Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2020

Juli 2020 | Oktober 2020 | Januar 2021

November 2020 rediger

Økologi rediger

Jeg er imponert over pågangsmotet og ambisjonsnivået til Frankemann (diskusjon · bidrag), som ønsker å skape og spre informasjon om grunnleggende økologiske og klimafaglige spørsmål. Her er en grunnleggende artikkel, omfattende og bredt lagt opp. M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:20 (CET)[svar]

Anbefalt rediger
  1.   For M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:20 (CET)[svar]
  2.   For tB (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:35 (CET)[svar]
  3.   For Åpenbart AA! --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2020 kl. 14:41 (CET)[svar]
  4.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 22:13 (CET)[svar]
Utmerket rediger
  1.   For M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:20 (CET)[svar]
  2.   For tB (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:35 (CET)[svar]
  3.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 22:13 (CET)[svar]
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 14:31 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Erik den yngres kommentarer rediger

Umiddelbart om detalj: Det er relativt lang liste «se også». Kan denne kortes ned ved å forankre disse punktene på passende sted i brødteksten i stedet? Og evt utvide navboksen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2020 kl. 14:42 (CET)[svar]

Hei Erik d.y., ja enig og her var det flere oppslagsord som allerede er nevnt i artikkelen. Har fjernet disse. Tenker at i alle fall «eksotiske» fagfelter innenfor økologien som ikke er nevnt i artikkelen, må få stå i «Se også». Mulig det også bør være en pekerside for økologi, siden det finnes så mange begreper avledet av dette ordet, som økologisk mat, økologisk forbruk og økologisk ditt og datt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 15:28 (CET)[svar]
Hei igjen Erik d.y., nå fant jeg enda flere aktuelle kandidater til «Se også»-avsnittet, og disse tror jeg ikke det er så naturlig å flette inn i brødteksten. Dette er nokså sære ting, men fint at leserne får inntrykk av hvor mye som finnes der ute, tenker nå jeg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 16:31 (CET)[svar]
Ulf Larsens kommentarer rediger

Har lagt inn en ekstern lenke, til en artikkel på Universitetet i Oslo, institutt for biovitenskap, slett den om den ikke er passende. Fant en annen sak som kanskje kan passe enten under eksterne lenker, eller under litteratur, «Økologi», av Halvor Aarnes, også fra Uio. Ulf Larsen (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 12:25 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen, ja jeg har sett den artikkelen som hetter økologi, og ble skuffet over at den ikke var bedre redigert og strammere satt opp. Så dermed er jeg skeptisk til at den skal ha lenke under tittelen «Eksterne lenker». Derimot har jeg ikke sett artikkelen/boken til Halvor Aarnes, den ser ut til å være meget bedre. Skal se litt på den. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 12:58 (CET)[svar]
Du må gjerne fjerne den lenken jeg har lagt inn, kanskje bedre å legge inn artikkelen til Aarnes. Uansett fint om vi kan ha minst én god lenke til et nettsted på norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 13:12 (CET)[svar]
Hei Ulf Larsen, fjernet den nå. Jeg har også lett etter litt utfyllende nettsider på norsk, både video og tekst. Det beste jeg fant var denne: lektor forklarer økologi. Hva tror du? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 22:10 (CET)[svar]

Illustrasjonen til høyre i seksjonenBegreper og vitenskapsgrener synes oversiktlig, men teksten er i minste laget, i hvert fall for en 60+, fint om det hadde vært mulig å øke bokstavstørrelsen noe. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 16:46 (CET)[svar]

Denne delsetningen - «Økologi har en definisjon som er omtrent altomfattende» - stusser jeg over. En definisjon som er altomfattende er vel omtrent en definisjon på noe som ikke kan defineres. I Store norske leksikon står blant annet følgende: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet.» og «Økologi er studiet av variasjonen i arters og populasjoners antall og utbredelse, og årsakene til denne variasjonen.». Hva med å avgrense den noe, som «Økologi har en vid definisjon», eller bygge på SNL, f.eks noe slikt: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet, studiet av variasjonen i arters og populasjoners antall og utbredelse, og årsakene til denne variasjonen.». Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 16:59 (CET)[svar]

Det stod nok omtrent slik i boken, men enig i at en leksikalsk artikkel blir formuleringen «... omtrent altomfattende» for upresist. Definisjonen av ordet kommer i avsnittet rett over, så den tror jeg ikke vi trenger å bearbeide. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

I seksjonen Disipliner innenfor faget står følgende: «Populasjonsøkologi – studerer antallet enkeltarter i et område.». Når jeg går til artikkel om samme, så synes det å handle om antallet individer innenfor en enkelt art - ikke antallet arter i et område, som teksten synes å peke mot. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 17:35 (CET)[svar]

OK, meget bra du så denne! Har rettet opp nå. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

I seksjonen Klima og jordsmonn avgjør biomenes geografiske distribusjon er en illustrasjon som viser hvordan årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer. Den er på engelsk, men i svg-format, så den kan vel oversettes, og hadde vært bra om så skjedde. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 17:48 (CET)[svar]

Ja, enig har lastet den ned nå, men ikke helt funnet ut hvordan den editeres. Har endret tekst i svg-filer før, men nå har jeg vist glemt det. Uansett, neste prosjekt kommer til å bli Biom så da tenker jeg den blir oversatt. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

Under seksjonen Evolusjonær økologi – naturhistorie og evolusjon er det på slutten internlenket til naturhistorie, er det korrekt emne? Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 18:50 (CET)[svar]

Ja, jeg tror det, har du sett på den engelske artikkelen, Natural history? Den er mer gjennomarbeidet, og tror definisjonen og sammenhengen med evolusjonær økologi kommer bedre frem der. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

Bildet med denne teksten har en tvilsom lisens: Dvergsikader blir påpasset av maur i et symbiotisk forhold. Maur beskytter dvergsikaer mot rovdyr og dvergsikaer avgir honningdugg som maur tar til seg. - det bør skiftes ut med et mer passende. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 21:01 (CET)[svar]

Jo, men lisensen sier at den kan benyttes av ikke-kommersielle virksomheter (Wikipedia). Det er mange andre artikler på forskjellige språk som benytter seg av dette bildet og andre bilder som samme fotograf har tatt med samme lisens. Jeg tenker det er innenfor. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

I seksjon for Suksesjon, skal det være «Sekundersuksesjon» - eller er «Sekundørsuksesjon» korrekt? Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 21:25 (CET)[svar]

Nei, altså det skal være «sekundær suksesjon» og «primær suksesjon». Altså en kjedelig orddelingsfeil. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

I seksjonen Global økologi undres jeg over om det andre avsnittet er nødvendig, eller om det kan sløyfes i sin helhet. Det begynner med «En storskala atmosfærisk og oseanisk fenomen er El Niño... ». Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 14:29 (CET)[svar]

Ja, nei, ikke særlig nødvendig å eksemplifisere fagfeltet ytterligere. Har fjernet og tilføyd en definerende setning. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]

Seksjonen Økologiens historie er lagt til slutten av artikkelen, burde den ikke kommet tidligere, f.eks først? Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 14:30 (CET)[svar]

Nja, det er en diskusjon vi har hatt har på siden. Se under Trygve Ns kommentarer. Uansett, du skal ha tusen takk for god korrekturlesning! Har gått gjennom det du rette opp i går og la merke til at masse blundere nå er korrigert. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)[svar]
Mewasuls kommentarer rediger

Hopper rett på detaljnivå som vanlig.

