Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2022

Oktober 2021 | Januar 2022 | April 2022

Januar 2022 rediger

Helleristningene ved Holtås rediger

Her er min fjerde kandidatartikkel om bergkunst i Trøndelag. De tidligere er Kandidatsider/Helleristningene i Kvennavika i mars, Kandidatsider/Bølareinen i november og Kandidatsider/Helleristningene på Evenhus i desember. Denne artikkelen er litt kortere enn de andre, men all relevant faglitteratur er brukt, og jeg mener at jeg har gitt et dekkende bilde av feltet og av det som er skrevet om det. M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2022 kl. 11:17 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2022 kl. 11:17 (CET)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 4. jan. 2022 kl. 11:24 (CET)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2022 kl. 22:11 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2022 kl. 18:40 (CET)[svar]


Jan Dismas Zelenka rediger

En barokkomponist du sannsynligvis ikke har hørt om før. Fint framstilt av Kaitil (diskusjon · bidrag) for 11-12 år siden, og gjennom en oppfriskning nå den siste uka. Passe langt, fint kildebelagt, og egnet til å stille og vekke nysgjerrighet. M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 00:42 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 00:42 (CET)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 00:57 (CET)[svar]
  3.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 09:46 (CET)[svar]
  4.   For Fin artikkel, men skulle vært flere referanser til opplysningene. Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2022 kl. 21:25 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

La til intern lenke på kontrapunktikk, hovedbidragsyter får tilbakestille om det var feil. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 01:00 (CET)[svar]

Jeg er litt usikker på et punkt. Det står at han skrev «scenisk kirkemusikk, dvs 'oratorier'». Det er en oversettelse av kilden som sier at han skrev «religious music for the 'stage' (oratorios)». Merk at i kilden er det ordet scene som er satt i anførselstegn, ikke oratorier. Jeg er ikke vant til å tenke på oratorier som scenisk, men tvert i mot som konsertant. Oratoriene kom som en reaksjon på utviklingen av den verdslige operaen, med alle sine kostymer, dramatikk og fakter - på scenen. I et oratorium står sangerne helt stille, blant annet fordi librettoen ikke inviterer til noe annet. Det er sjelden en dramatisk dialog mellom sangerne, slik det er i operaene. De sier jo noe, men alle får ordet en av gangen, og gjør seg ferdig! Jeg ville skrevet at noe sånt som at han skrev «en mengde vokalmusik i ulike former, blant annet flere scenisk kirkemusikk, dvs oratorier og 21 messer.» For øvrig kan den anbefales.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 09:46 (CET)[svar]

Oratorier regnes som scenemusikk, men uten skuespill siden det ikke ble regnet som comme il faut i kirkemusikalsk sammenheng - ulikt operaer der altså. Jeg satte oratorium i anførselstegn fordi jeg ikke vet om Zelenka selv kalte dem oratorier. Ellers forsøker jeg å få tak i Janice B. Stockigts standardverk om Zelenka, for kildematerialet fritt tilgjengelig på nettet er egentlig ikke godt nok. Synes nå jeg da. --Kaitil (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 09:53 (CET)[svar]
Retting, "jeg har regnet oratorier som scenemusikk" er korrekt, nå er jeg ikke sikker lengre :) Korrigerte etter Nodelands forslag og ser dessuten at tre av Zelenkas verk omtales som oratorier, og da er de nok det, uten anførselsttegn. --Kaitil (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 11:45 (CET)[svar]
Det var nok en gang slik at oratorier ikke var comme il faut i kirkene. Så ikke etter 1881 - i Norge. Se Norges musikkhistorie. 3 : 1870-1910 : romantikk og gullalder, side 262. Til Herresthals fremstilling kan tilføyes at det dreide seg om Messias av Händel. Korlederen Lammers fikk avslag i forvaltningen og klagde til kongen. Så fikk Lammers hjelp av fru Due, gift med vår statsminister i Sverige. Hun kjente kongen, og det var kongen selv som grep inn og åpnet kirkens dører for konserter - til galleriet. Men det skulle ta ytterligere 100 år før korene skulle få lov til å stå foran alteret. Jeg har skrevet om dette i St. Hallvard nr. 4 for 2021. Plutselig noe jeg visste om! --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 16:07 (CET)[svar]

Enkelte opplysninger mangler kilde, burde ideelt sett tilføyes. Mer konkret lurer jeg på denne formuleringen:

Enkelte verk er tapt, men tapene har skjedd gradvis, og det dreier seg bare om en liten andel av hans totale verkliste.

Uklart hvilken betydning det har at tapene skjedde gradvis. Hva med å skrive:

En mindre del av hans totale verkliste har med tiden gått tapt.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2022 kl. 14:55 (CET)[svar]

Jeg mente ikke at oratorier ikke var comme il faut i kirkene, men at det på Zelenkas tid ikke var comme il faut å spille skuespill i kirkemusikk (om det utgjør noen forskjell). Kilder: Det som står her bør kunne finnes i de oppgitte og lett tilgjengelige kildene. Jeg ble tatt på senga, eller rettere sagt rett etter senga, da jeg grytidlig i dag oppdaget at kandidatprosessen var i full gang, og det før jeg hadde fått sjekket de siste anførselstegnene. Helst skulle jeg hatt Stockigts bok tilgjengelig for en siste kvalitetskontroll og ikke minst oversikt før jeg selv er fornøyd. Når det gjelder de gradvisene tapene er formuleringen ment å sette tapstakten i relieff til den første frykten, at Zelenkas livsverk forsvant under bomberaidet mot Europas vakreste barokkby. Men endre gjerne formuleringen. --Kaitil (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 16:36 (CET)[svar]
Konservative kretser ville ikke ha det vi i dag kaller kirkemusikk. Med det tenker jeg på messer fremført utenfor gudstjenesten, stabat mater-komposisjoner, te dei, og selvsagt oratorier - kirkemusikkens musikal. Intet av dette er del av liturgien, men et annet kulturuttrykk. Dette var det stor motstand mot å åpne kirkene for. Når det så gjelder hvordan de kirkemusikalske verkene ble fremført, ser jeg ikke bort fra at de noen ganger ble oppført det jeg ville kalt «scenisk», altså i prinsippet med kostymer, gevanter og kulisser, men det er jo ikke typisk. Sangerne står rett opp og ned, og synger. De beveger seg heller ikke i takt som det er rom for i spirituals. Den musikkelskende Oscar II åpnet i 1881 Vor Frelsers kirke for oratoriet Messias, etter søknad fra Thorvald Lammers.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 09:23 (CET)[svar]

Jeg skal avslutte denne kandidatprosessen i morgen formiddag. Kanskje noen av dere som leser dette kan ta en tur til https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Zelenka1.jpg eller til https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests/File:Zelenka1.jpg og gi en mening der. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 17:36 (CET)[svar]

@Orland:Det dreier seg om sletting av et bilde. Er det ikke du som har foreslått det slettet? Hva skal vi mene noe om?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 21:33 (CET)[svar]
@Trygve W Nodeland: det så ut som om saken sto stille, så jeg håpet at noen flere delete-stemmer kunne bidratt til å komme fram til en avgjørelse. Men saken har løst seg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 11:57 (CET)[svar]
Kjersti-kommentarer

@Kaitil:. Kanskje bedre med ping enn bare lenke til brukersiden! Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 14:11 (CET)[svar]

  • Vi påpeker at det godt kunne ha vært flere kildehenvisninger i artikkelen. Kanskje noen kan flyttes ned fra «ingressen», der det vanligvis ikke er ønskelig med fotnoter? Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 15:34 (CET)[svar]
  • Flyttet bare mitt forslag hit, til ovenfor Orlands innlegg om kandidatprosessen, så det blir stående nederst på siden.
Kaitil må svare opp dette med kildebruk. Jeg vurderer det slik som at kildebruken her er innenfor minstemålet, men kanskje ikke et førsteklasses eksempel for videre inspirasjon.
Violonen/bassgamben nevnes i https://www.jdzelenka.net/downloads/Zelenka_timeline.pdf, men det er likevel påfallende at han omtales som kontrabassist hos f.eks. https://www.deutsche-biographie.de/pnd118808370.html. Setningen om den sovende stjernen har jeg tatt ut.
Jeg lar kandidatprosessen stå åpen til Kaitil har fått tid til å svare, men jeg oppfatter ikke innvendingene/spørsmålene som så alvorlige at de kan avbryte prosessen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 14:29 (CET)[svar]
Her har jeg visst fulgt for dårlig med. Takker for opplysningen om at Stockigt-boka er å finne på archive.org. Jeg har ordnet konto og et 14 dagers lån, og så lar vi resten være opp til skiføret. Gambe-/kontrabass-spørsmålet løser Stockigkt på side 31 ved å bruke ordet violone. Som kan ha vært noe nær en moderne kontrabass, for bassgamben var en overgangsform som stammer fra tida da gambefamilien var på vei ut og fiolinfamilien på vei inn. Det ene er altså like bra som det andre. --Kaitil (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 11:47 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 13:03 (CET)[svar]


Reinhold Ziegler (1839–1918) rediger

En interessant artikkel fra en tid da offiserer og andre (som vi i dag kanskje ser på som «ufaglærte») var førende i kulturminnevernet og den arkeologiske utforskningen av landet. Artikkelen er i hovedsak skrevet av Mzmadsen (diskusjon · bidrag), og det er noe med tonen i artikkelen og brukerens øvrige bidrag som får meg til å tro at det er snakk om en slektning. Men tonen er i alle fall ryddig og edruelig, og kildene er brukt godt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 16:39 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 16:39 (CET)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 16. jan. 2022 kl. 00:22 (CET)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 21:47 (CET)[svar]
  4.   ForKjetil_r 17. jan. 2022 kl. 22:58 (CET)[svar]
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 18:28 (CET)[svar]
  6.   For Nært sagt fra nabolaget. Gøy! Godt forklarende og underbygget artikkel. Erik F. 20. jan. 2022 kl. 11:03 (CET)[svar]

Mot rediger

  1.   Imot Preget av dårlig/slurvete norsk. Trenger en solid gjennomgang før saken kan anbefales. Asav (diskusjon) 16. jan. 2022 kl. 06:31 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Pirk: Stillingsbetegnelsen «amtskonduktør» og virksomheten «konduktørarbeider» omtales. Jeg antar konduktør er betegnelse som ikke lenger er i bruk (altså noe annet enn konduktør på toget), så her trengs trolig en forklaring. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2022 kl. 20:12 (CET)[svar]

Jeg har lenket til artikkelen amtskonduktør. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 20:42 (CET)[svar]
Ah, den artikkelen oppdaget jeg ikke.--Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2022 kl. 20:51 (CET)[svar]

Denne setningen:

«Romsdals Budstikke hadde under Kristofer Kristofersens redaksjonsperiode (1878–1881) ført en tydelig venstrelinje»

-skal det ikke være redaktørperiode? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 16. jan. 2022 kl. 00:17 (CET)[svar]

Jeg kunne i utgangspunktet ingenting om Reinhold Ziegler, men jeg har nå i alle fall lest igjennom avisomtalen i forbindelse med dødsfallet, og ryddet i kildene i Historisk befolkningsregister der han omtales. Det fantes ingenting åpenbart i avisene eller Historisk befolkningsregister som burde ha vært nevnt i artikkelen, men én ting slo meg: Alle avisene la vekt på at offiseren Ziegler var død, de andre tingene han gjorde hadde tydeligvis mindre betydning i samtiden hans. Men hos oss nevnes ikke den militære karrieren i innledningen, kanskje vi burde få et par setninger om det inn der? Mvh. Kjetil_r 17. jan. 2022 kl. 22:58 (CET)[svar]

En liten ting til forresten: Jeg så igjennom Digitalt Museum etter bilder, og fant en del bilder av en våpensamling tilhørende Reinhold Ziegler, som barnebarnet donerte til Romsdalsmuseet (eksempel). Denne omtales også her. For meg ser det ut til å være godt bevarte våpen fra 1600-tallet og kanskje enda litt tidligere også. Er dette noe man kunne ha forsøkt å grave frem litt mer om? Mvh. Kjetil_r 17. jan. 2022 kl. 23:08 (CET)[svar]

Det fremgår av Molde byleksikon (man må søke nb.no for å få innsyn) at han opprettet en sikteskive i Reknesparken i 1890 - med moldepanorama. Den kunne jeg godt tenke meg å ha sett et bilde av! Hva skjøt de på? Hans innsats for skyttersaken er også underkommunisert, tror jeg. Jeg ser litt på det. For øvrig synes jeg at artikkelen fremstår som ryddig og velskrevet allerede i utgangspunktet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 15:39 (CET)[svar]

Jeg er redd for at sikteskiver har mer med turisme å gjøre enn med skytesport. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 15:49 (CET)[svar]
Ah, jeg var redd før jeg fikk vite det. Nå er jeg beroliget, mange takk! Jeg tar likevel sikte på å gjøre noen tilføyelser til artikkelen. Den skal nok bli en fulltreffer.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 08:44 (CET)[svar]

