wikipedia noen betydning i seg selv første gang de ser det. Akkurat som Kodak og VISA i utgangspunkt var meningsløse ord, er de i dag kjente merkenavn verden over. Ordet Wikipedia består av to meningsbærende deler, men det er revnende likgyldig for folk flest. Det er svært sjeldne unntaksmennesker som vil se wiki og pedia og kunne se en helhet og fylle dem med entydig definert meningsinnhold.

Et merkenavn og en merkevare fyller folk med den mening og det innhold de selv tolker inn i det. Så også for oss. Som Kodak er (var) film og VISA er betalingskort, er vi et gratisleksikonet på nettet.

Mye er på plass. Vi har et godt navn. Vi har gode verdier. Vi scorer godt i sammenlikningstester. Vi får godkjent når fagfolk vurderer artiklenes faglige nivå. Vi er på god vei. Men begrepet encyklopedi i underteksten er kommunikasjonsmessig håpløst. Det er ukjent. Det er langt. Det er vanskelig. Det egner seg best som en del av Wikipedias mål og/eller visjon – til internt bruk.

I kommunikasjon utad vil det i overskuelig fremtid snarere svekke enn forsterke merkenavnet og merkevaren. Den eneste akseptable begrunnelsen for å ha det fremme som jeg ser, er at det er originalt og unikt – akkurat som Wikipedia selv. 91 24. mar 2007 kl. 19:47 (CET)
Fjerner en encyklopedi i underteksten så fjerner en halparten av opprinnelsen til Wikipedia som navn på en merkevare. Det er som «NSB» uten undertekst, det blir meningsløst. 213.187.175.58 25. mar 2007 kl. 04:05 (CEST)
Etter hvert som navnet Wikipedia blir bedre kjent og får stadig flere interesserte brukere, utvikles også merkevaren. I følge såvel teori som praksis innen markedsføring og merkevarebygging, vil dette skje uavhengig av om vi putter inn encyklopedi i underteksten eller ikke. Hos hver enkelt bruker dannes (bevisst eller ubevisst) en personlig definisjon på og oppfatning av hva Wikipedia er.
En merkevare er mer enn en vare. Den er ikke bare selve produktet eller tjenesten som tilbys, men omfatter også summen av erfaringer, inntrykk, forventninger og opplevelser brukere har til produktet eller tjenesten. En god merkevare er et produkt som markedet har tillit til og oppfatter entydig, positiv og klart forskjellig fra alternativene/konkurrentene.
Mens en ”vare” er summen av et antall produktegenskaper, er en ”merkevare” ladet med emosjonelle verdier. Vi snakker om produkt og metaprodukt – det opplevde produkt. Metaproduktet skapes i stor grad uavhengig av hvilke ord vi bruker i underteksten.
Vi kan ha som ønske eller mål å bli oppfattet entydig som en encyklopedi. Men vi styrer ikke de oppfatningene som dannes hos brukerne.
VISA og Kodak er nevnt over som eksempler på meningsløse navn som har utviklet seg til meningsfylte merkenavn. SLT (Sveriges Litografiska Tryckerier) som ble endret til Esselte er et eksempel på et meningsfylt navn som er gjort meningsløst – men som likefullt er en sterk merkevare i 120 land. Navn i seg selv kan være meningsløse, men likevel representere sterke merkevarer.
Wikipedia som merkevare vil vokse seg stadig sterkere både på norsk og på andre språk uavhengig av hvor synlig vi presenterer ordet encyklopedi. Idéen og visjonen om å skape en gratis encyklopedi på internett med frivillige bidrag er imidlertid grunnleggende uunnværlig og udiskutabelt nødvendig for utviklingen av merkevarens profil og styrke. 91 25. mar 2007 kl. 10:49 (CEST)

Utsagnet i starten av denne tråden, Samarbeid med Wikipedia er politisk korrekt, er et meget godt eksempel på hvordan vi blir oppfattet. Vi er ikke komplett og vil nok ikke bli det på lang tid, men vi er veldig synlige. Selv om vi flirer titt og ofte over artikler med heftig bias, så ser brukere veldig tydlig at kvaliteten langsomt forbedres og det skaper tillit. Erfaringen skaper en forventning om en økende kvantitet og kvalitet. Legg til at en støter på Wikipedia i alle hjørner av internett,... ;) — Jeblad 25. mar 2007 kl. 11:27 (CEST)

Enig :) Alexanderkg 25. mar 2007 kl. 14:20 (CEST)

Rubbing rediger

Jeg sliter med dette: He made a rubbing of the inscription on the surface of the stele. Jeg har en mistanke om at rubbing også er det man sier på norsk. (man legger et papir over steinen, f.eks., gammel gravstein, og gnikker over med kullstift, så får man med seg innskriften. Man har en rubbing av den. Eller er det et annet ord på norsk? Ctande 24. mar 2007 kl. 20:37 (CET)

Jeg tror det eneste dekkende norske ordet er avtrykk, selv om det er snakk om å gni for å få det til. --Baryton 24. mar 2007 kl. 21:12 (CET)
Det du søker kan være «kalkering» - til det har (hadde) man f.eks kalkérpapir og kalkérblyant, og kunne kopier såvel tegninger som inskripsjoner lenge før scanneren var oppfunnet. 91 24. mar 2007 kl. 21:26 (CET)
Enig med 91, kalkering er at godt ord. Det ble brukt i forbindelse med at vi lagde rubbings av innskrifter under en utgravning jeg var med på. Cnyborg 24. mar 2007 kl. 21:47 (CET)
Da bruker jeg kalkering. Men bare for å være sikker -- det nevnes kalkerblyant og kalkerpapir. Det som det i dette tilfelle dreier seg om, er rubbing/avtrykk/kalkering utført av en kinesisk mandarin i 1624. Han brukte sikkert ikke kalkerblyant eller kalkerpapir. Er kalkering fremdeles brukbart i dette tilfelle?Ctande 25. mar 2007 kl. 04:17 (CEST)
Kull og kritt er også brukt til kalkering med kalkerlerret som medium. Jeg kjenner ikke kinesiske forhold, men vil anta at folk også der har kopiert mønstre og laget maler etc ved hjelp av teknikken kalkering, men med forskjellige slags materialer - alt etter tilgang. Regner med at ordet har sin opprinnelse kalk/chalk/kalksten/limestone, at teknikken er svært utbredt og at den er gammel. (Men tidlig en søndag morgen, blir det en del antagelser.) 91 25. mar 2007 kl. 08:58 (CEST)
Kan overføring være et brukbart? Se f.eks "Overføringspapir". Vet ikke om det passer her, jeg oppfatter kalkering som en spesifikk teknikk og ville vært forsiktig med å bruke dette uttrykket hvis hvis jeg ikke var nogenlunde sikker på at denne teknikken ble brukt. --Svart 25. mar 2007 kl. 17:02 (CEST)
Jeg vet ikke hva mandarinen gjorde, men i min vanligvis treffsikre fri fantasi ser jeg det helt tydelig: Han skrider frem mot den utgravde stelen, litt større enn en husdør, legger den på ryggen, og legger utover papirblader, fester godt og gnugger over med kullklumper som han har kjøpt på eBay. Ctande 25. mar 2007 kl. 19:58 (CEST)
Overføringspapir er sannsynligvis i mer utbredt bruk i dag, siden det er generelt og kan dekke alle papirtyper/medier, også de som er egnet til å overføre bilder fra f.eks dataskrivere til tekstiler ved hjelp av varme eller press. Miljøstatus (miljostatus.no) snakker fortsatt om kalkering som den spesifikke teknikken det vel er tale om her (enten den omtalte mandarinen var like sterk som Obelix eller ei). Sitat: «kalkering Om kulturminner: Metode for å tegne av figurer på berg. Kalkerpapir eller plastfolie legges over helleristningen for å tegne av figuren.» 91 25. mar 2007 kl. 20:26 (CEST)

Medaljer? rediger

Hei, ett av mine copyright-spørsmål igjen. Er medaljer å anse som kunstverk? En person må jo ha designet dem, så er disse underlagt ånsverkloven og dermed kopibeskyttet? Jeg holdt akkurat på å laste opp et bilde av vernepliktsmedaljen for sjøforsvaret, men er det ulovlig? Sindre 24. mar 2007 kl. 21:30 (CET)

Jeg har lurt på det samme. Vi har allerede et par slike (bl.a. Bilde:Nobelmed 88.jpg og Bilde:Vernedyktighet haren.jpg). Jeg har unngått å flytte slike til Commons siden jeg ikke har vært sikker på hvilke regler som gjelder. Kjetil r 24. mar 2007 kl. 21:52 (CET)
Nå eksisterer image:Norwegian naval medal completed conscription front.png og image:Norwegian naval medal completed conscription back.png på commons... Vel, det står ingenting om kopirett på forsvarets hjemmesider, (Medaljer og dekorasjoner), ei heller navnet på personen(e) som har laget medaljen. Nå beviser jo egentlig ikke det noenting, dog...Sindre 24. mar 2007 kl. 21:58 (CET)
Med mindre vi får klar beskjed fra forsvaret om at medaljene ikke omfattes av opphavsrett må de nok slettes. Har du lyst til å skrive til dem og spørre? Kjetil r 25. mar 2007 kl. 01:38 (CET)
Kan godt sende en epost, jeg. Må vel slette bildene fra commons inntil videre, ja. Sindre 25. mar 2007 kl. 10:14 (CEST)
Har sendt epost nå. De pleier å være kjappe med å svare. Sindre 25. mar 2007 kl. 10:31 (CEST)

Bildetillatelser og OTRS rediger

Jeg tenkte jeg skulle presisere et par ting angående bilder, da mange ikke er klar over disse tingene eller har gjort det feil (inkludert meg selv):

  • Pressebilder godtas ikke på Wikipedia. Bilder skal helst ha en eksplisitt, fri lisens. F.eks. sier Hordaland RV at «Alle bilder kan benyttes fritt såfremt fotograf oppgis». Da jeg var relativt ny her tolket jeg dette som at bildet var ok å bruke, og jeg lastet opp Image:RV Torstein Dahle 05.jpg og merket det med lisensmalen {{attribution}}. Dette bildet blir snart slettet, da RV ikke har sagt noe om kommersiell bruk eller om retten til å modifisere bildet. Slike ting er imidlertid en vanlig nybegynnerfeil, og ingen blir sinte på meg på Commons fordi jeg misforsto dette. Vi har alle vært nybegynnere en gang.
  • Man kan ofte få tillatelse av folk til å bruke bildene deres. Det er imidlertid viktig at de er klar over at de da tillater at alle kan bruke bildene (også kommersielt), og at andre kan modifisere bildene. Man bør helst bruke Commons:E-postmaler til slike tillatelser, så man unngår misforståelser. Når man har fått en tillatelse, videresender man den til info-no@wikimedia.org eller til permissions-commons@wikimedia.org. Se for eksempel Bilde:SigbjornHjelmbrekke.jpg. Dette er et ekempel på at jeg har gjort ting feil. Hjelmbrekke og jeg var tidligere naboer, og en dag nevnte jeg for ham at han hadde fått en Wikipedia-artikkel. Jeg spurte så om han hadde et bilde man kunne bruke. Hjelmbrekke sa da at jeg kunne ta det som lå på nynorsk.no, og at det sikkert kunne brukes fritt. Her gjorde jeg altså to ting feil: Jeg fikk en muntlig tillatelse, noe som gjør at det er vanskelig for folk som ikke kjenner meg å vite at dette faktisk stemmer. Dessuten gikk jeg fra den litt vage uttalelsen «dere kan sikkert bruke dette bildet fritt» til den langt mer spesifikke «The copyright holder of this image allows anyone to use it for any purpose including unrestricted redistribution, commercial use, and modification», noe jeg neppe kan gjøre på bakgrunn av uttalelsen til Hjelmbrekke.
  • Når noen ber en annen bruker om å videresende en tillatelse til OTRS er det ikke fordi man mistror brukeren som lastet opp bildet, eller beskylder brukeren for å lyve. Grunnen er at man senere (om 20-30-40 år kanskje) skal kunne dokumentere tillatelsen dersom rettighetshaver setter spørsmålstegn ved om man faktisk har tillatelse. Det er fare for at jeg ikke er aktiv på Wikipedia om 20 år, så det vil da være vanskelig å få kontakt med meg dersom en slik situasjon oppstår. Dessuten er det lite trolig at jeg oppbevarer e-post i så mange år. En positiv sideeffekt ved OTRS-systemet er at andre, erfarne brukere ser over tillatelsen og dermed kan påpeke eventuelle uklarheter i tillatelsen (noen rettighetshavere skriver jo ting med selvmotsigelser, som «Ja, klart dere kan bruke bildet av meg på Wikipedia under GFDL, så lenge det skjer ikke-kommersielt» o.l.) Jeg er klar over at mange av bildene våre som er lastet opp med tillatelse er lastet opp lenge før man begynte med OTRS-systemet, og forstår selvsagt at man ikke kan forvente at andre brukere fortsatt har e-poster mottatt for to-tre år siden. Da har man et et lite problem når man blir bedt om å videresende e-posten til OTRS, men i slike tilfeller vil det vel ikke være så mye jobb å be om en ny bekreftelse på tillatelsen.