  • I innledningen er det en relativ lang setning, «Økologi har praktiske anvendelser innenfor bevaringsbiologi, forvaltning av våtmarker, naturressurser (agroøkologi, jordbruk, skogbruk, skogslandbruk, fiskeri), byplanlegging (urban økologi), folkehelse, økonomi, grunnforskning, anvendt vitenskap og menneskelig sosial samhandling (humanøkologi).» – her tror jeg kanskje den kan spisses litt. Å si at den har praktiske anvendelser innen grunnforskning og anvendt vitenskap er vel noe som kan sies om så og si enhver vitenskap. Folkehelse og økonomi hadde jeg også vurdert en gang til – og hvis det skal med, bør det forankres i teksten utover innledningen – de andre virker kurante.
Ja, litt vel mange luftige ord og formuleringer her! Har kuttet ned. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 19:52 (CET)[svar]
  • Jeg ville vurdert å dele opp «Begreper og vitenskapsgrener» i to seksjoner, rett og slett fordi temaene er ganske ulike, og samtidig er begge sentrale temaer som fortjener å fremstå som nettopp det.
Ok, har delt inn i to underkapitler. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 19:52 (CET)[svar]
  • Setningen «Studier av artsutvikling forsøker å finne svaret på hvordan populasjoner har endret seg genetisk gjennom flere generasjoner, men kanskje ikke nødvendigvis for å finne de underliggende mekanismene for tilpasningene.» klarer jeg ikke å følge helt, mangler det et verb i siste delsetning?
Nei, tror bare det var en klossete setningsoppbygging (anglisisme). Har endret, så se gjerne over nå. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)[svar]
  • I avsnittet «Klima og jordsmonn avgjør biomenes geografiske distribusjon» halter teksten litt ... det føles litt som å lese «og forresten har dette også noe å si» mange ganger, f.eks. med setningene «I tillegg til klima og jordtype, har høyde over havet også betydning for biomer på landjorden.» og «Andre forhold som former biomer på jordoverflaten er fjellkjeder og jordsmonn.». Kanskje alle faktorene kan nevnes i første paragraf – eller bare de viktigste, med en kommentar om at det er de mest sentrale – og så kan hver (gruppe) utdypes i de etterfølgende?
Ok, det ser jeg nå. Har forsøkt å stramme opp hele avsnittet med å korte inn og stokke om på avsnittene. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)[svar]
  • «Som på landjorden er det organismer som omdanner sollys til energi ved fotosyntese, men oksygen er like viktig.» – oksygen, ikke karbondioksid?
Kan nok misforstås, men poenget var at oksygen er en viktig knapphetsfaktor, men det er allerede nevnt i avsnittet rett over. Tar derfor vekk denne unødvendige informasjonen. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)[svar]
  • «Darwin innså at hans teori hadde en stor svakhet» – brukte han selv ordet svakhet? Jeg tenker mer på det som en ukjent faktor, eller mekanisme han ikke hadde klart å finne frem til enda?

Mewasul (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 19:11 (CET)[svar]

Kilden formulerer det slik: «Still, Darwin was keenly aware of a major insufficiency in his theory.» Da blir nok min oversettelse for bombastisk. Hva med «Darwin innså at hans teori ikke var helt tilstrekkelig, ...» Har satt det inn slik nå. Bra du så dette, for nå oppdaget jeg også at jeg hadde satt inn feil sidetall i referansen. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)[svar]

Flere kommentarer:

  • «Akklimatisering (tilvenning) betyr at fenotypen tilpasser seg en forandring i omgivelsene. Adapsjon er utvikling av egenskaper som øker sannsynligheten for overlevelse av genotypen i et habitat.» – hva utgjør hovedforskjellene mellom disse? Jeg tror det har noe med et enkeltindivid vs endring av gener å gjøre, men det er bare en gjetning fra min side. Videre kan disse gjerne formuleres mindre som definisjoner, og mer beskrivende – f.eks. starte første setning med «Fenotyper kan tilpasse seg forandring i omgivelsene (...)» – det får frem poenget bedre.
Har forsøkt med en omskrivning slik du foreslår. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:06 (CET)[svar]
  • «Mikroklima er klimaet innenfor en mindre lokasjon, og bestemmes av makroklima, landskapet, høyde over havet, solinnstråling, vegetasjon, omgivelsenes farge og strukturer som gir le eller magasinerer varme, for eksempel en steinblokk.» – hvilke av disse er også relevante for makroklima? Og hvilke størrelsesordener snakker vi om, typisk?
Tja, noen av disse kan vel påvirke makroklima, i alle fall om vi snakker om en fjellkjede som Rocky Mountains, men her tror nå jeg det er av underordnet betydning. Jeg tenkte at det som er greit å opplyse om her, er at mikroklima virker «i en organismes umiddelbare nærhet», som snl.no kan opplyse om (mikroklima). I snl gis en tilsynelatende eksakt definisjon: Sikkert er definisjonen det er lett å nikke til om det er snakk om et tre eller en plante, men hva med en rev? Den beveger seg jo høyt og lavt, og er tilpasningsdyktig til mye forskjellig makro- og mikroklima. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:06 (CET)[svar]
  • «Individer som hjelper til med oppfostring av andres avkom kan få fordeler ved at de øker sine egne geners sannsynlighet for å bringes videre. Selv om noen investerer tid og energi på (...)» – du skriver det litt som om det er et bevisst valg å hjelpe andre for å bringe gener videre. Nå har jeg begrenset innsikt i hvordan f.eks maur tenker, men ideen bak naturlig seleksjon er vel at det ikke er valg, men konsekvenser (på en måte) som fører gener videre. Det går igjen et par steder, og det er ikke veldig farlig, men det kan hende noen av disse kan omformuleres litt?

Mewasul (diskusjon) 11. nov. 2020 kl. 21:34 (CET)[svar]

