Wikipedia:Kandidatsider/Liste over sfæriske objekter i solsystemet

Liste over sfæriske objekter i solsystemet rediger

I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert som God Liste. Den har høy prioritet i underprosjektet astronomi. Ranværing (diskusjon) 3. mar. 2014 kl. 07:07 (CET)[svar]

God Liste rediger

  1.   For Ranværing (diskusjon) 3. mar. 2014 kl. 07:07 (CET)[svar]
  2.   For Haakon K (diskusjon) 5. mar. 2014 kl. 21:25 (CET)[svar]
  3.   For Grrahnbahr (diskusjon) 7. mar. 2014 kl. 14:46 (CET)[svar]
  4.   For --M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2014 kl. 19:29 (CET) - men se kommentar nedenfor.[svar]

Kommentarer rediger

Astronomiprosjektet begynner å ta form i form av en artikkelserie om solsystemet. Denne listen gir en grei oversikt over objekter i solsystemet som hittil har blitt prioritert i utmerkede artikler. En grei oversikt og «intro» til emnet. Ranværing (d) 3. mars 2014 kl. 07:07 (CEST)

Dette ser veldig solid ut, og jeg har slett ingen forutsetninger for å vurdere realinnholdet. Men jeg stusser på artikkelens/listas tittel. Er dette god norsk fagterminologi? Jeg spør fordi jeg ikke vet, men det virker veldig teknisk, og kanskje ikke så leservennlig? Kunne vi eventuelt ha kalt den Liste over planeter, dvergplaneter og måner i solsystemet? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2014 kl. 18:50 (CET)[svar]
Tja, det måtte i så fall bli sfæriske måner. Ikke alle måner er sfæriske. Ranværing (d) 4. mars 2014 kl. 19:09 (CEST)
Et annet forslag kunne selvsagt være Liste over sfæriske objekter i solsystemet. Ranværing (d) 4. mars 2014 kl. 19:14 (CEST)
Har endret tittelen fra Liste over gravitasjonelt runde objekter... til Liste over sfæriske objekter ... Ranværing (d) 5. mars 2014 kl. 13:06 (CEST)

Jeg har enda noen spørsmål/innspill:

  1. jeg er ikke sikker på om jeg ser hensikten med å strukturere fotnotene i fire separate grupper. Det er mulig at det oppleves intuitivt logisk når man har jobbet lenge med det, men for en ny leser er det litt forvirrende og forsterker følelsen av å møte et overveldende og fremmed fagområde.
  2. lista inneholder et utvalg på 12 mulige dvergplaneter. Det kan hende jeg har lest for raskt eller unøyaktig, men jeg finner ikke noen kilde som forklarer eller begrunner utvalget av disse 12, i forhold til de «ytterligere 30 TNOer [som] kan bli inkludert» som dvergplaneter.
  3. Teksten inneholder noen refleksive uttrykk av typen «Sistnevnte gruppe». Her ville det antagelig vært lettere å forstå setningen hvis den lød Disse fire gasskjempene utgjør mer enn 99 % …. Det er noen flere tilfeller enn dette ene som jeg nevnte nå.

Men bortsett fra det er dette en klar GL. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. mar. 2014 kl. 12:50 (CET)[svar]

Emnet og inklusjonskriteriene er godt forklart, så avskrekkende har blitt overkommelig. En bra utarbeidet artikkel/oversettelse fra Cocu. Grrahnbahr (diskusjon) 7. mar. 2014 kl. 14:48 (CET)[svar]