Kjetil r 24. mar 2007 kl. 23:20 (CET)

Problemet du tar opp mener jeg er særdeles viktig, fordi illustrerende bilder i artikler høyner verdien av artiklene vesentlig. Fremgangsmåten som beskrevet i Commons:E-postmaler mener jeg imidlertid er unødig tungvin og byråkratisk, og bør forenkles slik at også bilder tilhørende min gamle tante på Toten som aldri har hørt om OTRS eller GFDL eller CC-BY-SA-2,5 kan brukes. Det bør være tilstrekkelig at tanten underskriver på at "Bildet kan brukes fritt" eller "Bildet kan brukes fritt på Wikipedia", og at en slik erklæring scannes, og vedlegges som dokumentasjon. --Friman 25. mar 2007 kl. 01:40 (CET)
Om gammeltante underskriver på at «alle kan bruke bildet fritt (også kommersielt), samt modifisere bildet» er det selvsagt helt ok. Poenget er at hun må være klar over hva hun faktisk går med på. «Bildet kan brukes fritt» eller «Bildet kan brukes fritt på Wikipedia» er ikke spesifikt nok (vi trenger klar tillatelse til kommersiell bruk og modifikasjoner, en tillatelse kan heller ikke være kun for Wikipedia). Kjetil r 25. mar 2007 kl. 01:46 (CET)
Brukes fritt og uten begrensinger indikerer å slippe noe i public domain. Det er verd å merke seg at CC-by-sa som brukes mye for bilder har adskillige begrensinger. 213.187.175.58 25. mar 2007 kl. 03:58 (CEST)
Brukes fritt kan lett forveksles med vises og publiseres fritt, det er viktig å presisere modifisering og kommersiell bruk. Btd 25. mar 2007 kl. 06:26 (CEST)

Bildesituasjonen på Commons rediger

De siste dagene er bildesituasjonen på Commons kommet en smule ut av kontroll. Det kan i beste fall se ut som en rydding er på gang, men deler av aktiviteten virker nokså planløs for meg. Se blant annet Wikipedia:CommonsTicker for en oversikt over siste dagers aktivitet. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 12:53 (CEST)

Hvis man sjekker bildene som ramses opp på CommonsTicker er det tydelig at ingenting har kommet ut av kontroll. Det dreier seg om maler som er foreslått slettet, noe som slår ut på en rekke bilder slik at ticker-meldingen blir veldig omfattende. I slike tilfeller må bildene enten slettes eller merkes om med en fri lisens, men jobben må gjøres. Det gjelder f.eks. en lisens som var noe uklar i begynnelsen, hvor rettighetshaver etter en tid presiserte at kommersiell bruk ikke er tillatt. Når det gjelder mange bilder er det vanlig at man gir en nådeperiode for å forsøke å redde enkeltbilder, slik at f.eks. skjedde da PD-Sovjet ble fjernet. Cnyborg 25. mar 2007 kl. 15:42 (CEST)
Deler av aktiviteten på CommonsTicker er det nok jeg som har utløst, da jeg har foreslått slettet en del lisenser av typen «våre bilder kan brukes fritt». User:Rtc har fulgt opp og foreslått en håndfull til. Slike burde man ha utfaset for lenge siden. Det er kanskje litt uheldig at alle kommer på en gang. Kjetil r 25. mar 2007 kl. 17:49 (CEST)
"Kanskje litt uheldig" at man først sletter lisensene, og deretter bildene fordi de ikke har en lisens? Man... Noorse 25. mar 2007 kl. 17:56 (CEST)
Hva er uheldig med denne fremgangsmåten? Skal man behandle 50 bilder individuelt når alle har akkurat samme betingelser? Kjetil r 25. mar 2007 kl. 17:58 (CEST)
Det var akkurat det som var forskjellen. Har du sjekket alle lisensene som ble rammet? Har sett lignende vandalisering på commons tidligere. En av dem inneholder følgende tekst "...for any purpose, provided that the copyright holder is properly attributed. Redistribution, derivative work, commercial use, and all other use is permitted. Please give attribution by stating met.no as the source." Hva er da feil med denne lisensen? Noorse 25. mar 2007 kl. 18:12 (CEST)
Dette er ikke vandalisering, men et forsøk på å rydde opp i gammel grums. Jeg har sett over alt som er foreslått slettet, mesteparten er relativt klare slettingskandidtater dersom man ikke får en klargjøring. Et par av den han har foreslått slettet er nok ok selv om de er litt uklare.
Eksemplet ditt er template:met.no. Selv synes jeg tillatelsen er grei nok, selv om den kanskje er litt uklar. Teksten på malen reflekterer ikke teksten i tillatelsen, men er en standardformulering man bruker på Commons. Her har personen som opprettet malen (meg selv faktisk) tolket uttalelsen fra met.no litt feil. Hadde met.no skrevet det som faktisk står på malen hadde selvsagt malen vært 100% bankers ok. Samme problem gjelder svært mange av malene som er foreslått slettet. Kjetil r 25. mar 2007 kl. 18:36 (CEST)

Norske forretningsfolk rediger

Jeg foreslår en frysing av innlegging av ytterligere artikler i kategorien Kategori:Norske forretningsfolk før det kommer en klar og utvetydig stilmanual for disse artiklene. Som minimum bør det på plass kriterier for hvorfor noen er regnet som så spesielle at de skal inn i kategorien, dernest bør det inn noe om hva vi skal omtale og ikke omtale av tvilsom forretningsførsel i disse artiklene. Mange av personene fremstår som helt uproblematiske i artiklene, mens de i økonomisk presse stadig figurerer i forbindelse med artikler om tvilsomme selskaper. For eksempel; hvis et firma omtales, og det går konkurs, skal vi da omtale firmaets ledelse? hva med styret? Eller eierne? — Jeblad 25. mar 2007 kl. 13:45 (CEST)

Ja her må det klare retningslinjer.--Harry Wad (HTM) 25. mar 2007 kl. 14:59 (CEST)
Ser ikke problemet her, mennesker som driver med forretninger er vel som alle andre vi skriver om her. Spørsmålet er om de er interessant leksikalsk - er de det så kan det lages artikkel om de, hvis ikke så slettes en eventuell stubb. Om de er leksikalsk interessante gir seg vel relativt lett ved å søke på nett. Ulf Larsen 25. mar 2007 kl. 15:22 (CEST)
Det er lett å se at noen har leksikalsk interesse ved et søk, men vær forsiktig med å slutte det motsatte. Det er en innebygget skjevhet (eller egentlig flere) i hva som er omtalt på nettet. Haros 25. mar 2007 kl. 16:24 (CEST)
Problemet slik jeg ser det er at vi her har en veldig vanskelig kategorisering, som i seg selv er diskutabel, og mennesker som inkluderes i denne gruppen tildels uten at det fremgår annet i biografiene enn at de er «forretningsmenn». Svært mange av omtalene er helt i grenseland for hva vi normalt godtar, svært mange burde vært stubbmerket men er det ikke, svært mange mangler eksterne lenker eller noe annet av dokumentasjon for hvorfor de er inkludert. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 17:13 (CEST)
Enig med Haros, leksikalsk interessant er også omtale i tidsskrift, aviser, bøker osv. Til Jeblad, sett slettetag på de, eller legg de i andre kategorier, endel er f.eks redere osv - er ikke verre enn det så vidt jeg kan se. Samtidig er det mange forretningsfolk i Norge, og mange av de er leksikalsk interessante. Mulig det bør lages underkategorier, en med forretningsfolk fra Oslo vil f.eks få mange tilslag. Ulf Larsen 25. mar 2007 kl. 18:00 (CEST)
Jeg er en forretningsmann, og ingen kan bestride det. Om jeg er noen god forretningsmann er en annen sak, jeg er i allefall ingen miliardær. Det er det samme som som er problemet med svært mange av artiklene i kategorien. Den er fylt av artikler som er vage, udokumenterte og for en stor del umerkede stubber. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 21:08 (CEST)

Commons-bilde som ikke vises i artikkel rediger

Se Universitetet i Bagdad. Jeg får ikke fram bildet i artikkelen, men kan klikke der bildet skal vises, da åpnes bildet fra Commons. Vet noen hva dette skyldes? Ssu 25. mar 2007 kl. 17:50 (CEST)

Skalering av thumb'en feiler. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 17:53 (CEST)
Forslag til løsning? Annen størrelse? Ssu 25. mar 2007 kl. 17:55 (CEST)
Du hadde glemt å angi størrelse å thumb. Det stod: [[Bilde:BaghdadUnivSite.jpg|thumb|right|-tekst-]], men skulle vært: [[Bilde:BaghdadUnivSite.jpg|thumb|250px|right|-tekst]]. Ordnet det nå =) Sindre 25. mar 2007 kl. 17:59 (CEST) - øh. Du er administrator ja. Trengte vel ikke den opplærings-tonen. Vel, bildet vises i alle fall.Sindre 25. mar 2007 kl. 18:00 (CEST)
Mange takk. Jeg får skylde på mangelfull hjelpefunksjon (Hjelp:Bilder). Ssu 25. mar 2007 kl. 18:03 (CEST)
Slikt skjer. Bare hyggelig å faktisk kunne hjelpe litt. Slet lenge med det der selv. Sindre 25. mar 2007 kl. 18:06 (CEST)
Fant en synder-kandidat, det står: Bare [[Bilde:{navn}]] må skrives. De fleste bilder bør legges inn med [[Bilde:{navn}|thumb|Bildetekst]]. Enten har jeg lest siden feil, eller så er det noe misvisende med guiden. Men, min side virker i alle fall nå. :-) Ssu 25. mar 2007 kl. 18:14 (CEST)
Så lenge du har noe å skylde på er vel alt i orden?
Nei, kanskje vurdere å endre på hjelpeteksten? [[Bilde:navn|thumb|størrelse|tekst]] ? Det fungerer vel ikke uten størrelse, det så vi jo.Sindre 25. mar 2007 kl. 18:16 (CEST)
Det er ikke være nødvendig å oppgi størrelse på thumb, og det skal helst ikke gjøres ettersom brukernes egen innstilling for thumb-størrelsen da blir overkjørt. Den fungerte utmerket med bare thumb hos meg; innleggingen av et nytt parameter har antagelig ført til at det ble lastet inn på nytt hos deg slik at du ser det riktig. Cnyborg 25. mar 2007 kl. 18:21 (CEST)
Jeg hadde aldri besøkt siden før, og så ikke noe bilde, bare rammen, slik som Ssu. Med størrelse gikk det derimot fint. Er det da mine innstillinger som er feil? (Eller bare en feil som oppstår innimellom?) Sindre 25. mar 2007 kl. 18:25 (CEST)
I dette tilfellet var det hos meg og én til det ikke virket hos (pluss Sindre da), mens hos Cnyborg virket det. Kan jo være en "freak accident"... Ssu 25. mar 2007 kl. 18:44 (CEST)
Med andre ord: Shit happens. Sindre 25. mar 2007 kl. 18:54 (CEST)
Kan hende at min nettleser var mer velvillig, jeg bruker Opera 9.10. Cnyborg 25. mar 2007 kl. 19:02 (CEST)
IE 7 og Opera 9.02 her... Uten hell... Ssu 25. mar 2007 kl. 19:09 (CEST)
Opera 9.10 her og.. nylig tømt cache og... Sindre 25. mar 2007 kl. 20:00 (CEST)
Ikke problem her, IE6 / Firefox 2 Noorse 25. mar 2007 kl. 22:37 (CEST)


Bildehjelp rediger

Jeg har fått en melding etter at jeg la ut et bilde: "This media file is missing essential source information. The author and source of the file must be given, so that others can verify the copyright status. Unless the source is given, the file can be speedily deleted seven days after this template was added and the uploader was notified: (24 March 2007). Og som fersking klarer jeg ikke å gjøre neo med dette.. Hva gjør jeg? -- Dette usignerte innlegget ble skrevet av Waalerp (diskusjon · bidrag) 25. mar 2007 kl. 19:00 (Husk å signere dine innlegg!)