Jeg skrev om slik: «Individer av arter som hjelper til med ...», så høres det ikke ut som om vi snakker om enkeltindivider som går rundt og er snille og hjelpsomme som en viljeshandling. Det er nok heller snakk om arter der alle oppfører seg slik, eller at statistikk og tilfeldigheter gjør at noen individer (blant noen arter) er mer disponert for å hjelpe andre. Tror at det var noe i den retning en biolog forklarte meg for noen år siden. Takk så langt for gode innspill! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:06 (CET)[svar]
Ja, skulle nesten tro at det finnes et ord også for dette fenomenet, men boken jeg har brukt som kilde har ikke noe felles begrep. Den nevner tre generelle måter populasjoner kan være sprett ut over habitatet sitt på: Flokker/svermer/stimer, jevnt sprett eller tilfeldig sprett ut. Ser at engelsk WP har denne store artikkelen for fiskestimer: Shoaling and schooling. Har forsøkt å lete litt etter et fellesbegrep, men artikkelen er litt vel stor. --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)[svar]
  • «Mange arter får mange og ofte små avkom, som de gir liten eller ingen oppmerksomhet eller beskyttelse. Eksempler er alger, bakterier og insekter.» – enig for insekter, men bruker man også ordet «avkom» for alger og bakterier? Mewasul (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 12:33 (CET)[svar]
Sjekket litt i Det norske akademis ordbok, og det ser ut som om du er inne på noe, men at vi begge har noe svak forståelse av ordets anvendelse. Avkom er opprinnelig ment for mennesker, men i mer humoristiske sammenhenger brukt også for dyr. Mulig folk humret av dette for mange år siden, men nå tror jeg at det er nokså vanlig at ordet «avkom» brukes om også om dyreunger. Det norske akademis ordbok antyder at yngel er det riktige ordet for avkom av dyr. Men det høres litt pussig ut å snakke om «yngel» for alger og bakterier. Med litt søking på nettet ser det ut til at en konstruerer setninger der en benytter ordet formering for disse som ikke driver med kjønnet reproduksjon. Har forsøkt en omskrivning, se gjerne over. --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)[svar]
  • «På liten skala er individer innenfor en populasjon vanligvis distribuert tilfeldig, jevnt eller sammenklumpet.» – i hele dette avsnittet ville jeg prøvd å unngå å bruke «tilfeldig», og fokusert på at noen populasjoner er jevnt fordelt, og andre mer sammenklumpet. All biologi er jo basert på tilfeldighet, så det er ikke det viktige + tilfeldig distribuert betyr ikke nødvendigvis jevnt. Mewasul (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 12:48 (CET)[svar]
Vel, men den ene boken sier «On small scales, individuals within populations are distributed in patterns that may be random, regular, or clumped», mens en annen bruker ordene «clumped», «uniform» og «random» om hvordan populasjoner opptrer. «Random» har vel samme betydning på norsk og engelsk, både at det brukes kvalitativ og mer kvantitativt (sannsynlighetsregning)? Om du tar deg bryet kan du laste ned boken Ecology: Consepts and applications og se på side 203 der en illustrasjon viser hva som menes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)[svar]
Min feil, jeg skjønner. Her kunne jeg ønske norsk hadde godtatt et komma etter «jevnt» – men det skal det jo ikke være. Da vil jeg isteden tro at «tilfeldig» er det som skjer dersom det ikke er forhold som taler for enten jevn eller sammenklumpet spredning. Ser av andre kilder at de bruker de samme tre mulige kategoriene også.
Jeg prøvde å søke opp boken, men jeg får ikke til å laste den ned (gratis, ihvertfall). Men jeg endrer dette til et litt mindre ønske – du skriver «Eksempelvis opptrer aggressive broddløse bier i jevnt distribuerte kolonier, mens kolonier av mindre aggressive arter er tilfeldig fordelt.»; kan vi også få inn et eksempel på en konkret art som lever sammenklumpet? Og jeg ville også flyttet disse eksemplene opp så de kommer som setning nr. 2. Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 19:30 (CET)[svar]
Ja, typisk er en rekke fuglearter! Tenk bare på stær på kraftlinjer og fuglefjell. Heldigvis var det akkurat det boken hadde som eksempel, så det trengte jeg ikke lete lenge for å finne referanse til. --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2020 kl. 22:44 (CET)[svar]
  • «To arter som holder til i samme biotop kan ikke ha samme økologiske nisje, i så fall vil de utkonkurrere hverandre.» – begrepet kan ikke trigger min matematiske korrekthet :) Er det absolutt umulig? Kan det ikke være to arter som lever i et ekvilibrium, der ingen av de vokser på bekostning av den andre? Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 19:30 (CET)[svar]
Et utsagn jeg kanskje ville godtatt lettere, er at ingen nisjer er nøyaktig like – kan det stemme? Og at nisjer med stor overlapp lett kan komme inn i en situasjon der den ene arten utkonkurrerer den andre. Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 20:07 (CET)[svar]
Har satt inn en liten bisetning som forhåpentligvis hjelper på forståelsen: «Derimot kan to arter i samme biotop ha nokså like levemåter, altså nokså like nisjer, men små variasjoner kan gjøre at de allikevel kan leve i samme økosystem.» --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 10:51 (CET)[svar]
Tja, jeg synes fortsatt det er litt uklart egentlig. Altså, jeg sitter igjen med to spørsmål: 1. Kan to arter ha nøyaktig samme nisje? (Finnes det eksempler på det?) Og 2., hvis ja, er det helt umulig at de fortsatt kan leve sammen i et ekvilibirum? Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 15:16 (CET)[svar]
Her mener jeg at bøkene jeg har lest svarer entydig: En kan ikke finne to arter med like nisjer i samme habitat/biotop, fordi en av dem vil utkonkurrere den andre. Se boken til Fimreite siden 103–104. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 16:57 (CET)[svar]
Ja, enig herbivori kan være greit å ta med, det er gjort nå. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 10:51 (CET)[svar]
Men ikke konkurranse? Eller går det under helt andre forhold kanskje? Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 15:20 (CET)[svar]
Konkurranse er en viktig del og er omtalt i andre avsnitt i overskriften (Påvirkning mellom arter) til alle underkategoriene. Der er jo egentlig temaet helt malplassert, fordi leseren da vil tro at dette er noe annet enn alle de andre påvirkningene. Nå har jeg tatt det ned til et eget underkapittel. Har også gjort rede den vanligste konkurransen og to andre former. Takk skal du ha for at du ikke gir deg, men spør helt til jeg må tenke hardt og modifisere på fremstillingen! --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 16:57 (CET)[svar]
Så var dette mer komplisert enn hva jeg trodde med å sette symbiose i parentes. I snl-artikkelen symbiose står det «Symbiose som kommer begge parter til gode kalles mutualisme. Symbiose kan også betegne forhold der ingen, eller bare den ene, av partene drar nytte av samlivet.» Symbiose betegner altså samliv, og samlivet kan ha tre forskjellige utfall. Da blir det vel ikke egentlig feil om symbiose står i parentes? Mutalisme er jo en av de mulige formene for symbiose. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 10:51 (CET)[svar]
Parentes tolkes gjerne lett som synonym. Det letteste hadde vel vært å bare ta bort parantesen, men på en annen side er jo symbiose et viktig begrep som jeg synes kan få en plass i artikkelen her. (Hvis noen hadde bedt meg si alle ordene jeg kan knytte til økologi, hadde symbiose kommet frem tidlig.) Kan det utdypes tidligere, i teksten over (under overskriften Påvirkning mellom arter), for eksempel? Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 15:25 (CET)[svar]
Ja, helt enig. Symbiose brukes jo også mye i dagligtale, så begrepet fortjener en kort forklaring. Det er gjort nå. Bruker snl.no ofte som referanser for slike korte definerende tekster. Hva ellers skal vi gjøre når vi trenger en (sikker) kilde til hva et ord har som meningsinnhold på norsk? Her forklarer snl at på norsk er symbiose omtrent det samme som mutualisme. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 16:57 (CET)[svar]
  • «Saprotrofer, eller nedbrytere, er de konsumentene som får sin næring fra døde planter eller dyr. (...) Enda en gruppe konsumenter er detrivorer, eller sedimentspisere, som eter rester av døde dyr og organismer. Eksempler på slike er meitemarker, en del insekter og gribber. Så har en dyr som spiser andre døde dyr, disse kalles åtseletere.» – her sliter jeg litt med å se sammenhengen mellom disse gruppene. Er det slik å forstå at sedimentspisere og åtseletere er likestilt med nedbrytere (saprotrofer), eller er de to undergrupper av denne? Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2020 kl. 11:06 (CET)[svar]
Tenkte også en del rundt dette, men kom frem til at forskjellen går på graden av nedbrutte døde planter og dyr. Saprotrofer spiser ting som er godt oppråtnet, mens åtseletere vil ha ferskere kjøtt. Artikkelen Detrivori skriver «Åtseletere regnes vanligvis ikke som detrivorer, men det er en glidende overgang mellom de to.» I innledningen står det: «Detrivorer eller sedimentspisere er en betegnelse på organismer, helst dyr, som lever av å fordøye delvis nedbrutte rester av andre organismer, og også avføring.» Det jeg synes er vanskelig med artiklene her på WP og på snk.no er at de i liten grad sammenligner de tre kategoriene av nedbrytere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2020 kl. 19:05 (CET)[svar]
M14s kommentar rediger

