Wikipedia:Kandidatsider/Den sjette masseutryddelse

Den sjette masseutryddelse

En bred presentasjon og drøfting av store økologiske spørsmål. Hovedbidragsyter er Frankemann (diskusjon · bidrag), som dels har oversatt fra engelsk og dels har søkt opp supplerende kilder. Dette er visst den 58. kandidatartikkelen hvor han er hovedbidragsyter. Jeg mener dette er UA-nivå, dels på grunn av omfang og overblikk, og dels fordi artikkelen nyanserer og drøfter - og da i motsetning til å bare forklare. M O Haugen (diskusjon) 7. sep. 2020 kl. 19:30 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 7. sep. 2020 kl. 19:30 (CEST)
2. For --Znuddel (diskusjon) 7. sep. 2020 kl. 22:58 (CEST)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2020 kl. 18:00 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 21:35 (CEST)
5. For – Asav (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 00:24 (CEST)
6. For - Sam Vimes (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 20:57 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 7. sep. 2020 kl. 19:30 (CEST)
2. For --Znuddel (diskusjon) 7. sep. 2020 kl. 22:58 (CEST)
3. For Enig i innstillingen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 21:35 (CEST)
4. For – Asav (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 00:24 (CEST)
5. For – tB (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 11:19 (CEST)
6. For – Kjersti L. (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 14:31 (CEST)
7. For – Soleincitta (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 17:03 (CEST)
8. For stor innsats av flere her for å få ryddet opp de siste feilene. Sam Vimes (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 12:16 (CEST)
9. For Mewasul (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 22:14 (CEST)
10. For Ulf Larsen (diskusjon) 21. sep. 2020 kl. 21:38 (CEST)

Trygve Nodelands kommentarer

Ingress: Til overveielse: «uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner» til «forsvunnet før de blir oppdaget»? Jeg er dessuten usikker på flertallsbøyningen, og ville ha skrevet «uoppdaget». «Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig» til «Utryddelsen av arter som følge av menneskelig aktivitet er anslått å være 100 til 1000 ganger høyere, enn den naturlige utvikling.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 20:37 (CEST)

Foretrekker dine forslag: «...forsvunnet før de blir oppdaget» og «Utryddelsen av arter som følge av menneskelig aktivitet er anslått å være 100 til 1000 ganger høyere, enn den naturlige utvikling», og har satt disse inn. --Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 22:15 (CEST)

Definisjoner: Er « Menneskelig innvirkning på naturmiljøet» et egennavn? Hvis ikke, skal det vel med liten bokstav.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 20:40 (CEST)

Nei, slettes ikke noe egennavn, men tittelen på forrige artikkel du var med å lese på. Har satt inn liten bokstav der det ble feil. --Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 22:15 (CEST)

Utnyttelse av naturressurser og organismer: Jeg forstår ikke helt hva det betyr:«Miljøeffekter av fiske har konsekvenser som har å gjøre med ressursforvaltning». Har effekter konsekvenser?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 21:07 (CEST)

Ja, vanskelig formulering. Har gjort et forsøk på forbedring. Du skal ha mange takk for gjennomgående korrekturlesning, Trygve Nodeland! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 22:15 (CEST)

Asavs kommentarer

Jeg reagerer på påstanden («De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter har forsvunnet før de blir oppdaget») i ingressen om at arter er utdødd før de er blitt oppdaget/uten at det er dokumentert. Det er ikke egentlig slik at jeg tviler på sannhetsgehalten, men jeg savner en forklaring; finnes det arkeologiske eller andre spor som belegger påstanden? Hvordan er man kommet frem til dette? Asav (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 00:24 (CEST)

Dette er ikke en triviell påstand, og hvis den skal stå i ingressen, må den gjentas lenger ned i teksten og referansebelegges. Den er beslektet med «Linnean shortfall», altså at arter som ikke er formelt beskrevet, blir oversett i vurderinger av biologisk mangfold. --Trurl (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 10:31 (CEST)

Enig Asav og Trurl, dette er en vesentlig informasjon i artikkelen og må stå med referanse. Nå har jeg hentet over informasjonen og tilhørende referanser fra artikkelen jeg oversatte fra. Bra at dere så denne mangelen! Tar flere innspill i morgen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 22:36 (CEST)

