Wikipedia:Kandidatsider/Elektrisk spenning

Elektrisk spenning

Hvis jeg har talt riktig, er dette den niende kandidatartikkelen fra Frankemann (diskusjon · bidrag). Ryddig, velorganisert stoff fra et fagområde som jeg ikke helt forstår selv, men i møte med disse artiklene har jeg i det minste forstått at «strøm» er et sammensatt fagfelt. Grundigheten tilsier vel at dette må være en Utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)
2. For - Soulkeeper (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 12:26 (CET)
3. For - Bjoertvedt (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 20:44 (CET)
4. For - --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 16:46 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 2. feb. 2016 kl. 05:09 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 06:47 (CET)
3. For Ranværing (d) 12. feb. 2016 kl. 03:27 (CET)

Kommentarer

Personlig er jeg ikke faglig sett i stand til å vurere om dette forsvarer Utmerket stempel. Bjoertvedt (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 20:45 (CET)

Dette bør vel være en klar utmerket artikkel. Noen innledende kommentarer fra en som er tilnærmet blank innen emnet:

• Kategorier, versjonene på engelsk, tysk, fransk og svensk benytter flere kategorier, bør vi også gjøre det?
• Bilder, byline og plass. En rask titt viser kun en byline, det bør vel inn flere. Hvordan ser de mange bildene ut på en bred skjerm? Om de skyver teksten nedover bør det vurderes å slette eller samle de i et sentrert billedgalleri (tilsvarende slaget ved Waterloo).
• Historisk bakgrunn, bør det dekkes, eller hører det naturlig under hva som vel er «moderartikkelen», dvs. Elektromagnetisme?
• Referansene kan vel iht Harvard forenkles, f.eks i stedet for «Hallseth: Fysikk for ingeniører del IV, side 77.» i første referansene kan en skrive «Hallseth (1990), s. 77». Dette siste er vel ikke feil, men det virker vel mer elegant/profesjonelt. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg har gjort samme «feilen» selv.

Ellers synes jeg førsteinntrykket er veldig bra, ingressen synes passe lang og allerede i den synes denne artikkelen å passere tilsvarende artikkel på Store norske leksikon. Legg til at det så langt kun er to «røde lenker» og konklusjonen må bli at hovedbidragsyter igjen har gjort en svært solid jobb. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 20:50 (CET)

Takk for råd og fine ord, Ulf Larsen! Jeg har endret på tingene du har nevnt. Jeg så på artikkelen med spesiell vekt på bildene på kontoret i dag, der jeg har en ganske stor skjerm, og synes det ser bra ut. Imidlertid har jeg ikke særlig lyst til å samle disse bildene i gallerier, fordi jeg mener de i stor grad suplerer teksten. Mener at en leser vil ha best nytte av å se på bildet samtidig som teksten leses.

Når det gjelder historie kan jeg ikke se at litteraturen sier så mye om denne enheten isolert sett. Som du sier kan «moderartikkelen» oppfattes til å være Elektromagnetisme, men tror også at Ohms lov eller Elektromagnetisk induksjon like mye kan oppfattes som moderartikkel. Her er jo historie behandlet. Legg også merke til at de andre landenes artikler heller ikke har med noe historieavsnitt. Pussig det med moderartikkel. Jeg tenker også ofte at det eksisterer et familietre, men i dette tilfelet synes det å være flere naturlige mødre. snl.no har et slikt hierarki, men like bra at vi ikke har det tror jeg.--Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 18:33 (CET)

Spenning oppstår som følge av strøm i en ladningsbærer, som er et resultat av en ladningsforskjell mellom to punkt. Spenning er ikke en primær egenskap, det er et resultat av ladningsforskjellen. Feilen er flere steder i artikkelen, og er ikke helt uvanlig i dagligtale. — Jeblad 29. jan. 2016 kl. 08:44 (CET)

Hei Jeblad, jeg har smått tenkt på hva du mener her i hele dag, men er fremdeles usikker. Om det det første ordet (spenning) byttes ut med spenningsfall, kan jeg være delvis enig i det du skriver. Legg i så fall merke til det som står i artikkelens avsnitt «Opphav til spenning». Teksten der mener jeg er meningstro oversettelse av et avsnitt i en svært god amerikansk lærebok. Vær oppmerksom på at den generelle definisjonen av spenning IEC 121-11-27 og den som brukes for kretsanalyse IEC 131-11-56 ikke sier noe om årsak og virkning til spenning. Jeg mener at artikkelen har gjort (grundig) rede for at spenning (og ladnignsforskjeller) oppstår i mange forskjellige sammenhenger, som eksempel induksjon (generator), fotovoltaisk effekt (solcelle), kjemisk (batteri), ladningsflyt i ledere (spenningsfall, som jeg tror du hennviser til). De første tre kategorier er eksempel på drivende spenning (elektromotorisk spenning). Alt dette er vel egentlig forskjellige potenisalnivåer i et elektrisk felt, som harmonerer med IEC-s generelle definisjon.