Vi burde hatt et bilde av Holtstua.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 21:59 (CET)[svar]

Vi kan bruke ett av disse: [1]. Hvilket synes du er best? Mvh. Kjetil_r 19. jan. 2022 kl. 22:08 (CET)[svar]
@Kjetil r:Jeg synes kanskje nr. 4 fra venstre, L_024910. Veldig fint.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 22:16 (CET)[svar]
L_024910 var ikke nummer fire fra venstre for meg, men jeg lastet nå uansett opp dette til Commons og la det inn i artikkelen. Mvh. Kjetil_r 19. jan. 2022 kl. 23:10 (CET)[svar]

Jeg laget en kjapp liten sak på Hans Olaus Saxlund, slik at vi fikk halvert antallet rødlenker i artikkelen. Mvh. Kjetil_r 19. jan. 2022 kl. 23:10 (CET)[svar]

@Asav: nå har det gått 6 døgn siden du ga din {{mot}}-stemme og vurdering av artikkelen. I den tiden har fire av oss jobbet med å forbedre artikkelen. Se denne samle-diffen. Hvis du fortsatt mener at artikkelen er preget av dårlig/slurvete norsk, så er det fint om du kan være konkret om hva du mener at fremdeles mangler. Så regner jeg med at vi kan få utbedret det også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 08:23 (CET)[svar]

Artikkelen har nå stått over én uke til vurdering. Hvis det ikke kommer noen konkrete innvendinger til språk, stil eller fakta kommer jeg til å avslutte denne prosessen med «godkjent som AA» i morgen tidlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 07:59 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 09:52 (CET)[svar]


Die Kunst der Fuge rediger

Dette er en artikkel som Kaitil (diskusjon · bidrag) skrev/oversatte for 11 år siden, og som jeg har spurt om å få nominere til AA. Det kan uten tvil sies mye mer om dette berømte musikkstykket, men jeg synes artikkelen innfrir på det jeg forventer av en AA-artikkel: dekkende, gjennomarbeidet, gode kilder, og egnet til å bli klokere av. M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 15:10 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 15:10 (CET)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 23:26 (CET)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 21:20 (CET)[svar]
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 09:25 (CET)[svar]

Mot rediger

  1.   Imot Preget av slurv. Jeg har ryddet opp i noe, men det gjenstår for mye til at denne saken kan anbefales. Asav (diskusjon) 16. jan. 2022 kl. 06:28 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Har forsøkt å legge inn lydfiler, kopiert fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Bør kontrolleres av hovedbidragsyter, fjernes/flyttes om de ikke passer. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 23:35 (CET)[svar]

Det er en rekke sitater. Dels er de merket med både anførselstegn og kursiv, og dels uten å bruke mal for sitat. En fordel ved sistnevnte er jo at vi får en viss ens fremstilling av sitater. Overlater til hovedbidragsyter å vurdere om mal sitat skal brukes, hvis ikke, om kursiv skal fjernes (så kun anførselstegn benyttes). Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 23:38 (CET)[svar]

Under eksterne lenker er det første eksemplet fra Youtube fjernet - Contrapunctus I, II, III (YouTube Video), framført av Helmut Walcha - men søker en på Youtube er det en mengde videoer knyttet til det, så bør være mulig å finne noe passende. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 23:43 (CET)[svar]

Som et verk, skal ikke navnet stå i kursiv iht. våre regler, altså Die Kunst der Fuge? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 23:52 (CET)[svar]

Ingressen bør vel utvides noe, som i tilsvarende artikler på engelsk- eller tyskspråklig Wikipedia. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 16. jan. 2022 kl. 00:06 (CET)[svar]

Kjersti-kommentarer rediger

Flott å få en god artikkel om dette. Det er skrevet mye om DKDF, og jeg er ikke faglig i stand til å vurdere om det er de vesentligste temaene som er tatt opp i artikkelen. Det er uansett mye å lære her.

  • Første kommentar, og først i artikkelen: Ingressen bør absolutt utvides. Mange kommer til å «havne i» denne artikkelen, og da bør det som står i innledningen både være begripelig (forklare syklus, f.eks.) og være omfattende nok til at man slipper å lese hele artikkelen for å forstå det viktigste. Det bør vel f.eks. stå noe om usikkerhet når det gjelder instrumentering og antall fuger og kanons (rar flertallsform, men kanoner er vel verre! :D )Jeg burde vel gjøre dette istedenfor å påpeke det, men jeg er ikke akkurat «der», akkurat nå. Jeg håper Kaitil eller noen andre gjør det. Bra tips å hente i den engelske og tyske versjonen. Slik den ene setningen står nå, er den ikke «egnet til å bli klokere av» (sitat M. Haugen). Det bør den vel være?
  • Det hadde vært bra med kilder for de to avsnittene i seksjonen «Tittel, tema, notasjon» som mangler kildehenvisning.
  • Jeg antar «ikke gravert ferdig» innebærer at notene ikke var klare for publisering. Jeg synes det holder i massevis, det er vel t.o.m. mer forståelig, å skrive at han døde før førsteutg. var klar for publisering eller bare publisert»
  • ikke helt leksikalsk, kanskje: «nesten hver eneste tenkbare instrumentalgruppe». Dempes/gjøres mer saklig?
  • fjerne «en mengde»?: «ikke bare en mengde spekulasjoner». Hvis mengden kommer fra en kilde, kan det selvsagt stå, men da bør det vises til kilden.
  • Min for-stemme kommer susende etter at innledningen er blitt mer dekkende – og et par kilder er på plass der jeg nevnte! Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 13:57 (CET)[svar]
  • Jeg er i tvil om de to seksjonene «Kilder» og «Litteratur». Hvis verkene under overskriften «Litteratur» ikke er brukt som kilder til artikkelen, er de vel strengt tatt «Videre lesning», som vi vanligvis ikke bruker, men som jeg gjerne vil ha. I flere artikler!? Samle de to seksjonene under overskriften «Litteratur»? Fjerne de som står under «Litteratur»? Det ville være en sørgelig løsning, syns jeg.
Til Kjersti L.: Har forsøkt å utvide ingressen med å oversette fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 18. jan. 2022 kl. 20:57 (CET)[svar]
Flott, Ulflarsen! Som før nevnt: Du er et funn for kandidatprosesser her inne! Det er fortsatt noen vanskelige ord i innledningen (vet leserne hva monotematisk betyr, f.eks.). Det hadde vært bra om de var endret/forklart, men nå blir det «for». Kjersti L. (diskusjon) 19. jan. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

@Asav: nå har det gått 6 døgn siden du ga din {{mot}}-stemme og vurdering av artikkelen. I den tiden har seks av oss jobbet med å forbedre artikkelen. Se denne samle-diffen. Hvis du fortsatt mener at artikkelen er preget av slurv, så er det fint om du kan være konkret om hva du mener at fremdeles mangler. Da regner jeg med at vi kan få utbedret det også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 08:25 (CET)[svar]

Artikkelen har nå stått over én uke til vurdering. Hvis det ikke kommer noen konkrete innvendinger til språk, stil eller fakta kommer jeg til å avslutte denne prosessen med «godkjent som AA» i morgen tidlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 07:58 (CET)[svar]
Jeg syns det er synd, men ikke avgjørende, at det ikke er oppgitt kilder til endel synsing og meninger, som f.eks. «Musikere og musikkforskere diskuterer fortsatt både hvordan det skal spilles (orgel, cembalo, kvartett?), rekkefølgen på de enkelte satsene og om hvorfor verket har en brå slutt» og «Dette har gitt opphav til mange diskusjoner om hvilken instrumentering Bach kan ha hatt i tankene», men ettersom Kaitil ikke har meldt seg, lar vi det vel bare stå, til noen får lyst og anledning til å legge inn en ref. Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 15:05 (CET)[svar]
Til Kjersti L.: Enig, synd, men ikke avgjørende. Om en sammenligner med tilsvarende artikkel hos SNL (Die Kunst der Fuge), synes jeg vår står seg bra, samme mot EBs (The Art of Fugue). Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 08:52 (CET)[svar]
Det ser ut som om Kaitil har besvart dette i sin siste redigering nå i dag tidlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 09:52 (CET)[svar]
Strålende! (selv om ingen leser dette, nå når kandidatperioden er over. Kjersti L. (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 10:52 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 09:52 (CET)[svar]


Holm O. Bursum rediger

Det er nøyaktig to år siden vi forrige gang hadde en kandidatartikkel fra Efloean (diskusjon · bidrag). For min del kan han godt skrive flere. Han forstår både politikk og leksikonsjangeren. I noen tidligere kandidatartikler har jeg snakket om «eksempelbiografier» eller «case» for å belyse generelle mønster. (som her, her, her og her); jeg mener at Bursum kan leses slik, i tillegg til at det er en artig historie om en «cowboy fra Kløfta». M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:20 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:20 (CET)[svar]
  2.   For Litt knapp, men ok som anbefalt --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2022 kl. 19:09 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 23:17 (CET)[svar]
  4.   For Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 14:26 (CET)[svar]
  5.   For Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 20:53 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Interessant stykke USA-historie og utvandringshistorie. Noen småting som vanlig:

  • Hilton-slekten er nevnt og det lenkes til en seksjon i artikkelen om Hilton-hotellene. Men Conrad Hilton var 20 år yngre enn Bursum. Ville vært fint og interessant om dette punktet ble utdypet feks om slektskap til Conrad Hilton.
  • Ingressen sier lite konkret om hans politiske ståsted, en linje eller to med hovedpunkter ville vært fint.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2022 kl. 19:13 (CET)[svar]

Jeg har klargjort dette med Hilton noe i innledningen. Det var ikke noen fullgod løsning å lenke det slik. Skal se om det går an å si noe mer fornuftig om hans politiske ståsted også. Erik F. 21. jan. 2022 kl. 09:04 (CET)[svar]
  • Ingressen har inneholder ordlyden «da New Mexico ennå lå i 'det ville vesten'». Det tok litt tid før jeg forsto hva som var ment, for jeg var ikke kjent med dette som et historisk begrep. Ville det vært bedre å skrive noe sånt som «Bursum virket som en konservativ politiker i New Mexico, i en periode som gjerne omtales som 'det ville vesten'.»
  • Det står også at «mange indianerstammer kompliserte forholdet til de føderale myndighetene». Hvis forhold er det de kompliserer, er det delstatens forhold til de føderale myndighetene, eller menes at de selv hadde et slikt komplisert forhold? Kanskje er det uansett litt upresist i en ingress, kort å skrive at noe var «komplisert». --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 11:01 (CET)[svar]
Til det kompliserte forholdet, så er den første lesningen riktig. Jeg tror det er nødvendig med en slik generalisering for å forstå betydningen av Bursums arbeid for å etablere New Mexico som en delstat. Kanskje kan vi strekke det til å si at indianerne og latinamerikanerne i New Mexico ble mistenkeliggjort av de føderale myndighetene. Det var en langvarig kamp for å bli trodd som lojale amerikanske borgere. Men det var også flere grunner til at dette tok lang tid. Prøvde meg i første omgang på denne omskrivingen: «Bursum var en konservativ politiker preget av mentaliteten i «det ville vesten». New Mexicos indianerkultur og spanske kolonifortid kompliserte forholdet til de føderale myndighetene.» Erik F. 21. jan. 2022 kl. 12:13 (CET)[svar]
Har skrevet om avsnittet: «Bursum var en konservativ politiker preget av mentaliteten i «det ville vesten». De føderale myndighetene så med mistro på New Mexicos store urbefolkning og spanske kolonifortid. Det var mye til Bursums fortjeneste at New Mexico gikk fra å være et føderalt territorium til å bli godtatt som en delstat med sin egen grunnlov.» Fungerer dette bedre? Erik F. 21. jan. 2022 kl. 13:53 (CET)[svar]
Det var meget oppklarende! At dette var komplisert, forstår vi nå.--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 12:11 (CET)[svar]

Er det riktig å omtale han som norsk-amerikaner i ingressen? Riktignok snakket han norsk hjemmefra, men utover det synes det som han hadde minimal kontakt med Norge, og det nevnes ikke noe om besøk i Norge.