Trurls kommentarer

Ser noen problemer med det andre avsnittet i ingressen. Setningen «men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt til for et par hundre år siden.» må være helt feil. Det menes vel at den afrikanske megafaunaen var upåvirket. Sør-Asia har hatt en megafauna med neshorn og elefanter til våre dager, men det er ikke nevnt verken i ingressen eller seinere. --Trurl (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 12:39 (CEST)

Takker Trurl for at du bruker ditt skarpe blikk og oppdager slike ting. Må bare beklage at jeg har har for lite fokus på ingressen, slik at viktig informasjon i den engelske originale artikkelen har fått noe svak oversettelse og mangler referanser. Original tekst var som dette:

Megafauna outside of the African mainland (thus excluding Madagascar), which did not evolve alongside humans, proved highly sensitive to the introduction of new predation, and many died out shortly after early humans began spreading and hunting across the Earth (many African species have also gone extinct in the Holocene, but – with few exceptions – megafauna of the mainland was largely unaffected until a few hundred years ago).

Jeg syntes tydeligvis at setningene ble for lang og kronglete, dermed kortet jeg ned og fokuserte på det som stod i parentesen. Med skjerpet fokus på korrekt oversettelse og fotnoter kan det bli slik:

Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på det afrikanske kontinentet i stor grad upåvirket helt til for noen få hundre år siden.

Kan vi være mer fornøyd med denne versjonen? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 21:27 (CEST)

Ser bra ut det. Men jeg synes at den eksisterende megafaunaen i Sør-Asia må nevnes et sted, men det trenger ikke stå i ingressen. Jeg leste for noen år siden at Sør-Asia at har bevart megafaunaen fordi det har vært mennesker lenge der (Homo erectus), så faunaen har hatt mulighet til å tilpasse seg mennesker akkurat som i Afrika. Jeg vet ikke hvor jeg leste det, men jeg kan prøve å finne en referanse i helga.--Trurl (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 22:50 (CEST)

Dette er en viktig artikkel, men jeg synes ikke den er klar for UA-status ennå. Mange viktige nyanser er gått tapt i oversettelsen. Allerede i første setning blir det galt: under holocen (også kalt antropocen) på engelsk står det derimot during the present Holocene epoch (with the more recent time sometimes called Anthropocene). Holocen og antropocen er ikke det samme. Holocen er et etablert begrep som er definert av Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Antropocen har ingen etablert definisjon, men det er kanskje mest vanlig å sette starttidspunktet til rundt 1950 da prøvesprengingene økte innholdet av radioaktive stoffer i naturen. --Trurl (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 22:35 (CEST)

Et problem med artikkelen som også andre har vært inne på, er at den virker litt skjev. Jeg hadde forventet en artikkel om masseutryddelsen som vi kanskje ser starten på nå. I stedet handler kanskje halve artikkelen om tidligere utryddelser helt tilbake til istidas slutt. Det er ikke helt det samme, og den engelske artikkelen diskuterer den mulige forskjellen i det første avsnittet i seksjonen Definitions. --Trurl (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 22:50 (CEST)

Hei Trurl. Jeg er klar over at Holocen og antropocen er ikke det samme, men tenker at det ikke er viktig at leseren trenger forståelse av nyansene i ingressen. Lengre ned er det et avsnitt som forsøker å forklare og artikkelen Antropocen fikk UA-status tidligere i år. Men mulig det skulle stå noe om dette i avsnittet «Definisjoner»? Jeg tror begrepet forklares på et sted i teksten som faller naturlig slik det er nå.

Jeg er usikker på og har ikke noen sterke meninger om hvordan forhistoriske utryddelser og dagens reduksjon av biologisk mangfold skal vektlegges i en artikkel med denne tittelen. Det er jo gjerne en god grunn til å oversette fra de store språkene at noen som kjenner teamet godt, har tenkt over den saken. I dette tilfellet hadde de tidligere utryddelsene fått størst plass i originalartikkelen (Holocene extinction), dermed utvidet jeg en hel del for å beskrive dagens hendelser. Jeg stusset nok en del på å legge så stor vekt på de tidligere hendelsene, men da jeg arbeidet med stoffet lærte jeg at disse hendelsene fikk store konsekvenser, regionalt og sannsynligvis globalt. Det antydes også at konsekvensene av de tidlige utryddelsene kan ha konsekvenser som virker inn i vår tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 09:41 (CEST)