Når det gjelder inklusjonskriteriene av dvergplaneter:
Blant referansene finnes The Dwarf Planets av Mike Brown. Han viser frem en liste på 45 bekreftede og ubekreftede dvergplaneter. I teksten sier han: «Our best estimate is that a complete survey of the Kuiper belt would double this number. For now, the number of known objects in the solar system which are likely to be round is 53, with the number jumping to 80 when the objects from our survey are announced, and to ~200 when the Kuiper belt is fully surveyed. Beyond the Kuiper belt there may be even more dwarf planets than in the Kuiper belt. Our best guess is that the region where Sedna resides could contain another ~2000 dwarf planets.»
Det sier seg selv at rundt 2000 dvergplaneter ville kreve en egen liste; kanskje måtte vi da velge ut et representativt utvalg.
Men uansett – inklusjonskriteriene i denne artikkelen er ikke bare Mike Browns artikkel. Det er også alle de andre dataene om størrelse, masse, tetthet og andre forhold. Disse kandidatene er blitt tilstrekkelig analysert til at de kan kalles kandidater. Størrelses-estimatene basert på undersøkelser av teleskoper kan variere; og det kan være uenigheter om benevnelsen kandidat bør brukes. Man kan derfor si at denne listen har benyttet «Vær varsom plakaten». Og jeg vil tro at den gjenspeiler konsensus idag. Hva fremtiden bringer av ytterligere verifikasjoner vet vi ikke. Ranværing (d) 8. mars 2014 kl. 02:53 (CEST)
Har forøvrig endret det du påpekte i pkt 3. Ranværing (d) 8. mars 2014 kl. 02:54 (CEST)
Personlig synes jeg ikke fire grupper med fotnoter virker avskrekkende. Men jeg har ingen bastante meninger om dette. Ranværing (d) 8. mars 2014 kl. 02:58 (CEST)
Jeg stemmer #{{for}} nå, men jeg er i og for seg fremdeles usikker på om kriteriene for utvalget av de 12 mulige dvergplanetene er gjort fullt ut rede for. Ranværing viser til Mike Brown; men slik jeg forstår Brown nevner han altså tall som 53 og 80. Utvalget på 12 kommer altså ikke fra ham? Dersom utvalget av de 12 beror på et konsensus så har kanskje dette konsensus en kilde? Dersom utvalget beror på et beregnet kriterium (om «størrelse, masse, tetthet og andre forhold»?) som er bruk av den som sammenstilte lista på en:wp, så er det fra et litt formalistisk synspunkt greit om dette kriteriet blir nevnt og gjort synlig. Med vennlig hilsen, og i beste mening; M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2014 kl. 19:29 (CET)[svar]
Jeg takker for stemmen. Og må uttrykke full forståelse for dine argumenter. Det er ikke et enkelt emne dette. Den engelske artikkelen en:List_of_possible_dwarf_planets opererer med inndelinger i størrelsesklasser: Lysere enn 1 (4 objekter), mellom 1 og 3 (4 objekter), mellom 3 og 4 (18 objekter) , mellom 4 og 5 (41 objekter). Så fortsetter den med objekter som Mike Brown anser som sannsynlig – 78 objekter per 21. feb 2014, deretter 46 objekter ifølge Gonzalo Tancredi, og avslutter med 14 objekter som folkene bak Spitzer-teleskopet kaller «sannsynlige dvergplaneter».
Jeg var i dialog med Cocu før nominasjonen, og ba om lov til å utvide listen med to kandidater til –. 2002 MS4 og Salacia. Det samtykket han i. I den engelske artikkelen en:Dwarf planet er disse to ganske nylig tilføyd som «dvergplanet-kandidater»
Kanskje burde alle objektene tilføyes, men – med tanke på uenigheter mellom f.eks. Tancredo og Brown har jeg valgt å være forsiktig. Det er ingen «konsis vitenskap», for estimatene for objektenes størrelser varierer. Sannsynligvis vil New Horizons avhjelpe dette når den ankommer Pluto neste år. Når vi mer presist kjenner Plutos diameter og masse, vil vi også få bedre estimater for de andre objektene i Kuiperbeltet. I mellomtiden er det kanskje lurt å være litt forsiktig? Ranværing (d) 9. mars 2014 kl. 23:08 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 11. mar. 2014 kl. 21:27 (CET)[svar]