Først og fremst kan det være greit å få opplyst hvilket bilde det gjelder, også kan vi ta resten av hjelpen på bildets diskusjonsside. Ok? -- Atluxity 25. mar 2007 kl. 20:24 (CEST)
Ser det på diskusjonssiden din nå, jeg skal prøve å få hjelpet deg videre der. -- Atluxity 25. mar 2007 kl. 20:25 (CEST)
Jeg tror det er bildene på commons:User talk:Waalerp som det siktes til. Kjetil r 25. mar 2007 kl. 20:28 (CEST)
Virker som det er tre versjoner av dette bildet, tar ihvertfall videre hjelp på diskusjonssiden til brukeren. -- Atluxity 25. mar 2007 kl. 20:46 (CEST)

Aktuell artikkel for ivrige wikifanter rediger

Det er en artikkel i Aftenposten om hvordan et bilde ble handlet inn og brukt i god tro men likevel skapte en del problemer, Denne forsiden kan koste 350 000. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 21:24 (CEST)

Ja vi har vel ikke råd til slikt ”støy” vi heller.--Harry Wad (HTM) 25. mar 2007 kl. 23:34 (CEST)

Spørsmål om tag rediger

Hva er {{Link FA|pl}}? Ssu 24. mar 2007 kl. 21:39 (CET)

Se mal:Link FA…? Jon Harald Søby 24. mar 2007 kl. 21:40 (CET)
Uten å ha satt meg inn i det, er jeg temmelig sikker på at det er det man skal sette inn nå en artikkel er utmerket på portugisisk.. Det er samma mal på alle sprogene på Wikipedia. Marcus 26. mar 2007 kl. 20:57 (CEST)

Lister over eksisterende og/eller kommende artikler rediger

Jeg foreslår at vi prøver å standardisere navn på lister. Generelt er ikke begrepet «Liste over noe» en god form for titlene ranker dårlig i søkemotorer. Jeg forelår at vi dropper «Liste over …» og isteden skriver noe ala «Kirker i Oppland», «Tettsteder i Hedmark», «Naturhavner i Oslofjorden» osv. dette er mye tettere på det brukere skriver i søkefeltet til søkemotorer. For å fange opp tidligere lenker bør vi bruke omdirigeringer på formen «Liste over kirker i Oppland», «Liste over tettsteder i Hedmark», «Liste over naturhavner i Oslofjorden». I noen tilfeller tror jeg listene uten forstavelse gir veldig brede treff, slik som «Kirker», «Tettsteder» og «Naturhavner». I disse tilfellene kan det muligens være bedre med et mer spesifikt navn, og de forannevnte bør peke til artikkelen om emnet og ikke til lista, mens listene får en forstavelse «Liste over …». — Jeblad 25. mar 2007 kl. 13:22 (CEST)

Drit i søkemotorene. Vi lager primært en ensyklopedi, ikke en nettside, og ranking på sider i søkemotorer er helt irrelevant for målet vårt.   Jon Harald Søby 25. mar 2007 kl. 13:26 (CEST)
Søkemotorene står for en svært stor andel av trafikken til Wp. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 13:47 (CEST)
Jepp, men søkemotorene er likevel helt irrelevante for målet vårt om lage verdens beste ensyklopedi på norsk. Jon Harald Søby 25. mar 2007 kl. 13:48 (CEST)
Jeg heller nok mest mot Jon Haralds syn her. Slik jeg ser det er det en fordel å bruke formen «Liste over…» fordi det da er klart at det ikke dreier seg om en artikkel. For å ta et av eksemplene som er brukt over; «Kirker i Oppland» kunne slik jeg ser det heller vært forbeholdt en artikkel om disse kirkenes historie. Sider som inneholder kun en liste, og eventuelt et kort innledende avsnitt, bør etter min mening markeres som sådanne i navnet. Cnyborg 25. mar 2007 kl. 15:39 (CEST)
Hva med varianten "Kjønnssykdommer" og "Kjønnssykdommer (liste)", der den første er en artikkel? Ctande 25. mar 2007 kl. 15:45 (CEST)
Jeg har prøvd å unngå «liste over...» gjennom et par år. Det er gjerne mulig å skrive noe mer enn selve listen. Se på Tysklands kanslere for et eksempel. Kph 25. mar 2007 kl. 15:58 (CEST)
Jeg synes Ctandes forslag er bra, selv om det vil gjøre det (litt) vanskeligere å finne fram til eventuelle lister i en kategori når de ikke alle er under L. For episoder av TV-serier kan man f.eks. bruke «Episoder av The L Word» i stedet for Liste over The L Word-episoder. -- SLB (diskusjon) 25. mar 2007 kl. 16:23 (CEST)
Kjønnsykdommer (liste) har samme iboende problem som Liste over kjønnssykdommer nemlig at vi ikke får treff i søkemotorer. For å gjøre det helt klart, i enkelte artikler er over 95% av oppslagene på grunn av søkemotorer. Hvis vi ikke får en løsning på navneproblemet så kan vi like gjerne droppe å gjøre noe mer ut av lister av typen Kirker i Oppland da disse ikke har annen funksjon enn å fjerne foreldreløse artikler. Som et separat problem, Artikkelen Vang (Oppland) vil få relativt lite trafikk mens Vang i Valdres sannsynligvis vil få mye da flere skriver det siste som søkebegrep. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 17:47 (CEST)
Jeg ser problemet Jeblad nevner, men er likevel delvis enig med flere av dere andre. Hva med en kombinasjon av Ctandes og Jeblads forslag? I de tilfellene hvor det ikke foreligger en hovedartikkel om temaet bruker vi for eksempel «Kirker i Oppland» som navn på listen, og i tilfeller der det foreligger både en artikkel og en liste kan vi bruke «Kirker i Oppland (liste)». Da vil vi få treff på hovedartikkelen i søkemotorer, og folk vil kunne finne listene via hovedartikkelen (for eksempel under «Se også»). Eller vil dette skape totalt kaos...? --Helt 25. mar 2007 kl. 23:13 (CEST)
Hvis vi snur på det, finnes flertallsformen noe sted? Jeg kan ikke huske å ha sett noe ala Kirker i Oppland i noen artikkel? 213.187.175.58 26. mar 2007 kl. 07:12 (CEST)

musikere med kun onlinepublikasjoner rediger

Det begynner å bli en del musikere som slår igjennom via steder som NRK Urort og Uhort.no, er det noen som har en god idé om hvordan disse skal vurderes? — Jeblad 26. mar 2007 kl. 12:09 (CEST)

De bør muligens dømmes ut i fra kritikk i seriøse magasiner eller nettsteder. Da flere enn en omtale.--Harry Wad (HTM) 26. mar 2007 kl. 12:24 (CEST)
Vi bør lage en sjekkliste som omfatter omtaler på nettsteder, avisomtaler, oversikt over hvor musikeren har holdt konsert, eventuelle plateutgivelser etc. Når vi skal vurdere om musikeren er kjent nok til en omtale i wikipedia kan vi se hvor mange treff vedkommende får på denne listen.--Nina 26. mar 2007 kl. 12:36 (CEST)

Reklame på forsiden!!!! rediger

Midt i intro til ukens artikkel er det reklame for en film, forsøkte å finne hvor den kommer fra men mine kunnskaper strekker ikke til. Kan noen med innsikt fjerne dette snarest? Dette er meningsløs reklame og utrolig tankeløst!

«Slaget ved Thermopylene fant sted 480 f.Kr. da den spartanske kongen Leonidas I med 300 av sine beste hoplitter forsøkte å stoppe en persiske hær på 250 000 soldater i invasjonen av Hellas. Leonidas hadde fått i oppdrag å forsvare den eneste veien inn i Hellas. Perserne slo Leonidas og hans 300 menn, men Xerxes Is hær hadde et tap på 27 000 menn.
Filmen 300, som skildrer slaget basert på Frank Millers tegneserie, har premiere i mars 2007.
På denne tiden bestod passet ved Thermopylene av en veibane langs kysten av Malisgulfen, så smal at bare en hestevogn kunne passere om gangen. På sørsiden av passet var det klipper, mens gulfen var på nordsiden. Langs veien var det tre innsnevringer (pylai), og ved midten var det en kort mur, bygd av fønikerne i det forrige århundre som forsvar mot thessaliske invasjoner. Navnet «de varme portene» kommer av de varme kildene i nærheten.»

Midt i en historisk artikkel er det reklame, hva blir det neste? Hvem er ansvarlig for dette?

Ulf Larsen 26. mar 2007 kl. 16:09 (CEST)

Nå er meldingen borte, hva foregår? Er det noen som hacker oss for reklame....? Noen som kan si noe om dette? Ulf Larsen 26. mar 2007 kl. 16:13 (CEST)
Meldingen forsvant her tenker jeg. Kjetil r 26. mar 2007 kl. 16:18 (CEST)
Dette var da ikke en melding. Det var en saksopplysning som har ligget i artikkel siden den ble laget, og det har ikke blitt poengtert at denne saksopplysningen var upassende, selv da den gikk gjennom anbefalt artikkel-prosessen... Shauni 26. mar 2007 kl. 16:20 (CEST)
Rettelse, den var ikke i artikkelen, men i det opprinnelige sammendraget for ukens artikkel. Shauni 26. mar 2007 kl. 16:21 (CEST)
Fjernet reklamen, og endret ingressen i takt med endringen som har blitt gjort i artikkelen. -marius 26. mar 2007 kl. 16:23 (CEST)

Den skandaløse og tankeløse sniken som er ansvarlig for å ha laget meningsløs "reklame for en film" i forside-sammendraget, er meg. Avsnittet/setningen kom inn da jeg skrev sammendraget 31.1., og har stått der siden. Jeg uthevet ordene Filmen 300 da jeg så hvor store avisoppslag filmen fikk. Jeg mente det kunne være et godt poeng å synligjgøre sammenhengen mellom historisk kunnskap og interesse for populærkultur. Det mener jeg fremdeles, og skammer meg følgelig ikke i det hele tatt. Beklager, Ulf. --MHaugen 26. mar 2007 kl. 17:10 (CEST)