Supplerende kommentar: Det er kanskje ingressen som er mest skjev i forhold til teamet og hva som er beskrevet i artikkelen? Kanskje det både er ett og to avsnitt her som kunne vært fjernet, og nye som kunne vært lagt til? Da fortrinnsvis om dagens situasjon. Få har fokusert særlig mye på ingressen i denne kandidatprosessen. Kanskje Ulf Larsen kunne ha tid til å se på ingressen? Hilsen Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 09:56 (CEST)

Tbjornstads kommentarer

Siden det verken er sjette gangen under holocen eller sjette gangen menneskene initierer en masseutryddelse, så kunne jeg godt tenke meg at første linje i ingressen ble gjort mer presis. Alt i alt er imidlertid dette både interessant og lett å støtte. Godt jobba! tB (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 11:18 (CEST)

Altså tB, den første setningen er slik: «Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocenepoken (også kalt antropocen) på grunn av menneskelig aktivitet». Neppe så bra hverken skriftlig eller hva angår nøyaktighet. Hva med «Den sjette masseutryddelse er dagens hurtige utryddelse av arter på grunn av menneskelig aktivitet. Navnet henviser til at det har vært fem tidligere masseutryddelser i jordens historie, forårsaket av naturlige hendelser. Den sjette hendelsen med hurtig tap av arter er forårsaket av mennesker i holocenepoken (også kalt antropocen).»

Ikke bare kan det som står i ingressen nå sees på med skarpe øyne, jeg lurer også på om den burde utvides noe? Det er fokusert mye på fortidens utryddelse av dyr, mens dagens utryddelser får mindre plass i ingressen. Hva mener du? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 18:28 (CEST)

Hva med; «Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av artsutryddelse og pågår nå, under holocen (også kalt antropocen). Utryddelsen forårsakes av menneskelig aktivitet og påvirker balansen i klodens økosystemer, på en måte som fører til at arter dør ut raskere og av andre årsaker enn de naturlige.» tB (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 07:55 (CEST)

Hei tB, har skrevet om, delvis basert på ditt innspill. Se gjerne over. Setter stor pris på at noen vil være med å finslipe ingressen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 21:34 (CEST)

Sam Vimes kommentarer

Jeg syns dessverre artikkelen bærer preg av at den er oversatt fra engelsk. Ordvalget er blitt godt fornorsket, men grammatikken bærer preg av passive beskrivelser og "verbifiseringer" (f.eks. "menneskelig aktivitet har akselerert utryddelsen" vs "menneskelig aktivitet har utryddet arter i stadig økende hastighet") og dessuten en del slurvefeil. Jeg gikk gjennom noe som Eksempel men er usikker på om det er mer lengre nede. Derfor stemmer jeg ikke for UA ennå. Sam Vimes (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 20:57 (CEST)

Hei Sam Vimes, jeg har brukt mye tid på å gjennomgå artikkelen, med gjennomlesning med flere måneders mellomrom. Mulig det er et generelt problem, kanskje for flere enn bare meg, at mange år med lesning av engelsk faglitteratur har påvirket norsken. På universitetene er det jo i mange fag omtrent bare engelsk litteratur, og slik fortsetter det inn i arbeidslivet også. Jeg prøver å forbedre meg og har fokus på anglisismer, men du gjør meg bekymret om det er norsk grammatikk som jeg har begynt å miste grepet på. Meget bra om du vil bidra mer på denne artikkelen, du kan jo ta et avsnitt nå og da. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 18:39 (CEST)

Hei Frankemann og takk for at du tok tilbakemeldinga mi alvorlig. Det skal sies det er mulig at det er jeg som har mista kontakten med norsk grammatikk også, jeg har ikke hatt norsk som arbeidsspråk på flere år (så wikipedia blir for meg også en måte å holde det i hevd). Det var imidlertid påfallende i det avsnittet jeg flikka på, jeg skal prøve å ta flere avsnitt etter hvert. (Jeg merker også at når jeg oversetter biografier fra engelsk flyter språket på en annen måte enn når jeg starter fra grunnen av, det var også litt derfra tanken kom.) Sam Vimes (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 18:48 (CEST)

Mewasuls kommentarer

I første omgang ser dette bra og helhetlig ut, og blir sikkert interessant lesning når jeg kommer meg igjennom hele.