En annen sak, tilsvarende artikkel på engelsk nevner en aviskarriere etter den politiske, kanskje noe som også bør nevne her? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 23:19 (CET)[svar]

Ja, «norsk-amerikansk» ble en prøveballong. Jeg tenkte at det norske ved Bursum vil være særskilt interessant for norske lesere å vite om, selv om det raskt kommer frem at hans liv er knyttet til USA. Jeg mener ikke at alle amerikanere av norsk slekt skal presenteres på denne måten, men tenkte at han levde i en annen tid, hadde norsk som morsmål, omgikk norsktalende slektninger, og hadde kontakt med det norske innvandrermiljøet i USA. Det er helt tydelig i de norsk-amerikanske avisene at de anså ham som «sin». En snedig opplysning er at den nye senatoren fikk et åpent hyllestbrev fra «Dovre Republican Club» i Chicago. Men hvor mye kontakt han hadde med gamlelandet, vet jeg ikke. Erik d.y. har nok synspunkter på det samme,[2] men jeg syntes at formuleringen, «en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico av norsk opphav», ble kronglete. Jeg ser for meg, hvis jeg er i mindretall i mitt syn, at vi kan dele den opp: «… en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico. Han hadde norsk opphav.»
Hva gjelder aviskarrieren, så kommer opplysningen fra Library of Congress.[3] Jeg har ikke funnet den igjen i noen andre, uavhengige kilder. Det har fått meg til å undre over om opplysningen overhodet er riktig. Derfor utelot jeg den heller enn å gjengi noe som kunne være feil. Det er uansett samstemmighet om at Bursum levde et tilbaketrukket liv i Socorro etter å ha vært senator. Erik F. 23. jan. 2022 kl. 12:53 (CET)[svar]
Jeg mener det er uheldig å omtale ham som «norskamerikaner», både fordi er upresist og fordi det generelt er uheldig å definere personer etter etnisk bakgrunn. Min foreldre og besteforeldre brukte «norsk-amerikanere» også (eller særlig) om personer som hadde flyttet tilbake til gamlelandet etter mange år i Junaiten. Jeg synes vi skal gå tilbake til det ryddige «… en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico av norsk opphav.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 15:56 (CET)[svar]
Da velger jeg å lytte til Ulf og Erik i dette spørsmålet. Erik F. 23. jan. 2022 kl. 17:12 (CET)[svar]

Det står at «Republikanerne i New Mexico kom i utakt med kravene om sosiale reformer, ...» men jeg finner intet om det i kildene. Hvor har vi det fra, og hva betyr det egentlig? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 12:37 (CET)[svar]

Jeg mener det skal være dekning for det i Moormans avhandling, sidene 364–366. Men da om «den gamle garde», ikke om Det republikanske parti som helhet. Så den kan ikke bli stående slik. I dette avsnittet antar jeg at vi er mindre interessert i maktkampen innen republikanerne og mer interessert i hvorfor Bursum tapte for en demokrat. Et forsøk: «Republikanerne i New Mexico klarte ikke å bilegge personkonflikter i eget parti, og partiet tok skade av innenriksminister Falls befatning med Teapot Dome-skandalen. Dessuten ble republikanerne utfordret av det store inntoget av nybyggere fra Texas og Oklahoma, som for det meste var demokrater. Republikanerne hadde også berodd på latinamerikanske velgere, som demokratene begynte å appellere sterke til.» Erik F. 23. jan. 2022 kl. 15:23 (CET)[svar]
Jeg er fornøyd. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 15:48 (CET)[svar]

Hei Erik F, fint å se en artikkel fra deg nå. Håper på mer! En liten ting: Burde det ikke stått litt mer om Bursums siste år? Der teksten her stopper, hadde han jo mange år igjen av livet. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 20:53 (CET)[svar]

Jeg har lagt til noen ord til om Bursums siste år, og hva familien hans ellers har drevet med, men alt tyder på at han har levd et ganske så begivenhetsløst liv på ranchen. Erik F. 26. jan. 2022 kl. 14:44 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2022 kl. 22:38 (CET)[svar]


Solsemhula rediger

Min femte artikkel om bergkunst i Trøndelag. Denne gangen har jeg hoppet fra helleristninger til hulemaleri. Den forrige var Kandidatsider/Helleristningene ved Holtås, og de andre er nevnt der. Som tidligere: all relevant faglitteratur er brukt, og jeg mener at jeg har gitt et dekkende bilde av feltet og av det som er skrevet om det. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:07 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:07 (CET)[svar]
  2.   For --Trurl (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:17 (CET)[svar]
  3.   For Virkelig interessant lesning! Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 22:37 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 22:40 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2022 kl. 22:38 (CET)[svar]


Februar 2022 rediger

Fornybar energi rediger

En bred og grundig presentasjon av ulike energikilder, og potensialet de har i bærekraftperspektiv. Pent arbeid som Frankemann (diskusjon · bidrag) har vært hovedbidragsyter til. Dette er hans kandidatartikkel nr 71. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]
  2.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:35 (CET)[svar]
  3.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:29 (CET)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]
  2.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:35 (CET)[svar]
  3.   For Vanlig solid arbeid om viktig tema fra Frankemann. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:29 (CET)[svar]
  4.   For Imponerende arbeid Frankemann. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 26. jan. 2022 kl. 22:39 (CET)[svar]
  5.   For Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 20:03 (CET)[svar]
  6.   For Mewasul (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 21:47 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Kommentarer fra Vasmar1 rediger

Synes dette er en grundig, god artikkel! Kvalifiserer absolutt til UA. Jeg har to spørsmål. Artikkelen er litt avansert noen plasser, så det er ikke sikkert dette er feil, men for meg var dette vanskelig å forstå;

  • «De mest høyverdige geotermiske ressursene (...)» Fortjener en ressurs å aktes og æres?
  • «(...) en har har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen». Hvordan «skape», og hvem har forsøkt? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:34 (CET)[svar]
Høyverdig energi er et vanlig faguttrykk, se Store Norske for en forklaring. Vi har en stubb sjøl, Høyverdig energiform. --Trurl (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:22 (CET)[svar]
Takk for oppklaring av den! Hadde bare hørt definisjonen av ordet, burde ha googlet det.   Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:28 (CET)[svar]
Hei Vasmar1, ja som Trurl sier så brukes slike uttrykk innenfor teknologi og vitenskap, selv om en kanskje skulle tro at de hørte hjemme i teologien. Jeg har satt inn en forklaring i kapittelet med begrepsavklaringer, men ser at det kommer et helt avsnitt med ytterligere forklaringer i kapittelet Elektrisk energilagring. Teksten i sitatet «[…] en har har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen», mener jeg blir forklart nokså utførlig i de etterfølgende setningene. Det dreier seg altså om å lage sprekker i fjellgrunnen ved hjelp av å injisere vann med svært høyt trykk i en borebrønn. Fint om Vasmar1, leser gjennom mer av artikkelen, for det er folk som deg, som ikke er inne i fagterminologien, som oppdager setninger og ord som trenger lenker eller definisjoner.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 10:08 (CET)[svar]
Kommentarer fra Erik den yngre rediger

Meget bra arbeid om særs viktig tema. Litt pirk må til som vanlig:

Definisjonen: «....produsert fra fornybare ressurser, som på naturlig vis fornyes innenfor et menneskelig tidsperspektiv.»

Denne tilsvarer den engelske og er sikkert formelt korrekt, men jeg synes den er litt tung. Jeg måtte lese den 2-3 ganger for å ta poenget. Ordet "fornye"/"fornybar" brukes dessuten flere ganger i samme setning (noe som er uheldig fordi det får anstrøk av sirkulær definisjon). Intuitivt ville jeg definert det omtrent som

«....produsert fra ressurser som på naturlig vis fornyes i samme takt som ressursen forbrukes.»

Er det mulig å ha litt mindre presis, men mer tilgjengelig definisjon som første setning og en mer formell nedenfor? --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:36 (CET)[svar]

Pirk må til Erik d.y., har endret på definisjonen i første setning, men ikke helt som du foreslå. Jeg mener at hele det første avsnittet forsøker å forklare og eksemplifisere hva fornybar energi er for noe. Ser det greit ut nå? Håper du har tid til å lese og kommentere mer frem til 3. februar. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 10:17 (CET)[svar]
Beklager mas, men det var dette jeg hengte meg opp i «... innenfor et menneskelig tidsperspektiv». Jeg måtte fundere en stund på hva som egentlig ligger i dette, og da antar jeg at mange andre vil reagere på samme måte. Jeg forstår at det kan være vanskelig å definere presist: solkraft og bølgekraft «fornyes» umiddelbart, mens vannkraft kan ta 1 år eller mer (avhengig av type) og bioenergi avhengig av hvordan man ser det (skogen vokser hele tiden). Derfor mitt forslag om formulere det på intuitivt forstålig om enn ørlige upresist. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 16:08 (CET)[svar]
Menneskelig tidsperspektiv er nok tiden frem til vi ikke finnes lengre. Om alle geotermiske resurser, har så store reserver at de værer frem til det siste menneske har utåndet, ja da er det en fornybar resurs. Motsatt om jordskorpen kjøles ned med uttak av jordvarme og bare varer i noen få hundre år, så er den ikke fornybar. Solen skal vel enda skinne i flere hundre millioner år, men så lenge har ikke vi menneskene ambisjoner om å eksistere, så for oss er den en fornybar resurs. SLN har denne definisjonen i første setning: «Fornybar energi er betegnelsen på energikilder som har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og dermed kan anses som uuttømmelige.» Det er vel ikke så ulikt det vi har forstøkt å si. --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)[svar]
Hmm. Jeg trodde det handlet om perspektivet i et gjennomsnittlig menneskes levetid (skogen jeg hogger ned vokser opp sånn cirka innenfor en mannsalder). Jeg må være ærlig å si at dette er en veldig vanskelig definisjon og et stykke unna intuitiv forståelig. Jeg trodde at fornybar handlet om en ressurs som fornyes i takt med at den forbrukes, ikke at det ressurser finnes i så rikelige mengder at den var så lenge menneskene finnes på jorda - dette siste kan gjelde geotermisk men også muligens atomkraft. Vi kan naturligvis ikke endre en definisjon basert på konsensus i autoritative kilder, men det vanskelige begrepet «menneskelig tidsperspektiv» bør utdypes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 21:32 (CET)[svar]

Flere punkter:

  • «Fornybar energi avgis som oftest i fire former: elektrisitet, luft og vann oppvarming/kjøling, transport og rural (ikke knyttet til distribusjonsnett).» Hva menes med «rural» her? Og kanskje skrive «Fornybar energi distruberes som oftest...», jeg bruker helst ordet «avgi» i sammenhenger som «avgi vond lukt» etc.
Ja, høres helt merkelig ut. Har skrevet om, tror det ble mer forståelig nå.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)[svar]
  • Mer generelt om ingressen: Mulig at den er litt for informasjonstett. Kanskje det kan hjelpe med flere avsnitt (luft).

--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 16:12 (CET)[svar]

Tja, kanskje det er avsnitt to som gir det inntrykket? En investor eller en samfunnsgeografi vil kanskje finne informasjonen i dette avsnittet interessant, men kanskje ikke en skoleelev? Kanskje vi heller burde skrive mer om de forskjellige energikildene? Altså en mer teknisk vinkling? Kom med forslag. Hva sier Ulf Larsen? Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)[svar]
Jeg er glad i tall, på en nokså nerdete måte,   men jeg blir svimmel når en serie tallene pakkes inn i brødtekst - foretrekker tabell. Nei det handler vel mest om hvor omfattende og "dyp" ingressen skal være. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 21:38 (CET)[svar]
Kommentarer fra Mewasul rediger

Spennende artikkel, gleder meg til å lese :) Jeg slenger meg på kommentarer til ingressen her:

  • I første setning står det at fornybar energi er energi som kan fornyes innen «et menneskelig tidsperspektiv». Jeg ser at en-wiki og SNL skriver det samme, og jeg ser litt hvor de vil hen, men jeg synes det er noe uklart. Søker jeg videre i håp om å finne en definisjon på hva et menneskelig tidsperspektiv kan være, kommer jeg imidlertid stort sett bare til artikler som handler fornybar energi, så for meg ser dette faktisk ut som et uttrykk som bare brukes i denne forbindelse. Er det mulig å konkretisere tidsspennet litt mer? Jeg antar det vil variere noe, jeg ser for meg et spenn fra vindenergi (som omtrent umiddelbar) til biomasse (som må dyrkes opp igjen).
Bra du hiver deg på Mewasul. Du og Erik d.y. resonerer helt likt, men allikevel var det ikke det som menes. Ta en titt litt over og se hva jeg skrev til Erik d.y. Ser ikke ut til å være lett å finne en god norsk definisjon, men en forklaring jeg fant på en nettsiden var denne: «Fornybare energikilder har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og vil derfor, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes.» EIA kommer med denne definisjonen på fornybar energi: «Renewable energy is energy from sources that are naturally replenishing but flow-limited; renewable resources are virtually inexhaustible in duration but limited in the amount of energy that is available per unit of time.» Slik at begrepet menneskelig tidsperspektiv ikke ikke nevnes. Greier ikke å finne en definisjon på menneskelig tidsperspektiv, selv om jeg er sikker på at jeg må ha lest det ett eller flere steder. Skal vi skrive om definisjonen slik at vi ikke trenger å nevne menneskelig tidsperspektiv? --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)[svar]
Ah, det leste jeg ikke nøye nok. Ja, jeg tenker vi gjerne kan tenke litt på andre definisjoner. Det virker litt som pirk kanskje, men jeg tenker den første setningen bør være tydelig. Jeg liker også formuleringen du bruker litt lenger nede, «Fornybar energi omfatter alle energiformer fra solen, geofysiske og biologiske kilder som fornyes, eller etterfylles, ved naturlige prosesser i en hastighet som er lik eller overgår menneskelig bruk.» – kanskje vi kan hente noe her? Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 08:56 (CET)[svar]
Har endret på denne setningen som definerer temaet. Ble det bedre nå Erik d.y.?
  • Veldig detalj, men likevel: «De fleste fornybare energikilder er bærekraftige, med noen unntak, som enkelte former for biomasse.» – kanskje man kan bruke ordet «biomasse» der dette beskrives i mer detalj? Jeg lette etter mer info, og jeg fant det til slutt, men det hadde vært lettest å finne om jeg bare kunne søke etter ordet videre.
OK, fjernet dette begrepet fra ingressen dette unntaket ikke er nødvendig å nevne innledningsvis. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)[svar]
  • «Fornybar energi distribueres som oftest i fire former: (...)» – her listes det, såvidt jeg kan telle, seks former – er det noen av de som tilhører samme gruppe, eller skal det stå seks?
Ja, helt unødvendig tallord. Selv om referansen er fra den engelske artikkelen og er noen år gammel, så er det nok fremdeles disse formålene som nyter godt av fornybare energikilder. Forskjellige tekster kan nok dele inn i forskjellige kategorier. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)[svar]
  • Som Erik synes jeg mange tall i brødtekst kan bli litt mye. Kanskje tallene kan tas ut av ingressen og erstattes med mer beskrivende betegnelser som f.eks. «vannkraft utgjør det meste, dernest vind, og så ...»? De gjentas jo lengre ned i teksten, så for den interesserte leser burde det ikke være så vanskelig å finne frem til det.
Her synes jeg det ble litt vanskelig å bruke kvalitative ord for å beskrive forholdet. Har tenkt på at dette kunne vært fjernet, men hva skal vi så fylle den verdifulle plassen i ingressen med? Jeg tenker enda på det. En mulighet er noe av den informasjonen som kommer lengre ned. Tror at du og andre kan gi best innspill etter at du har lest gjennom helle artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)[svar]
Hvis det er vanskelig å skrive om kan det godt stå som det står, altså :) Én ting jeg ville gjort annerledes, muligens, var å skrive de i synkende rekkefølge; altså nevne vannkraft og vindkraft før solenergi siden de prosentvis er større. Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 08:56 (CET)[svar]
Fjernet noe informasjon som ikke er kildebelagt i brødteksten, slo deretter sammen to av avsnittene. Tror det er greit nå. --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 20:48 (CET)[svar]
  • Ifølge en:List_of_countries_by_renewable_electricity_production er det flere som er med i 100 %-klubben for fornybar energi! Imidlertid ikke Norge, men den forskjellen kommer sikkert av litt nyanser i definisjoner og hvordan man teller. Det er også 79 land kommer over 20 %. Vet du hva forskjellen mellom hvordan IRENA (som en-wiki stort sett bruker som kilde) og dine kilder teller?

Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 22:27 (CET)[svar]

Nei du, så godt kjenner jeg ikke disse statistikkene. Men med litt søking på nettet er det mange datasett med tilhørende betingelser. Mulig det mest interessant er andel av fornybar energi i den primære energimiksen: ow much of our primary energy comes from renewables?. Om du går inn på det riktige kartet og trykker på «TABLE» får du opp en tabell som kan sorteres etter prosentvis andel (i 2019) fra fornybare kilder. Der troner Island (79 %) høyest etterfulgt av Norge (66 %). Skal vi velge denne fremstillingen og kilden? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)[svar]
Jeg tror jeg ville enten a) flyttet denne infoen fra ingressen til et eget avsnitt som tar for seg litt geografiske forskjeller eller b) tatt det helt bort. Hvis man skriver eget avsnitt kan nyansere med at «hvis man tenker på total energi, er Island og Norge ...», mens «hvis man ser på kun elektrisitet, utmerker disse landene seg ...». Her synes jeg det også vil være viktig å få inn flere land, så vi klarer å få inn noe info fra andre land enn oss (og vårt naboland). Men det er ikke gitt at dette være med i denne artikkelen altså – det er absolutt interessant, man kan også ta det bort. Bare tenker at det er litt «bastant» å skrive inn Island og Norge i innledningen uten å nyansere videre med hvordan dette er vurdert. Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 08:56 (CET)[svar]
Jeg har utvidet med mer informasjon om andel fornybar energi i energimiksen i noen land. Har også inkludert noe av denne informasjonen i ingressen og skrevet litt om. Altså en kombinasjon av ditt forslag a) og b). --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 20:48 (CET)[svar]
Det ser bra ut, definitivt interessant! Lurer litt videre på denne setningen – «Noen land har mye høyere langsiktige politiske mål, der opp til 100 % av all energibruk skal komme fra fornybar energi.»; jeg sitter litt igjen med et spørsmål om hvilke land? Er det veldig mange, eller kan vi navngi hvilke? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:37 (CET)[svar]
Jeg lurer på om denne setningen kan fjernes? Dette fordi alle land før eller siden, om de vil eller ikke, må dekke alt sitt energiforbruk med fornybar energi. Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 16:31 (CET)[svar]
@Frankemann: Det er kanskje mest interessant om de har satt seg dette som mål innen relativ nær tid? Jeg hadde ikke blitt så imponert over at noen har satt det som mål innen 2100, for det er så langt unna i tid at de som setter målene trenger å stå til ansvar om det ikke skjer. Men om noen har satt innen 2030 er det mer interessant. Om du ikke vet, så er det ikke så farlig altså - da er jeg enig i at det kan fjernes. Mewasul (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 21:57 (CET)[svar]
Hei Mewasul og beklager at det var flere kommentarer her fra deg som jeg har oversett. Jeg fant en nettsiden som i 2019 proklamerte elleve land som skulle greie å bli helt eller nesten helt uavhengig av ikke-fornybare energikilder innen 2050. Tror denne informasjonen må tas med noen klyper salt. Ta selv å se på kilden. At Sverige er det landet som høyest og tydeligst lover noe slikt har vært kjent en stund, noen av landene på listen er omtrent bare forsynt fra fornybare energikilder allerede. Disse har nok det til felles at de får en svært stor del av energien sin fra vannkraft. Når jeg ser på rapportene fra de mer seriøse kildene som iea, irena og ren21, så er det for det første veldig mye tekst og lese. For det andre så snakker de nok helst om regioner som har så og så store mål for 2050. Kanskje ingen stor skade om denne setningen jeg satte inn blir stående, for dette er informasjon som raskt går ut på dato. --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 18:58 (CET)[svar]

En del tall oppgis dobbelt, som f.eks. «475 EJ (ExaJoule eller 1 000 000 000 000 000 000 J)» – jeg vet ikke helt om jeg ser hensikten? Kunne det ikke like gjerne stått «475 EJ»? Eventuelt «475 exajoule»? Dessuten tenker jeg at det kan være lurt å tilstrebe å bruke samme skala i ihvertfall innenfor samme avsnitt – så gjerne 475 000 000 YJ eller på standardform 4,75⋅108 YJ, når det i neste setning kommer 3,8 YJ – så man slipper å telle nuller for å sammenligne de to. Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 09:15 (CET)[svar]

Jeg deler @Mewasuls idé om å fjerne den gjentatte «forklaringen» av antallet nuller i disse store tallene. Hvis det må være med foreslår jeg å sette det innenfor ref-tagger og lage en fotnote som forklarer det. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 26. jan. 2022 kl. 21:28 (CET)[svar]
Jeg var usikker på hvordan dette skulle forklares, men jeg er tilhenger av å bruke standard SI-prefikser. Altså YJ, ZJ, EJ, PJ, etc. De fleste lesere vil nok forstå at dette er «astronomiske tall», og om en teller nuller, får tallene på standardform (4,75⋅108) eller om vi oppgir dette som tallord, så er det vanskelig. Men avsnittet skal sette noen av størrelsene i perspektiv, slik at leseren får med seg at et år med solenergi inn mot jorden er en energimengde som overgår alt vi mennesker kan ønske oss. Fjerner tallene med haugevis av nuller. --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 21:17 (CET)[svar]

Mange positive effekter fremheves her, f.eks. står det at «I mange land er regulering av flom for å unngå ødeleggelser minst like viktig som energiproduksjon.» Jeg er fan av vannenergi altså, men for å nyansere litt, kunne man f.eks. også tatt med at det også kan bidra til konflikt og uenigheter, som rundt Nilen [4]? Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 13:55 (CET)[svar]

Tror dette lett blir for mye informasjon som ikke er så viktig i den store sammenhengen her. Har fjernet setningen om vassdragsregulering for flombeskyttelse.--Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 21:17 (CET)[svar]
Den er grei :) (Men kanskje det med vassdragsregulering og flombeskyttelse er aktuell info i en underartikkel?) Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:37 (CET)[svar]
Ja, helt klart kan det passe å nevne i en annen artikkel. Gudene må vite når noen (jeg) skriver den artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 16:31 (CET)[svar]

Jeg la inn tre på topp for hver type energi; egentlig begynte jeg bare med å gjøre det ett sted, men så så jeg at jeg måtte gjøre det likt ... så det ble litt flere steder. Tanken min var å få inn litt info fra flere land enn Kina, som ser ut til å dominere, samtidig som jeg synes det er lettere å lese noe fra relativ tilstand (ca hvor mye mer Kina produserer enn USA, f.eks.). Men om du synes det ble for mye info, er det lov å ta det bort igjen. :) Rapporten er forøvrig kjempefin ser jeg, når jeg går igjennom den. Er det mer statistikk å hente herfra? Er det noe som kunne vært interessant å plotte her – f.eks. hvor mye hver energiform har økt over år i hele verden totalt? Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 20:05 (CET)[svar]

Synes det ble fint. Du må gjerne vurdere å ta ut mer informasjon fra denne rapporten. Ulempen er bare at om fem år, eller noe slikt, begynner folk å synes at tallene er utdaterte. Så vi gir oss selv evig arbeid med å oppgi tall for fenomener under stadig utvikling, men for slik artikler som dette er det vanskelig å la være. Ta en titt på diskusjonene til artikkelen Energi i Norge under overskriften «Like utmerket i 2022?». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 21:17 (CET)[svar]
Ah, ja, den ser jeg. Jeg skal legge inn dato for når disse topp tre er på topp, dette er jo et øyeblikksbilde. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:37 (CET)[svar]

Ikke kjempeviktig, men for balansens skyld bare: Under havenergi har tidevannskraft fått fire setninger, bølgekraft fått én (og den er kort), saltkraft fem, havstrømkraft tre og havvarmekraft ingen. Kanskje bølgene og havvarmen kan få litt mer å gå på? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 18:32 (CET)[svar]

... og kanskje én setning itl for havstrømkraft også? De tre setningene handler mest om havstrømmer og ikke så mye om hvordan den utnyttes. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:10 (CET)[svar]
Trodde jeg skulle droppe Havvarmekraft, men det går jo ikke fordi den er med i oppramsingen helt i begynnelsen av artikkelen. Har satt inn mer tekst, faktisk informasjon som jeg hadde fjerne tidligere. Nå er det i det minste mer balansert tekstmengde og det står såpass at det er mulig å forstå hva som menes. --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 19:24 (CET)[svar]

Jeg synes at «Sluttbrukere av energ» og «Energiøkonomisering» har mye overlapp i tematikk. Det er dessuten muligens et lite sidespor som handler om miljø/klima generelt, ikke fornybar energi spesielt? Ikke at du trenger å ta det helt bort, for det henger jo åpenbart sammen, men kanskje én seksjon holder. (Men det er velskrevet, så kopier det gjerne f.eks. til et eget avsnitt i Effektiv energibruk før du eventuelt forkorter.) Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 18:42 (CET)[svar]

Tja, kanskje i tema, men jeg er ikke sikker på at de overlapper så mye i innhold. «Energiøkonomisering» er på et meget overordnet nivå, mens «Sluttbrukere av energi» er mer spesifikk. For flere uker lurte mye på om «Miljøpåvirkning fra fossile energikilder» skulle tas bort, men miljøproblemene med fossile energikilder er jo en av driverne for en overgang. Nå har jeg altså fått vegring mot å ta bort eller redigere på teksten i disse avsnittene. Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 20:19 (CET)[svar]

Hvis jeg leser avsnittet som omhandler «Flere prognoser og målsetninger for nasjonal eller global langsiktig ...» bokstavlig, så virker det som om alle prognoser om fornybar energi er for optimistiske, mens prognoser om fossil energi (som er tatt som eksempel) er for pessimistiske. Finnes det relevante eksempler på for pessimistiske scenarioer for fornybare energikilder? Forøvrig vil jeg nå tenke at dersom en del skyter for høyt, og en del for lavt, så vil modellene i snitt være ganske ok. Finnes det mer data på om de fleste har truffet ganske ok, eller om de stadig ligger litt over / litt under? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 23:47 (CET)[svar]

Den godeste Vaclav Smil har i sin bok mange eksempler. En råd tråd i hans gjennomgang ser ut til å være at prognosene for fornybare energikilder er alt alt for optimistiske. De fordømte fossile energikildene ser ut til å vare mye lengre enn prognosemakerne ser for seg. Dette gjelder dog estimater for flere tiår frem i tid. Her må en tenke at svært mange faktorer spiller inn, samfunnsutvikling, teknologi, vansker med å få oversikt over reservene, etc. Da blir det jo veldig vanskelig når humanfaktoren er så stor. På den annen side er en jo pokka nødt til å lage prognoser!
Oversikt over slike prognoser hadde vært kult, men jeg ser for meg at det vil være et stort arbeid å få kjennskap over mange slike prognosene og hva de kommer ut med som et gjennomsnitt. Mulig at om en leter etter vitenskapelige artikler, så finnes det noen som prøver å skape oversikt. Det gjør jo forøvrig også Smil i sine populariserte bøker. Da blir jo også fremstillingen deretter, altså litt polemisk. --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 20:19 (CET)[svar]
 
Altså denne ...