«Et annet karakteristika med en nisje er at den består av et sett med miljøfaktorer der en art overlever og reproduserer seg.» Kan du skrive om dette slik at det blir grammatisk korrekt og gjerne mer forståelig? Mvh. M14 (diskusjon) 11. nov. 2020 kl. 22:47 (CET)[svar]

Har foretatt en omformulering for å etterkomme begge ønskene dine. Tror dessverre at jeg mer og mer påvirkes av engelsk, for jeg greier ikke å se at formuleringen er grammatisk feil. Men enig i at setningen ikke er særlig forståelig. Se om det ble bedre etter omskrivningen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:16 (CET)[svar]
Det ble bra nå. Og for å oppklare det med grammatikk: Iht. NAOB er karakteristika flertall. Mvh. M14 (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 10:27 (CET)[svar]
Trygve Ns kommentarer rediger

Det står: «Graden av soleksponering har blant annet å gjøre med om et område ligger i skyggen store deler av dagen eller får direkte sol, » Du tenker kanskje på noe spesielt her, for det er vel klart at om noe ligger i sola, blir det eksponert for sol?--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 22:49 (CET)[svar]

Jo, Trygve Nodeland, dette var ment kvantitativt, altså i betydning effekt og energi. Om et sted får intenst sollys 1 time hver dag, så er det kanskje ikke nok til at det blir et særlig fruktbart sted. Tenk bare på bakken i en skog med høye trær, en kløft eller en grop der noen vekster forsøker å gro. På den annen side, soleksponering hele dagen på et sted med lav sol, f.eks. i Skandinavia i september, gir liten effekt per arealenhet (W/m²) og kanskje heller ikke så gode vekstbetingelser. Har du forslag til en bedre formulering? Takk også for mye god korrekturlesning ut i de små timer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2020 kl. 18:10 (CET)[svar]

Det jeg lurer på er om alle definisjonene under overskriften Påvirkning mellom arter, burde tas bort, slik at definisjonene gis i underartikler.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 14:48 (CET)[svar]

Ja, enig denne oppramsingen tilfører ikke noe. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:08 (CET)[svar]

Økologiens historie kommer helt til slutt. Kunne det være en tanke å la den komme rett etter ingressen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 21:04 (CET)[svar]

Ja, det er nok en veldig relevant tanke, og jeg er usikker på hvorfor jeg valgte å ha den til slutt. Det er nok så enkelt som at det engelske originalartikkelen hadde historieseksjonen til slutt. Husker at M. O. Haugen en gang sa noe om hvor dette kapitlet skal stå, og at det er definert i stilmanualen et eller annet sted. Kan du fortelle hva som er mest riktig? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 21:21 (CET)[svar]
Det er vel vanlig å heve historien opp, dersom den er godt skrevet, i hvert fall, noe den er her. Det er en lang artikkel. Jeg synes nok at å sette historien først vil leseren 1) få inspirasjon til å lese videre, 2) faktisk bli kjent med historien. De som faktisk leser hele, vil fordype seg i enkelttemaer og deretter ikke ha tid til historien når den står helt til slutt. Slik er min teori.--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 22:11 (CET)[svar]
@Frankemann, Trygve W Nodeland:. Jeg er ikke sikker på om dette står i noen stilmanualer, og kommer ikke på andre steder jeg selv har nevnt dette enn her, for flere år siden. Men det er nok riktig at jeg mener at fagets historie tåler å stå et stykke ned i artikkelen. Jeg tror det er ganske sjelden at noen kommer til en leksikonartikkel først og fremst for å lese faghistorie. Derfor mener jeg at fagets formål, begrepsavklaringer og hovedproblemstillinger bør presenteres ganske tidlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 08:36 (CET)[svar]
Disse artiklene står for meg som noe annet enn ordinære leksikonartikler. Det dreier seg om små lærebøker eller -artikler. Det folk leser er først ingressen, noen går eventuelt videre på innholdsfortegnelsen og plukker ut, og de mest interesserte leser hele artikkelen. I det siste tilfellet blir spørsmålet: hvordan disponerer vi en helhetlig artikkel på beste måte? Det får i dette tilfellet bli opp til hovedforfatteren, men jeg ville blitt pirret litt av at historien kom like etter en god og dekkende ingress. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 18:36 (CET)[svar]
Hei Trygve Nodeland (diskusjon og M O Haugen, takker for innspill og har tenkt litt i kveld på disponering. I de fleste artiklene som jeg har skrevet og som har historieseksjon, har denne kommet i starten. Fordelen er at den historiske utviklingen, uansett tema, gjerne begynte med enkle begreper og at de grunnlegende sammenhenger ble utforsket. Dermed er det gjerne enkelt for leseren å følge med. Slo tilfeldig opp på en artikkel i Encyclopædia Britannica i sommer, tror det var kjemi, eller et annet gigantisk stort tema. Den som hadde skrevet artikkelen begynte innledningen med å forklare at den beste måten for leseren til å forstå temaet på, var å starte med den historiske utviklingen. Dermed ble det spalte opp og spalte ned med historie om fagets utvikling. Ulempen tror jeg generelt vil bli at historiedelen blir lang, dessuten kanskje at det er lett at stoffet blir gjentatt lengre ned i artikkelen.
I dette tilfellet er jeg redd at historieseksjonen inneholder en hel del begreper som kan bli vanskelige å forstå om leseren starter med den. I alle fall for en leser som er helt ukjent med begrepene. Så nå har jeg ikke så lyst å flytte den opp. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 21:59 (CET)[svar]
Jeg syntes jo at historiedelen var den letteste å lese, men så er jo dette et vokabular som jeg er mer vant med enn det økologiske! --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 22:05 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 17:35 (CET)[svar]


Olavsstøtta rediger

Etter en indirekte utfordring på artikkelens diskusjonsside, ble jeg fristet til å utforske dette lokale kulturminnet videre. Jeg mener at dette skal være en grei AA nå, og synes nok egentlig at vi ofte skriver for langt. Dette er visst min 99. kandidatartikkel. M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 17:03 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 17:03 (CET)[svar]
  2.   For – solid som vanlig fra Orland, kort og presist. Tror forøvrig at det har sneket seg in noen hankjønnsformer her og der: støtten. Nutez (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 17:23 (CET)[svar]
  3.   For --Znuddel (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 18:59 (CET)[svar]
  4.   For Helt passelig lengde, fint beskrevet! Erik F. 16. nov. 2020 kl. 19:08 (CET)[svar]
  5.   For Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 10:33 (CET)[svar]
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 18:11 (CET)[svar]
  7.   For Ranværing (d) 19. nov. 2020 kl. 15:21 (CET)[svar]
  8.   For Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 20:43 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Jeg ville ha fjernet «forvirrende» foran årstallet 1805. Årstallet i seg selv er ikke spesielt forvirrende, og forklaringen kommer jo rett etterpå. Hvor høy er den? Den virker mektig å drive og flytte på.Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 10:33 (CET)[svar]

@Kjersti Lie: Forvirringen er opphevet. Jeg har satt inn et bilde med mennesker på, for å gi et inntrykk av størrelsen. Måtte lete litt før jeg fant et bilde av ikke-nazist-mennesker. Jeg har ikke funnet størrelsen i noen av kildene. Av de mer pikante detaljene er det som nesten står i en av kildene: at støtta ble brukt som pissoar mens den sto lagret bak kommunehuset. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 11:16 (CET)[svar]
Strålende bilde. Hattene, ikke minst. Takk! Ellers: Fine illustrasjoner i artikkelen! Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 14:26 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 18:42 (CET)[svar]