Fra innledningen:

• Setning nr. 3: Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, er en av årsakene. – her ville jeg enten sagt at det kan regnes som den viktigste, om det er tilfelle, eller listet opp alle som anses å bidra på likt nivå. Sitter bare igjen med et lite spørsmål – hva er de andre, hvorfor nevnes ikke de på lik linje?Mewasul (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 20:59 (CEST)

Det er listet opp flere årsaker lengre nede i artikkelen, men i ingressen er det nok å omtale den viktigste. Det er gjort nå. --Frankemann (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 18:06 (CEST)

• Mange døde ut av den grunn kort tid etter at de [...] – tror det mangler et ord her? Eller er det et for mye? Mewasul (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 20:59 (CEST)

Nja, med mye godvilje kan setningen sies å være komplett, men har endret den nå slik at setningen blir enklere å forstå. --Frankemann (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 18:06 (CEST)

• Om avsnittet «Definisjoner»: Generell bemerkning – jeg synes definisjonen drukner litt i alle faktaene som kommer frem. Det blir vanskelig å skille ut hva som egentlig er definisjonen, og diskusjonen rundt den, i alle referansene til at dette i stor grad skyldes menneskelig påvirkning. Mewasul (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 13:54 (CEST)

Ja, det kan du ha mye rett i. Har flyttet noe og fjernet en annen del. Se om du mener at mer bør endres på.

Ser bra ut nå :) Mewasul (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 15:57 (CEST)

• «Megafauna (store dyr som mammut og sabeltanntiger) [...]» – her virker det som om megafauna omfatter kun forhistoriske dyr, men videre i teksten brukes presens. Ser av artikkelen vår at terminologien kan være tvetydig, men jeg heller kanskje mest til å tolke det som at vi fortsatt har megafauna i dag – så da kan man også nevne f.eks. bjørn og elg som eksempler, kanskje? Mewasul (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 17:36 (CEST)

Har nevnt opp noen flere eksempler i parentesen. --Frankemann (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 22:04 (CEST)

En definisjon på megafauna som dyr tyngre enn 44 kg, er mye brukt i litteraturen. Kan tas med så leseren forstår bedre hva det snakkes om. --Trurl (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 17:31 (CEST)

Da er det tydeligvis en del forskjellige tall som brukes, Trurl. Artikkelen Megafauna nevner noen. Tenker at den interesserte leser får slå opp i den nevnte artikkelen og lese selv. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• «Omfattende bestander av megafauna som store elefanter har potensial til å bidra sterkt til atmosfæriske konsentrasjonen av metan, som er en viktig klimagass. [...]» – Her tror jeg det hadde vært mer hensiktsmessig å være litt mer generell i forhold til tid og eksempel. Altså heller sagt «megafauna bestående av store planteetere» enn «megafauna som store elefanter» (dette gjør at man hevder blikket litt i et tidsperspektiv). Videre bør kanskje tallet «20 %» i «I nyere tid kommer rundt 20 % av de årlige metanutslippene fra husdyr.» settes i sammenheng i tonn – hvor mye er dette ifht de 520 millioner tonn som nevnes i neste setning? (Hvor kommer forøvrig de resterende 80 % fra?) Mewasul (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 17:56 (CEST)

Har endret på teksten om megafauna slik som du foreslår. Når det gjelder kvantifisering er jeg enig, det er viktig å nevne utslippene av metan i tonn per år fra husdyr. Takk så langt Mewasul! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 22:04 (CEST)

Har funnet tall for årlige metanutslippene fra husdyr. De resterende 80 % kommer fra en rekke naturlige og menneskeskapte kilder. Dessuten er det også mange sluk, så oppholdstiden for metan i atmosfæren er ikke så mange år. Mener at det fører for langt å skrive noe mer om dette, men at f.eks. artikkelen om klimagasser må beskrive detaljene. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• Kritisk spørsmål til denne setningen: «Mennesker er antatt å være den eneste årsaken til sykdomsspredning, etter som andre tidligere innvandrende dyr til Nord-Amerika fra Eurasia ikke hadde ført til utryddelser.» – ikke har ført til, eller man vet ikke om at det har skjedd (det kan jo ha skjedd uten at vi har klart å finne ut at det har skjedd?) Mewasul (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 15:57 (CEST)

