Wikipedia:Kandidatsider/Eleonore av Aquitaine

Eleanora av Aquitaine rediger

En mektig kvinne i en infløkt middelalder. Gift med to konger, og mor til to konger. Grundig biografi av FinnB. MHaugen 3. jul 2009 kl. 00:58 (CEST)

Anbefalt rediger

For MHaugen 3. jul 2009 kl. 00:58 (CEST)
For Bjoertvedt 3. jul 2009 kl. 02:19 (CEST)
For Mr. Hill 3. jul 2009 kl. 09:55 (CEST)
For Sandip90 3. jul 2009 kl. 12:05 (CEST)
For Ooo86 3. jul 2009 kl. 12:10 (CEST)
For Ranværing 3. jul 2009 kl. 12:15 (CEST)
For – Erik, 3. jul 2009 kl. 17:55 (CEST)
For Kaitil 7. jul 2009 kl. 20:07 (CEST)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 18:25 (CEST)

Kommentarer rediger

Jeg stemmer for anbefalt under tvil. Artikkelen vitner om et stort og imponerende arbeid! Men igjen får vi inntrykk av middelalderens herskere at de giftet seg, festet, duellerte, intrigerte, drepte hverandre og ga opphav til romaner og filmer. Men Eleonora hersket i verdens to mektigste stater i flere tiår. Drev hun ingen handelspolitikk? Frigjorde hun bønder? Lå det politikk bak da hun insisterte på å bytte ektemann? Stiftet hun kolonier under korstogene? Fremmet hun samkvemmet mellom England og Frankrike? Hva slags politikk hadde hun overfor byene, håndverkerne, adelen? Hvordan stilte hun seg til jøder (som såvidt jeg erindrer rømte fra Spania i tusentall i denne perioden)? Hva mente hun om vitenskap? Likte hun den franske klosterbevegelsen? Hva mente hun om pavedømmet og forholdet mellom pave og keiser? Bidro hun til å stifte universitetene i Oxford og Cambridge? Dette er store spørsmål - men vi må etterhvert prøve å sette så mektige herskere inn i et større bilde. Både England og Frankrike utviklet seg sosialt og økonomisk på denne tiden. Det var sterke religiøse bevegelser, inkvisisjoner og politikk. Dette er et generelt hjertesukk som ikke rammer denne artikkelen mer enn mange andre. Bjoertvedt 3. jul 2009 kl. 02:19 (CEST)

Jeg skrev faktisk en artikkel om jøder for å dekke en rød lenke for samme periode (om York-massakren), se Jødisk historie i England. Mange av de spørsmålene du nevner er for komplekse for å bli meningsfylt dekket i en biografi, eksempelvis samkvemmet England og Frankrike som jeg har forsøk å besvare noenlunde i artikkelen om Angevin-riket. Se ellers svar lenger nede. Finn Bjørklid 3. jul 2009 kl. 12:51 (CEST)

Jeg skulle gjerne sett litt mindre rødt mot slutten av artikkelen, men det er en meget solid artikkel. - Mr. Hill 3. jul 2009 kl. 09:55 (CEST)

Ingen tvil om at dette er en verdig kandidat for AA, men som Mr. Hill påpeker over hadde det vært fint med litt færre røde lenker mot slutten av artikkelen. Løsningen er å opprette små artikler (underartikler). Men alt i alt, en meget grundig og godt skrevet artikkel! - Sandip90 3. jul 2009 kl. 12:08 (CEST)

Jeg har sett at denne har vært under arbeid! For den som ikke kjenner personen er dette en meget fyldig presentasjon. Som påpekt over er det spørsmål som artikkelen ikke behandler, men om en sentral person vil det jo alltid være litt mer å si. Ikke alle rødlenkene er like viktige for artikkelen, og «det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker». Som anbefalt bør dette holde godt, men utvidelser må gjerne gjøres. Hva med ref.listen? - vil den følge med en utskrift av artikkelen, eller kun den synlige delen? Ser bra ut, men litt dumt hvis det blir for vanskelig å skrive ut med ref. Ooo86 3. jul 2009 kl. 12:10 (CEST)

- Denne artikkelen bygger i stor grad på den engelske, men jeg har endret de delene som jeg synes vare svake. Eleanora dukker opp i de fleste litteraturhistorier, og her måtte jeg skrive en egen artikkel for at denne delen skulle bli dekket på en meningsfull måte. Bjoertvedt nevner vesentlige trekk som jeg også skulle ha sett dekket, og det var faktisk et par anløp til disse, men kildene til dette var såpass svake at jeg endte opp med å utelate dem. Disse gikk på at hun blant annet bidro til innføringen av jurysystemet og sjøretten i middelalderen. Interessante påstander, men ettersom jeg ikke kunne bekrefte eller underbygge disse fant jeg det bedre å utelate dem helt. Nå er artikkelen utrolig omfattende i seg selv, noe som er rimelig for en dame som både var fransk og engelsk dronning og deltok i et korstog og opplevde et annet. I en alder av 70 år reiste hun over Pyreneene for å gifte bort et barnebarn. Jo, damen er spennende, og det er et åpent spørsmål hvor skal man sette strek.
- Røde lenker, etter at jeg ble klar over at Morten ville komme til å anbefale denne har jeg jobbet hardt med å redusere de røde lenkene, og vil fortsette å ta disse. Problemet er selvsagt at en del av dem er ganske lange og jeg klarer ikke å etterlate en halvveis artikkel om et vesentlig emne. Faktisk var det å skrive denne artikkelen om Eleanora i sin tid et forsøk på å dekke en rød lenke. For en Utmerket artikkel bør det ikke være mange røde lenker, men vi bør ha større toleranse for det i en Anbefalt artikkel. Men som sagt, det vil bli færre av dem. Finn Bjørklid 3. jul 2009 kl. 12:51 (CEST)