Desember 2020 rediger

Carrie Nation rediger

Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) har en fin teft for å finne originale, interessante biografier. Du vet, slike som gjør at Wikipedia blir en interessant mix av oppslags-verk og lese-verk. Denne avholdsagitatoren var et nytt bekjentskap for meg. Snedig historie! M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 17:32 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 17:32 (CET)[svar]
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2020 kl. 17:44 (CET)[svar]
  3.   For Helge Høifødt (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:45 (CET)[svar]
  4.   For Ranværing (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 23:20 (CET)[svar]
  5.   For --Trurl (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 09:30 (CET)[svar]
  6.   For Ikke mye å påpeke ved gjennomlesning her. Underholdende artikkel! Hilsen Frankemann (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 17:06 (CET)[svar]
  7.   For Favner viktig sosialhistorie på en fin måte. Erik F. 9. des. 2020 kl. 09:02 (CET)[svar]
  8.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 19:08 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Husker henne såvidt fra en dokumentar om forbudstiden i USA (på NRK nylig). Jeg flikket bittelitt på artikkelen, blant annet ingressen i tråd med standard og jeg presiserte Kansas i seksjonen «Knusing av barer i Guds navn» - såvidt jeg kan forstå gjaldt dette bare Kansas inntil hele USA fikk totalforbud. Kjersti kan korrigere! --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2020 kl. 17:47 (CET)[svar]

Perfekte endringer, Erik d.y.! Som om jeg skulle ha gjort dem selv! :D Kjersti L. (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 17:57 (CET)[svar]
Spennende, velskrevet historie om en litt odde, men viktig dame. Jeg fant ikke en eneste språk- eller skrivefeil å stoppe ved. Min eneste innvending er denne: Hun omtales som kvinnesaksforkjemper i første avsnitt i ingressen, hun agiterte for kvinners stemmerett i annet avsnitt, og har suffragette som eneste beskjeftigelse i infoboksen. Det skapte forventninger, men disse temaene i hennes offentlige liv er for lite behandlet i resten av artikkelen. Men anbefalt uten tvil. Helge Høifødt (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 12:51 (CET)[svar]
Bra innspill å få, Helge Høifødt. Jeg synes egentlig det er i sterkeste laget å kalle henne kvinnesaksforkjemper. Det var kamp og agitasjon mot drukkenskap og røyking som var hennes primære kampsaker, såvidt jeg har kunnet lese meg til, selv om hun skal ha uttalt at ettersom hun ble nektet å stemme, måtte hun ty til stein (hun kastet steiner før hun kom på at øks var lurere. Den kunne brukes flere ganger!) Jeg skal tenke og omformulere. Infoboks-informasjonen med «suffragette» som beskjeftigelse er misvisende, mener jeg! (WD-info, du vet). Kjersti L. (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 13:52 (CET)[svar]
Helge Høifødt, nå tror jeg innholdet i artikkelen er riktigere når det gjelder Nations forhold til kvinnesak. Hun var riktignok med i en kvinneorganisasjon, men det var en kristen avholdsorganisasjon, som mente det var viktig å ha kvinnen som hjemmets forsvarer, – ikke en suffragette-forening, direkte. Jeg har ikke satt inn en egen overskrift eller seksjon om kvinnesak, men har tonet det ned i ingressen, omtalt det under "De ti siste årene" og i forb. med tidsskriftene og korrigert med lokal informasjon i infoboksen. Jeg tok ikke sjansen på å endre WD. Bedre? Mer samsvar? Kjersti L. (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:16 (CET)[svar]
Fint! Helge Høifødt (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:45 (CET)[svar]
Slike innspill viser hvor nyttig en kandidatperiode kan være for utvikling av en artikkel! Kjersti L. (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:50 (CET)[svar]
Samtidig har jeg endret i WD fra «suffragette» til «agitator». Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:52 (CET)[svar]
Dristig! Det sier ikke noe direkte om hva hun agiterte for, men det er ihvertfall riktigere enn suffragette! Jeg lar (foreløpig?) den lokalt registrerte beskjeftigelsen stå. Kjersti L. (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:55 (CET)[svar]

Forbudsbevegelsen sto jo også sterkt i Norge, og sammen med USA var vi ett av få land som innførte forbud. Samtidig hadde Norge, gjennom migrantene, stor kontakt med USA. Det hadde kanskje vært noe for den gode bibliotekar Kjersti L. å grave i - dvs. om hun hadde innflytelse på kampen for et forbud i Norge? Kanskje artikler av henne ble oversatt til norsk? Og for ordens skyld, artikkelen er god nok for anbefalt som den er, men om dette kan belyse hennes virke og innflytelse, så er det kanskje noe å se på? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 19:13 (CET)[svar]

Har lagt til alternativ tekst for bilder, så svaksynte og blinde kan få med seg innholdet. Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 19:26 (CET)[svar]

Så flott med alternativ tekst, Ulf Larsen! Jeg har aldri lagt til det, men jeg skal prøve heretter. Er det en egen mal for hvordan den bør utformes, bortsett fra at den bør være enkel og direkte og beskrivende?
Ang. Carrie Nations evt skrifter, så foregikk hennes agitasjon mest med øks og talegaver, men jeg skal sannelig lete litt for å se om noe fra tidsskriftene eller noe annet er oversatt! Tilstår rødmende at jeg ikke hadde tenkt på det. Hun var så aktiv i Kansas, at jeg ble vel der, jeg også! Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 20:08 (CET)[svar]
Når det gjelder alternativ tekst, så skal det kun være som jeg har forsøkt i eksemplene, å gi en svært enkel beskrivelse. Om det ikke er lagt inn, så får visstnok brukere som får lest opp teksten via maskiner kun filnavnet, og det er ikke alltid særlig beskrivende. Jeg fikk informasjon om dette fra bidragsyter Nutez, mulig vedkommende vet bedre.
Vedrørende det andre poenget, er det mulig vi snakker litt forbi hverandre, men jeg tenker at hun også må ha hatt påvirkning for bevegelsen i Norge. Om så er tilfelle så finnes det vel spor av det i norske aviser og tidsskrifter, og som bibliotekar er du vel i en god posisjon til å grave frem det.
Ellers er jo en av de mange bra sidene ved en god kandidatprosess at en får løftet frem og forbedret artikkelen på ulike vis. For egen del må jeg si at jeg har lært svært mye av at mine artikler har gått gjennom en kandidatprosess. Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 20:15 (CET)[svar]
Jeg har nå sittet og lest i aviser fra 1909 og 1920-årene. «Hun er selvsagt forrykt». Interessant lesning. Jeg skal helt klart ta med noe om dette! Flott innspill! Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 20:36 (CET)[svar]
Det kan ta litt tid. Bøker må lånes! Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 20:44 (CET)[svar]
Hyggelig å høre at mitt innspill var av interesse. Og det har ingen hast, her har vi jo knapt noen tidsfrister hengende over oss... :-) Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 21:58 (CET)[svar]
Ulf Larsen, Nå har jeg, på kort tid, lest og studert til øyet ble lite og rødt. Det er skrevet mye om avholdssaken og forbudskampen/-politikken i Norge, som du sikkert vet. Jeg har prøvd å få med noe i artikkelen nå. Kan du ta en kikk på den nye seksjonen «Berømmelse i Europa» og si om du synes jeg har fått frem noe av det du tenkte på? Jeg ville ikke kalle seksjonen «Betydning i Europa», ettersom den tydeligvis ikke var av noen ... betydning! :D Kjersti L. (diskusjon) 11. des. 2020 kl. 16:20 (CET)[svar]
Til Kjersti L.: Jeg synes utvidelsen ser bra ut. Det eneste som muligens kan justeres, er tittelen. I stedet for Berømmelse i Europa er f.eks. det mer nøytrale Omtale i Europa kanskje mer passende? Det er uansett en detalj, men jeg merker at jeg etter alle disse årene på Wikipedia, om mulig nedtoner, unngår adjektiver osv. Etter et foredrag jeg holdt for noen år siden om Wikipedia var det en tilhører som sa at noe av det han likte ved Wikipedia var at det var så tørt at det nesten var kjedelig - og det er jeg både enig i og forsøker å huske når jeg skriver. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. des. 2020 kl. 17:49 (CET)[svar]
Det handler jo ikke bare om omtale. Jeg fjerner berømmelsen, men endrer til «Turné og omtale i Europa». Forøvrig synes jeg ikke leksikalsk omtale trenger være tørr. Jeg sniker gjerne inn litt humor, hvis det kan forsvares, men påfuglene prøver jeg å ligge unna! :D Kjersti L. (diskusjon) 11. des. 2020 kl. 17:54 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2020 kl. 08:02 (CET)[svar]


