Wikipedia:Kandidatsider/Helleristningene i Kvennavika

Helleristningene i Kvennavika rediger

Enda en kort AA. Dette er et emne jeg har jobbet en del med, så jeg er rimelig trygg på at det viktigste er tatt med her. Historielaget som jeg er leder av, har en årlig utflukt med nattlysning her. M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 07:58 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

Nøytral M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 07:58 (CET)[svar]
For Kort, konsis og kvalitetssikret. Setningen: «Ristningsgruppen inngår i en struktur av veideristninger rundt de fleste sidene av Beitstadfjorden» pirrer nysgjerrigheten, men artikkelen Beitstadfjorden nevner ikke saken. Kan dette utdypes, eller kan det legges til en lenke hvor denne strukturen omtales? Andewa (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 10:52 (CET)[svar]
For Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 17:51 (CET)[svar]
For --Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 23:36 (CET)[svar]
For Mewasul (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 17:49 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Umiddelbart slår det meg som en kort artikkel, men det i seg selv er jo ikke noe motargument. Men

Du sier det viktigste er tatt med; finnes det mer å si om dette emnet? Hva hadde ligget i dette? En anbefalt artikkel bør fortsatt beskrive litt mer enn det viktigste, etter min vurdering.
Litteraturseksjonen er lang; er dette alle kilder brukt i teksten? Eller som er relevante direkte for akkurat disse helleristningene? Slik jeg ser det, bør tekster som listes opp her falle inn under én av disse; og f.eks. om en tekst omhandler helleristninger generelt er det for bredt i denne sammenheng.
(Pirk:) Det er en død lenke blant referansene.

Mewasul (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 08:20 (CET)[svar]

Dette er den hittil korteste AA-kandidaten jeg har sett. Hvis den er dekkende for emnet, er selvsagt ikke lengden diskvalifiserende, men jeg er enig med Mewasul i at det kanskje kunne stått noe mer, spesielt ettersom enkelte av kildene ikke er på nett og heller ikke sitert, så man får ikke lest mer om emnet uten å gå til anskaffelse av dokumentene.
Kanskje en ny beskrivelse av AA-er skal nevne at det er tilstrekkelig at artikkelen skal inneholde det viktigste om emnet?
En annen tanke: Kanskje AA- (og UA-)forklaringene kan differensieres, slik at hvis/når denne blir en AA, og man klikker på den grønne AA-sirkelen, står det noe om at artikkelen har et anbefalt omfang og en anbefalt lengde for artikler om dette emnet (ev. denne typen emner), eller at det står i hjelpeteksten for skriving av AA- og UA-artikler?? Kjersti L. (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 13:56 (CET)[svar]

Takk for innspill fra Mewasul, Andewa og Kjersti L.. Her er noen svar

Jeg har utdypet strukturen rundt Beitstadfjorden, slik Sognnes nevner den.
Alt som står i litteraturlista gjelder akkurat disse helleristningene. Og så langt jeg har oppfattet de folka jeg har samarbeidet med, så er det også en forholdsvis komplett litteraturliste.
Ja, man kan selvsagt si mye mer. Men dette er altså et forsøk på å trekke ut nok til å gjøre feltet forståelig for folk flest. Det er det jeg mener med det viktigste.
Den døde lenken er ikke helt grei, men jeg har ikke funnet noen online-kilder til akkurat dette momentet.
Denne artikkelen kan kanskje sammenlignes med Tått og Odd munks saga om Olav Tryggvason - som begge er korte AA hvor jeg har skrevet det meste. Jeg mener at alle tre er helhetlig avrundet og dekkende, og bruker de viktigste kildene. Vi kan godt diskutere lengde og om det burde være med noen ekstra opplysninger i tillegg til de viktigste - selv om det er en litt merkelig bestilling. Det springende punktet bør være om det mangler noen opplysninger som leseren hadde forventet å finne for å forstå emnet bedre.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 15:06 (CET)[svar]

Jeg kan forstå at «litt mer enn det viktigste» er lite spesfikt, men det jeg egentlig mente her, var å spørre om hvis du skulle lagt til mer, hva hadde det vært? Altså, hva er de første punktene du ville vurdert å legge til? Hvorfor er disse isåfall utelatt? Jeg vet ikke helt spørsmålene man burde stille, siden jeg ikke kan så mye om emnet, men det er et forsøk på å stille de likevel – om enn på en noe implisitt måte. Mewasul (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 16:14 (CET)[svar]

@Orland: Forøvrig, takk for svar om litteraturliste. Konkret forslag til utvidelse: Bruk hver av de også som referanser i tillegg; slik at det som står i disse kildene (i hovedtrekk), også kommer med i artikkelen.