 

... og denne

██ Vannkraft (45%)

██ Kjernekraft (28%)

██ Vind (13%)

██ Sol (6%)

██ Biodrivstoff (5%)

██ Andre (3%)

 
... med denne?

@Frankemann: Jeg laget en figur, som ikke viser akkurat det samme som to av dine figurer - men det var et forsøk på å få frem omtrent samme type informasjonm, og med norsk tekst. Tror du de to figurene til venstre her kan erstattes med figur nr 3? Mewasul (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 22:59 (CET)[svar]

Ja, kjempefin figur. Skal si du er flittig. Jeg setter den inn med en gang. Ellers takk for meget grundig og interessant gjennomgang! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 20:19 (CET)[svar]
Kommentarer fra Trurl rediger

Bra artikkel, men jeg reagerer litt på dette avsnittet: «Havvarmekraft bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyp og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot 20 °C.[80] Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.[1]» Det stemmer ikke med norske forhold. Mange store kontorbygg langs norskekysten har varmepumper som benytter sjøvann. Veritas-senteret på Høvik fra 1976 var kanskje det første. Den nye regjeringskvartalet skal oppvarmes på denne måten. --Trurl (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 13:44 (CET)[svar]

 
Skjematisk modell av lukket OTEC-syklus.
Hei Trurl, før jeg redigerte og flyttet informasjon over til undereartikler, var beskrivelsen av anlegg som utnytter havvarmekraft mer utførlig. Dette dreier seg ikke om varmepumper, men store anlegg for å drive store turbiner for kraftproduksjon, se illustrasjon. Jeg tror det er like greit at jeg tar vekk denne informasjonen fra denne artikkelen, fremfor å bruke mange ord på å forklare noe som ikke er så viktig. Det er bedre om dette blir forklart utførlig i en underartikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 15:53 (CET)[svar]
Kommentarer fra Ulf Larsen rediger

Foreslår et par endringer i ingressen:

«Fornybar energi er nyttbar energi produsert fra ressurser som på naturlig vis fornyes, eller etterfylles, i en hastighet som er lik eller overgår menneskelig bruk.»
– gjentakelse (energi, energi), eksergi kan lenkes inn lenger ned i artikkelen.

Problemet med å ta vekk «nyttbar energi» er at setningen ikke helt flyter uten denne gjentagelsen: «Fornybar energi er produsert fra ressurser som […]». Jeg tror denne gjentagelsen må aksepteres. Om en vil formulere en definisjon der annet ord kan brukes, så går det veldig greit: «Epler og pærer er frukt som ikke lett lar seg sammenligne», men om det er en spesiell egenskap tingen som skal defineres, blir formuleringen vanskeligere uten gjentagelse: «Gode epler er epler som er søte på smak.» --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:34 (CET)[svar]
Til Frankemann: Her vil jeg markere klar uenighet, slik jeg ser det er det en unødvendig gjentakelse, og tvert imot gir dårligere flyt. Prøv det gjerne ut på andre, eller la oss høre hva andre mener @Mewasul, Trurl, Vasmar1, Erik den yngre:. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 11:31 (CET)[svar]
Jeg tror definitivt energi bør gjentas to ganger, så enten Fornybar energi er nyttbar energi produsert ... eller eventuelt uten nyttbar, Fornybar energi er energi produsert .... Uten energi-begrepet blir dette for meg ikke en definisjon, men bare en faktaopplysning om fornybar energi, som kanskje kunne vært andre setning, men ikke første. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:35 (CET)[svar]

«Per 2020 er solenergi og landvind de billigste former for nye energikilder i de fleste land.»
– til denne: «Per 2020 er solenergi og vindkraft de billigste former for nye energikilder i de fleste land.»
– det generelle uttrykket vindkraft er greit nok, at vindkraft på land er rimeligere enn til sjøs vises i selve artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 19:24 (CET)[svar]

Ja, enig. Landvind er ikke et ord det er opplagt at folk skal forstå. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:34 (CET)[svar]

Foreslår at dette fjernes fra ingressen: «Det er 17 land som får mer enn 20 % sitt primære energibehov dekket fra fornybare energikilder. De med høyest andel er Island (79 %), Norge (66 %), Brasil (45 %), Sverige (42 %) og New Zealand (35 %). Når det gjelder elektrisk kraftproduksjon er det 18 land som får mer enn 90 % dekket av fornybare kilder.»
– dels er det for detaljert, dels er det tall som raskt blir foreldet, det betyr lite for å forstå hva fornybar energi er, og dets rolle, i dag og i den nære fremtid. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 20:33 (CET)[svar]

Ja, også enig. Har fjernet dette og litt mer. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:34 (CET)[svar]

Denne setningen: «Minst to land i verden, Island og Norge, får all sin elektriske energi fra fornybar energi»
– ville jeg endret til følgende: «Per 2022 er det kun ett land i verden, Island, som får all sin elektriske energi fra fornybar energi»
– da Norge får en del elektrisk kraft produsert med kull eller gass via kabler til Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 20:36 (CET)[svar]

Ja, enig. Dette er fjernet og erstattet med ny oppdatert informasjon med referanse. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)[svar]

Denne setningen: «Internasjonale meningsmålinger viser at det er sterk støtte for å fremme fornybare kilder som solenergi og vindkraft.»
– foreslår jeg fjernes. Hva folk er for eller mot er avhengig av spørsmålet. Det er ikke mange årene siden meningsmålinger i Norge antakeligvis ville vise stor støtte til vindkraft, tror ikke det samme skjer i dag, for å angi et relevant eksempel. Eller for å si det slik: alle er for miljøet, bare noen andre betaler for det - eller alle er for naturvern - bare jeg får bygge hytte der jeg vil. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 20:39 (CET)[svar]

Ja, helt enig! Dessuten var dette informasjon uten referanse. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)[svar]

Disse to setningene: «For utnyttelse av solstråling nede på bakken spiller det stor rolle om en er nært eller langt fra ekvator. Det er dessuten store variasjoner gjennom året når en kommer langt nord eller sør.»
– sier de ikke det samme? Kan ikke én av de sløyfes? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 09:31 (CET)[svar]

Tja, vel nei, her mener jeg at to fenomener forklares. Den første setningen har å gjøre med at solstråler som treffer jordoverflaten i rett vinkel gir mest effekt per flateenhet (W/m²). Det spiller også en rolle at solstrålene lengre nord eller sør må gå en lengre vei gjennom atmosfæren. For å unngå innviklede forklaringer, er årsakene ikke nevnt. Årstidsvariasjoner er et fenomen i tillegg, langt mot nord eller sør. Har endret litt på teksten for at det siste skal bli mer forståelig. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)[svar]

En annen ting som Ulflarsen og Mewasul kan tenke på, er om ingressen bør ha mer innhold. Jeg funderer selv en del på dette. De to siste korte avsnittene kan kanskje utvides? Kanskje bør det inn mer om de tekniske utfordringene med fornybare energikilder, slik som energioverføring over store avstander og energilagring. Sikkert best at dere tenker på dette når dere har lest over hele artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)[svar]

Til Frankemann: Det siste avsnittet, som begynner med «Mange teknologier for fornybar energi... » undres jeg om ikke bør fjernes. Effektiviteten ved elektrisitet er greit nok, men usikker på om det kvalifiserer til å ha det i ingressen. Derimot er utfordringene med lagring og overføring reelle, og ingressen bør gjerne utvides på det området, selvfølgelig på basis av underliggende artikkel. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 11:41 (CET)[svar]

Ellers har ingressen ordet karbonnøytral - det har vi så langt ingen artikkel om, det er en lang artikkel om det på engelskspråklig Wikipedia (se «Carbon neutrality»), ser ut som karbonnøytral er hva som er mest brukt på norsk (se blant annet SINTEFs klimaordbok (https://www.sintef.no/siste-nytt/2015/klimaordboken/ «Klimaordboken»]). Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:03 (CET)[svar]

Du stiller et godt spørsmål Bruker:Frankemann, når du spør hva vi vil putte inn isteden - og det er jo lett å kritisere det som står der, noe annet å si hva man bør skrive istedenfor.
Jeg hadde kanskje lagt inn ett avsnitt som tar for seg det som ser ut til å være hovedkildene, altså vind, vann og sol, og utvidet mer info om dette. Det kan handle om å sammenligne f.eks. størrelsen på anleggene som kreves, lønnsomhet, forventet vekst (f.eks. at vannkraft er størst, mens ifølge grafene vokser de andre langt raskere). Også sentralt kan det være å sammenligne fornybare energikilder med fossile, dvs. hente ut noe info fra f.eks. «Økende energibehov». Her ville jeg ihvertfall skrevet noe om hvor mye energi vi får fra fossile kilder vs fornybare.
Du avslutter med et ganske langt avsnitt om politikk (det har jeg ikke lest igjennom enda). Det kan jeg ikke se speiles i innledningen (til forskjell fra de andre avsnittene), men noen setninger om dette også kanskje? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 17:59 (CET)[svar]
Ja, får se på noe mer og annen informasjon i ingressen i morgen. Ta forresten en titt på Ulf Larsens innspill 30. jan. 2022 kl. 11:31. Han stiller spørsmål med den første setningen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:34 (CET)[svar]
Mer innhold ingressen nå. Se om dere synes vi er på rett vei, Mewasul og Ulflarsen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 20:25 (CET)[svar]

Denne setningen:
«Per 2019 har Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslått at den totale delen av fornybar energi i energiforsyningen må vokse seks ganger raskere for å holde økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen «godt under» 2,0 °C i 2100 (i forhold til før-industrielt nivå).» må vokse seks ganger raskere - raskere enn hva? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:40 (CET)[svar]

Har omformulert slik: «Per 2019 har Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslått at den totale delen av fornybar energi i energiforsyningen må vokse seks ganger raskere enn hva verdens myndigheter i dag har planer for, om en skal holde økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen «godt under» 2,0 °C i 2100 (i forhold til før-industrielt nivå).» Grusomt lang setning. I det minste kom det inn et komma. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)[svar]

Selv om det er utenfor selve emnet, bør det kanskje kort nevnes subsidier av fossil energikilder, de er jo betydelig, og selv om det er vedtatt for over ti år siden at de skulle fjernes, så har de blitt beholdt, og vel også delvis blitt økt. Kanskje passende å legge en setning om det under seksjonen Skattelegging og kvoter? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:46 (CET)[svar]

Ja, god ide Ulflarsen, dette bør stå. Fant en veldig enkel og oversiktlig artikkel om dette og føyde til noen setninger om subsidier. Det er ikke mange vestlige land som driver med denne typen subsidier, selv om jeg trodde at mange subsidierte sin kullindustri. Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)[svar]

Denne setningen:
«Rundt 1,4 millioner mennesker har ikke tilgang til elektrisitet og 2,7 milliard har bare tilgang til tradisjonell biomasse for matlaging (2012).»

– må være feil, må være mange flere enn 1,4 millioner mennesker. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:50 (CET)[svar]
Du har aldeles rett Ulflarsen, jaggu bra du så denne blunderen! --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)[svar]

Denne setningen:
«Investeringene i energisystemene for fossile energikilder i hele verden gjennom 1900-tallet er estimert til å være 25 billioner US-dollar (i 1990-internasjonale dollar).»

– siktes det til billioner som på amerikansk (som i så fall blir 25 milliarder US dollar) - eller er det virkelig 25 billioner US-dollar - altså 25 tusen milliarder, eller svært grovt 200 tusen milliarder norske kroner. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:59 (CET)[svar]
Smil skriver «...at least $25 trillion...» Da håper jeg det er etter den moderne definisjonen forklart her: Trillion (1 million million). Oversettelsen kunne lett blitt feil siden vi i Norge bruker: Den korte skalaen for store tall, slik at trillion på engelsk blir billion på norsk. Det er et imponerende tall, men om det hadde stått billion eller trillion, så hadde jeg neppe greid å forhold med til forskjellen. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)[svar]

Denne setningen:
Ifølge Von der Leyen; – svaret er å diversifisere våre energikilder og, noe som er avgjørende, å fremskynde overgangen til ren energi.»