Kongepokalvinnere i vektløfting rediger

Slangore (diskusjon · bidrag) har i høst gjort en fin og grundig jobb med å lage lister over kongepokalvinnere, idrett for idrett. Du kan sjekke framdrifta hans på revisjonshistorikken til Mal:Kongepokaler. Her har vi funnet to lister over kongepokalvinnere hvor alle vinnernavnene er blå. Fine greier, og helt i tråd med målet for arbeidet med Gode Lister: bred, systematisk dekning av enkeltartikler i en relevant struktur. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:40 (CET)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:40 (CET)[svar]
  2.   For --- Løken (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 19:16 (CET)[svar]
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 19:21 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2020 kl. 08:02 (CET)[svar]


Kongepokalvinnere i styrkeløft rediger

Slangore (diskusjon · bidrag) har i høst gjort en fin og grundig jobb med å lage lister over kongepokalvinnere, idrett for idrett. Du kan sjekke framdrifta hans på revisjonshistorikken til Mal:Kongepokaler. Her har vi funnet to lister over kongepokalvinnere hvor alle vinnernavnene er blå. Fine greier, og helt i tråd med målet for arbeidet med Gode Lister: bred, systematisk dekning av enkeltartikler i en relevant struktur. M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:39 (CET)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 14:39 (CET)[svar]
  2.   For --- Løken (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 19:16 (CET)[svar]
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 19:28 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2020 kl. 08:03 (CET)[svar]


Økosystem rediger

Ren reprise fra en måned tilbake: Jeg er imponert over pågangsmotet og ambisjonsnivået til Frankemann (diskusjon · bidrag), som ønsker å skape og spre informasjon om grunnleggende økologiske og klimafaglige spørsmål. Her er en grunnleggende artikkel, omfattende og bredt lagt opp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 07:37 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 07:37 (CET)[svar]
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2020 kl. 12:09 (CET)[svar]
  3.   For Ranværing (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 23:19 (CET)[svar]
  4.   For Helge Høifødt (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 18:24 (CET)[svar]
  5.   For --Trurl (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 09:33 (CET)[svar]
  6.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:05 (CET)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 07:37 (CET)[svar]
  2.   For Ranværing (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 23:19 (CET)[svar]
  3.   For Helge Høifødt (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 18:24 (CET)[svar]
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. des. 2020 kl. 16:25 (CET)[svar]
  5.   For --Trurl (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 09:33 (CET)[svar]
  6.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:05 (CET)[svar]
  7.   For Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2020 kl. 01:03 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

H@r@ld's kommentar rediger

H@r@ld satt inn dette avsnittet i ingressen: «De siste tiår har begrepet økosystem blitt populært å bruke som metafor utenfor biologien, ofte med betydningen «(komplisert) system hvor mange har gjensidige avhengigheter». For eksempel kan teknologer og næringslivsfolk snakke om mobilplattformer som iPhone eller Android hver sine «økosystem». Med denne bruken siktes det til at mange selskaper, utviklere, brukere, kjøpere og selgere alle er gjensidig avhengig av hverandre for å samvirke. Det kompliserte nettverket av avhengigheter hvor selskaper lever av hverandre fører til at det brukes analogier til økosystem for å beskrive det.»

Interessant informasjon, men usikker på om det er så viktig at den hører med i ingressen? En annen ting er referanser til dette. Kunne du (H@r@ld) sett om se om du finner noen bøker eller nettsider som omtaler økosystem som metafor? Jeg er klar over at det skjer, og tror egentlig det er ganske mange år siden det begynte. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 14:32 (CET)[svar]
Anekdotisk, men jeg har vært på IT-konferanser hvor nesten hver eneste taler har snakket om "økosystemer". Forbruket av denne øko-metaforer var så stort at det neppe kan være bærekraftig på sikt :-) Ser ingen tegn på populasjonnedgang av slike biologi-analogier. Ser ut til at engelsk Wikipedia har egen artikkel om metaforbruken H@r@ld (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 14:51 (CET)[svar]
Det må eventuelt nevnes i artikkelen, men det har ingen hensikt å legge dette i ingressen. Ideelt sett skal ingressen være et sammmendrag av artikkelen, og dette er altfor snevert til å nevnes der. Jeg undres også om det ikke er mer passende å legge det ut i en annen artikkel, og eventuelt legge en peker til den, over denne artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 16:08 (CET)[svar]
Helge Høifødt's kommentarer rediger

Interessant artikkel og svært bra popularisering av et ganske abstrakt emne. De fleste vil nok måtte konsentrere seg hardt for å henge med en del steder, da kommer gråspurven oss til super hjelp i første avsnitt av Oppbygning av … Det kunne vært flere slike eksemplifiseringer.

Ja, det med gråspurven var eksempel i en bok på norsk. Det fine med eksemplet er at det setter i gang mange tanker i hodet som får oss til å tenke i økologiske baner. Mener ellers at det er mange eksempler i teksten, men nå greier jeg nok ikke lengre selv å se hvor det kan passe med flere. Kommer du på et sted der mer forklarende eksempler ville vært til hjelp, så må du nevne det konkret. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• under De livsnødvendige … står det: … næringsstoffer (atomer, ioner og molekyler) … Er ikke dette byggestener på et lavere nivå en næringsstoffer?

  Tror nok det er greit med disse byggesteinene i parentesen, bare se artikkelen Næringsstoff. Her nevnes bl.a. en rekke grunnstoffer --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• under Nedbryting, tredje avsnitt står det … materielle ... Jeg er ikke sikker på hva det skulle stått.

  Det beste ordet her vil være «materiale». --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• under Sekundærproduksjon: i figuren skal Teristisk være Terristrisk, jeg får ikke rettet det. Økosystemer i begge skal ha liten ø.

  Ja, du har rett! Kjedelig altså, her må figuren fikses og lastes opp på nytt. Men nå er det utført. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• under Økologiske amplituder: i annet avsnitt står …Et eksempel på snevert toleranseområde er fisk i Antarktis som bare kan leve i vann med temperatur mellom -2 og +2 °C. For disse vil en temperatur på +1,9 °C føre til at livsprosessene settes ut av funksjon…. 1,9 er da innenfor spennet? Leseren reagerer, selv om det kan være riktig at noen livsprosesser vil avta ved langvarig + 1,9.

  OK, har endret litt på formuleringen. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• under Dynamikk i økosystemer: begrepet miljøparametre er ikke introdusert, vi trenger å forstå hva det er for å forstå det som følger.