Om «spenning er ikke en primær egenskap» tror jeg blir en litt for vitensakpsteoretisk spisfindighet for meg. Tror kanskje en fysiker vil si at det er et konsept som defineres for å beskrive en grunnlegende egenskap på elementærpartikkelnivå, nemlig at det kan oppstå elektriske potensialforskjeller mellom to typer ladninger (pluss og minus). Alle elementærpartikler sorteres som elektrisk positive, negative eller nøytrale. I anvente disipliner som elektrotekninkk holder det ofte å kjenne til at en definerer konsepter for de modeller en har av den fysiske verden. Passer modeller og observasjoner bra blir man fornøyd, og går videre. Fysikere og filosofer får tenke over hva som er riktige modeller, om vi forstår verden riktig, om konseptene er fornuftige etc. Mener å ha lest at en tidlig fysiker definerte det vi vil kalle spenning i dag som graden av smerte på tungen. Den moderne definisjonen synest mer eksakt og mer praktisk enn som så.

Så om du mener det finnes en gjennomgående feil i artikkel angående dette må du forklare nærmere. Mener du kanskje at «ems», «spenning» og «spenningsfall» ikke er godt nok presisert?--Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 19:20 (CET)

Spenning er i forhold til en referanse, spenningsfall er en differanse mellom to spenninger relatert til samme referanse. En ladningsbærer vil bare opprettholde en strøm inntil alle frie ladninger er flyttet, skal strømmen opprettholdes så må en ha en strømkilde. En strømkilde har en spenning, en kan ikke snakke om en spenningskilde uten å også snakke om dens indre motstand. En ideell spenningskilde er et spesielt tilfelle hvor indre motstand går mot null. Osv. — Jeblad 29. jan. 2016 kl. 19:58 (CET)

Nok et solid bidrag, hovedsakelig fra NO WPs spesialist på strøm og kraftverk. Det er vanskelig å gjøre rede for et slikt område som krever faglig innsikt og oversikt. Den oppfyller kravet til UA om å være grundig og omfattende. Så tid for å være surpomp: Det er noen mindre skjønnhetsfeil som bør flikkes før UA, blant annet er det innslag av lærebokstil innimellom "det er viktig å være klar over" eller "som nevnt ovenfor". Jeg synes ikke et leksikon skal henvende seg til leseren. Forholdet mellom elektrisk spenning og elektromotorisk spenning kan også være vanskelig å få tak på. --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 16:57 (CET)

Takk Erik d.y. for hyggelig ord og din vurdering! Du har opplagt rett i at noen fysikkere bør være med i vurderingen her. Denne artikkelen har vært en sann prøvelse når det gjelder forsøk på stringens. Imidlertid har jeg etter hva jeg kan se kildebelagt utsagnene og definisjonene. Jeg er vel mer redd for å ha utelatt noe, enn å ha skrevet noe direkte feil. En titt på forskjellige versjoner av artikkelen spenning på andre språk tyder vel på at omentrent de samme tingene er tatt med, bare vektlegginen er forskjellig.

Når det gjelder frasen «det er viktig å være klar over» har jeg fjernet denne. Det er muligens for mye lærebokstil. Men det ligger lengre inne å endere frasene «som nevnt ovenfor», «lender ned er dette nevnt», «se lenger ned». Mener å ha sett slike fraser mye brukt også i engelsk Wikipedia. Andre artikler har jeg til og med sett at en har satt inn lenker til avsnitt lenger ned i artikkelen. Jeg synest det er kjedelig å lese fagprossa der forfatteren gjentar seg selv. Da er det bedre å si «som nevnt tidligere», synest jeg. Om ikke får en inntrykk at teksten ikke en nøye gjennomarbeidet, og at forfatteren gjentar seg selv. Jeg oppfatter disse frasene som en måte å binde teksten samme på, altså få en bedre overgang fra ett avsnitt til et annet. Dessuten at leseren blir oppmerksom på at noe som er overflatisk nevnt der og da, gjentas mer grundig lenger ned/opp. Hva mener andre om dette?