Det jeg oversatte fra den opprinnelige artikkelen formulerte dette slik: «Humans are thought to be the sole cause as other earlier migrations of animals into North America from Eurasia did not cause extinctions.» Så man mener altså at den årsaken (migrerende dyr) kan utelates. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• «Det har vært diskutert i hvilken grad forsvinningen av megafauna på slutten av den siste istiden kan tilskrives menneskelige aktiviteter som jakt. Funn på Monte Verde i Sør-Amerika og på Meadowcroft Rock Shelter i Pennsylvania har startet en diskusjon om cloviskulturen.» – jeg hadde muligens brukt det er usikkert, forskere er uenige om eller lignende formuleringer istedenfor det har vært diskutert (mulig anglifisering). Utover det henger siste setning litt i luften – hva med cloviskulturen er usikkert? Mewasul (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 18:06 (CEST)

Ja, enig bedre med en mer norsk formulering her. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• «Menneskets ankomst til Karibia for rundt 6000 år [...]» – litt urettferdig fordeling her. Dovendyret får 2 av 4 setninger, mens de andre dyrene ikke har fått navn engang. Mewasul (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 18:14 (CEST)

Nå er også maurslukere nevnt. Det ser ut til å være en lang rekke av arter av dovendyr og maurslukere som forsvant. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• «De første bosetterne er antatt å ha kommet til øyene mellom 300 og 800 før Kristus.» – skal det være et «Hawaii» her? Og videre: «Hawaii er kjent for sine endemiske (stedegne) planter, fugler, insekter, bløtdyr og fisk. Her er 30 % av organismene endemisk.» – hvis mulig: hvordan er disse 30 % sammenlignet med andre øyer i Stillehavet? Eller andre (relativt) isolerte øyer generelt? Mewasul (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 18:29 (CEST)

Nei, Hawaii var ikke bosatt så tidlig. Her tenkes det nok på andre øyer som Ny-Caledonia og Fiji, der det også er dokumentert at mange dyr døde ut. 30 % er faktisk en ganske lav endemismegrad; mindre enn Kanariøyene som ligger mye nærmere fastlandet. 90 % av blomsterplantene på Hawaii er endemiske (Keeley & Funk, 2011), så dette må presiseres bedre.--Trurl (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 17:31 (CEST)

Har sett på det tilsvarende engelske avsnittet. Det står «between 300 and 800 CE», altså 300 og 800 etter Kristus, så hele avsnittet gjelder Hawaii. Har også lest de to oppgitte referansene og finner ikke støtte for de fleste påstandene i avsnittet, men det er jo vanlig på enwiki. Jeg vil nok tro at det som står er riktig.--Trurl (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 15:48 (CEST)

Har lagt inn navn og rettet opp til etter nå, da er ihvertfall det korrigert. :) Mewasul (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 16:57 (CEST)

Dette er jo rare greier, det står i den originale engelske artikkelen: «Over 40% of its bird species have gone extinct, and it is the location of 75% of extinctions in the United States.», men i artikkelen som brukes som referanse ser det ut til at opplysningen som er sitert er: «Already nearly three quarters of the extinctions in the United States have occurred in Hawaii, and nearly forty percent of the endangered species in the United States are Hawaiian species.» Her gjelder det altså å være skeptiske til det en leser, men hvor paranoid er det sunt å være? Har rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• Med både mine og Kjersti Lies kommentarer under får du ihvertfall ikke for lite å gjøre, Frankemann. Pirker litt videre: «Uttak av vannressurser fra elver og innsjøer påvirker naturen negativt.»; «47 % er andelen av pattedyr som kan ha fått sin utbredelse negativt påvirket [...]»; «Havforsuring påvirker marine organismer og funksjoner negativt.» – negativt virker for det første noe subjektivt, og for det andre noe uspesifikt. Kanskje ok i tabellen som stort sett er basert på en annen kilde – men ellers – kan det presiseres; hva endres? Eventuelt bare omskrives til uttak fører til større endringer (av økosystemen?)? Mewasul (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 16:57 (CEST)