  Du har rett, dette er ikke trivielt og trenger en forklaring, hvilket nå er gjort. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• under Naturlig regulering: i tredje avsnitt listes fem variable opp og omtales som fire?

  Ser ut som om jeg forvekslet ordet «four» med «five». Nå er det rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• note 55 og 62 settes på hvert punkt i en oppregning, det er mer behagelig å lese om noten kommer en gang rett foran oppregningen?

  Ja, enig, det blir for mye. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

• Haralds om bruken av økosystem i andre sammenhenger er relevant, men bør ut av intro siden det ikke handler direkte om tema og ikke utdypes i noe kapittel lenger ned i artikkelen. Kan flyttes til f.eks. Begrepsavklaringer (hvis det kommer ikke-anekdotiske kilder)?

Ja, enig. Får se på denne saken. --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]

•Jeg har gjort en del småendringer i artikkelen, og kan ha misforstått hva som var ment, så se gjerne nøye gjennom. Helge Høifødt (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 18:24 (CET)[svar]

Ok, kan se over. Uansett veldig nyttig at noen som ikke har lest seg opp på temaet har sett over og kommet med innspill! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 20:52 (CET)[svar]
Trygve Ns kommentarer rediger
  • Bruken av kursiv er uklar. Brukes den for å understreke, eller for å fremheve et fremmed uttrykk? Jeg synes ikke man skal understreke, men bruke anførselstegn dersom det er et fremmed uttrykk. Alternativt til anførselstegn kan man bruke ordet «såkalt», eller liknende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 18:20 (CET)[svar]
Nja, er du nå så sikker på at den er uklar? I Stilmanualen står det om bruk av kursiv: Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv. En annen grunn til å bruke kursiv: Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes. Stilmanualen ramser også opp enn rekke andre sammenhenger der kursiv kan brukes, men jeg mener at teksten her har benyttet kursiv i de sammenhenger som er sitert her. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 19:29 (CET)[svar]
Det er naturligvis en vurderingssak. «Interaksjon» er i kursiv, men ikke «korrelert», og jeg ser ikke begrunnelsen for en slik forskjellsbehandling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:02 (CET)[svar]
Ja, ikke opplagt kanskje, men har satt til mer tekst for å forklare sammenhengen. Forskjellen mellom energi og stoff er noe en viss Albert Einstein forsøkte å beskrive. For meg er det opplagt helt adskilte størrelser, men Einstein sa at formelen E = mc² forklarer at det både er en sammenheng og en likhet. Heldigvis trenger ikke denne artikkelen å gå inn på dette! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2020 kl. 19:29 (CET)[svar]
Det er bra med alt man slipper!--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:02 (CET)[svar]
  • Ingresser er vanskelige å skrive, det synes i hvert fall jeg. SNL har en fin veiledning i hvordan skrive ingress: «Alle artikler i Store norske leksikon skal ha en ingress. Den skal gi en oppsummerende kortversjon av artikkelen, og begynne med den viktige første setningen. Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk. Målet er at ingressen på et hvert fagområde skal kunne leses og forstås av alle, selv om resten av artikkelen kan være mer komplisert.»
I det aktuelle temaet er ingressen i SNL på fire linjer to avsnitt og inneholder 113 ord, i artikkelen på tysk har ingressen 91 ord, artikkelen på russisk (stjerne) 169 ord, artikkelen på engelsk 316 ord, mens den norske artikkelen har en ingress på 506 ord, hvorav det første avsnittet har 183 ord. I vår artikkel møter vi fremmedordet abiotisk allerede i andre setning.
Etter min oppfatning burde ingressen gjennomtenkes på nytt. Jeg mener at det første avsnittet, til nød også det andre, bør ses på som den «egentlige» leksikonartikkelen, slik den ville blitt satt inn i et papirleksikon. Når ingressen skrives kan det kanskje være en hjelp, i tillegg til veiledningen i SNL, å tenke seg ut et «publikum». Hvem er det jeg skriver for? Er det vitenskapelig ansatte, ungdomsskoleelever eller elever på videregående? Når ingressen er lett å forstå, tror jeg at interessen for resten av artikkelen vil øke, og det er et viktig formål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:02 (CET)[svar]
Ja, nei, ikke mange har sett på ingressen så langt. Kan se på saken i morgen, men tror ikke ingressen her er så mye lengre en den typisk er i andre artikler på norsk WP. Dog uansett greit å ta vekk noe som er for sekundært. Hva med Ulf Larsen, du bruker å være opptatt av den saken, har du kommentarer til ingressen her? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 20:23 (CET)[svar]
Til Frankemann: Jeg har tatt en første titt på ingressen, men skal se mer på den. Noterer meg innlegget til Trygve Nodeland, mulig at det kan skjæres en del. Ulf Larsen (diskusjon) 10. des. 2020 kl. 12:56 (CET)[svar]
Hei Ulf Larsen, har du tid til å ta en titt på ingressen nå? Jeg ser ikke helt hvordan den skal endres, kanskje fordi jeg har arbeidet så mye med stoffet at jeg ikke helt skjønner hva som er vanskelig for leserne. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 22:58 (CET)[svar]
Til Frankemann: Det var 669 tegn spart... :-) Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 23:52 (CET)[svar]

Jeg ville omskrevet det første avsnittet til to, på denne måten:

«Et økosystem består av levende organismer, men også livløse deler av miljøet. Økosystemene kan være alt fra en vanndråpe til et hav, en grotte, et fjell, eller for den del, hele biosfæren. Et økosystem inneholder alltid arter som omdanner energi og materie til næringsstoffer. Disse artene kalles produsenter, som er de grønne vekstene på jorda, altså planter og alger.
På sitt enkleste kan et økosystem bestå av kun produsenter og nedbrytere. Nedbrytere får energi ved å frigjøre næringsstoffer fra døde planter eller dyr. Denne næringen føres deretter tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke den. En annen stor gruppe i økosystemene er konsumenter. Dette er organismer som må konsumere andre planter eller dyr for å overleve.»
Uansett: teksten slik den står i dag, har en liten selvmotsigelse ved at økosystemet består av organismer som lever sammen, men i neste setning står det at det også kan omfatte livløse organismer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 14:24 (CET)[svar]
Takk til både Trygve Nodeland og Ulf Larsen, for råd til omformuleringer og innkorting! Jeg har endret i stor grad slik som dere har foreslått. Imidlertid ble ordet samfunn i første setning fjernet, men det ordet vil jeg ha med siden økologer er veldig glade i det ordet i sine definisjoner og beskrivelser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 18:22 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2020 kl. 09:23 (CET)[svar]


Kongepokalvinnere i badminton rediger

Oppildnet av at det gikk greit med Kandidatsider/Kongepokalvinnere i styrkeløft og Kandidatsider/Kongepokalvinnere i vektløfting i forrige uke, foreslår jeg denne her, som også kommer fra Slangore (diskusjon · bidrag). Samme situasjon som sist: helt i tråd med målet for arbeidet med Gode Lister: bred, systematisk dekning av enkeltartikler i en relevant struktur. M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2020 kl. 16:33 (CET)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2020 kl. 16:33 (CET)[svar]
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 13. des. 2020 kl. 09:36 (CET)[svar]
  3.   For Helge Høifødt (diskusjon) 24. des. 2020 kl. 12:34 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Et spørsmål til årene 1976-78: Var det slik at det her (fortsatt) var kun én kongepokal og at denne i prinsippet var kjønnsuavhengig, eller var det slik at 1976 og 1977 faktisk hadde kongepokal eksplisitt for kvinner (og ikke for menn)? --2A02:587:C40C:B5A:D98F:9D5F:E175:C9FD 13. des. 2020 kl. 09:47 (CET)[svar]