Når du mener at forholdet mellom «elektrisk spenning og elektromotorisk spenning kan være vanskelig å få tak på», vil jeg si at dette er forklart inngående i avsnittet «Spenningskilder» og «Spenningsfall». Ble det bedre etter at jeg i avsnittet «Spenningsfall» satte inn teksten: «Dette gir altså spenningsfall, noe som den drivende spenning i kretsen må overvinne.»? Denne forskjellen mener jeg også kommer frem på flere måter i avsnittene lenger ned under «Elektriske kretser». Kanskje er avstanden mellom avsnittene for stor? En ulempe med en stor artikkel kanskje? Men legg også merke til at dette er nevnt i første avsnitt i ingressen: «Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen.» Har du forslag til forbedring, eller kan påpeke mer konkret hvor du mister tråden?--Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 20:01 (CET)

Det er flere grunner til at jeg opplever "som nevnt nedenfor/ovenfor" som irritasjonsmoment. Dersom leseren ikke vet hvor dette er nevnt, kan det bare øke forvirringen særlig i en stor artikkel. Som leser er jeg opptatt av å kunne lese og forstå akkurat det avsnittet jeg har valgt å dykke ned i. Jeg tror altså ikke vi kan legge til grunn at leseren begynner på toppen og leser seg nedover. Men dette er altså min private smak, som jeg rett nok praktiserer i andre sammenhenger også. Det kan også være upraktisk den dagen man flytter rundt på stoffet, da kan plutselig "ovenfor" bli "nedenfor".

Forholdet mellom EMS og elektrisk spenning er nok godt forklart, trolig bare jeg som leser for kjapt :) --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 20:15 (CET)

Jeg skal få lest gjennom artikkelen i løpet av de nærmeste dagene. Ellers kan det jo være at bidragsyter Phidus med sin bakgrunn som fysiker har noe å komme med, blant annet til diskusjonen som Jeblad har reist. Noterer meg ellers at hovedbidragsyter har sjekket bildene og da sier jeg meg fornøyd med det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 23:45 (CET)

Har sett på ingressen og sammenlignet med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon, jeg undres om de to samsvarer (dvs. denne artikkelens første setning)? For meg som ikke kjenner emnet er det umulig å avgjøre om forskjellen kun er ulike formuleringer, eller om det er en reell forskjell i innhold. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 12:35 (CET)

Hei Ulf Larsen, i snl står definisjonen:

«...det arbeid som må utføres per ladningsenhet for å forskyve en ladning fra et punkt til et annet i et elektrostatisk felt.»

Mens i vår artikkel står det i avsnitett Potensial i et elektrisk felt:

«Arbeidet per enhetsladning som gjøres av et elektrisk felt når ladningen forflyttes fra a til b er med andre ord lik potensialforskjellen ved a minus den ved b.»

Dette mener jeg er veldig lik det som står i snl. Derimot er dette skrevet noe anderledes i ingressen:

«Elektrisk spenning eller elektrisk potensialforskjell er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet.» Men se på engelsk WP:

«Voltage, electric potential difference, electric pressure or electric tension (denoted ∆V or ∆U) is the difference in electric potential energy between two points per unit electric charge. The voltage between two points is equal to the work done per unit of charge against a static electric field to move the charge between two points and is measured in units of volts (a joule per coulomb).»

Her er den føste setningen lik vår første seting, mens den andre settningen er mer lik den i sln og i avsnittet nevnt over. Også min fysikkbok gjør bruk av begge disse formuleringen, mens den mindre akademiske kretsanalyseboken jeg har gjør dette enkler og holder seg bare med en formulering. Det er ikke uvanlig at lærebøker som behandler slike temaer grundig formulerer samme forhold på flere forskjellige måter. Ta gjerne også en titt på de to IEC definisjonene, spesielt den generelle definisjonen er avansert. Jeg mener at artikkelen har behandlet og forklart dette på alle de måtene som i alle fall min tilgjenngelige litteratur gir.

Synest du vi skal bruke begge disse setningene som engelsk wikipedia gjør bruk av også helt i åpningen? Jeg tenker vi skal vente og se hva fysikk-wikipedianerne mener om dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:23 (CET)

Andre avsnitt i ingressen synes jeg blir i overkant detaljert og for meg virker det som denne teksten kan fjernes uten at det vesentlige går tapt (se under):

«En rekke forskjellige materialer følger ikke Ohms lov når de leder elektrisk strøm. Det er først og fremst metaller som følger Ohms lov, gode elektriske ledere er aluminium, kobber, sølv og gull. En kaller et kretselement som følger Ohms lov for et lineært kretselement eller en Ohmsk motstand. I slike tilfeller vil spenningsfallet over motstanden øke proporsjonalt med strømmen som går gjennom.»