– slutter med et anførselstegn, men skal det ikke være et også et eller annet sted i begynnelsen? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 20:03 (CET)[svar]
Det skal være et ikke ordrett sitat, så da skal det ikke være noe anførselstegn i setningen. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)[svar]

Siste avsnitt:
«Mange teknologier for fornybar energi produserer elektrisitet, noe som har flere fordeler. Elektrisitet kan konverteres til varme, den kan konverteres til mekanisk energi og gir lite forurensning. Andre fordeler er at energi kan overføres over store avstander og at systemer for energilagring også er mulig. For at fornybar energi skal tas i bruk i stor skala, må nye systemer og teknologier utvikles.»
Dels er det oppramsing av elektrisitetens fordeler, dels gjentakelse av noe som er sagt før, foreslår at det hele slettes. Ulflarsen (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 20:39 (CET)[svar]

Nå er disse setningene fjernet. Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2022 kl. 18:39 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 15:54 (CET)[svar]


Bardalfeltet rediger

En ny, sjette artikkel om bergkunst/helleristninger i Trøndelag. To uker etter den forrige. Se Kandidatsider/Solsemhula og Kandidatsider/Helleristningene ved Holtås for de tidligere. Som tidligere: all tilgjengelig relevant faglitteratur er brukt, og jeg mener at jeg har gitt et dekkende bilde av feltet og av det som er skrevet om det.. M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 16:33 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 16:33 (CET)[svar]
  2.   For Vennlig hilsen Erik d.y. 3. feb. 2022 kl. 17:47 (CET)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 5. feb. 2022 kl. 18:44 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 15:05 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Etter en rask titt på denne artikkelen stusser jeg over at den ikke også er nominert som utmerket? Synes å være grunnlag for det. Ulflarsen (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 16:46 (CET)[svar]

Er den ikke litt knapp som UA? For UA ville jeg ventet feks en bredere forskningskontekst og mer detaljering av selve tegningene. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. feb. 2022 kl. 17:48 (CET)[svar]
@Ulflarsen:. Jeg tenker ikke at dette er en UA. Det er særlig det kriteriet «presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet» som jeg ikke har gått grundig nok inn i. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 22:22 (CET)[svar]

Noen småting:

  • Tegningen av hvalen er angitt som 6 meter lang. Men hva med de andre? Er det mulig å antyde størrelse, sånn ca.?
  • Ingressen nevner navn på epoker, men kanskje poengtere at det dreier seg om flere tusen år?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 3. feb. 2022 kl. 17:50 (CET)[svar]

@Erik den yngre: gode poeng. Jeg skal prøve å følge det opp i morgen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 22:22 (CET)[svar]

Denne setningen i ingressen: «De eldste helleristningene kalles veideristninger,» - jeg prøvde å finne en artikkel om veideristning, men det har vi ikke, kun nevnt i hovedartikkelen om helleristning. I selve artikkelen er nevnt at veideristning er én av to hovedtyper i Norden, men kanskje det også bør nevnes i ingressen? Det kan jo være nok med en parentes (veide- og jordbruksristninger er de to hovedtypene av helleristninger i Norden). Ulflarsen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 13:15 (CET)[svar]

En digresjon: i forbindelse med gjennomlesing ser jeg at den underliggende artikkelen helleristning ikke har interwiki til engelsk (kun nynorsk, dansk, svensk og færøysk). Jeg fant det merkelig at det ikke var noen artikkel om det, og sjekket med Wikidata, hvor det engelske navnet angis som petroglyphs, og under det er det en omfattende artikkel: «petroglyph». Men hvorfor ingen interwiki mellom den og vår artikkel? Siden hovedbidragsyter vel er den som vet mest om dette, synes det rimelig å nevne det her.

Og for ordens skyld: jeg kan selvfølgelig ordne lenken selv, men undres om det er noen grunn til at de ikke er lenket. Ulflarsen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 13:30 (CET)[svar]

@Ulflarsen: jeg mener at du har spurt om dette med en definisjon av veideristninger i en tidligere kandidatprosess også, men jeg finner ikke igjen det nå. Den definisjonen som gis i artikkelen helleristning er helt greit dekkende, selv om det kunne vært brukt flere referanser. Jeg har i tillegg skrevet dette tydeligere inn i ingressen på denne artikkelen. Jeg har også ordnet opp dette med interwiki. Det var litt rart at det var sånn, men nå er det i alle fall ordnet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 16:46 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2022 kl. 09:10 (CET)[svar]


Helleristningene på Stykket rediger

En ny, sjuende artikkel om helleristninger/bergkunst i Trøndelag. Alle artiklene inngår i prosjektet Bergkunstreisen. Artikkelen er ikke blant de lengste AA-kandidatene, men jeg tror den gir et dekkende bilde av feltet, og all relevant litteratur er brukt. M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]
  2.   For Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 12. feb. 2022 kl. 10:23 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 15. feb. 2022 kl. 16:54 (CET)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 15. feb. 2022 kl. 21:24 (CET)[svar]
  5.   For Et godt eksempel på en gjennomarbeidet artikkel om et avgrenset emne. Erik F. 16. feb. 2022 kl. 11:15 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2022 kl. 13:49 (CET)[svar]


Christian Gartner rediger

Den evigunge Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) har tryllet fram enda en artikkel fra Trondheims historie. Norges første bygartner, og Norges første hagebokforfatter. Spennende stoff, ryddig presentert. M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2022 kl. 21:59 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2022 kl. 21:59 (CET)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 13:54 (CET)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2022 kl. 21:47 (CET)[svar]
  4.   For Vasmar1 (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 18:26 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Når byen Trondheim omtales i artikkelen bør det kanskje stå T(h)rondhjem, siden det ble brukt på den tiden, for eksempel slik, brukt første gang: Trondhjem (dagens Trondheim). Dels er det flisespikkeri, men å synliggjøre endring av navnet bidrar vel også til å vise sider av historien som kanskje kan være folkeopplysende. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 13:53 (CET)[svar]

Det var ikke den helt store konsekvens i skrivemåten på den tiden. Diskusjon om skrivemåte for stedsnavn dukker opp fra tid til annen, spesielt når det gjelder Oslo og Trondheim. Du må gjerne endre, hvis du vil. Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 15:47 (CET)[svar]
OK, endret til Trondhjem (selv om Trondhiem ser ut til å ha vært like vanlig). Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 19:41 (CET)[svar]
Til Kjersti L.: Når jeg kommenterer på artikler, så nevner jeg stort og smått av hva jeg kan tenke meg kan bidra til å løfte artikkelen. At så vil være tilfelle er ikke gitt, så for min del må Trondheim gjerne bli stående. Derfor skrev jeg også «bør det kanskje stå» over. Som ofte ellers på Wikipedia så er det jo snakk om et skjønn. Siden du som hovedbidragsyter er den som vet mest om dette, overlater jeg følgelig saken til deg, der er jeg uansett sikker på at den er i de beste hender. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 20:11 (CET)[svar]
Jeg skjønner det, Ulflarsen. I noen artikler, der det handler om andre steder, som Stjørdal, Mosvik, Fosen ... i tillegg til Trondheim, syns jeg det blir litt masete å prøve å skrive navnene slik de (ofte) ble skrevet på 1600- og 1700-tallet. Her handler det i hovedsak om Trondhjæm, så jeg prøvde meg med en liten omskriving. Helt frivillig! :D Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 20:16 (CET)[svar]
Jeg er lut lei disse diskusjonene om å prøve å skrive navnet på Trondheim og noen få andre bynavn «slik de gjorde det på den tiden.» Det er vill gjetting og et vilkårlig utvalg av navn. Hvorfor skal vi ikke samtidig skrive Flensburg, København, Kalvskinnet, «Danmark-Norge» og Dønnesgodset på den måten «de gjorde på den tiden»? Vi skriver artikler for at folk skal lære noe, ikke for at de og vi skal drive og gjette på hvilke skrivemåter som hørte til i hvert århundre. Jeg kommer til å tilbakestille til Trondheim i denne artikkelen, og hvis noen tar opp dette med gammeldags skrivemåter en gang til, så kan de få lov til å overta hele jobben med kandidatprosessene. Med oppgitt hilsen, M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 20:27 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2022 kl. 13:48 (CET)[svar]


Menga Schjelderup-Ebbe rediger

I tillegg til å skrive om Trondheim, har Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) også gjort en respektabel og rosverdig innsats med å skrive om berømte kvinner – og om kvinner som burde vært mer berømte enn de foreløpig er. Her er, med god timing, en kunstnerbiografi om en dame som vil bli sterkere synliggjort når det nye Nasjonalmuseet åpner. M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2022 kl. 22:02 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2022 kl. 22:02 (CET)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 13:57 (CET)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2022 kl. 21:17 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2022 kl. 13:48 (CET)[svar]


Mars 2022 rediger

Helleristningene på Strand rediger

Dette er den åttende kandidatartikkelen knyttet til prosjektet Bergkunstreisen, den forrige var Kandidatsider/Helleristningene på Stykket for 14 dager siden. Da jeg begynte, tenkte jeg at jeg skulle klare å skrive alle artiklene fram til AA-nivå. Men denne gangen er jeg litt i tvil. Er dette omfattende nok til en AA? Jeg tror ikke jeg kan skrive mer uten å ta med registerdata på uinteressant detaljnivå, eller å rote meg inn i avanserte faginterne diskusjoner. Men kanskje dere har noen spørsmål til artikkelen som kan bidra til å gjøre den bedre og tydeligere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]
  2.   For Kjersti L. (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 12:13 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 1. mar. 2022 kl. 22:15 (CET)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 12:04 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

noen Kjersti-kommentarer
  • Det er en forståelig, grundig artikkel, slik vi er vant til fra hovedbidragsyter. Hvis det er et poeng at alle artikler i serien om Bergkunstreisen er AA-er, fyller nok også denne kravene. Det er ihvertfall vanskelig for en legperson å se hva som kan (eller bør) legges til.
  • Det står i artikkelen at enkelte ting er «dokumentert ved arkeolog Gutorm Gjessings undersøkelser i 1933». Senere står det om hans oversiktsverk. Hvis det er samme sak, bør kanskje oversiktsverket nevnes første gang det er snakk om dokumentasjonen
  • Strandfeltet eller Strand-feltet? Kjersti L. (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 12:12 (CET)[svar]
  • Jeg legger til at det er strålende å få dokumentert alle disse bergkunstfeltene på en så god måte! Kjersti L. (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 12:24 (CET)[svar]
Takk for gode ord og god nærlesning, Kjersti L.. jeg har fulgt opp de to merknadene om oversiktsverk og binde-strek. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 12:37 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]


Tidlig moderne tid rediger

Nå er det en stund siden vi sist hadde historisk langlesning blant kandidatartiklene. Her er i alle fall en solid oversiktsartikkel fra europeisk historie, hvor Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) har stått for det meste av teksten. Artikkelen støtter seg på det som ser ut til å være gode grunnbøker, og gir en fin blanding av økonomisk, kultur- og politisk historie. M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 18:20 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 18:20 (CET)[svar]
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. feb. 2022 kl. 22:06 (CET)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 18:20 (CET)[svar]
  2.   For Pent og solid--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. feb. 2022 kl. 22:06 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 1. mar. 2022 kl. 22:15 (CET)[svar]
  4.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 12:03 (CET)[svar]
  5.   For Håper også på noen flere temaer i artikkelen, nevnt i diskusjonen under. Frankemann (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 22:54 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Kommentarer fra Erik d.y. rediger

Interessant og viktig artikkel. Bra bruk av kilder. Det er bra at fremstillingen har kronologi, tema og geografi.

Takk! Andreas Kolle (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]

Jeg har noen mindre innvendinger særlig mht stil, mest min hangup, men det handler også om lekiskalsk «tone»:

  • Det er litt drøftende fremstilling en del steder, godt synlig i form av feks «selv om» og «riktignok» (er det mye av dette føler leseren at han må følge en tråd i teksten og det blir en tydelig fortellerstemme)
  • Det er antydning til fortellerstemme eller littære virkemidler feks at ting fikk en «naturlig stopp», «handelen florerte» eller «det vil være en overdrivelse å si». Eller overganger i teksten feks «Også Castilla satset på havnavigasjon.»
  • Jeg ville også vært mer forsiktige med å gjøre ting, fenomenr eller kollektive størrelser til subjekter/aktører, feks «Europa tok over verdenshegemoniet».
Her er jeg selv delt. Norsk Wikipedia kan ofte gjøre seg selv bjørnetjenesten at vi blir «mer leksikalske enn leksika». Ta for eksempel Norske Leksikons artikkel om Sonja Henie. Dette gjelder ditt første poeng. Jeg er enig med deg i at det å gjøre områder til handlende objekter er dumt, og har skrevet om Castilla og Europa. Finner jeg lere, skal jeg ta tak i dem. Jeg er også enig i at «selv om» kan kuttes ned, og jeg har gjort det fra 14 til 6. Seks stykker i en så lang artikkel bør være innenfor. Andreas Kolle (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]

Historiske epoker blir jo stort sett konstruert i ettertid og inndelinger er hendige hjelpemiddel for fremstillingen med utvalgte årstall som navigasjonspunkter. Selv om det er basert på kilde er jeg personlig skeptisk til formuleringen «kan også bli sett på som en glidende overgang mellom middelalder og renessanse». Jeg synes også noen formuleringer er «sweeping» (brede, unyanserte generaliseringer) feks at Russland på 1600 var uviktig «på grunn av alkoholisme og sterk analfabetisme», dette er vel ikke direkte galt men det virker rart å fremheve alkoholisme.