Her drar Ulf en tanke vel langt. Jeg nikket anerkjennende til at vi koblet en dagsaktuell og interessant film med en historisk artikkel hos oss. Jeg vil kalle det kulturpolitisk kobling og absolutt ikke reklame. Å fjerne denne koblingen er unødvendig og en overreaksjon slik jeg ser det. Det er lov å gjøre forsiden vår spennende og faktisk også dagsaktuell. --Finn Bjørklid 26. mar 2007 kl. 17:15 (CEST)
Jeg er enig med Morten og Finn; dette gjør artikkelen med dagsaktuell. Som historieutdannet med antikkens historie som mellomfagsperiode er jeg glad hver gang det kommer en film som øker interessen for perioden (selv om de ofte tar seg betydelige friheter), og jeg synes derfor det er fint at lesere gjøres oppmerksom på at her kan de lese den virkelige historien om slaget. Det gir en innfallsport til den akademiske verden som er forlokkende for andre enn de som allerede sitter med nesen i en bok. Cnyborg 26. mar 2007 kl. 17:48 (CEST)
Jeg så 300 i går, det var tvilsomme greier. Perserne ble fremstilt som undermennesker, eller knapt nok det engang.
Økt interesse for perioden? Mine amerikanske venner som jeg så filmen med hadde ikke engang noen sånn ca.-ide om når (og knapt nok hvor) dette skulle være. Jeg tviler på at de setter seg mer inn i antikkens historie pga. denne filmen. Men nå er de jo amerikanere også da   Kjetil r 26. mar 2007 kl. 18:05 (CEST)
Jeg kan ellers tilføye at en slik trivia-setning normalt bør ha plass nederst i teksten. Men i en slik sammendragstekst blir det feil å sette det sist, fordi noen da kan få inntrykk av at Les mer kun gjelder den siste opplysningen. --MHaugen 26. mar 2007 kl. 18:12 (CEST)
En kommentar til kjetils innlegg: 300 er interessant fordi den viser slaget slik det fremstilles i de greske mytene. Gresk historielitteratur er, til tross for at Herodot regnes som historiens far, svært subjektiv og har en tendens til å overdrive egne bedrifter voldsomt mens motstanderne blir rakket ned på. I noen tilfeller gjøres det ved å fremstille mostanderne som ekstremt sterke og dyktige, men i tilfellet Thermopylene, der det var en så enorm persisk overmakt, kunne de i stedet fremstilles som undermennesker. Det er ikke en historisk korrekt film, men historigrafisk er den fascinerende. Det er muligens omtrent slik de gamle grekere hadde laget filmen dersom de hadde hatt denslags teknologi. Cnyborg 26. mar 2007 kl. 22:15 (CEST)


Er det da enighet om at vi skal legge tilbake notisen om filmen? I såfall kan jeg legge den tilbake slik den var. -marius 26. mar 2007 kl. 17:57 (CEST)

En artikkel om en historisk hendelse er en sak. Ulike typer kommersiell utnyttelse av historien er en annen - uansett hvilke argumenter som kan fremmes for at det vil vekke interesse. Om dette blir en satsing fra vår side fremover så regn ikke med meg i det. Jeg trodde faktisk at det var en av våre kvikke nye bidragsytere, at det var Morten som står bak og at han får støtte av Finn og Chris synes jeg ikke noe om. Igjen - jeg er helt mot slike fiffige koblinger, artiklene både bør og kan stå på egne ben. Ulf Larsen 26. mar 2007 kl. 18:00 (CEST)
Går det ikke ann å skrive en linje at slaget har blitt aktualisert i forbindelsen med filmen 300, eller noe lignende. --Svart 26. mar 2007 kl. 18:11 (CEST)

Jeg er enig med Ulf her. Vi skal unngå tekstreklame i en artikkel. At kanskje aktuelt seksjonen kunne hatt noe på premieredagen om at filmen 300 omhandler slaget ved Thermopylene for å gjøre reklame for vår artikkel er en annen sak. Haros 26. mar 2007 kl. 18:24 (CEST)

Det er vel måten det var skrevet på som er problemet. «Filmen har premiere i mars» ser ganske reklameaktig ut. Hva om det heller skrives at «slaget har vært og er et emne for populærkulturen, og har nylig blitt filmatisert». Det ser mer leksikalt ut, og kan fint stå sammen med den øvrige informasjonen. -marius 26. mar 2007 kl. 18:31 (CEST)

Nå synes jeg du blåser deg selv voldsomt opp, Ulf, med absolutte krav om enten så gjør vi slik eller så trekker du deg. Du er en altfor klok mann til å kjøre meg opp mot veggen med slik argumentasjon. Jeg skal unngå å gjøre det samme. Men: Er det virkelig så alvorlig at man gjør en historisk hendelse for mer enn 2000 år siden dagsaktuell med kunstnerisk bearbeidelse fra våre dager? (Hva man mener om filmens kvalitet er da irrelevant) Hvor skal vi så fall sette grensen? Skal vi heller ikke fortelle om filmen Braveheart i forbindelse med den historiske personen William Wallace. Å kalle en omtale av en film for reklame snevrer også inn Wikipedia i en grad som ikke er spesielt hensiktsmessig. Jeg ser dessuten i avisen at forfatteren Arne Berggren slår fast at Jon Fosses og Dag Solstads bustete hår er «merkevarebygging»! Hallo? Nei, min mening er at ingenting galt har skjedd, men utblåsningen her etterpå var unødvendig. --Finn Bjørklid 26. mar 2007 kl. 19:36 (CEST)
Jeg har ikke tenkt å trekke meg, om du oppfatter «Om dette blir en satsing fra vår side fremover så regn ikke med meg i det.» så betyr det ganske enkelt at jeg ikke støtter det. Men igjen - jeg syns ikke det var noe god ide - og det betyr ikke at en ikke i artikkelen kan nevne dagsaktuelle produksjoner osv - men måten det var gjort på var ikke god og jeg reagerte såpass fordi jeg synes den slags absolutt bør diskuteres før man eventuelt gjør det. Så for å svare på grensen; på slutten av artikkelen er det naturlig å komme med den slags informasjon, men ikke lagt inn som en slags reklame i introduksjonen til artikkelen. Ulf Larsen 26. mar 2007 kl. 20:06 (CEST)
Det er en Gary Larson-tegning med to menn som kryper gjennom ørkenen, da møter de en kamel som kryper den motsatte retningen, og den ene mannen sier til den andre: «Dette lover ikke godt!»
Det gleder meg at det som jeg oppfattet som et ulitimatium ikke var det. Det er lov til å være uenig, og du har sagt mye klokt i tidligere debatter, men i dette tilfellet klarer jeg ikke å følge deg. Jeg kan ikke gå med på premissen om at det å vise til en film er «reklame». Jeg kaller det gjøre en artikkel om en historisk hendelse aktuell. Man kan være enig det eller uenig. Det har faktisk også vært med i mange diskusjoner tidligere om hvilken artikkel som skal profileres på førstesiden. Kriteriene synes å være hva som gjør artikkelen aktuell. Her er ett eksempel og her er ett til. Personlig har jeg ikke deltatt i hverken utvelgelse eller debatten, men vi må stole på de som gjør jobben, og heller konstruktivt kommentere hvis vi ser uheldige trekk i ettertid. Jeg antar at du kanskje oppfattet eller fryktet at forsiden var vandalisert og at det var derfor du reagerte som du gjorde. Det er forstålig.
Så, det sagt, la oss krype videre gjennom ørkenen. Kanskje det er vann på andre siden... --Finn Bjørklid 26. mar 2007 kl. 23:48 (CEST)
Generelt bør en nok være veldig forsiktig med å legge inn tekst som kan oppfattes som tekstreklame. Jeg har tidligere sett at tekst som brukes i teasers på forsiden og andre steder ikke alltid følger teksten i artikkelen, og tror vel at dette kan være litt problematisk om den ikke er tro mot artikkelens innhold. Noen slike bomskudd vil vi nok alltid få, så jeg tror ikke vi skal legge for mye i enkelttilfeller. Det er de litt større trendene vi bør passe på så dette ikke sklir ut. — Jeblad 27. mar 2007 kl. 07:17 (CEST)
For å markere ut den omstridte teksten har jeg markert den i fet. Igjen - jeg er ikke mot at det vises til film, bøker osv i artikkelen, men det var måten det var gjort på. Jeg syns det burde vært diskutert før det ble gjort. Jeg reagerer heller ikke på at den artikkelen ble utvalgt, men igjen den ene linjen, som viste til en film som jeg forstår nettopp slippes - en linje som ellers ikke hadde noen naturlig kobling til resten av teksten. Som nettsted er vi i ferd med å bli svært store - og kommersielle aktører vil derfor kunne ha direkte økonomisk fordel av det som skrives her, og da gjelder det å ha tungen rett i munnen. Samtidig er jeg enig i at det er viktig at vi beholder evnen og viljen til å prøve ut nytt; og jeg vedgår at jeg i form gikk noe vel krasst ut. Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 12:12 (CEST)
Nå som saken har lagt seg litt, kan det kanskje passe å forklare at setningen
Filmen 300, som skildrer slaget basert på Frank Millers tegneserie, har premiere i mars 2007.
var ment som reklame for oss, og ikke for filmen. Budskapet skulle være: Du har sett/lest om filmen; vi har ekte fakta og korrekt bakgrunnshistorie. --MHaugen 27. mar 2007 kl. 16:48 (CEST)

Mal for «utdypende artikkel»-lenker? rediger

I mange artikler finne sdet for enkelte avsnitt lenker til utdypende artikler for dette avsnittet. Det er som regel der det finnes en egen artikkel for emnet, og hvor hovedartikkelen kun oppsummerer denne artikkelen. Se for eksempel Andre verdenskrig for åssen det er gjort. Det jeg lurer på er om vi skal lage en egen mal for slike lenker. Med en slik mal vil vi få ett standardisert utseende på alle slike lenker, og vil også kunne gjøre slik at artikkellenka skjules dersom den utdypende artikkelen ikke finnes (noe som er tilfelle f.eks. ved «Xs historie» for en del land). Den vil også få en egen CSS-klasse slik at de som ønsker det kan framheve den mer, eller skjule den eller hva man måtte ønske. Kan lage et eksempel på åssen det kan bli på Mal:Utdypende artikkel, om det er ønskelig. (Har satt den inn på Nauru nå som et eksempel.) Jon Harald Søby 27. mar 2007 kl. 10:50 (CEST)

Forsøkte den nå på Jugoslavia. Jeg syns det ser greit ut, fint med en standard på dette, jeg veit det har vært diskutert før. --Babaroga 27. mar 2007 kl. 11:05 (CEST)
Syns det ser bra ut, legg den gjerne inn på hjelpesiden for maler, enklere at den blir tatt i bruk da. Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 12:16 (CEST)
Enkel og grei. Jeg synes forresten at det er god hjelp dersom disse malsidene inneholder en monteringsanvisning for oss førstegangsbrukere. --MHaugen 27. mar 2007 kl. 12:56 (CEST)
Veldig enig, maler er flott, men for en halvgammel kvartstudert røver hadde det vært bra med mer systematisert kunnskap om det - hjelpesidene er nesten blanke på maler, dvs bruken av de... Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 14:18 (CEST)
Når det gjelder maler, har virkelig fått sans for geografiske koordinater, går gjennom endel artikler nå og legger inn der jeg kan finne det, som artikkel om Saint Thomas, veldig enkelt og absolutt nyttig. Håper så mange som mulig legger det inn på geografiske artikler, posisjoner er ofte raskt å finne på enwiki eller dewiki. Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 14:40 (CEST)
Burde ikke akkurat dette være jobb for en bot? Harald Hansen 27. mar 2007 kl. 16:06 (CEST)
Mulig, men noen med peil på det bør gjøre det, og uansett liker jeg å sjekke det direkte ved å slå opp stedet så ikke noen skøyere legger inn noe feil der... Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 16:08 (CEST)

Jeg stiller meg to spørsmål: 1. hvordan brukes malen og finnnes den på andre språk. Altså legg gjerne inn en beskrivelse av bruk og legg på iw-lenker. Se f.eks. denne malen {{YouTube}} eller {{ISOWEEKDATE}}. nsaa 27. mar 2007 kl. 15:01 (CEST)

Bruk av verk utenfor kontekst rediger

Artikkelen Viste sexscene ulovlig fra Aftenposten er aktuell for problemstillingene ved å illustrere materiale på en slik måte at en ikke viser de avbildede og verkets opphavsmann tilbørlig respekt. — Jeblad 27. mar 2007 kl. 14:33 (CEST)

Dette er svært interessant i forhold til sitatretten. Jeg ville anta at NRKs jurister har god oversikt over grensene for sitatretten, men allikevel oppstår det altså et problem. Klausulen Mauseth nevner i artikkelen er forsåvidt bare interessant for filmselskapet, som gjennom kontrakten ikke kan bruke klippet enkeltstående i markedsføring. Det som nok teller i forhold til sitatretten er om siteringen er gjort etter god skikk; det å rive noe ut av kontekst kan gi et helt galt inntrykk, og det er ikke å tråd med god skikk å gjøre det. Cnyborg 27. mar 2007 kl. 15:46 (CEST)

Sikker innlogging rediger

Er det muligheter i programvaren for å få implementert sikker innlogging? Jeg liker ikke å stadig sende passord ukryptert... Btd 27. mar 2007 kl. 16:37 (CEST)

Bruk av sitatrett på no.wikipedia rediger

I går diskuterte Bruker:Kph og jeg bildet Schleyer.jpg, se Bildediskusjon:Schleyer.jpg. Slik situasjonen er nå argumenterer Kph med sitatretten og «fair use» (samt en noe uklar argumentasjon om at «bildet i realiteten er fritt») for at bildet kan beholdes. Nå er det imidlertid slik at malen for sitatrett ble utfaset i forbindelse med det store bildeutrenskingen for et år siden. Wikipedia:Retningslinjer_for_billedbruk#Sitatrett sier også at «for Wikipedias vedkommende er sitatretten begrenset til tekststykker».