Ok, har endret. Men vil si at det er formildende, da det kommer forklarende setninger etterpå. --Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

• «Fremmede arter har fordoblet seg fra 1970 til 2019 [...]» – på global basis? Regner med det, men bare ville sjekke? Mewasul (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 19:34 (CEST)

Ja, det er nok på global basis at denne fordoblingen gjelder som et gjennomsnitt. Har sjekket kilde og der formuleres dette på en måte som tyder på at anslaget gjelder hele verden. Takk Mewasul for din nøye gjennomgang! Meget flott at du og Kjersti Lie legger inn så mye energi i tekstlesningen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:03 (CEST)

Nesten på overtid nå, i forhold til de vanlige 2 ukene. To siste kommentarer helt på tampen:

• «Noen eksempler på utsatte organismer er: 41 % av de undersøkte amfibier er truet med utryddelse, 25 % av pattedyr, 33 % av bartrær, 14 % av fugler, 30 % av haier og skater og 33 % av korallrev.» – jeg ville enten nevnt de ulike klassene i rekkefølgen som følger av overskriftene under her, eller eventuelt (om det ikke finnes direkte sammenlignbare tall) de som er mest utsatt. Sammenligning av f.eks. «pattedyr» og «bartrær» virker litt vilkårlig?

Dette med klassifisering av levende organismer er et stort felt som jeg blir både svimmel og overveldet av. Det som står i sitatet over er grupper, ikke klasser. Du må gjerne si at det er litt pussig at pattedyr og bartrær nevnes i samme opplisting, men her har du kilden: Rødelisten. Jeg tenkte at organisasjon som har ansvaret for rødelisten var relevant å nevne i innledningen, og da skrev jeg inn det som de mente var viktig å fortelle med store bokstaver på forsiden. Tanken var at det ikke var nødvendig å nevne opp de samme gruppene som i underkapitlene som kommer nedenfor. --Frankemann (diskusjon) 20. sep. 2020 kl. 20:29 (CEST)

• Mange dyr nevnes i dette avsnittet (veldig fint organisert), planter nevnes i noe mindre grad; det finnes imidlertid også et sopprike her på jorden, er det utsatt i noen grad?

Ta en titt på denne fine tabellen: Systematiske grupper Her kan en få inntrykk av at underkapitlene i artikkelen heller burde vært riker (dyrerike, sopprike, planterike), men da blir jo både vi og leserne forvirret, så da er det valg en hybridløsning der noen riker og noen grupper er presenter. Og denne løsningen er det nok heller ikke jeg som har valgt, men kildene som gir en overordnet presentasjon på denne måten. Siden jeg har benyttet nokså populariserte nettsteder, så har nok ikke disse heller tatt bryet med å stille opp alle gruppene og fortelle hvor truet medlemmene er. Men du har rett, soppen bør med, og nå har jeg skrevet om den. Som du ser av det jeg har skrevet er det så få som interesserer seg for sopp, kunnskapen er derfor liten. Sikkert det som kan forklare at jeg hoppet over dem opprinnelig. --Frankemann (diskusjon) 20. sep. 2020 kl. 20:29 (CEST)

Men alt i alt ser dette veldig bra ut altså, oversiktlig og fint presentert, og om et veldig viktig tema. Jeg sitter også igjen med en følelse av maktesløset, dette er jo alvorlige saker, men det hjelper vel kanskje litt å kunne bidra til å opplyse om dette. Mewasul (diskusjon) 20. sep. 2020 kl. 12:34 (CEST)

Takk for gode ord, og som sakt er det kildene som har ledet meg på vei. Og ja, det hjelper (mentalt) å få oversikt, skrive og sette sammen informasjon om disse svært alvorlige temaene. Du var ikke med på nominasjon av artikkelen Antropocen, men der står egentlig noe av de mest nedslående implikasjonene: se spesielt avsnittet Sosiale implikasjoner av antropocen (men som vanlig i den leksikalske formen så står det alvorlige mellom linjene). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. sep. 2020 kl. 20:29 (CEST)

Kjersti Lies kommentarer

Jeg føler for å starte med å takke artikkeloppretter og hovedforfatter/-oversetter Frankemann for nok en gang å ha gitt bokmåls-/riksmålsversjonen av Wikipedia, og alle som bruker leksikonet, en omfattende artikkel om et viktig – og sørgelig – tema.