Her er jeg ikke helt sikker på hvor skoen trykker, ettersom mine observasjoner om noe er bregrenset i forhold til hva jeg opplever fra kildene. Jeg skrev om delen om alkoholisme i seg selv og oppsummerte nesten ord for ord det som sto i «A History of the Modern World». Da blir vekten lagt mer på observasjoner utenfra enn sannheter. Andreas Kolle (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]

Noen upresisjoner bør sjekkes, feks «En av utviklingene som gjorde handel lettere, både i sør og i nord», det er uklart hva nord og sør viser til om det er spesifikt Italia eller hele Europa.

Fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]

En detalj i ingressen: Artikkelen handler vel om epoken og ikke om begrepet? --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. feb. 2022 kl. 22:43 (CET)[svar]

Kommentarer fra Frankemann rediger

Interessant lesning dette, og jeg vil nok holde på i flere dager. Tillater meg å gå rett inn i teksten for å gjøre endringer. Selv om jeg gjør hva jeg kan for å ikke endre meningsinnholdet er det nok lut at hovedbidragsyter seg over. Her er noen formuleringer jeg ikke forstod:

  • Hva menes med «...var at den ble beskyttet av en samlet flåte.» At handelsskip fikk beskyttelse av en militær flåte? Eller at de selv seilte i en slags formasjon?
Korrigert. Det var mer det at de var mange nok til å utgjøre en trussel. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 19:33 (CET)[svar]
  • Forstår ikke «Den adelige ble nå kong Henrik VII av England.» Adelen er vel mange personer, ikke noen som kongen alene blir?
Det står to setninger tidligere om en walisik adelig. Jeg har nå gjort overgangen klarere. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 19:33 (CET)[svar]
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 20:42 (CET)[svar]
  • Det står «Prester og biskoper, som mange opplevde oppførte seg som bedre enn vanlige folk, ble trakassert.» Ble prester og biskoper trakassert av vanlig folk fordi mange opplevde dem som bedre enn andre? I slike sammenhenger er det vel at priviligerte grupper selv opplever seg som bedre enn vanlige folk og derfor blir trakassert om deres selvoppfatning bli for tydelig? --Frankemann (diskusjon) 27. feb. 2022 kl. 10:43 (CET)[svar]
Det jeg mente, og har rettet det til, var at de ble trakkasert, spesielt av folk som var sinte på at de "trodde de var noe". Husker ikke nøyaktig sitat, jeg må til hytta i Sverige for å reprodusere. Skal ta det når jeg er der. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 19:33 (CET)[svar]
  • Denne forklaringen eller definisjonen av merkantilisme synes jeg det var vanskelig å forstå: «Dette skyldtes tankesettet kjent som merkantilisme, det vil si at det er svært lite gull og sølv, og den som eier mest gull og sølv er også den mektigste nasjonen. Handel hadde som formål å sikre mest mulig gull og sølv til nasjonen.» Er det svært lite gull og sølv totalt sett i hele det økonomiske systemet? Hva om en ikke kjenner til at gull og sølv er selve betalingsmidlet, da er ikke dette helt rett frem å forstå. En annen, kortere og enklere definisjon her tror jeg ikke behøver å si noen om gull og sølv.--Frankemann

(diskusjon) 27. feb. 2022 kl. 23:14 (CET)[svar]

Gull og sølv er faktisk svært vesentlig i merkantilisme. Jeg har prøvd å skrive om.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 19:33 (CET)[svar]
Noen temaer som kunne vært interessant å belyse

Hei Andreas Kolle, jeg viste jo sånn helt vagt at det var mye uro i Europa på 1600-tallet, noe jeg fikk ny innsikt i da jeg skrev Sosiale konsekvenser av global oppvarming, nærmere bestemt siste avsnitt i underkapittelet Krigsfare på grunn av klimaendringer. Her står det at 1600-tallet var den mest konfliktfylte perioden i Europas historie, dessuten i store deler av verden samtidig. Befolkningsvekst og så kaldere klima nevnes som årsak eller i det minste korrelasjon. Jeg fikk også innsikt i andre underliggende årsaker da jeg skrev Lofotfiskets historie, nærmere bestemt underkapittelet Variable markeder – kriser på 1600-tallet. Her nevenes flere andre årsaker, som malthusianske prosesser og generell prisstigning. Slike bakenforliggende årsaker til krig og ufred tror jeg vil være veldig interessant å få med i din artikkel.

En annen ting er årsaker til at 1600-tallet danner opptakten vil opplysningstiden og vitenskap, samt mange andre forbedringer av samfunnet. Jeg har vært opptatt av det en stund, men bare lest så artikler om saken. En ting som nevnes er at alle krigene ga invasjoner. Jeg har forstått det slik at krigene på den tiden ikke var så store at hele samfunn ble lammet, men viktige nok til at nyutvikling skjedde. En annen ting jeg leste var at oppdagelsesreisene til havs ga tro på at en kunne oppnå mye med rasjonell tenkning (navigasjon), om en bare legger tilside overtro. Det var flere slike modige bedrifter som førte til et mentalitetsskifte bort fra overtro og over til rasjonalitet. Synes du burde prøve å skrive noe om hvordan et århundre som starter med hekseprosesser, avsluttes med vitenskap. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. mar. 2022 kl. 22:20 (CET)[svar]

Hei! Dette er gode poenger. Jeg har skrevet mest om disse temaene på underartiklene Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) og Opplyst enevelde i Europa, men jeg kan se om jeg kan inkludere det i større grad. Miljøaspektet har jeg ikke gode nok kilder itl ennå, men jeg skal definitivt se på det når jeg har tid. Andreas Kolle (diskusjon) 7. mar. 2022 kl. 10:30 (CET)[svar]
Kommentarer fra Mewasul rediger

Hei Andreas Kolle, dette er noe jeg kan lite om, så dette kan bli interessant for min del og muligens ikke den mest konstruktive tilbakemeldingen for din del :)

Jeg får ikke følgende setning til å gi mening:

  • «Slaveri ble avskaffet, eller i det minste endret til det mindre ydmykende livegenskap, utvikling og flere landsbyer og senere byer og føydalisme.» – dvs. fra der det står «utvikling og flere landsbyer ...» mangler det et par ord her?

Mewasul (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 21:41 (CET)[svar]

Du, gudene vet hva jeg tenkte da jeg skrev det. Alt er skrevet om nå: Les gjerne her. Andreas Kolle (diskusjon) 7. mar. 2022 kl. 10:28 (CET)[svar]

@Andreas Kolle: Litt videre, der det står «Den engelske teologen John Wycliffe (1320–1384) hadde kritisert den allerede på 1300-tallet.[58] På 1400-tallet var det Jan Hus (1372–1415) som først kritiserte kirken.[59] Deretter kom Erasmus av Rotterdam (1466–1536) med sin salve. Mens Hus ble henrettet og Wyclif kastet ut av kirken, ble Erasmus langt bedre behandlet, siden han kritiserte praksisen til prester og ikke kirken som sådan.[60]» – det kunne muligens vært litt interessant å si med et par ord hva de ulike kritiserte kirken for? Hvis det er lett å legge til? Ihvertfall virker det som av avsnittet som kommer like etter at Erasmus ihvertfall mente at man burde lese bibelen på sitt eget språk; det kunne vært verd å nevne. Ikke veldig viktig – bare et forslag. :) Mewasul (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 18:35 (CET)[svar]

Litt viktigere, kanskje, er det at du hopper veldig fort fra «Luther bodde i kurfyrstens slott i ett år der han oversatte Bibelen til tysk. Dette spredte både Bibelen og det tyske språk langt.» til «Protestantismen fikk ikke like stor utbredelse i Frankrike, [...]». Det føles som om noen setninger mangler her – der man beskriver hvor protestantismen faktisk fikk utbredelse? Eller har jeg oversett noe? Mewasul (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 18:38 (CET)[svar]
Hei, Mewasul, og takk for tilbakemelding! Kortversjonen er at Tidlig moderne tid er en samleratikkel som tar utgangspunkt i tre artikler om temaet. Jeg måtte rett og slett trimme litt fra utgangspunktet her. Jeg kan prøve å sette av litt tid på lørdag til å legge inn mer om dette samtidig som jeg ser på Frankemanns tanker om klimaendringer. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 10:29 (CET)[svar]
@Orland:, jeg har nå lagt inn mer forståelsesfult om reformasjonen. Dette med miljø krever et dypdykk innen temaet, da jeg ikke opplever at artiklene Frankemann viser til er tilstrekkelig klare på betydningen av dette for min artikkel. Jeg kan sikkert finne ut mer når jeg har bøkene mine tilgjengelige, men jeg opplever at dette i seg selv ikke er et sterkt krav fra Frankemann, men heller en oppfordring - for øvrig en jeg håper jeg kan få til. Etter min hoderegning gikk fristen ut på onsdag på å komme med innsigelser. Mener du at jeg har imøtekommet kommentarene, eller ønsker du at jeg jobber videre med artikkelen? Andreas Kolle (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 16:38 (CET)[svar]
@Andreas Kolle: jeg har også hoderegnet meg fram til onsdag, og har tittet innom av og til for å se når innspillene fra Mewasul ble kvittert ut. Og jeg tenker som deg at innspillene fra Frankemann er mer i kategorien gode ideer til utvidelse enn det er snakk om å påpeke mangler ved artikkelen. Derfor avslutter jeg nå, med denne redigeringen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 18:03 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 18:03 (CET)[svar]


Holodomor rediger

I og med det russiske angrepet på Ukrania, er det naturlig at ukrainsk historie får økt interesse, og denne artikkelen om en sultkatastrofe, mulig folkemord, er absolutt verdt å trekke fram. Artikkelen er oversatt/skrevet av Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag) for 3 år siden. M O Haugen (diskusjon) 6. mar. 2022 kl. 10:40 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 6. mar. 2022 kl. 10:40 (CET)[svar]
  2.   For WK --WK (diskusjon) 6. mar. 2022 kl. 14:12 (CET)[svar]
  3.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 6. mar. 2022 kl. 14:45 (CET)[svar]
  4.   For 90sveped (diskusjon) 6. mar. 2022 kl. 21:17 (CET)[svar]
  5.   For Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2022 kl. 22:23 (CET)[svar]
  6.   For Ulflarsen (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:49 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Etter mitt skjønn får diskusjonen om antall dødsofre for stor plass i artikkelen, både i innledningen og under Historie / Dødsofre. Kunne tenke meg å skrive om og stramme inn disse delene av artikkelen med dette formålet. Se forklaring på artikkelens diskusjonsside. --WK (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 15:15 (CET)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 19:39 (CET)[svar]


Brønnbåt rediger

Jobbet med en god stund nå. Har brukt mye forskjellig litteratur, og tror jeg har vært innom det viktigste. Gir en god presentasjon av emnet. Vasmar1 (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 11:23 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For Vasmar1 (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 11:23 (CET)[svar]
  2.   For M O Haugen (diskusjon) 5. mar. 2022 kl. 13:20 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:48 (CET)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 18:26 (CET)[svar]
  5.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 18:40 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Stusset over at vi ikke har noen lenke til samme på engelskspråklig Wikipedia, og artikkelen finnes:

https://en.wikipedia.org/wiki/Well-boat

Hva jeg så fant ut er at det er to oppføringer i Wikidata om samme:

https://www.wikidata.org/wiki/Q1678525

https://www.wikidata.org/wiki/Q30596087

Noen kyndige som kan ordne det? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:47 (CET)[svar]

Så klart, har selv tenkt på hvorfor den ikke vises. Jeg fikser!   Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. mar. 2022 kl. 22:51 (CET)[svar]

Er «babylaks» et godt leksikalsk uttrykk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 12:53 (CET)[svar]

Setningen «Bløggebåter frakter fisken bløgget», kan kanskje tydeliggjøres, for eksempel ved å skriver «etter at den er», eller liknende. Jeg leste den først som at fisken ble servert bløgg, men slik var det kanskje ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 12:53 (CET)[svar]

Kapitlet om kjemikalieutslipp

Jeg synes at avsnittet tar uforholdsmessig stor plass i artikkelen, blant annet som følge av at det er for mange detaljer. Innledningen om at slike utslipp er en « vanlig problemstilling » er heller ikke klargjørende. Det skjer neppe hver dag, så hvor ofte? Kan vi for øvrig vite noe om det? Detaljene hører etter min vurdering hjemme i artikler om de aktuelle fartøyer eller rederier. Spørsmålet er vel om kjemikalieutslipp er en særskilt problemstilling for brønnbåter. Dersom svaret er ja, kan vi nevne det og vise til kildene for påstanden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 13:05 (CET)[svar]