Kph mener at det aldri var oppnådd konsensus for utfasing av bruk av sitatretten for bilder. Jeg kan være delvis enig. Sitatretten gikk med i dragsuget da vi fjernet alle bilder som ikke kunne brukes av alle til ethvert formål (inkludert modifikasjon), men ble ikke diskutert i spesielt stor grad da (for dere som ikke var her på den tiden: Før våren 2006 var bilder med en såkalt begrenset lisens tillatt på no.wikipieda, men i tråd med vedtak fra styret og instrukser fra styreformannen ble de utfaset). Siste uttalelse fra styret kan leses på [5]. Denne sier jo at (begrenset bruk av) «fair use»-lignende regler er greit for stiftelsen.

For et par måneder siden ble bruk av sitatrett / fair use diskutert litt på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-05#Bruk_av_beskyttede_bilder_.E2.80.93_initiativ_til_ny_politikk. Man kom ikke frem til noen klar konklusjon der, men det virker som flertallet aksepterte at vi ikke bruker sitatretten for bilder på no.wp. Slik jeg leser diskusjonen er Bruker:Gundadjupviks argument tungt, og hun mener at §23 i lov om åndsverk ikke åpner for at Wikipedia kan bruke vernede bilder. Nå er det jo imidlertid slik at Wikipedia ikke utgis i Norge, vi er underlagt lovene i Florida og USA. Brukere i Norge må likevel følge norsk lov. Bruk av materiale som ikke er i samsvar med norsk lov vil også ødelegge for de som ønsker å bruke stoffet vårt andre steder (vi er jo en fri encyklopedi).

Slik jeg ser det er det flere forhold som tilsier at vi skal holde oss unna sitatretten for bilder på no.wikipedia. Det åpenbare problemet er at vi må betale for bruk av slikt materiale («offentliggjort fotografisk verk (kan) mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter»). Andre forhold er at man ikke kan sitere hele verk (hele bilder). Det utstrakte misbruket man ser med fair use-merking på andre prosjekter bør vel også være avkrekkende. Det hadde selvsagt vært gjevt om vi kunne illustrert artikler om kunstnere de siste 100 år med enkelte av verkene deres og slike ting, men slik jeg ser det er argumentene mot såpass tunge at dette blir vanskelig.

Jeg håper at vi med denne diskusjonen «en gang for alle» (i alle fall for lang tid fremover) kan bli enig om hvordan vi stiller oss til bruk av fair use / sitatrett her på no.wikipedia. Merk at dette ikke er diskusjonen å ta opp bruken av lisenser av typen kun for Wikipedia i, da dette blir på siden av det vi diskuterer nå. Se forresten også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-09#Vedtak_fra_Foundation_ang._billedlisenser --Kjetil r 14. mar 2007 kl. 05:46 (CET)