Ja, jeg er helt enig. Dette passer heller i ingressen til artikkelen Ohms lov. Jeg fjernet også settningen rett før frasen du har klippet ut over.--Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:43 (CET)

Forutsetningen er selvfølgelig at det finnes i hovedartikkelen, om så ikke er tilfelle bør det kopieres dit. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 12:41 (CET)

Denne setningen: «I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende på den måten at den beskrives av en sinusfunksjon.». Kan denne kortere versjonen være et bedre alternativ: «I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives som en sinusfunksjon.»? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 13:25 (CET)

Ja, ditt forslag blir en mer kompakt setning med samme mening. Har endret dette.

I seksjonen induksjon er det en illustrasjon hvor det i teksten er en «rødlenke» på synkrongenerator, viderelenket til synkronmaskin. Ser vi på generator så synes det som så godt som alle generatorer er synkrongeneratorer. Bør ikke denne lenken dekkes av generator? Om det senere skrives en egen artikkel om synkrongenerator så kan den eventuelt omlenkes dit. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:16 (CET)

Trodde jeg skulle ha fått skrevet artikkelen om synkronmaskin innen denne gjennomgangen, men det skal jeg ta senere. Du har rett i at praktisk talt alle generatorer er synkronmaskiner, men unntakene er interessante, skal skrive om det også. Har nå endret lenken. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:43 (CET)

Til Frankemann: Vedrørende ingressen og tilsvarende i SNL er jeg enig i at vi avventer, bidragsyter Phidus har nevnt at han vil ta en titt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 21:51 (CET)

Det er viktig at artiklene i Wikipedia holder en forsvarlig, faglig standard. Slik jeg ser det, betyr det at for lesere med liten eller ingen bakgrunn, skal det finnes artikler som besvarer deres spørsmål eller kunnskapssøken på en forståelig og oppmuntrende måte. Via linker har de da muligheten til å klikke seg inn på mer spesialiserte artikler hvor de vil finne mer detaljer eller en fremstilling på et mer krevende nivå. Det er vel det som menes med en hierarkisk oppbygning. Tilsvarende skal en leser med allerede en viss innsikt i temaet også kunne utvide sin forståelse. Men hvis da ens første møte er en artikkel med mye feil og unøyaktigheter, får man ikke lyst til å lese videre og klikker seg heller over til en utenlandsk versjon. Og dette gjelder spesielt artikler som blir kåret til å være anbefalte og/eller utmerkete. Det handler om Wikipedias renommé.

Denne artikkelen handler om elektrisk spenning som er vel noe de aller fleste har forhold til eller vet litt om. Men jeg frykter at ved å lese denne versjonen, blir man ikke så mye klokere. Mest sannsynlig sitter man igjen med enda flere spørmål og uklarheter. Det er lagt ned et meget stort arbeid, men kanskje er artikkelen blitt så stor og på et så høyt ambisjonsnivå at en leser til slutt ikke ser skogen for bare trær. Mye av stoffet finnes allerede i artikler som elektrisk strøm, elektromotorisk spenning, elektrisk motstand og vekselstrøm som heller kunne utvides. Her kunne det kanskje vært på plass med mer stoff og detaljer. Men går man inn i detaljene, er det også veldig fort å trå feil slik at resultatet virker mot sin hensikt.

Siden elektrisk spenning er et fenomen vi alle kjenner fra dagliglivet på et visst nivå, vil jeg også se det som naturlig å omtale det uten bruk av høyere matematikk. Og når mange av de matematiske uttrykkene i teksten i tillegg er feil, virker de også mot sin hensikt for de som ser det. Andre vil ikke forstå dette likevel. De kunne evt. benyttes i andre, mer spesialiserte delartikler.

Allerede i begynnelsen defineres elektrisk spenning ved hjelp av elektrisk, potensiell energi. Det kan selvfølgelig gjøres, men da bør man helst vite hva potensiell energi er. Klikker man på denne linken, kommer man til en kort omtale av mekanisk, potensiell energi. En bedre link hadde kanskje vært elektrisk felt, men her er det heller ikke noe om elektrisk potensial. Og en slik artikkel behøves, evt. som en utvidelse av den om elektrisk felt. Opprinnelig synes det å ha eksistert en slik artikkel da elektrisk spenning er omdirigert fra elektrisk potensial. Så den bør gjenopprettes, evt. med mindre deler av herværende artikkel eller nytt stoff. En slik side finnes også på mange andre språk. Det elektriske potensialet er et meget viktig og fundamentalt begrep, direkte forbundet til elektrisk felt. Det finnes også et magnetisk potensial som er likså viktig, men det er et vektorfelt i motsetning til det elektriske som er skalarfelt.

