Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vannkraft i Norge

< Wikipedia:Kandidatsider

Vannkraft i Norge rediger

Dette ser ut til å være en ryddig og grundig presentasjon av et viktig emne. Pent arbeid med Frankemann (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 22:28 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 22:28 (CET)[svar]
  2.   For Haakon K (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 05:45 (CET)[svar]
  3.   For Klar sak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mar. 2018 kl. 22:31 (CET)[svar]
  4.   For Ranværing 7. mar. 2018 kl. 01:37 (CET)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 22:28 (CET)[svar]
  2.   For Haakon K (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 05:45 (CET)[svar]
  3.   For Ranværing 7. mar. 2018 kl. 01:37 (CET)[svar]
  4.   For Bra jobba! --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2018 kl. 01:43 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

En nøkkelopplysning som hadde vært fint om sto i ingressen slik at man slipper å leite etter den nede i brødteksten, er hvilken prosentandel av Norges totale energiproduksjon som utgjøres av vannkraft. Haakon K (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 05:45 (CET)[svar]

Enig Haakon K, har satt inn denne informasjonen nå. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. mar. 2018 kl. 18:48 (CET)[svar]
Kommentarer fra Erik d.y.
 
Høyspentlinjer for overføring over lange avstander

Frankemann har utfordret meg, så da er pirkingen i gang.

Hei Erik d.y., og mange takk for flere gode innspill på kort varsel! Svar nedenfor på dine kommentarer.
  • Seksjonen «Vannkraft i tidligere tider» har ikke referanser, ref ligger i lenkede artikler, men prinsippielt....
Har satt inn flere referanser nå, samt byttet ut noe spesiell informasjon med det mer generelle. F.eks. hva som fantes av avanserte maskiner som utnyttet vannkraft rundt 1750. Lurer virkelig på om det som nå mangler referanser angående tidlige industrietableringer er såpass kjent informasjon at det står seg uten fotnoter? --Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]
  • O.A. Devolds Sønner ble etablert i Langevåg pga vannkraften, opprinnelig rent mekanisk[1], 1883[2] elektrisk som en av de første fabrikkene, litt uklart om Devolds elektrisitetsverk i 1883 ble drevet av vann eller damp. Braaten[3] skriver at Devold satte igang et vannkraftverk i 1883 inne i fabrikken. Fylkesleksikonet[4] sier også at vannhjulet i 1883 ble erstattet av en turbin og det ble elektrisk lys.
Takk for fremskaffelse av kilder! Jeg har brukt dem, og siden O.A. Devolds Sønner er såpass tidlig ute fortjener det vel to setninger, selv om det ikke er først ute, er det svært tidlig. --Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]
  • Til orientering for leserne bør det kanskje nevnes at elektrisk kraft i Norge først ble produsert med dampmaskiner, blant annet i Rosenkrantzgate i Oslo, dette vil nok overraske enkelte. Apropos: Tabellen «Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901» gjelder vel vannkraftverk? Ikke dampkraftverk? Braaten skriver at Ålesund fikk kraftverk og elektrisk gatelys i 1896.
Jo, enig, har nevnt dampkraftverk nå. Og ja, tabellen «Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901» gjelder kun vannkraftverk. Om Ålesund fikk kraftverk og elektrisk gatelys i 1896 så er det nevnt i tabellen til ssb som Nergaard Elektricitetsværk (Ålesund), men dette var et dampkraftverk. Tar det derfor ikke med i teksten. --Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]
  • I artikkelen nevnes at utbygging var begrenset av muligheten til overføring over lange avstander. Utbygging av høyspentlinjer for overføring var såvidt jeg kan forstå en vesentlig endring, kanskje dette poenget kunne gjøres tydelig og mindre underforstått? For eksempel kunne Ålesund få strøm fra Tafjord bare ved opptransformering av vekselstrøm og stor høyspentmaster over fjellet. Oppføring av disse høyspentlinjene var et krevende arbeid før helikopter og beltevogner fantes (se bildet).
Tja, altså nå er dette poenget nevnt under overskriften Behov for store dammer og kraftoverføringer. Holder ikke det? Jeg får helle tiden kritikk for å skrive for mye, tror derfor det får holde at dette er nevnt i historie-kapitelet. --Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]
Ja, så det. Jeg er ikke redd for mye tekst så lenge strukturen er god. Ville vært stas om du legge inn noen setninger dersom du har stoff om dette, såvidt jeg har forstått var overføring over lange avstander en avgjørende endring som løsrev forbruk fra produksjon, kanskje ikke opplagt for kidsa nå til dags. Ingen stor sak, men det kunne være interessant med info om når dette skjedde etc. PS: Utfordringer med høyspentlinjer over norske fjell og fjorder er også interessant i denne sammenheng. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2018 kl. 01:39 (CET)[svar]
Ja Erik d.y., vekselspenning, transformatorer og trefasestrøm var viktige teknologiske gjennombrudd. Har skrevet to nye korte avsnitt om dette. Boken som er brukt som referanse bemerker at spenningen som ble benyttet for kraftledningen fra Tafjord kraftverk var sensasjonelt høy, men det stemmer neppe. Jeg har en meget seriøs amerikansk bok som sammenligner kraftutbygging i hele verden på denne tiden, og allerede flere år før hadde en tatt i bruk spenninger i overføringene på 220 kV. Jeg har skrevet «uvanlig høyt». Tror vi kan gå så langt, siden det var pioneranlegg som hadde så høye spenninger i 1920-årene og i tiåret før. --Frankemann (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 10:08 (CET)[svar]
Tusen takk, dette er veldig interessant. Jeg kjente ikke den faglige/teknologiske bakgrunnen i detalj, men høyspent overføring er jo en forutsetning for at Oslo, Akershus etc kan få strøm fra Aurland flere hundre kilometer unna. Ellers måtte Oslo ha atomkrafverk ved i Nordmarka, det skulle tatt seg u!   Takk for solid arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2018 kl. 12:14 (CET)[svar]
  • «en stor del av de eldste vannkraftverkene som er bygget i Norge er fremdeles i drift» - spennende, finnes det informasjon som skiller nærmere mellom maskiner (turbiner etc) og demninger? Demninger (dammer) vil jeg tro har 100 års levetid eller mer, men hvor lang levetid har selve kraftstasjonen?
Altså min kjennskap til dette er i hodet og ikke noe jeg har noe litteratur på. Jeg tror det er så enkelt som at store deler av komponentene i et vannkraftverk i prinsippet har svært lang levetid, godt over 100 år. Det er bare snakk om å reparere og bytte ut deler. F.eks. nye lagre og løpehjul i turbiner, nye viklinger og isolasjon i generatorer og transformatorer. Imidlertid kan hele anlegget var underdimensjonert i forhold til vassdragets potensiale, samt at virkningsgraden for turbin og generator er lavere enn dagens maskiner. Det samme med falltapene i turbinrør og tunneler. Dermed blir det et økonomisk optimaliseringsspørsmål om det skal holdes liv i en gammel kraftstasjon eller en ny bygges ved siden av. Ulempen med å legge ned en gammel kraftstasjon, er at den må fjernes, noe som koster masse penger. Unntaket er selvsakt om den er fredet. Sikkert mer en ekspert kunne sak om dette, jeg er siv.ing. elkraft, men arbeider ikke med dette feltet. --Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]
  • «Kompliserte reguleringer» - her er det aktuelt å nevne at en del utbygginger innebærer overføring mellom vassdrag. Grytten kraftverk får overført vann fra Mardøla og har avløp til Rauma som dermed får kunstig stor vannføring nedenfor stasjonen. Tilsvarende i Evanger kraftverk der såvidt jeg forstår vann blir overført fra Stølsheimen/Eksingedalen gjennom en 35 km lang tunnel (Norges lengste?) til Evanger.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mar. 2018 kl. 22:31 (CET)[svar]