Jeg har tenkt litt på det med lengde, og min følelse av anbefalt artikkel er at den bør være over minst 2–3 underseksjoner, med mindre det er et tema som er vanskelig å finne ut mer om, eller at det går over til et detaljnivå som ikke er vits i på Wikipedia, og ville blitt tatt bort om det ble lagt til. Nå er det selvsagt en subjektiv vurdering jeg kommer med her, men det ville jeg ihvertfall svart om jeg hadde fått et spørsmål om dette. :) Mewasul (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 10:52 (CET)[svar]

Hei igjen, Mewasul. Jeg skjønner litt bedre hva du mener med litt mer nå. Hvis jeg skulle ha vært nødt til å utvide teksten, kunne jeg ha lett etter lengde- og breddemål for hver av de tretten figurene, jeg kunne ha beskrevet slagteknikken som var brukt for å skape sporene i berget, og jeg kunne ha utdypet fortellingen om hvordan bergkunsten ble funnet. Men alt dette ville jeg ha oppfattet som longører som tar plass og stjeler oppmerksomhet. Størrelsen framkommer IMO tilstrekkelig detaljert av kalkeringen i det øverste bildet, hvor det er et metermål i hjørnet.
Til det andre du foreslår, om å bruke all litteraturen: I dette tilfellet er det slik at Stebergløkken har behandlet denne bergkunsten både i ei masteroppgave, en doktorgrad og i en populærvitenskapelig artikkel i ei lokalhistorisk årbok. Da tenker jeg at det er mest naturlig at vi på den ene siden bruker populærteksten som kilde, hvor de mest folkelige og begripelige momentene er lagt fram, og på den andre siden synliggjør at det finnes mer og dypere litteratur uten at vi trenger å sitere fra den. At forskningen finnes, er IMO en vesentlig informasjon i seg selv. Jeg skal imidlertid se om jeg kan hente mer fra Sognnes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 18:38 (CET)[svar]

Skjønner – ja, helt enig i at det er unødvendig å bruke samme forfatter mer enn én gang, særlig når disse bygger på hverandre såpass mye. For det andre du skriver

Jeg ville faktisk gjerne visst hvordan slike bilder ble laget; for det er noe jeg ikke kan generelt. Jeg visste heller ikke at det varierte mye hvordan disse ble hugget Er det mulig å nevne det kort?
Det er definitivt en detalj, men likevel: Målestokken er noe liten, slik at det ikke er så lett å se den (jeg så den ikke før du påpekte det). I tillegg leses våre artikler også av blinde, som ikke kan se målestokken. Kanskje det kan nevnes kort at de fleste figurene er omtrent så og så lange/brede i beskrivelsen? Ingen grunn til å nevne det for hver, men bare så man har et ca.-mål?
For oppdagelsen: Slik jeg har forstått det, kan det å bringe helleristninger frem i lyset (f.eks. ved å ta bort et jordlag) gjøre at de mye raskere forvitrer. Så da er kanskje et naturlig spørsmål hvorvidt de var tildekket, eller allerede åpent fremme, dengang de ble oppdaget?

Har fått lest igjennom artikkelen et par ganger nå, og formulert noen mer spesifikke spørsmål ellers også:

Hvordan skiller disse seg ut i forhold til de andre feltene rundt Beitstadfjorden; og hvordan er de like? Er det noen som har lignende motiver, eller er de alle forskjellige? Er de alle fra steinalderen?
(Ikke sikkert det er mulig å svare på uten gjetning/OR) Hvorfor ble akkurat disse valgt som tusenårssted? Skiller de seg veldig ut i forhold til de andre ristningene?
Hvilken figur er det som muligens er laget på et annet tidspunkt enn de andre? Hvilken figur er det som er størst, og dermed alternativt kan være en tromme? Og hvilken figur var det som ble funnet mye senere enn de andre?
Det er nummerert 15 figurer på bildet, mens det nevnes 13 i teksten. Jeg antar at 4 og 7 ikke er fisker. Er det noen som nevner noe om hva de kan være, eller er de for utydelige og små til at man egentlig kan tolke de til noe særlig?
Denne setningen: «antyder at komposisjonen må henge sammen» – henge sammen med hva? Med ritualer/religion?

Ikke sikkert at du kan svare på alt dette altså; og isåfall er det helt ok. Men i den grad det finnes kan kanskje noe av dette virke relevant? Mewasul (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 20:51 (CET)[svar]

Noen raske svar. Komposisjonen henger sammen med seg selv. Jeg skal omformulere så det blir tydeligere. Mange andre bergkunstfelt (som Bardalfeltet) består mest frittstående enkeltristninger uten at de inngår i en samlet struktur/komposisjon. Om dette med tusenårssted: dette er det eneste såvidt gamle kulturminnet i daværende Mosvik. Alle de andre bergkunstfeltene som nevnes i artikkelen ligger i andre kommuner. Den ene figuren som skiller seg ut framkommer vel nokså tydelig på kalkeringen? En analyserende sammenligning er OR, men jeg kan kanskje betone tydeligere at det er få fiskemotiv i bergkunst. En god del av det andre du spør om, hører nok egentlig hjemme i en generell artikkel om bergkunst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 21:27 (CET)[svar]