Dette problemet skyldes muligens at det norske begrepet elektrisk spenning på engelsk tilsvarer voltage og ikke electric potensial. Og voltage er alltid differanser i electric potensial på samme måte som norsk spenning (slik det vanligvis brukes) er differanser i elektriske potensial. Derfor trenges en artikkel om elektrisk potensial for å gjøre fremstillingen av elektrisk spenning mer forståelig - og mer kompakt.

Jeg kunne selvsagt gått inn og gjort noen av disse foreslåtte forandringene selv, men jeg håper at eieren av siden kanskje kan være enig og vil gjøre det. En del av min kritikk handler også om stil og smak som man aldri kan enes om. Men uklarheter og feil må lukes bort. Phidus (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 14:27 (CET)

Phiduss kommentar over synes på meg tredelt. Punkt en er feil i ligninger, om så er tilfelle (noe jeg ikke kan bedømme) må de korrigeres, om Phidus kan gi noe mer konkret om hvilke seksjoner osv. så er det fint. Det andre og tredje - lengde og ligninger - har slik jeg ser det en fellesnevner og det er ingressen. Om ingressen har passe lengde og inneholder det sentrale så kan artiklene gjerne være lange - vi har nok av plass - så lenge de ikke gjentar seg selv. De kan også inneholde tyngre stoff, da de som nødig leser ligninger (som meg) klarer seg med ingressen.

Samtidig er artikkelen over dobbelt så lang som tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia (som ofte har de beste artiklene). Jeg tror derfor hovedbidragsyter med fordel kan vurdere om noe av stoffet kan løftes over i andre artikler. Når det gjelder ligninger synes jeg de kan stå, gitt selvfølgelig at de er korrekte. Om vi dekker 90 % av leserne med ingressen og 10 % med resten, så har vi da noe å tilby for begge og det er jo en av våre sterke sider, synes jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 15:52 (CET)

Hei Phidus og Ulf Larsen. Om det er mange feil og unøyaktigheter er jeg den første til å beklage dette, men til nå har det ikke vært noen andre enn meg selv til å gjøre en faglig korrigering. Jeg har oppdaget noen feil nå som jeg har rettet opp. Denne gjennomgangen ved kandidatprosessen ser ut til å være den etablerte måten å få en kvalifisert kontroll. Skriver jeg en artikkel om f.eks. historie, kan «alle» hjelpe med korrigeringer, men skriver jeg om noen fra mitt eget fagfelt er antall hjelpere straks mye mindre. Jeg håper i alle fall at denne artikkelen ikke er så dårlig lagt opp og med så mange feil at det ikke er mulig å forbedre den.

De artiklene Phidus nevner Elektrisk strøm, Elektromotorisk spenning og Vekselstrøm er det jeg som har skrevet, det vil si Elektromotorisk spenning og Elektrisk strøm har jeg delvis oversatt. Samtidig har jeg skrevet/oversatt blant annet Elektrisk effekt, Elektromagnetisk induksjon, Induktans og Ohms lov. Jeg er egentlig ikke enig i at disse skulle utvides med stoff fra artikkelen vi snakker om, da tror jeg heller at noe av stoffet i Elektrisk spenning kunne vært kuttet ut. Eventuelt forkortet. Muligens er avsnitt som Energi og effekt i en krets og Aktiv og reaktiv effekt kanskje helt unødvendige? Kanskje Vekselstrømsmotstand kunne vært redusert? Dette er i så fall dekt opp av de nevnte artiklene.

Alle disse har en hel del avansert matematikk. Jeg har hele tiden ment at artikler som i alle lærebøker forklares med mer eller mindre avansert matematikk, også i Wikipedia fortjener en slik behandling. Da synest jeg heller at ingressen og en del av artikkelen forklarer fenomenet på en mer kvantitativ måte. Den fjerde setningen i det aller første avsnittet er et forsøk på det. De andre avsnittene i ingressen mener jeg også forklarer spenning og forhold til andre relaterte størrelser på en enkel måte. Mulig at en stor del av leserne, Ulf Larsen antyder 90 %, er fornøyd med å lese kun ingressen. Lenger ned i artikkelen mener jeg at det er enkle og mer praktiske forhold som forteller om hvordan spenning (ems) i en krets oppstår, driver strømmen og at spenningsfall oppstår på forskjellige måter.