Enhver diskusjon om bildelisenser er som å åpne en Pandoras eske. Jeg vil gjerne presisere at mitt hovedanliggende ikke er å ta i bruk denne type bilder i stor skala. Saken som er nevnt handler om et spesielt tilfelle der et historisk viktig bilde ikke har noen kjent opphavsrettsinnehaver og det er helt usannsynlig at noen noensinne vil hevde noen opphavsrett (hadde det skjedd ville det sannsynligvis blitt møtt med reaksjoner og ansett som forkastelig), i tillegg til at det åpenbart også er ment som et bilde som fritt skal kunne brukes av media. Å ta hensyn til andres opphavsrett er viktig, men det er noe som heter å bli mer katolske enn paven. Det er en grunn til at vi ikke bruker noen bilder og at vi bruker andre; denne grunnen må vi ha fokus på. Opphavsrettsdiskusjoner på Wikipedia har et praktisk og ikke et rent teoretisk formål. Kph 14. mar 2007 kl. 06:35 (CET)
Jeg har ingen innsikt i opphavsrett, men generelt mener jeg vår linje med å bruke Commons og ikke tillate «fair use» både virker fornuftig, er i samsvar med stiftelsens linje og gir oss minst mulighet for mulige opphavsrettslige problemer. Når det gjelder det aktuelle bildet av Schleyer så mener jeg vi må bruke sunn fornuft og snøballprinsippet - Commons vil ikke ha det så vi får ha det her og det er ikke en snøballs sjanse i helvete for at vi skal bli saksøkt pga det. Ulf Larsen 14. mar 2007 kl. 07:04 (CET)
Jeg kan vanskelig se at noen frivillig ønsker å hevde opphavsretten til dette bildet, utover en opphavsrettsorganisasjon som er kjent for å ville forfølge saker hvor de ikke selv innehar rettighetene. Det kan være aktuelt å ha bildet av denne grunn alene, for derved å bruke det som en flaggsak. — Jeblad 14. mar 2007 kl. 07:54 (CET)
Det at en terroristgruppe sender et bilde til aviser er ikke det samme som at de godtar at alle kan bruke det ethvert formål (også kommersielt), samt tillater at folk gjør endringer i det. Kjetil r 14. mar 2007 kl. 18:27 (CET)
Etter min mening er en viktig grunn til at vi skal unngå å ta i bruk bilder etter sitatretten denne: Hvis :en hadde stoppet å bruke bilder etter sitatrett og slettet disse, ville det ikke vare lenge før svært mange bilder ble sluppet under en fri lisens fordi f.x. Hollywood vil ønske "publicity"-bilder brukt. Når det gjelder dette spesielle bildet må det da gå an å skape en snever fri lisensbetegnelse "fri fordi ..." uten å skape presedens for vanlige bilder. Dette bildet er tross alt svært spesielt opphavsrettslig. Haros 14. mar 2007 kl. 08:46 (CET)
Hva er den prinsipielle forskjellen på dette bildet og på et {{promophoto}}? (jeg vet at det høres makabert ut, men de er ment å ha samme effekt). Kjetil r 14. mar 2007 kl. 18:28 (CET)
Det jeg mener er at et bilde som opphavsmannen ikke kan hevde rettighetene til uten å komme i konflikt med loven står i en særstilling. Det er ikke mange av dem, og å tillate en slik kategori vil ikke skape noen presedens. Vi har ingen mulighet å gå til en rettighetshaver og spørre om bildet kunne få en fri lisens. For alle bilder hvor vi kan spørre bør vi insistere på en fri lisens. Haros 14. mar 2007 kl. 18:42 (CET)
Jeg ser poenget ditt, og det gir jo mening det du skriver. Kan du tenke deg andre eksempler på bilder hvor det ikke er mulig å spørre? Kjetil r 14. mar 2007 kl. 18:54 (CET)
Jeg kjenner ikke andre eksempler enn slike bilder hvor terrorister sender bilder til media for å få detm publisert. Det har jo vært noen. Det kan vel tenkes at bilder av annen kriminell adferd ville komme i samme kategori. Men det må være poenget. Lage en kategori som blir så smal at det ikke skaper vanskelig presedens. Haros 14. mar 2007 kl. 19:10 (CET)
Du skriver at vi har ingen mulighet å gå til en rettighetshaver og spørre om bildet kunne få en fri lisens. Vil ikke det gjelde alle anonyme verk? Og slike er jo eksplisitt vernet i 70 år. Når det gjelder det som ser ut til å være en misforståelse om at terroristene sendte dette bildet til media for å få det publisert, se innlegget nederst i denne tråden. Kjetil r 18. mar 2007 kl. 05:41 (CET)
Så dere mener altså at vi generelt ikke skal benytte oss av sitatretten, men at vi skal ignorere denne regelen i dette spesielle tilfellet? Dette skaper en uheldig presedens. Det er bedre å være konsekvent. Det kan også bli vanskelig å begrunne ovenfor andre brukere at vi ikke godtar at de laster opp bilder under sitatretten når Kph får lov. Kjetil r 14. mar 2007 kl. 18:32 (CET)
Jeg minner også om at anonyme verk er beskyttet i 70 år etter publikasjon. Kjetil r 14. mar 2007 kl. 18:36 (CET)
Etter mitt syn blir det en klar avsporing å hjemle lagring av dette bildet under sitatretten, ettersom det er klart at denne ikke hjemler offentliggjøring av bilder i en situasjon som denne. Det er mulig bildet kan beholdes på annet grunnlag, f.eks. konkludent atferd fra rettighetshavers side som tilsier at opphavsretten er fraskrevet, men sitatretten kan uansett ikke påberopes verken her eller i lignende tilfeller. --Gobiman 14. mar 2007 kl. 20:00 (CET)
Som nevnt tidligere kan jeg ikke se at vi får noen problemer med dette bildet - og derfor kan vi la det stå, enkelt og greit. Ulf Larsen 14. mar 2007 kl. 20:01 (CET)
Jeg er i utgangspunktet enig med deg i dette resonnementet. Så lenge man hjemler bruken i at opphavsmannen har fraskrevet seg sine rettigheter, noe jeg mener det må være tilstrekkelig grunnlag for å gå ut fra i dette tilfellet, får man heller ikke noen "uheldig presedens" i forhold til misbruk av sitatrett. --Gobiman 14. mar 2007 kl. 20:07 (CET)
Retningslinjene fra Foundation er klare: Vi kan ha frie (som i en fri lisens) bilder, samt bilder basert på fair use eller lokale varianter av fair use-lignende regler. Det at vi aldri vil få problemer med dette bildet er ikke noe argument. Den som lastet opp dette bildet (og de som ønsker å beholde det) har ikke redegjort på en overbevisende måte for at den som tok bilder tillater alle å bruke det til ethvert formål, samt tillater andre å gjøre endringer i det. Den eneste måten vi da kan beholde det på, er ved å påberope oss sitatretten. Legg merke til at den eneste andre Wikipedia-utgaven som bruker det (en.wp) påberoper fair use. Den andre Wikipedia-utgavene som har en artikkel om Schleyer bruker ikke noe a la fair use, og har derfor ikke bildet (så vidt jeg kan se). Jeg minner også om regelen «no project may have content policies less restricive, or allow licenses other than those allowed on Wikimedia Commons and limited fair use». «Vi bruker dette bildet fordi sannsynligheten for at vi får bråk for det senere er tilnærmet lik null»-lisensen godtas ikke. Kjetil r 14. mar 2007 kl. 21:27 (CET)
Dette er et bilde vi kan behandle som et fritt bilde, av den grunnen som Gobiman nevner, og er nok ikke den typen bilde som stiftelsen har ment å fraråde bruken av. Kph 15. mar 2007 kl. 01:15 (CET)
Hva er grunnen til at du (eller Gobiman) tror at fotografen mener at det er greit at jeg selger eksemplarer av bildet, eller gjør endringer i det? Med mindre jeg kan det er ikke bildet fritt (fri i den forstand som kreves på Wikipedia). Kjetil r 15. mar 2007 kl. 01:41 (CET)
Spørsmålet er vel heller hva som får deg til å tro at dette i det hele tatt kan være noe problem. Bilder tatt av terrorister vil det aldri bli hevdet noe opphavsrett på, og da bør vi forholde oss til fakta og ikke tåpelig regelrytteri som det du forfekter her. --Gobiman 15. mar 2007 kl. 19:25 (CET)
Jeg har aldri sagt at dette bildet vil bli et problem. Vi unngår å bruke mange bilder selv om vi aldri vil få problemer med dem. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 19:39 (CET)
Dette er et spørsmål om ideologi. Hvis vi skal skape fri informasjon er det en klar ulempe om vi ikke insisterer på at alle deler av informasjonen skal være fri. Problemet oppstår når det er helt umulig å skaffe fri informasjon i et tilfelle. Dette er et slikt tilfelle. Jeg har vært inne på det tidligere i diskusjonen at hvis vi kan gjøre unntak når det er umulig å skaffe tilsvarende fri informasjon er det ikke utenkelig at vi må slakke på kravene. Hvis vi gjør det må vi imidlertid ikke gjøre det på en måte som motarbeider det langsiktige målet om fri informasjon. Haros 15. mar 2007 kl. 19:50 (CET)
Det er klart at ideologien er en viktig del til at jeg liker / velger å delta i Wikipedia. En ufri Wikipedia er langt fra like gjevt som en fri en.
Man har mange tilfeller der det er umulig å skaffe fri informasjon. For eksempel vil aldri Kåre Conradi gå med å gi penisbildet sitt en fri lisens. Da må vi vente i mange år før vi kan inkludere det i Wikipedia (om det av en eller annen grunn i fremtiden skulle være interessant å ha det bildet i artikkelen om ham). Kjetil r 15. mar 2007 kl. 19:59 (CET)
Men i dette tilfellet ville man hatt muligheten til å spørre. Jeg håper inderlig svaret ville vært nei, men det er en annen sak. Jeg er enig i ideologien, og i at det er viktig å holde på at bilder skal være frie. Men nå er vi på vei inn i samme argumentasjonsrekke som ovenfor på tross av at det er nanometer mellom våre standpunkter. Haros 15. mar 2007 kl. 21:00 (CET)
Hvorfor er det forresten slik at man ikke bruker bildet på de.wp, da.wp, it.wp, sv.wp osv? Kjetil r 15. mar 2007 kl. 19:45 (CET)
I så fall ser jeg ikke begrunnelsen for hvorfor bildet ikke kan beholdes. Hvorfor det ikke brukes på andre wikier kan ikke jeg svare for, det får du spørre de som har ansvaret der om. --Gobiman 15. mar 2007 kl. 19:47 (CET)
Det er det slik at vi ikke bare kan ignorere retningslinjene våre som sier at alle bilder skal ha en fri lisens eller brukes under fair use. Begynner vi å ignorere disse får vi problemer når vi skal kreve av andre at de skal overholde reglene. Vi må enten slette bildet etter de nåværende retningslinjene eller endre retningslinjer.
Det er heller ingen grunn til å anta at terroristene fraskrev seg alle rettigheter da de sendte dette bildet til en avis. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 19:52 (CET)
I så fall er det etter mitt syn på tide å gjøre noe med retningslinjene. Det skal selvfølgelig ikke være fritt frem, men her hvor det er så klart at opphavsrett ikke vil bli gjort gjeldende må det være greit å bruke bildet. Det er her absolutt "grunn til å anta at terroristene fraskrev seg alle rettigheter", noe annet bør du komme med en veldig overbevisende begrunnelse for. --Gobiman 15. mar 2007 kl. 20:22 (CET)
Andre brukere har tidligere brukt argumentet med at «RAF avviser kapitalismen», og at de dermed er mot opphavsrett. Man kan jo snu om på det og si at siden de er mot kapitalismen er de mot at jeg skal kunne bruke deres åndsverk kommersielt.
Det er forresten de som ønsker å beholde bildet som skal redegjøre for slikt, ikke de som vil slette.
Å gjøre om på retningslinjene betyr i dette tilfellet å innføre fair use på no.wikipedia. Det å ønske dette er selvsagt et legitimt standpunkt. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 20:52 (CET)
Dette er ikke "fair use", dette er et bilde som opphavsmannen har fraskrevet seg opphavsretten til. Er dette skillet virkelig så vanskelig å forstå? "Fair use" kan ikke påberopes i Norge, da dette er et begrep som hører inn under anglo-amerikansk opphavsrett. Det norske svaret på dette er sitatrett og privatbrukskopiering (i tillegg til visse andre låneregler), men ingen av disse kan brukes i dette tilfellet. --Gobiman 15. mar 2007 kl. 20:57 (CET)
Helt enig, fair use kan ikke påberopes i Norge. Bra vi er enige om dette.
På Wikipedia godtas kun bilder som har en klar, fri lisens, og bilder som kommer under «fair use» eller lokale, lignende lover. Er dette virkelig så vanskelig å forstå? Det er rene spekulasjoner å tro at fotografen synes det er greit at jeg bruker dette bildet kommersielt. Det er derfor jeg antar at alle som ønsker å beholde bilder gjør det på bakgrunn av sitatrett / privatbrukskopiering / visse andre låneregler. Når du sier at dette bildet ikke kan brukes under en eller annen låneregel er da den naturlige konsekvensen at bildet må slettes. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 21:24 (CET)
  • Sukk* Det er visst veldig vanskelig å nå frem med synspunktene sine her. Når et bilde ikke er underlagt opphavsrett, hva er da begrunnelsen for å slette det?? Hvis Wikipedias retningslinjer er så krøkkete at de nødvendiggjør dette, er det vel på tide å endre dem, i stedet for å bruke dem som begrunnelse for å slette bilder som helt klart har et anvendelsesområde. --Gobiman 15. mar 2007 kl. 21:31 (CET)
Bilder som ikke er underlagt noen form for opphavsrett (eller har en klart definert fri lisens) skal selvsagt ikke slettes. Problemet i dette tilfellet er at ingen kan vite hvem fotografen er (anonyme verk beskyttes i 70 år). Det å hevde at fotografen frasier seg opphavsretten ved å sende bildet til en avis er neppe korrekt – de som mener noe slikt bør som et minimum henvise til troverdige kilder som støtter et slikt syn. Vennligst hold spekulasjoner om fotografens motiver utenfor diskusjonen. Det at bildet har et anvendelsesområde er lite relevant – vi kan ikke beholde et usikkert bilde av den grunn. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 21:40 (CET)
Jeg minner forresten om at det ikke var jeg som begynte å dra inn sitatrett/«fair use» som et argument for å beholde bildet. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 21:41 (CET)
Denne "usikkerheten" tror jeg du er alene om. Men det er greit det, jeg har sagt det som er å si om denne saken. --Gobiman 16. mar 2007 kl. 03:42 (CET)
Jeg er ikke alene om dette, så der tar du nok feil. Det var Bruker:Kantor.JH som tok opp saken her på no.wp. De som har slettet bildet på de.wp, commons osv. ser ut til å være enige med meg. Det samme gjelder vel de som lastet opp bildet som «fair use» på en.wp. Kjetil r 16. mar 2007 kl. 03:53 (CET)
Norskspråklig Wikipedia må vel som alle andre Wikipedia-prosjekt forholde seg til amerikansk lovgivning (siden alt fysisk er lagret der, eierene holder til der o.a.)? nsaa 15. mar 2007 kl. 21:06 (CET)
De av bidragsyterne som bor i Norge må vel forholde seg til norsk lov? På samme måte kan ikke en nordmann sette opp en server på Seychellene og gjøre akkurat som han vil, og etterpå dekke seg bak at det han gjør ikke er forbudt på Seychellene. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 21:30 (CET)
Sikkert riktig. Men siden man har lov til å legge inn stoff anonymt vil man i teorien kunne operere fra hvor som helst (John Fredriksen som er maltesisk statsborger, og sitter på ett av sine skip i internasjonalt farvann, legger inn dette bildet på no.wp). Dermed kan rettighetshavere kun forholde seg til Foundation og amerikansk lovgivning? nsaa 15. mar 2007 kl. 21:40 (CET)
Ulf: Vi får heller ingen problemer med å bruke pressebilder, men vi bruker dem ikke likevel, fordi de ikke har en fri lisens. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 05:17 (CET)

Hm. lang og interessant diskusjon. Jeg har ikke stor greie på disse reglende rundt sitatrett, PD, GFDL o.a., men ser i dette tilfellet små problemer med å bruke bildet. Det hadde jo vært fantastisk om en av gjerningspersonene sto frem og hevdet rett på bildet (hvordan skal denne personen bevise noe slikt). Et spørsmål: Kan familien til den tilfangetatte og senere myrdede personen kreve rettigheter i forhold til dette bildet? nsaa 15. mar 2007 kl. 20:12 (CET)

Det er noe som heter "rett til eget bilde" (åndsverkloven § 45c), men denne løper ut 15 år etter utløpet av den avbildedes dødsår. Uansett ville nok dette bildet falt under unntaket i bokstav a for "aktuell og allmenn interesse", slik at noe problem her ikke kunne oppstått. --Gobiman 15. mar 2007 kl. 20:30 (CET)

Kjetil, for å si det enkelt så har du rett, og strengt tatt bør bildet slettes - og hadde jeg vært Kph så hadde jeg slettet det. Men, han ønsker å bruke det og jeg syns det er en fillesak som vi ikke bør bruke mer tid på, ikke minst fordi det ikke vil få noen rettslige/økonomiske konsekvenser for oss. La det ligge og la oss ta fatt på mer presserende oppgaver. Ulf Larsen 15. mar 2007 kl. 21:35 (CET)

Jeg er enig i at bildet isolert sett er en fillesak. Vi har bedre ting vi bør bruke tiden vår på, helt klart. Det blir likevel ikke riktig å unnta dette bildet fra regelverket, da dette sender signaler om at bare man krangler nok, får man lov til å bruke bilder som egentlig ligger utenfor det vi selvpålagt har bestemt oss for at vi ikke kan bruke. (Litt upresist å si selvpålagt, det er vel en blanding av regler fra stiftelsen og ting vi har bestemt selv). Kjetil r 15. mar 2007 kl. 21:52 (CET)

Hei alle sammen. Nå kan vi snart utgi et leksikon ( et tungt et) med alle debattene om billedbruk på Wikipedia. Skal jeg være ærlig så kommer det ikke så mye nytt frem. Jeg hadde håpet at vi kunne få en konstruktiv debatt i den forstand at den førte oss fremover. Nå står vi på stedet hvil. Når jeg ser på den oppvoksende slekt her i huset er alle papirer uten bilder tilhørende steinalderen. Det er gørr kjedelig. Jeg ser for meg følgende scenario: Et firma kopierer hele Wikipedia, legger inn bilder med en annen lisens enn Wikipedia. Jeg er sikker på at et slikt oppslagsverk fort vil bli farlig populært.
Kunne det være en ide å ta kontakt med noen med store billedarkiv for å prøve å få til en avtale om billedbruk forutsatt at bildene blir skalert ned i svært redusert størrelse samt at det oppgis hvor man kan få ervervet seg originale størrelser med de krav billedbyråene krever. Dette burde være en vinn vinn situasjon. Hvis det er vilje blant admins til å prøve dette, ville jeg mer enn gjerne prøve. Vennlig hilsen --Jarvin 15. mar 2007 kl. 22:01 (CET)