Det er allerede nevnt i denne setningen: «Vann fra nabovassdrag kan også overføres i lange tunneler for å utnyttes i en fjern kraftstasjon.» Det er også med to eksempler, og jeg tror det er drøssevis av slike tilfeller i Norge. Nevner derfor ikke de to som du har tatt frem som eksempler. Igjen tusen takk for kommentarer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]
Bra, men rent pedagogisk er det alltid fint med konkret eksempel, de to nevnte gir også inntrykk at dimensjonene på disse anleggene og alle de skjulte anleggene i grunnfjellet, rene sveitserosten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2018 kl. 01:31 (CET)[svar]
Nå er Evanger kraftverks driftstunnel nevnt. Godt eksempel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 10:08 (CET)[svar]
Jeg prøvde å søke litt, men klarte ikke å få stadfestet om dette stadig er Norges lengste tunnel, uten å finne svar. Kanskje du vet? Trenger ikke skrive det i artikkelen, jeg er bare nysgjerrig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2018 kl. 12:18 (CET)[svar]
Nei, dette kjenner jeg ikke til, men tunnelene i forbindelse med Svartisen kraftverk er tilsammen svært lange. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mar. 2018 kl. 14:15 (CET)[svar]
Referanser
  1. ^ Bruaset, Oddgeir (1944-) (1999). Sunnmøre og sunnmøringen. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252153380. 
  2. ^ Tenfjord, Johan Kaare (1944-) (1992). Tafjord kraftselskap 1917-1992. [Tafjord]: Kraftselskapet. ISBN 8299261902. 
  3. ^ Braaten, Ivar G. (1956-) (1995). "Næsten som dagslys": elektrisitetsforsyninga i Ålesund og Sula gjennom 100 år. Ålesund: Ålesund og Sula everk. ISBN 8299368006. 
  4. ^ Det Norske næringsliv. Bergen: Det norske næringslivs forl. 1942. 
Noen nye avsnitt etter at kandidatprosessen startet

Etter at de flest av dere ble ferdig med å se på artikkelen, satte jeg inn avsnittet Kraftutveksling mellom Norge og land utenfor Norden. Har også skrevet litt om høyspent trefaset overføring. Fint om noen tar seg tid til å se over dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 18:56 (CET)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2018 kl. 20:27 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vannkraft_i_Norge&oldid=18350447»