Enig i at det er et problem at hverken potensiell energi, elektrisk felt eller elektrisk potensial blir dekket av noe gode artikler. At begrepet elektrisk potensial trenger en definisjon er jeg enig i. For meg har dette vært litt for ambisiøst å skrive om dette, jeg tenker at de som har studert fysikk er mye bedre kvalifisert. Mulig jeg skal revurdere det. Hadde enda de engelske eller tyske artiklene vært gode kunne jeg ha oversatt disse. Kanskje kan dette løses med å skrive noe mer om elektrisk felt i det første avsnittet Opphav til spenning? Det synes i alle fall vanskelig å kreve at en god artikkel skal ha alle sine relaterte støtteartikler opp på samme høye nivå. Et sted må en jo begynne.

Håper at Pidus kan være med i vurderingene jeg har kommet med over, og ikke minst si konkret hva det ser som er dirkete feil i ligningene.--Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 19:33 (CET)

Til Frankemann: Presiserer at avgjørelsen mht lengde her bør avgjøres av de som har innsikt i stoffet, mitt poeng var at det bør vurderes. Ellers har vi tilnærmet ubegrenset plass mht tekst og selv om forholdstallet ingress og resten er 99 : 1 så hvorfor ikke? Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 20:12 (CET)

Vel, Ulf Larsen jeg tenker at avsnittet Aktiv og reaktiv effekt nok har ganske svak relasjon til temaet. Ellers tenker jeg som deg at en artikkel gjerne må være lang, derfor har jeg egentlig ikke lyst til å kutte ut noe særlig mer en akkurat dette. Videre tipper jeg at Phidus er mest misfornøyd med avsnittet Potensial i et elektrisk felt. Her kan jeg innrømme at min kompetanse er som svakest, men jeg lærte nå i alle fall mye da jeg skrev dette. Håper at vi kan fokusere på det avsnittet.--Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 20:56 (CET)

For å avgrense litt mht lengde så bør det selvfølgelig nevnes at blant det Wikipedia ikke er så hører instruksjonsmanual, men jeg oppfatter ikke teksten her som noe i retning det. Samtidig anser jeg (som nevnt over) at lange artikler OG gode ingresser hører sammen, en leser skal ikke trenge å slite seg gjennom titalls sider for å essensen i slaget ved Waterloo eller Karl III Johans liv (to av de lengste artiklene jeg har begått). Legg til en gjennomarbeidet innholdsfortegnelse og leseren kan velge ut det tunge britiske kavaleriets angrep, eller 1812 års politikk. Til sist så tror jeg vi bør tørre å stole på egen mavefølelse, om jeg hadde sett dette som bra lesestoff, så er det godt mulig noen andre også kan se det slik. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2016 kl. 22:35 (CET)

Når jeg nå går tilbake til kammerset og leser i fysikkboken ser jeg at jeg ikke har vært nøye nok med begrepene elektrisk potensial og elektrisk potensialldifferans, altså elektrisk spenning. Skal opprette en ny artikkel for elektrisk potensial slik som foreslått over. Ser at en lignende begrepsforvirring er diskutert på diskusjonssiden til artikkelen Electric potential på engelske Wikipedia. Skal også gå gjennom teksten i avsnittet Potensial i et elektrisk felt mer grundig for å få klarhet i terminologien. Håper å få brukt helgen til dette.--Frankemann (diskusjon) 3. feb. 2016 kl. 20:17 (CET)

Hei Phidus og Ulf Larsen. Nå har jeg opprettet artikkelen Elektrisk potensial, samt skrevet om og forkortet avsnittene som inneholdt unøyaktigheter med hensyn på definisjonen av elektrisk potensial og spenning. Artikkelen Potensiell energi som det pekes til i første setning er som Phidus sier ikke spesielt utfyllende, men jeg ser at nynorsk Wikipeida har en mer omfattende artikkel, dog med veldig avansert matematikk. Skal forsøke å få oversatt denne. Fin om også Sandip90 og Danmichaelo vil se på denne artikkelen nå. Håper jeg har greid og fått definisjonene riktig nå!--Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 20:46 (CET)

Denne setningen: «Tidligere ble det nevnt at det oppstår en ems i forbindelse med for eksempel transformatorer, men også enklere situasjoner som mellom ledere og i lederen selv.» Den siste delen er uklar og bør omformuleres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 22:25 (CET)