Takk, da skjønner jeg mer – jeg kommer fra Sarpsborg som har slike felt annenhver kilometer langs veiene :)

Den største figuren ser ut til å være nr. 10, ikke den med rutenett? Men ellers er jeg enig i at den antagelig kan være den som skiller seg ut som annerledes.
Beskrivelse av om de andre gruppene har fiskemotiv eller ikke, og om de kommer fra samme tidsperiode, er vel ikke OR? :)
Jeg prøvde faktisk å være ganske spesifikk og stille spørsmål som satte dette feltet i kontekst; det første punktet er kanskje et generelt spørsmål, men om teknikken er noe som varierer synes jeg det er verd å si hvordan dette feltet er laget. Men igjen, om det er vanskelig å finne ut av er det kun en detalj og ikke kjempeviktig. Mewasul (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 08:52 (CET)[svar]

Har lagt til et par interne lenker, og et par ord om landheving i en parentes, kan fjernes av hovedbidragsyter om det ikke synes relevant. Tanken bak sistnevnte er at selv om en artikkel dekker et emne, tror jeg vi med fordel kan komme med supplerende informasjon. I dette tilfelle er landheving i Norge noe som de fleste av oss som skriver vel kjenner til, men neppe alle våre lesere.

Når det gjelder lengden anser jeg det som ikke relevant, så lenge artikkelen dekker det viktigste om emnet. Vi har plass nok, samtidig er det ingen grunn til å trekke noe ut i langdrag, er det nok, så er det nok. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 17:55 (CET)[svar]

Jeg har med interesse lest Mewasuls kommentarer, og er enig i flere av dem, som å sette feltet/ristningene inn i en kontekst. Det tåles, jeg synes t.o.m. det kan være svært nyttig, å ha en setning eller to, som sier noe om dette, selv om det er grundigere dekket i generelle artikler om bergkunst og helleristninger.

Jeg har ikke tenkt at en AA bør ha et visst antall underseksjoner, slik Mewasul nevner, men jeg vil helst sitte igjen med færrest mulig spørrepronomen etter å ha lest en AA. Feltet var Mosviks kommunes tusenårssted. Hvorfor? Orland har svart (om eneste så gamle kulturminne) her på kandidatsiden, men svaret kan godt stå i artikkelen også. (Kanskje bør det stå daværende Mosvik kommune)?

Hvorfor ble akkurat dette feltet valgt ut som tusenårssted, når det finnes felt rundt hele fjorden? Svaret (om ulike kommuner) kom her på kandidatsiden, gjerne også i artikkelen.

Ren nysgjerrighet: Inderøy kommune – og Muustrøparken (i kommunen) har flyndrer i rikt monn, ihvertfall som Nils Aas-skulptur og kommunevåpen. Noen sammenheng, eller var det bare rikt flyndrefiske her? Sognnes har kalt sin ene artikkel «En flyndre svømmer stille», og det er flere referanser til flyndre (4) enn til kveite (2), både i artikkelen og i litt.listen/referansene. En liten setning om hvorfor det er antatt å være kveiter? (Ja, jeg vet de er i flyndrefamilien). Kilden for informasjonen om dette i første avsnitt er ikke digital, så jeg får ikke vite det der & da. Jeg antar det står i de andre, digitale, kildene, men ønsker meg en liten setning, læll. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 12:53 (CET)[svar]

Språkspørsmål: Er «bergskalle» et allment kjent ord? Jeg måtte slå opp her (NAOB) og der (ordnett.no) for å finne ut hva det var. Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 11:03 (CET)[svar]

@Mewasul, Kjersti Lie: nå har jeg etter beste evne forsøkt å følge opp råd, innspill og spørsmål. Jeg har omskrevet bergskallen, kommentert de tre øvrige motivene på tegningen, lagt inn «daværende» om kommunen, bemerket metermålet i kalkeringen, endret og gitt ref til flyndre/kveite-spørsmålet og fjernet henvisning til «største» - i og med at det var tvetydig. Jeg håper dere synes at dette er fyldesgjørende. All bergkunst i Norden er fra forhistorisk tid, og veideristninger er som regel fra steinalderen, så vidt jeg vet.

Jeg synes ikke det ligger innenfor artikkelens og leksikonets sjanger å begrunne i hvorfor dette ble valgt som tusenårssted. Vi gjengir en faktisk opplysning. Hvis vi først skal begi oss inn i hvorfor-bransjen, så er veien kort til at leserne våre forventer å få svar på hvorfor Christian Lerche ville ha en lystgård, og hvorfor han valgte akkurat den tomta. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 16:51 (CET)[svar]

Takk for den … det er vel hvorfor/derfor-tankegang som gjør at jeg ofte skriver så milelangt. Får prøve å slutte med det!Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 19:03 (CET)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2021 kl. 09:31 (CET)[svar]