Hei Jarvin. Hyggelig å se at du er tilbake, det er en stund siden jeg så deg sist i siste endringer-listen.
Dette hadde selvsagt vært fint med en slik avtale. Selv tror jeg ikke det er spesielt realistisk, da vi ikke kan bruke bilder med tillatelse kun for Wikipedia (dette er policy fra høyeste hold). Et billedbyrå vil neppe gå med på noen generell frigivelse av bilder (selv i lav oppløsning), da dette vil underminere forretningsgrunnlaget deres.
Et annet scenario kan være frikjøp av store mengder bilder. Jimbo Wales har hintet litt på diverse mailinglister om at dette kan være mulig en gang i fremtiden, f.eks. om Wikimedia skulle få donert en større sum penger. Kjetil r 15. mar 2007 kl. 22:43 (CET)
Hei Kjetil. Hyggelig å høre. Jeg måtte ha en pause. Jeg er ikke helt sikker på om det er urealistisk. IMDb har mange filmplakater av norske filmer. Så vidt jeg forstår må en betale for å legge inn bilder der. Filmplakatene er toppen 5% av originalen. Hvorfor skulle ikke vi få legge de samme bildene ut gratis. Alt som legges ut på nettet kan herpes uansett hvem som har lagt det ut. Vel, Vel. Det er da bra at det finnes ideer for å kjøpe store mengder bilder. Det kunne kanskje være en ide å søke om statlig støtte for kjøpe inn norsk relaterte bilder da? Vennlig hilsen --Jarvin 15. mar 2007 kl. 23:15 (CET)
Det er på dette punktet jeg tror vi skal være tålmodige. Hvis :en kunne slutte med sin fair use politikk ville slike plakater bli sluppet i fri versjon i lav oppløsning ganske raskt. Innen et par år ville vi ha masse bilder. Men dette bildet vi diskuterer her ville ikke være blant dem. Haros 15. mar 2007 kl. 23:24 (CET)


Et spørsmål litt på siden av diskusjonen: Er det gitt at fotografen innehar rettighetene når portrettet er tatt og publisert uten subjektets samtykke? Btd 16. mar 2007 kl. 21:40 (CET)


Noen brukere har hevdet at RAF sendte dette bildet til pressen «med det ønske at det skulle offentliggjøres, uten begrensninger av noen art». Det stemmer visst ikke. Bildet er et stillbilde fra en video terroristene tok. I følge TIME ble denne videotapen sendt til føderale myndigheter. Dette skulle vel slå bunnen ut av teorien om at RAF ville at alle skulle gjøre hva de ville med bildet? Kjetil r 18. mar 2007 kl. 05:26 (CET)

Det er ikke gitt at fotografen har fri disponeringsrett over et bilde av identifiserbare personer. Spesielt bør en være klar over at bilder tatt i eller av ulovelige handlinger ikke uten videre er beskyttet, men hvor grensen går får andre finne ut. I tilfellet med bildet som er diskutert ovenfor er det et bilde tatt av en kidnappet person av hans kidnappere, med formål å drive utpressing av andre. Hvis noen kan komme opp med en lovhjemmel som positivt beskytter bildet som et opphavsrettslig beskyttet verk så kan vi sende det over til en eller annen rettighetsorganisasjon for vurdering, eller en advokat. men hvis ikke så legges denne diskusjonen død og bildet brukes. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 11:06 (CEST)
Det er ikke slik at de som vil slette skal komme opp med en lovhjemmel som positivt beskytter bildet, det er motsatt. Inntil de som vil beholde eventuelt har klargjort at bildet faller innenfor Definition of Free Cultural Works må vi slette bildet. Se Resolution:Licensing policy. Kjetil r 28. mar 2007 kl. 05:56 (CEST)

For å oppsummere: De som vil beholde bildet har ikke klargjort for at bildet faller innenfor Definition of Free Cultural Works (se Resolution:Licensing policy fra Foundation). Det er heller ikke konsensus for å innføre bruk av låneregler for bilder. Dette er de to mulighetene man har for å bruke bilder på Wikipedia. Jeg sletter derfor bildet. Kjetil r 28. mar 2007 kl. 06:00 (CEST)

Store forbokstaver i titler? rediger

Har vi noen retningslinje på om det skal eller ikke skal brukes stor forbokstav i hvert ord i titler på plater (musikkalbum) og sanger? For engelske titler er det ganske vanlig å ha stor bokstav i hvert ord, bortsett fra en del småord. Men det virker lite konsekvent på meg. Jeg synes det mest fornuftige må være å bruke stor forbokstav i alle ord i titlene (som Clutching At Straws eller Man Of A Thousand Faces), eller bare i det første ordet. Egentlig synes jeg vi burde klare oss med stor forbokstav i det første ordet, men det er det kanskje ikke så mange som er enig med meg i... (Men det virker litt kunstig om en skal skrive tittelen Kjekt Å Ha, ikke sant?) Dette er jo en filleting, men det kunne vært greit å ha en fast regel å forholde seg til. --Blue Elf 26. mar 2007 kl. 15:01 (CEST)

Jeg synes ikke dette er en filleting; jeg bruker mye tid på å rette opp slike feil i Wikipedia. På norsk skal det aldri være stor forbokstav i hvert ord i slike titler. På engelsk har man regler for hvilke ord som skal ha stor forbokstav og ikke. Hovedregelen er, som du skriver, at småord som f.eks. at, the og of skal skrives med liten forbokstav. Vi burde absolutt holde oss til det som er korrekt. Personlig synes jeg dessuten at Man Of A Thousand Faces ser veldig lite pent ut. Zerblatt 26. mar 2007 kl. 15:30 (CEST)
Hvis en norsk artist eller gruppe er så sveiseblind at de gir ut en plate som har stor forbokstav i hvert ord, tror jeg vi er nødt til å innrette oss og videreføre skrivefeilen. Slik praksisen er for firmanavn (se TV 2 Gruppen og Kongsberg Gruppen for eksempler). Det går imidlertid an å skrive en notis i artikkelen om at navnet på utgivelsen ikke er korrekt rettskrivning på det språket den er utgitt på. - Soulkeeper 26. mar 2007 kl. 15:34 (CEST)
For eksempel har gruppen Fru Pedersen et album som heter «Blandt kløver og sopp». Når albumet først heter dette, kan vi ikke omdøpe det til «Blant kløver og sopp» bare fordi det er riktig rettskrivning. - Soulkeeper 26. mar 2007 kl. 15:36 (CEST)
Å holde seg til skrivemåten artistene selv bruker er selvsagt det mest logiske, som jeg klarte å glemme i farta... Det fungerer nok ikke alltid om en skal bruke plate- (CD-)omslagene som kilde, for der skrives titlene ofte både med store og små bokstaver. Men det fungerer nok for de titlene jeg kan komme til å skrive om, der jeg har skrivemåtene på ei offisiell nettside å forholde meg til. Takk for svar på spørsmålet. --Blue Elf 27. mar 2007 kl. 18:26 (CEST)
Hvis det er flere varianter av navnet er omdirigeringssider fra disse variantene en naturlig løsning. Haros 27. mar 2007 kl. 18:51 (CEST)
Hvis norske musikerne er så sveiseblind, som Soulkeeper så treffende uttrykte det, hvilket det er all grunn til å tro, og en av oss i god tro retter opp trykkfeilene, da gjelder det at man påpeker det på mest mulig vennligste måte mulig. Det er underlige skrivemåter der ute, og vi kan ikke forvente at vi alle er innforstått med det som faller utenfor normal rettskrivning. Egentlig ber jeg for meg selv, jeg antar at jeg får en murstein i hode når som helst... --Finn Bjørklid 27. mar 2007 kl. 23:22 (CEST)
Jeg konstruerte et norsk eksempel, men jeg hadde egentlig utenlandske artister i tankene da jeg stilte spørsmålet. --Blue Elf 28. mar 2007 kl. 01:43 (CEST)

Tatt av spamfilter? rediger

Forsøkte å legge inn dette på toppen av artikkel: Nürnberg:

Annen betydning: Den tyske krysseren **«Nürnberg» (lett krysser)|«Nürnberg»** med navn etter byen. (* = hakeparentes)

Det ble nektet av et spam-filter - hvorfor det? KjellG 27. mar 2007 kl. 18:56 (CEST)

Hvis du leser meldingen spamfilteret kommer med er det lenken som allerede ligger i artikkelen som utløser problemet. Det som har skjedd er at lenken ble lagt inn før den havnet på spamlisten, og når man nå forsøker å lagre blir den fanget opp. Jeg fjerner lenken, siden den allikevel er spam, og så kan du redigere fritt. Cnyborg 27. mar 2007 kl. 19:03 (CEST)
Hvofor er dette spam? Det var fine bilder.. Var det ikke bilde av Nürnberg kanskje? Marcus 28. mar 2007 kl. 15:04 (CEST)

Fjerning av vandalisme rediger

For å fjerne tulle-endringer kan man enten tilbakestille eller fjerne denne endringen. Tilbakestilling har den fordelen at den fjerner endringen fra Vandalismetilpasset oversikt (Siste endringer), men den ulempen at den også fjerner redigeringen fra brukerens bidragsliste, slik at det blir vanskeligere å få oversikt over vandalismehistorikken til brukeren. Fjern denne endringen tar vare på historikken på Bidragssiden, slik at man kan sperre brukeren for lenger tid, men da blir endringen liggende på Vandalismetilpasset oversikt, noe som fører til at flere administratorer bruker tid på å sjekke endringen.

Hva bør vi velge? Ssu 27. mar 2007 kl. 21:02 (CEST)

Tilbakestilling fjerner da ikke noe fra noen bidragssider, hvor har du det fra?? Det eneste det i tilfelle fjerner noe fra er det vandalismetilpassa tingen (siden redigeringene da blir automatisk godkjente). Jon Harald Søby 27. mar 2007 kl. 21:16 (CEST)

Dette er litt på siden av det Ssu tar opp, men kan vi prøve å bruke fjerne denne endringen når vi tilbakestiller ting som ikke er åpenbar vandalisme? Gjør man det kan man skrive en begrunnelse i feltet der det står «Fjerner manuelt versjon xxx», slik at andre brukere kan se hvorfor man tilbakestilte. Kjetil r 27. mar 2007 kl. 21:29 (CEST)

Jeg husket litt feil, det er nye sider som fjernes fra bidragssiden, når disse slettes. Spørsmålet mitt gjelder dog fortsatt. Dvs at åpenbar vandalisme fjernes med tilbakestilling, mens andre redigeringer fjernes med "Fjerne denne endringen". Yes? Ssu 27. mar 2007 kl. 21:35 (CEST)
Ja, når en artikkel slettes, så fjernes bidraget også fra bidragslisten, men å slette er ikke lik å tilbakestille. -- Atluxity 28. mar 2007 kl. 08:44 (CEST)

Orakelet rediger

Har hørt om noe som heter Wikipedia Orakelet, men finner ikke link til det noen plass. Hvor finner jeg det? Alexanderkg 28. mar 2007 kl. 10:55 (CEST)

Wikipedia:Orakelet. MD 28. mar 2007 kl. 11:42 (CEST)
Står for øvrig øverst på denne siden... Shauni 28. mar 2007 kl. 15:02 (CEST)

På 10 på topp listen til Alexa rediger

Ser ut som vi er inne på 10 på topp listen til Alexa nå, om en går på hovedlisten [6], heftig... Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 19:50 (CEST)

I Norge er den på 11. plass.. Marcus 28. mar 2007 kl. 08:16 (CEST)
Nå er vi på 10. plass på den «vanlige listen» også [7]. Dette er faktisk en milepæl - og selv om det har vært ventet en stund så tror jeg det vil vekke tilbørlig oppmerksomhet. Gratulerer til alle sammen! Ulf Larsen 29. mar 2007 kl. 01:04 (CEST)

Wikipedia og skoleprosjekter rediger

Denne uka har det vært et prosjekt på Nesodden videregående skole som har ført til en rekke artikler som er umulige og som har blitt slettet. I går var det 19 artikler i kategori Nesodden, i dag er det også det, noe som forteller meg at selv om de prøver å legge inn artikler om Nesodden, så har de ikke forstått hvordan systemet i Wikipedia virker.