Se om du ble fornøyd med endringen jeg har gjort av nevnte setning.--Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 20:51 (CET)

Seksjonen Fare ved spenning handler jo ikke primært om spenning, men strøm og jeg synes derfor hele seksjonen bør fjernes fra artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 23:31 (CET)

Hei Ulf Larsen, jeg har så litte lyst å ta vekk dette avsnittet. Strøm og spenning er i denne sammenhengen så nært tilknyttet hverandre at det blir snakk om to sider av samme sak. Ta en titt på endringen og se om ikke dette er bra nå.--Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:35 (CET)

Hei Frankemann, jeg er glad for at du har skrevet om elektrisk potensial! Jeg ville nok ha skrevet den på en litt annen måte, men dette er et godt utgangspunkt. Nå skal jeg bare nevne et par småting. Helt i begynnelsen hvor du definerer potensialet, synes jeg det er litt upedagogisk å begynne å snakke om punkt a og b. Det er mer passende når det er snakk om potensialdifferanser. Potensialet avhenger kun av koordinatene til ett punkt! En bedre formulering ville være å skrive at potensialet til en enhetsladning i et elektrisk felt, er lik arbeidet som må utføres for å bringe den dit fra et referansested. Ofte velges referansepunktet å være elektrisk jord eller uendelig langt borte. Man kan velge hva man vil eller det som passer.

Litt lenger ned skriver du Om en tenker seg en elektrisk lad partikkel i et elektrisk felt vil arbeidet W som en kraft utfører på partikkelen være lik den tilbakelagte veilengden. Bortsett fra at 'lad' skal skrives ladd, er denne setningen helt meningsløs. Fremdeles er det en del slike formuleringer du kan prøve å gjøre bedre. Jeg har sett at du har rettet opp en del fortegn og annet som var feil i elektrisk spenning, og her er derfor mindre feil av den sorten. Så dette blir bedre og bedre dag for dag! Phidus (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 23:07 (CET)

Jeg har forsøkt å rette opp de forholdene som Phidus nevner. Takk for at du har sett gjennom. Dessverre er det gjerne slik at en blir blind for sine egne feil etter at en har arbeidet en del med teksten. Si gjerne fra konkret om andre feil som du eventuelt måtte se, eller rett dem opp direkte om det er mindre ting.--Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:20 (CET)

Kommentar etter gjennomlesing: Har sammenlignet med tilsvarende artikkel på tyskspråklig Wikipedia og der er også seksjonen Fare ved spenning, så jeg skal ikke stå hardt på at den bør fjernes. Samtidig nevner jeg at det ikke er noen slik seksjon i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Men er det ikke slik at f.eks ved statisk elektrisitet kan spenningen bli svært høy, uten at det gjør noe? Kan det være en mulighet å gi seksjonen et annet og mer korrekt navn, f.eks Fare ved elektrisk strøm?

I tilsvarende artikkel på svenskspråklig Wikipedia fant jeg seksjon om spenningsområder, med en tilhørende illustrasjon. Med tanke på at vår artikkel skal være folkeopplysning så tror jeg det kan være verd å ta med, enten ved at hele seksjonen oversettes og legges inn, eller at deler av det, og illustrasjonen (eller noe tilsvarende).

I tilsvarende artikkel på tyskspråklig Wikipedia ser jeg ellers at seksjonen for elektrisk potensial er lagt inn som overskrift 2 og som andre punkt etter ingress, kun seksjonen Definisjon kommer før den.

Av stoff jeg undres om passer inn er Elektronvolt. Skal vi tro teksten så er det ikke snakk om spenning, men energimengde. Følgelig bør det vel flyttes over i en annen artikkel, eventuelt kan elektronvolt legges inn i seksjonen Se også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 21:12 (CET)

Ulf Larsen sendte en takk for redigeringen av Fare ved spenning, så jeg regner med at endringen er bra nok. Endrett også overskriften til Elektrisk sjokk så slipper vi å fundere på om det er mer riktig å si Fare ved spenning eller Fare ved strøm.

Svenskene har med et avsnitt om forskjellige nettnivåer, men jeg synest det blir like greit å angi denne informasjonen i kapittelet om Spenningsnivåer i forskjellige sammenhenger. Har tatt med lenker slik at de som er interessert kan lese de aktuelle artiklene.

Til kommentaren til tyskstråkling Wikipedia er jeg usikker på hva du mener. Er det ikke bare små detaljer hvilke underskriftsnivå vi gir disse avsnittene? Phidus mente det var viktig med en egen artikkel om Elektrisk spenning, dermed laget jeg en slik.