Er det sikkert at Eleanora er den "norske" formen? For meg virker Eleonora mere nærliggende, men jeg er langt fra noen ekspert på området. Wikijens 3. jul 2009 kl. 14:09 (CEST)

Jeg stemmer klart for, men jeg hadde gjerne sett om alle kunne slutte å lage scrollmenyer for referansene; jeg tviler på at alle kommer frem i en utskrift. – Erik, 3. jul 2009 kl. 17:55 (CEST)

Enig med forrige taler. Ref. er viktige for en artikkel og bør kunne skrives ut i sin helhet, uten å måtte lage seg en egen utskriftsversjon. Ooo86 3. jul 2009 kl. 18:25 (CEST)

Det er jeg som er «alle» som lager scrollemeny. Den som vil fjerne den, må gjerne gjøre det. Eller diskutere det direkte med meg. Mvh MHaugen 3. jul 2009 kl. 20:42 (CEST)

Da jeg i god tro mener dette er den beste løsningen totalt sett, og ingen direkte har motsatt seg det, har jeg endret reflisten. Noen redigeringskrig er jeg ikke ute etter, så om noen vil tilbakestille og slå meg i hode med gode argumenter er det helt greit. Jeg mener det er viktigere å kunne få med hele listen enn å ha det oppsettet som ser best ut. Om ikke alle så vil nok i alle fall noen av de som skriver ut ønske å få med alt av ref.? Ooo86 3. jul 2009 kl. 22:21 (CEST)

Poenget er bare å unngå at ikke «alle» men alle begynner å gjøre det slik. – Erik, 5. jul 2009 kl. 23:48 (CEST)

Er det noen logisk rekkefølge på verka i litteraturlista? For meg ser den litt tilfeldig ut. Haakon K 8. jul 2009 kl. 00:16 (CEST)

Da sorterte jeg lista alfabetisk, tilbakestill hvis det var overilt. Haakon K 10. jul 2009 kl. 02:27 (CEST)

Denne setningen:

«Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie.»

-at en kvinne fridde på den tiden, er ikke det ganske spesielt? Selv i dag er vel det sett som mannens ansvar - var det pga aldersforskjellen, eller noe annet og er det kilder på det? Ulf Larsen 9. jul 2009 kl. 13:00 (CEST)

At hun fridde var ikke så merkelig, det som er interessant er at det skjedde så raskt. Hun ble jo forsøkt bortført og tvangsgiftet, og hadde således behov for å skaffe seg en ektemann raskt. Mora til Robert Bruces far holdt sin framtidige ektemann innsperret inntil han gikk med på å gifte seg med henne. Bruce den eldre hadde kommet til Marjorie for å fortelle om at hennes ektemann var død, og Marjorie fant ut at budbringeren kunne fungere som en erstatning - noe som kom litt raskt på Bruce. Vi skal ikke kimse av staute kvinner, heller ikke den gangen. :-) Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)

I tilsvarende på enwiki er det nevnt Rôles d'Oléron, dersom det er godtgjort at disse trådte i kraft under Eleanoras styre så bør det nevnes, de har jo dannet basis for sjørett i Europa.

Jeg synes der og da at det virket likt søkt og trodde ikke helt på det, men hva vet vel jeg om sjørett? Hvis andre har lyst til å legge det inn er det greit. Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)

Jeg har lagt inn en kort setning om det. Ulf Larsen 12. jul 2009 kl. 15:26 (CEST)

Denne setningen:

«Den dagen de begynte å krysse fjellet Cadmos (Topçambaba i provinsen Aydin) besluttet Ludvig å ta ansvaret for enden av toget hvor de ubevæpnede pilegrimene og bagasjetogene marsjerte.»

-har uttrykket bagasjetogene, bør erstattes, har prøvd å finne noe bedre men ingen suksess så langt. Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 11:25 (CEST)

Jeg husker at jeg var ikke så begeistret for «enden av toget» heller, baktroppen kanskje? Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)

Har omskrevet noe. Ulf Larsen 12. jul 2009 kl. 15:26 (CEST)

I disse setningene:

«Eleanora dro da tilbake til Fontevrault hvor hun tok sløret som nonne.

Hun døde i 1204 og ble gravlagt i klosteret Fontevraud ved siden av sin ektemann Henrik og sin sønn Rikard.»

-nevnes stedet hun oppholdt seg på gamle dager og hvor hun ble begravet, men er det to ulike plasser, eller er det bare stavet ulikt? Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 18:22 (CEST)

Hm, jeg trodde først det var en trykkfeil, men det ser ut som begge deler er like riktige: «Fontevraud Abbey (or Fontevrault Abbey)» står det innledningsvis i den engelske artikkelen. Siden vi (jeg) har døpt artikkelen Fontevraud-klosteret som den er, kan vi jo gå for Fontevraud, noe som også stemmer overnens med dagens by Fontevraud-l'Abbaye. Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. jul 2009 kl. 14:06 (CEST)