I 1976 var det ihvertfall en kongepokal som var kjønnsuavhengig. Sitat: «Kari Histøl kan som første kvinne, vinne kongepokalen i badminton-NM. Seniorenes NM i badminton er lagt til Nidarøhallen i Trondheim, og det knytter seg stor interesse til kampen om Kongepokalen som lår, for første gang, kan bli tildelt en kvinnelig badmintonspiller. Den saken avgjøres av en jury oppnevnt av NBF.» Aftenposten 03.02.1976, s. 10. Antar at det var samme ordning i 77 og 78 også, før badmintonforbnudet fikk tildelt to kongepokaler i 1979. Slangore (diskusjon) 13. des. 2020 kl. 10:49 (CET)[svar]
Enig i at det virker mest logisk. Synes i så fall det bør endres litt i oppsettet. Foreslår at det splittes i to tabeller, hvor det bare er to kolonner i første tabell t.o.m. 1978 (år / vinner) og så ny tabell med tre kolonner (år / menn / kvinner) f.o.m. 1979. --2A02:587:C40C:B5A:58F4:69DD:2014:E9D4 13. des. 2020 kl. 15:54 (CET)[svar]
Ser du har endret litt i introduksjonen, og jeg synes det er mye klarere nå. Men synes du ikke «Dermed ble Kari Histøl første vinner av kongepokalen for kvinner i 1976» kan erstattes med «Dermed ble Kari Histøl første kvinnelige vinner av kongepokalen i 1976»? Jeg synes igjen det er en vesens forskjell på «kvinnelig vinner av kongepokalen» og «vinner av kongepokalen for kvinner», og forstår det som at sistnevnte formulering kun passer f.o.m. 1979. --2A02:587:C444:E5CB:8006:90D4:9267:1595 14. des. 2020 kl. 21:20 (CET)[svar]
Jo, jeg er enig i det. Endret i artikkelen nå. Slangore (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 09:29 (CET)[svar]
Flott. Jeg endret i tabellen. Synes du det fungerer slik? --2A02:587:C44F:1AD4:F98E:2BB0:D8CB:9B2D 15. des. 2020 kl. 17:00 (CET)[svar]

En kommentar fra meg, som i denne omgangen bare er innom for å bli kjent med prosessen: Personlig er jeg lite glad i lenker som for leseren kan oppfattes som ambivalente og uklare når det gjelder hva lenken peker på. Eksempler er Oslo og Oslo. Selvsagt vil tooltip-en gi tittelen på siden som det pekes til, men etter min mening bør det, så langt råd er, være unødvendig for en leser å bruke denne. For oss som skriver er det lett å tro at det vil framgå av sammenhengen hva en peker til, men for en leser er dette ikke alltid så opplagt. Det beste er altså dersom en lenketekst ligger så nær opp til tittelsiden det pekes til. Etter denne lange introduksjonen, kommer jeg til poenget: Jeg stusset over hvorfor listen har lenket Sandefjord, men ikke Oslo og Grimstad. Og jeg fikk en overraskelse da jeg ble klar over at Sandefjord lenket til Sandefjord Badmintonklubb. Min anbefaling vil være å skrive klubbnavnet fullt ut og å lenke alle klubber. (At wp-lister gjennomgående har mange repeterte lenker ser ut til å være liste-stilen en har lagt seg på, selv om Stilmanualen generelt oppfordrer til forsiktig bruk av repeterte lenker.) Toba (diskusjon) 19. des. 2020 kl. 16:44 (CET)[svar]

Ja, jeg ser problemet. Har prøvd å gjøre det litt mer tydelig nå at det som står bak hvert navn, er navnet på klubben de representerte. Slangore (diskusjon) 19. des. 2020 kl. 20:37 (CET)[svar]

Listen er oversiktlig satt opp, det er underartikler på alle kongepokalvinnere og innledningen har det viktigste. Likevel synes jeg ikke den holder til God liste nå. Det er mange på listen som har vunnet kongepokal mange ganger, og det er svært få klubber representert. Det burde vært skrevet om i innledningen, med en tabell over f.eks. de fem til syv av kvinner og menn som har vunnet flest og tall for antall vinnere til sammen, slik at man får et bilde på hvor konsentrert kongepokalene er. Jeg teller 114 kongepokaler som er vunnet av 30 personer fra 17 klubber. Dette blir opplysninger som i prinsippet må oppdateres hvert år, men det blir ikke noen dårlig liste fordi om det i perioder kommer til å mangle det nyeste året eller to, synes jeg.

Min viktigste innvending er de tynne underartiklene. Altfor mange av artiklene om personer og klubber er rett over stubbnivået, det eneste gjennomgående innholdet er antall nasjonale gull. F.eks. sier artikkelen om Hans Sperre sen. at han vant 56 norske mesterskap, tabellen oppgir 31, dette kunne vært utfylt så det ble forståelig. Og når startet karrieren hans, hvor gammel var han da han tok sitt siste NM-gull (tabellen oppgir ikke alle, så det kan man ikke slutte seg til slik det står nå). Deltok han i den minst 28 år lange karrieren ikke i noe internasjonalt mesterskap, ikke engang et nordisk? Var han trener for andre? Hadde han verv i forbundet i Norge eller internasjonalt? Hadde han fast partner han spilte double med? Burde det stå om han i noen periode var proff, eller ev. at han hele tiden ved siden av drev butikk (jeg har som barn i Sandefjord handlet hos Sperre fast, og tror han var innehaver)? For mye av dette tror jeg aviskilder på nb.no vil være til hjelp.

Underartiklene er nesten frie for internasjonal deltakelse i sporten, noen få OL, ingen nordisk eller VM så vidt jeg jeg kan se, og heller ikke turneringene som heter noe med International og Open, som artiklene på tysk wikipedia nevner ofte. Ved siden av det mangler bilder nesten helt. Det må da finnes bilder man kan få bruke av de mestvinnende og yngste kongepokalvinnerne? Helge Høifødt (diskusjon) 20. des. 2020 kl. 11:22 (CET)[svar]

Jeg skjønner hva Helge mener når han snakker om tynne underartikler. Mitt ideal er også at vi bør ha bredere biografier, hvor vi får et mer helhetlig bilde av personene med utdanning, sivil karriere osv. Men de biografiene som står her nå, er til forveksling lik de biografiene som finnes i norske idrettsleksika: navn, dato, klubb, mesterskap. Jeg har sjekket noen av biografiene her mot bøker som jeg finner i bokhylla.no, men det er ikke nødvendigvis så mange lett tilgjengelige kilder for slike utvidelser. Og det er antagelig et uttrykk for forventet leksikonnivå for personomtale, innenfor idretter som dette. Jeg skal gjøre en ekstra innsats for å finne bilder av noen av de eldste, der vi kan være trygge på at PD-lisens slår inn. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2020 kl. 15:06 (CET)[svar]
Nå har jeg utvidet artikkelen om Hans Sperre, og dermed også løst uklarheten med antall NM. Jeg håper Helge nå kan samstemme i at lista holder til God liste!? I det avskjedsintervjuet med Sperre som er oppgitt som referanse i biografien nevner han noe om at han valgte fotball framfor en internasjonal badmintonkarriere; det kan sees som et av flere svar på et annet av spørsmålene dine. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. des. 2020 kl. 10:23 (CET)[svar]
Dette er gode forbedringer, og det holder etter min mening til god liste nå. Helge Høifødt (diskusjon) 24. des. 2020 kl. 12:34 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. des. 2020 kl. 13:09 (CET)[svar]