Helt eneig i at Elektronvolt egentlig ikke passer inn her, har derfor flyttet avsnittet til Elektrisk spenning. For øvrig takk så langt for gjennomlesning!--Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2016 kl. 20:30 (CET)

Når det gjelder overskriftsnivå så mener jeg det ideelt sett bør brukes til å organisere artikkelen, om en f.eks ser på artikkel om Karl III Johan så har jeg der i hovedsak fulgt den inndeling som Torvald T:son Höjer har brukt i sin biografi i tre bind. Overskriftsnivå er utvilsomt en detalj, men verd å vurdere. For meg som amatør synes artikkelen å passere krav til utmerket med god margin og jeg stemmer følgelig for. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 06:46 (CET)

Bare et par betraktninger om innledningen foreløpig: Lurer litt på om den siste setningen i første avsnitt kan sløyfes siden hele neste avsnitt handler om spenningskilder? Det neste jeg legger merke til er at elektrisk krets ikke er lenket opp – jeg lurer på om elektronisk krets kunne vært flyttet til elektrisk krets og fikset opp litt. Ellers synes jeg siste del av innledningen beveger seg litt langt vekk fra artikkelens tema (eks.: «Den fysiske bakgrunnen for resistans er at det virker atomære krefter på ladningsbærerne. Denne virker i motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet.» [min utheving]). Jeg lurer på om det siste avsnittet kunne vært kuttet helt, og det nest siste kortet ned. – Danmichaelo (δ) 11. feb. 2016 kl. 23:22 (CET)

Hei Danmichaelo, og takk for at du har begynt å se på artikkelen, bidrag fra fysikkere er sårt tiltrengt!

Når det gjelder ingressen har jeg i lengre tid fulgt følgende fremgangsmåte: Første setning skal være en definisjon, omtrent som i en termliste. Første avsnitt skal være som en kort leksikonartikkel. Resten av ingressen skal være en meget kort presentasjon av det som ellers er skrevet i artikkelen. Jeg synes denne strukturen gir mening. Om denne oppbyggingen ikke står beskrevet i en mal i Wikipedia, er den nok heller ikke i strid med noen offisielle retningslinjer.

Jeg har nettopp opprettet artikkelen Elektrisk krets basert på oversetting fra nynorsk. Den er ingen utfyllende artikkel, men forklarer i det minste kort hva det dreier seg om.

Når det gjelder din innvending om tredje avsnitt i ingressen har jeg fjernet den ene setningen som var noe på siden av temaet. Derimot har jeg liten lyst til å kutte vekk siste avsnitt. Det er jo folkeopplysning vi driver her, og de som har liten greie på temaet tror jeg vil ha nytte av denne informasjonen.--Frankemann (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 09:46 (CET)

@Frankemann: Beklager treg respons, og at jeg ikke fikk gitt stemme for anbefalt (som artikkelen absolutt fortjener!). Takk også for elektrisk krets, men tror du vi trenger både elektrisk krets og elektronisk krets, eller skulle vi slått de sammen? Ellers er jeg absolutt enig i det du skriver om ingress. Problemet er kanskje at det er vanskelig å forklare spenning uten å forklare en hel del relaterte begreper. I denne artikkelen synes jeg det tipper over til å å bli litt vel mye forklaring av relaterte begreper, selv om jeg også ser at det er noen fordeler ved å kunne lese en artikkel fra start til slutt uten å måtte klikke seg så mye frem og tilbake. – Danmichaelo (δ) 19. feb. 2016 kl. 22:20 (CET)

Hei Danmichaelo, nei, jeg tror ikke vi trenger elektronisk krets. Hva med å slette den og erstatte den med en pekerside til elektrisk krets? Bildet av en elektronisk krets kan flyttes til elektrisk krets, men ellers er jo denne artikkelen om elektronikk lite informativ. Ja, det er vanskelig å forklare begrepet spenning fult ut på den begrensende plassen som ingressen gir.

Om du ser på de andre store språkene sin artikkel om samme tema, har jo de også vært innom mange av de samme temaene som vår artikkel behandlere. Fremstillingen mener jeg tar med mange av de samme temaene som en omfattende lærebok i fysikk vil komme innom. Derfor mener jeg at artikkelen ikke forklarer for mange relaterte begreper enn det som ligger innenfor rammene til sjangeren. --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 09:57 (CET)

Omgjorde elektronisk krets til omdir.side. – Danmichaelo (δ) 21. feb. 2016 kl. 22:22 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2016 kl. 17:11 (CET)

---