@Trygve W Nodeland: Takk for innspill! Har ordnet artikkelen etter dine kommentarer. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 16:20 (CET)[svar]
Ordet «kvase» blir vel ikke uttrykkelig forklart; det burde etter min mening skje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 19:44 (CET)[svar]
Så klart. Ordet lå inne før jeg begynte å redigere artikkelen, så har derfor ikke kunnskap om dette selv. Fant ut at «kvase» kommer fra det danske ordet «skvalpe». Hvordan skal uttrykket forklares utover dette? Det har, så vidt jeg kan se, kun blitt brukt som synonym for brønnbåt. Se for eksempel her. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 23:02 (CET)[svar]
OK. Du må forstå alt i en artikkel du legger frem for vurdering! Ingen andre vil ta seg tid til det. Det var moralprekenen. Du kan selvsagt nøye deg med å skrive «Brønnbåt også kalt kvase, er et...». Deretter kan du skrive en kort setning om det lengre ned, med referanse til det stedet du nylig viste til, ved ordet kvase. Den tyske artikkelen gjelder Quatze, så der ligger det kanskje en språklig rot...--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 11:53 (CET)[svar]
Noe mer om ordet kvase finner du her.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 14:06 (CET)[svar]
Internasjonalt perspektiv

Det er forbilledlig at du tar med Chile og ikke bare Norge. Dersom man ser på artiklene på dansk, svensk, engelsk og ikke minst tysk, virker imidlertid dette som et transportmiddel som har blitt brukt i Nord-Europa. Artikkelen ville tjene på en ytterligere «internasjonalisering», der også de andre landene er med. Kanskje kan de enkelte nasjonene behandles under samme hovedoverskrift? Det er bare en tanke. Er det for øvrig slik at bruken i Chile er av ny dato? Det hadde jo vært en interessant opplysning å ta med.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 16:22 (CET)[svar]

Jobber med saken nå!   Foreløpig lagt inn informasjon om den tyske seequatzen, kommer til å lete etter mer på nasjonalbiblioteket o.l. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 21:59 (CET)[svar]
Avlusing som målestokk

Jeg synes dette begynner å likne noe! Det står «Mange brønnbåter utfører avlusing av fisk.» Deretter brukes en illustrasjon for avlusing som mål for å vise hvilke båter som er størst i Norge. Jeg er nok litt usikker på om virkemidlene her står i et rimelig forhold til hvor viktig dette er. Jeg ville nok sagt at en setning om dette er nok. Til overveielse. Galleriet viser mange flotte båter, men er kanskje i mindre grad informative. Er det noen forskjeller på dem som vi skal være særskilt oppmerksom på?--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 19:48 (CET)[svar]

Faktasjekk

Det står under overskriften historie at «I tiden før brønnbåter hadde ikke fiskebåter mulighet til å levere fersk fisk dersom de ble værende på fiskefeltet i ukesvis. Fisken ble kjølt ned, eller konservert. Det ble også benyttet fiskekister, en kiste laget av tre med hull og lokk. Kisten ble slept bak båten, i sjøen, for å holde fisken levende.» Det er for disse påstandene vist til side 167 i Molaugs bok. Den siden inneholder intet om dette. Er det et annet sidetall i denne boken som skal brukes? Og særskilt med tanke på uttrykket tiden før brønnbåter. Vet vi når brønnbåter ble tatt i bruk første gang?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

I neste avsnitt står det innledningsvis at «Brønnbåter ble i tiden før tanker med kjølesystemer brukt til å frakte fersk fisk fra fiskefartøy til havnen, for at fiskebåter ikke skulle behøvde å gå til land for å levere fisken rett etter fangst. » Hva er kilden til dette, og vet vi når tanker med kjølesystemer ble innført? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

Skjelltap

Jeg forstår vel intuitivt at fisken ikke skal miste skjell - den er jo født med dem! Men går det an i en setning å si hva det kan føre til? Sykdommer kanskje? Helt klart er det visstnok ikke, se her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/forsoksdyrsoknader/langtidseffekter_av_skjelltap_paa_laks.40542 Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 13:08 (CET)[svar]

Ordnet, men nokså uklart, ja. Leter etter mer historie og fakta fra andre land, kommer nok til å fortsette å utvide artikkelen litt etter litt, nå som du har gjort meg oppmerksom på mange gode poeng. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 19:56 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2022 kl. 09:08 (CET)[svar]


Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025 rediger

Dette er den åttende lista med stortingsrepresentanter som foreslås som God Liste, etter at vi hadde en raptus i oktober. Vi har nå dekket alle periodene fra 1993, og de tidligere listene fra før 1993 ligger halvklare der for sluttfinish, for deg som har arbeidslyst og ledig tid. I forbindelse med nomineringa av den forrige lista (Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021) skrev jeg at jeg tenker at det bør være en slags normaltilstand at disse listene over stortingsrepresentanter er så ryddige og gjennomarbeidet at de kan regnes som Gode Lister. Det ser ut som om denne også innfrir på det.

Det er mange som har jobbet med denne lista, men Løken (diskusjon · bidrag) skal ha æren for å ha lagt inn det meste av teksten, og Haros, Lexicus, GAD har bidratt vesentlig. Biografiene er vel også et samarbeid!? Hvis noen har lagt merke til at noen har gjort en ekstra innsats på dette, fortjener de også å nevnes og hedres. M O Haugen (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 19:20 (CET)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 19:20 (CET)[svar]
  2.   For Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 19:39 (CET)[svar]
  3.   For JOestby (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 12:28 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 23:38 (CET)[svar]
  5.   For M14 (diskusjon) 15. mar. 2022 kl. 13:49 (CET)[svar]
  6.   For Bksm (diskusjon) 16. mar. 2022 kl. 00:52 (CET)[svar]
  7.   For Frankemann (diskusjon) 16. mar. 2022 kl. 21:34 (CET)[svar]
  8.   For H@r@ld (diskusjon) 20. mar. 2022 kl. 18:41 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Bra arbeid! Litt pirk: Første kolonne er nummerert fra 1 til 169. Har disse numrene noen funksjon i stortinget? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 19:40 (CET)[svar]

@Erik den yngre: ja, representantene har nummer i denne rekkefølgen, såvidt jeg forstår. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 19:59 (CET)[svar]
Det er hvor de sitter i selve Stortinget. --- Løken (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 20:00 (CET)[svar]
Takk! Kanskje det bør nevnes konkret? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
La inn en liten notis. --- Løken (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 20:05 (CET)[svar]

PS: Jeg la inn en setning om forhold mellom de nye fylkene og valgkretsene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 20:02 (CET)[svar]

Skrivereglene er vel slik at tallord til og med 12 (helst) skrives med bokstaver. språkråd I. Og så ville jeg betegnet Pasientfokus som «finnmarkspartiet», altså med liten forbokstav. Eventuelt Finnmarks-partiet. Se om Ord med geografiske namn eller personnamn i, språkråd II. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 21:45 (CET)[svar]
Bokstaver til og med tolv (12), men ikke blande i samme setning/kontekst: https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/sprak-i-lover-og-forskrifter/skriverad/rettskriving/tall/ Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 22:00 (CET)[svar]
OK, jeg synes nå det var en lang setning! Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 22:10 (CET)[svar]
Hvor mange utjevningsmandater fikk Rødt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 21:48 (CET)[svar]
Noen som vet hvor vi har begrepet «søgnedagen» fra? --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2022 kl. 21:48 (CET)[svar]
Dansk? "Søgn" = hverdagslig. https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=s%C3%B8gnedag Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 22:02 (CET)[svar]
Usikker etymologi. Norsk variant er syknedag og svensk söckendag, dager da alt arbeid er tillat (gammelnorsk sykn, skyldfri). Falk, Hjalmar (1859-1928) (1906). Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Kristiania: Aschehoug. s. 343.  Torp, Alf (1853-1916) (1992). Nynorsk etymologisk ordbok. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520174.  Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2022 kl. 22:07 (CET)[svar]
Jeg sjekket Grunnloven og den bruker ikke ordet, kanskje i en eldre utgave. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 09:28 (CET)[svar]

Er det en årsak til at Utenriksministeren merkes som Utenriksminister mens de resterede ministrene kun merkes som statsråder? Ved havet ≈ (bidrag – diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 11:00 (CET)[svar]

Ja, utenriksministeren har ikke tittel som statsråd. [5] Løken (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 11:50 (CET)[svar]
Representanter og mandater

Det står: «Det var totalt 169 representanter på valg. Det ble valgt 150 distriktsmandater i tillegg til ett utjevningsmandat fra hver valgkrets (i alt 19). » Ville det kanskje vært riktigere å si at «Det var totalt 169 mandater på valg. Det dreide seg om 150 distriktsmandater, i tillegg til ett utjevningsmandat fra hver valgkrets (i alt 19). » Et mandat er en fullmakt. Er man riktig gammeldags i sproget, er fullmektigen mandatar, men det bruker vi nok ikke lengre. Jeg tenker at det er mandater som er på valg, men representanter som blir valgt. Det blir ekstra synlig når vi skriver at «De 169 representantene ble fordelt». Det skulle tatt seg ut at en nyvalgt og godt fornøyd høyremann fra Buskerud ble fordelt, som et Ap-mandat! Eller kanskje ikke? Nei, det er folket som velger og «fordeler», mens representantene møter. Enig eller enig? --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 09:44 (CET)[svar]

Biografier

Jeg er litt skeptisk til å stemme for god liste når vi har så svake biografier som denne. - 4ing (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 23:42 (CET)[svar]

@4ing: nå har jeg løftet artikkelen om Mona Nilsen. Hvis vi finner flere, så løfter vi dem også. Når det er sagt, så vil det alltid være et svakeste ledd i en serie med artikler. Jeg gremmer meg fremdeles over Odvar Nordli-artikkelen, som var det svakeste leddet under Kandidatsider/Liste over Norges statsministre i 2007. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 06:58 (CET)[svar]
Flott levert! Her er resten som ikke gir noen bakgrunnsinformasjon: Øystein Mathisen, Truls Vasvik, Birgit Oline Kjerstad, Per Vidar Kjølmoen, Sofie Marhaug og Marius Arion Nilsen. Ellers liker jeg ikke den sterke visuelle fremhevingen av utjevningsmandatene - har det vært vurdert andre løsninger tidligere (f.eks. kursivering)? - 4ing (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 07:49 (CET)[svar]
Det er jo laget en merknadsrubrikk. Kanskje det kan skrives inn der, ganske enkelt? Gjerne i kursiv. Jeg mener også at en slik liste bør inneholde så mange bilder som mulig. Slik får man en gjenkjennelse på to plan, ved navn og ved bilde. Artikkelen blir mer «attraktiv» også. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 09:21 (CET)[svar]
I en tidligere utgave av lista stod det slik: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_stortingsrepresentanter_2021%E2%80%932025&oldid=21846268. Jeg synes det er bedre, men det blei endra for å få konsistens med lister for tidligere perioder, jf. eget tema på listas diskusjonsside. Hilsen GAD (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 11:39 (CET)[svar]
@4ing: da er også de siste seks på plass, og etter en lisensavklaring med Sp er 21 portrett lastet opp til Commons. Når det gjelder den rosa streken, så er det dels innarbeidet praksis, og dels har den etter min mening en fin funksjon som skilletegn mellom fylkene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 12:57 (CET)[svar]
Nja. Som skilletegn blir fargen jo meningsløs om en sorterer tabellen etter annet enn representantnummer. --GAD (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 16:55 (CET)[svar]

Enig med 4ing at det skarpe rosa fargen for utjevningsmandatene er i overkant. Kan det gjøres på en annen måte? Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2022 kl. 18:17 (CET)[svar]

Med unntak av én periode (som har et avvikende oppsett i forhold til de øvrige), så har det vært fargekoding av utjevningsmandatene i alle stortingsrepresentantlistene siden vi fikk utjevningsmandat. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 20:18 (CET)[svar]
Statsråder og vara 1-14. oktober

Stortingsrepresentantene tiltrer første søgnedag i oktober (1. oktober i 2021), men regjeringen Solberg gikk ikke av før 14. oktober. Med andre ord hadde feks Guri Melby permisjon 14 dager og i den perioden møtte Sofie Høgestøl. Skal vi være helt nøyaktige burde vært nevnt i merknadskolonnen, eller synes man dette blir for detaljert? Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2022 kl. 18:21 (CET)[svar]

@Erik den yngre: det ble diskutert under en av kandidatprosessene i oktober, eller på tinget/torget noenlunde samtidig. Slik som jeg husker saken mente jeg at det var i overkant detaljert, mens andre mente at det hørte med. Forrige gang det var aktuelt var i Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017 (der er det ikke nevnt), og Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009 (ikke nevnt her heller). Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2022 kl. 20:18 (CET)[svar]
To små ting.

1) Partiforkortelsene. Jeg retta FrP til Frp for å få konsistens (vi bruker Ap og Sp). Det blei tilbakestilt. OK. Jeg ser at Stortinget bruker FrP. Men da bør vi kanskje endre Ap til A i samsvar med Stortingets bruk. 2) Det som står over tabellen om plassnummerering, er forvirrende. Det kan se ut som statsministeren sitter bakerst til høyre. Hilsen GAD (diskusjon) 15. mar. 2022 kl. 20:24 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 18. mar. 2022 kl. 08:46 (CET)[svar]