Om man skulle lage et prosjekt på en skole, kunne en første oppgave være å sjekke om det er en artikkel om vedkommende skole. Om det ikke var det, kunne man jo skrive den og bli litt kjent med systemet. Det er ingen artikkel om Nesodden videregående skole, heller ikke etter at prosjektet har gått tre-fire dager.

Etter min mening bør man erkjenne at Wikipedia ikke er en billig måte å publisere skoleoppgaver på. Når man skriver her, bør det være fordi wikipedia trenger stoffet, ikke motsatt. Hva slags stoff trenger så wikipedia i forhold til skoleaktivitet? Dersom læreren gjør jobben sin, finner h*n ut det med utgangspunkt i planen klassen har. Så må emnet stykkes opp i små biter som gjør det mulig å håndtere i et leksikon. Da kan et skoleprosjekt fungere. Men å be elever legge inn artikler om barnehagepolitikk på Nesodden, utvikling av Sogsti skole eller beslutningsprosessen i Nesodden kommune er å skape mye støy på Wikipedia gjennom slettediskusjoner som gir en ødeleggende opplevelse for elevene, jfr utsagn i ulike slettediskusjoner. Jeg tror vi trenger en artikkel Wikipedia:Veiledning for lærere hvor vi stiller noen krav. --Harald Haugland 28. mar 2007 kl. 16:34 (CEST)

Helt enig. --Jóna Þórunn 28. mar 2007 kl. 17:03 (CEST)
Jeg tror vi må innse at det å bidra med gode artikler på Wikipedia ikke er noe en lærer i løpet av en skoletime og så skal alt gå på skinner. Vi trenger en eller flere som kan reise ut til skoler og undervise hvis dette skal fungere, eller så må lærerne få noen form for kursing så de selv kan gi denne opplæringen. Våre vanlige brukere og administratorer kan ikke trå til som ekstralærere i det omfanget som denne aktiviteten indikerer. — Jeblad 28. mar 2007 kl. 17:04 (CEST)
(redigeringskonflikt)Kanskje er det mulig å både forklare hvordan wikipedia fungerer, stille krav til det som gjøres her og legge spesielt til rette for et prosjekt. Går det an å tenke seg at et slikt skoleprosjekt (når de har vært i kontakt med oss på forhånd) får et sett med sandkasser hvor du kan arbeide med artikler i ro og mak, og at de har visse restriksjoner underveis på hva de kan tulle med ellers på wiki. Så kan de få tilbakemelding på hvordan artikler kan/må forbedres og tilpasses.
Vi er tynne på mange steder og kommuner rundt om, og det finnes nok av tema i forhold til lokale institusjoner, historie og geografi som skoleelever godt kunne bidra med. Men skal noe slikt funke må det være en ansvarlig lærer på nett, og kontaktperson(er) som kan hjelpe til i prosessen. FinnR 28. mar 2007 kl. 17:06 (CEST)
Kanskje vi skulle ta for oss Nesodden med det første, og kanskje sende en mail til skolen, og bare be en lærer om å si fra at man ikke bare kan legge inn skoleprosjekter slik det er gjort til nå. — MVH H92 (d · b · @) 28. mar 2007 kl. 17:09 (CEST)
Det er allerede kontakt med skolen for å håndtere problemet. — Jeblad 28. mar 2007 kl. 17:16 (CEST)
Jeg er mye enig med FinnR og andre her. Det er ikke så utrolig vanskelig å skrive små, brukbare artikler på Wikipedia, men elevene må selvsagt få vite hvordan de skal gjøre det, og hva de bør unngå. Jeg vet jo ikke sikkert (beklager hvis jeg tar feil!), men det virker på meg som at de ikke har fått det i dette tilfellet. Jeg har også litt vondt av elevene som tydeligvis har jobbet en del med det de har skrevet (får vi tro), og så får artiklene slettet. Men det må jo bli sånn når artiklene ikke holder mål. Her burde nok læreren kunnet og forklart mer om hvordan Wikipedia fungerer. --Blue Elf 28. mar 2007 kl. 22:17 (CEST)
Artikler som legges inn i wikipedia, bør være i forhold til behovet wikipedia har, ikke i forhold til behovet skolen har. Denne klassen har hatt et prosjekt i faget 3SKA etter det jeg forstår. 3. klasse på videregående, samfunnskunnskap. Om man leter litt på nettet, finner man hva som skal være med i faget, for eksempel her: Emner i 3SKA. Jeg så litt på den og tente på et tema som «Norges plass i det internasjonale politiske systemet». Hva har vi om det? spurte jeg meg selv. Jeg gikk til artikkelen om Norge for å se etter. Langt nede på den siden er det en liste over Øvrige emner. «Norges utenriksforhold» står der som en rød lenke. Læreren kunne altså gått inn og tatt den lenka og lagt inn halve utenriksdepartementet og bedt dem om å skrive. Da ville vi fått hundre nye artikler med substans i stedete for det vi har fått i denne omgangen. Samtidig ville klassen arbeidet med et prosjekt som var innenfor fagplanen, etter min mening. --Harald Haugland 29. mar 2007 kl. 01:06 (CEST)

Et spørsmål om lisenser rediger

Den norske kirkes nettsider oppgir man at bildene av biskopene etc. er lisensiert under betingelsene i Creative Commons Attribution 2.5-lisensen. Gjør det at bildene kan lastes opp på Commons? Guaca 28. mar 2007 kl. 22:58 (CEST)

Ja. cc-by-sa er en ok lisens på commons. Flott. Haros 28. mar 2007 kl. 23:00 (CEST)
Leste på commons at en admin her hadde snakket med dem, hvem har æren? Og nå kan vi sjekke kirkens sider i stor stil etter bilder til kirkene våre. Mvh Røed (d · en) 28. mar 2007 kl. 23:03 (CEST)
Det er Bruker:Finnrind som har ordnet dette. Applaus til Finn.
Husk forresten at det er bildene i bildearkivet lisensen gjelder, ikke nettsiden i sin helhet. Det vil vel si at f.eks. Image:Helligvær kirke.jpg ikke er omfattet av lisensen. Kjetil r
Jeg har bare vært mellommann og tatt noen telefoner, det er Kjetil som har sørget for den nødvendige informasjon og lisensformuleringer. Applaus til Kjetil og de andre som jobber for at vi skal kunne bruke bilder fritt her på wiki. En stor og til tider utakknemlig jobb, når vi andre av og til synes de maser og er firkantete :-) FinnR 29. mar 2007 kl. 19:44 (CEST)
Men gjett hvor alle de nye artiklene (nesten 300 ser det ut til) har havnet hen? Jeg var borti «foreldreløsen» og adopterte bort pekersider, men der er styggmange nye artikler som må inn på «liste over kirker, bedehus og kapeller o.a.» Kan noen finne opp en automat som rydder før jeg blir helt kokoko? Håpefullt :( --Bjørn som tegner 28. mar 2007 kl. 23:11 (CEST)
 
«Njaa... Skeptisk»
Eg lasta opp dette bildet. Om noen sjekker om eg har gjort alt rett kan eg godt ta på meg jobben å laste opp biskopbildene. Rettetast 28. mar 2007 kl. 23:31 (CEST)
Jeg har laget malen template:kirkeinfo som man bør bruke på Commons til disse bildene, da den automatisk legger bildene i en egen kategori, samt spesifiserer hvordan bildene skal krediteres. Ellers var opplastingen din etter boken. Kjetil r 28. mar 2007 kl. 23:53 (CEST)
Det er kjempeflott at de bruker CC-BY. De har forresten også mange politikerbilder der som vi kan bruke. Kjetil r 28. mar 2007 kl. 23:47 (CEST)
Jeg har alt lastet dem opp. De ligger i kategorien commons:Category:Bishops from Norway. Haros 28. mar 2007 kl. 23:53 (CEST)
Ja, eg så det var mange som lasta opp kirkebilder på commons så eg holdt meg til dette ene. Og det hadde du allerede lastet opp noen minutter tidligere. Rettetast 29. mar 2007 kl. 00:06 (CEST)

De har mange bilder av kirkene der også, men mange av de er ikke tilpasset wikipedia for å si det mildt (dårlig oppløsning for det meste), kan det være mulig å tipse Kirkeaktuelt (som jeg tror blir gitt ut kirkens infotjeneste) hvor de oppfordrer de lokale mnighetene etc. til å ta bilder av sine lokale kirker til dette formålet? Mvh Røed (d · en) 29. mar 2007 kl. 00:03 (CEST)

Mener du kirkebildene som ikke ligger i bildearkivet? Se i såfall kommentaren min ovenfor. Kjetil r 29. mar 2007 kl. 00:27 (CEST)
Ah, så ikke den. tror nok ikke det blir noen båttur for å finne en erstatter heller. Mvh Røed (d · en) 29. mar 2007 kl. 00:31 (CEST)
Det kom en e-post fra Kirkerådets informasjonsavdeling til OTRS nå, og der sto det spesifikt at alle bildene som allerede var lastet opp og lå i Category:Images by Kirkeinfo var omfattet av CC-lisensen. Du slipper nok båtturen da ja.
Det er sikkert mulig å spørre Kirkerådets informasjonsavdeling (som står bak kirken.no) om en CC-lisens om man finner bilder andre steder på siden deres også. Kjetil r 29. mar 2007 kl. 03:30 (CEST)

Jeg har slettet noen duplikater nå, det kan være greit å se etter om vi allerede har bildet før man laster opp. Kjetil r 29. mar 2007 kl. 00:26 (CEST)

Forskningsarbeider på Wikipedia rediger

Jeg tror det er lurt at de som driver med forskningsarbeider på Wikipedia sier hvem de er, og hva de driver med. Underhånden har jeg blitt gjort oppmerksom på at det er et par slike prosjekter, og det ene prosjektet er basert på tildels grove feilslutninger om hvordan vandalismebekjempelse foregår. Jeg antar at om disse forskerne skriver en notis om hva de driver med, hva som er formålet og hvilken slutninger de drar så kan en del feil rettes opp. — Jeblad 29. mar 2007 kl. 12:52 (CEST)

Søylediagram rediger

Gode figurer kan live opp en ellers grå og kjedelig artikkel. Denne nye malen kan kanskje være interessant i endel artikler: Mal:Søylediagram. Kom gjerne med tilbakemeldinger. --Mollerup 29. mar 2007 kl. 16:51 (CEST)

Supert! Herlig mal!! Men savner en sånn mal på <timeline> også.. Bra jobba Mollerup! Marcus 29. mar 2007 kl. 18:09 (CEST)
Takk! Det er mange typer timeline. Se meta:EasyTimeline. Er det en spesiell type du savner? I så fall kan jeg godt prøve å lage en lignende mal for dette. --Mollerup 30. mar 2007 kl. 09:27 (CEST)
Meget godt tiltak! Kjetil r 29. mar 2007 kl. 20:37 (CEST)
Kjempebra!! Det ser virkelig fint ut! — MVH H92 (d · b · @) 29. mar 2007 kl. 20:41 (CEST)

Da vi begynte med Hjelp:Bildeopplasting ble det påpekt at det dokumentet ikke sier noe om lisenser og hvorfor de var viktige. Jeg oversatte derfor en tysk hjelpeside til Wikipedia:OSS/bilder (med enkelte tillegg), og håper at denne kan være til hjelp for nye brukere.

Nå er det selvsagt slik at folk er forskjellige, ting jeg synes er opplagt og dermed unødvendig å ha med i en OSS kan være mindre åpenbart for andre (og vice versa, så klart). Kan dere andre derfor legge til ting dere husker at dere lurte på da dere var nye her? Om den er for «bloated» kan man sikkert ta ut ting også. Språkvask er som vanlig også velkommen. Kjetil r 29. mar 2007 kl. 21:16 (CEST)