Nå har mange vært inne og korrigert og endret i artikkelen, og lagt til kommentarer her på siden, etter at jeg gjennomgikk og noterte på min utskrift av artikkelen i forgårs. Jeg kommer sikkert til å liste opp saker som allerede er nevnt, eller t.o.m. endret. Jeg satser på tilgivelse for dette. Det tar for lang tid å lese gjennom alt som er gjort, og justere mine kommentarer. Dessuten: Hvis vi er flere som kommenterer en sak, kan det kanskje være noe å se på en gang til. De få skrivefeilene som er igjen, retter jeg selvsagt direkte i artikkelen, men jeg har både spørsmål, råd og andre kommentarer, som ønsket av Frankemann. Noe er sikkert i overkant pirkete, noe bidrar forhåpentligvis til større klarhet. Ikke bruk tid på å svare meg her inne! :)

Here goes:

• Nok en gang, noe vi har vært innom tidligere: Hvem er artikkelen skrevet for? Satt f.eks. en halvkonsentrert, fiktiv VGS-skoleelev, en like fiktiv, travel journalist eller en engasjert politiker foran hovedforfatter og stilte spørsmål om det ene og andre i denne viktige artikkelen, slik at forfatteren måtte forenkle og omformulere? Jeg tror bare delvis det skjedde. I enkelte partier er artikkelen tung, selv om den i andre har greie forklaringer for oss legfolk og forbilledlige forklarende parenteser. Trengs det enda en gjennomlesing med mer forenkling og/eller enda flere forklarende parenteser?

Jeg prøver å tenke på de karakterene du nevner. Sikkert greit med både forenklinger, flere korte forklaringer og parenteser, men håper du har indentifisert (mange, de fleste) stedene der det trengs i din gjennomgang. Mitt problem er at jeg sikkert må la det gå ett år får jeg kan lese artikkelen med nye øyne. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• Allerede i første setning dukker det opp begreper som krever forklaring: «Holocenepoken» her finnes internlenke, men vi kan vel koste på oss en parentes med «(fra 11 700 år før vår tid)»?

Enig, har satt inn den parentesen. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «også kalt antropocen på grunn av menneskelig aktivitet». Hva med en liten parentes som forklarer hva som menes? f.eks.: «Ordet antropocen er en sammenstilling av antropo- fra gresk antropos, som betyr menneske(lig?) og cen fra kainos ...osv»

Har flyttet ordet antropocen lengre end i ingressen og gitt en kort forklaring. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «pleistocen» finnes ni steder i artikkelen. Greit med en forklarende parentes første gang det nevnes, selv om det finnes en internlenke. Godt å slippe å hoppe frem og tilbake mellom artikler.

Det er også min oppfatning, det er et mye mindre avbrudd i lesningen å la øynene gli over en parentes, enn å klikke på en artikkel, vente på nedlasting, lese og gå tilbake.--Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• Seksjonen Definisjoner. En bra seksjon å ha tidlig i artikkelen, men jeg synes den mangler en del definisjoner og inneholder mye annet enn definisjoner, såvidt jeg kan se. Hva med å definere «tidlige mennesker» ... flere eksempler

Får tenke mer over det som står her. Tenker at «tidlige mennesker» kan få en definisjon der ordet dukker opp, det er ikke så vesentlig for hovedtemaet i artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• Det er mange kildehenvisninger i artikkelen. Det er betryggende, men jeg synes sju henvisninger for ett og samme utsagn er i meste laget, og stykker opp artikkelen. Er det nødvendig? (eks.: om tidligere utryddelser, under «Definisjoner»).

Ja, nei, du sier noe. Det var slik i originalartikkelen. Tipper at noen har en tanke om at mange interessante artikler kan listes opp på denne måten. Har fjernet noen av dem. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• Det finnes fortsatt enkelte tydelig oversatte setninger, som «menneskelig aktivitet har akselerert utryddelsen». Omskrives? har fremskyndet.

Jeg ville skrevet det slik, også i en situasjon der jeg ikke drev med oversettelse, men jeg er skadet av anglisismer. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «I november 2017 kom en uttalelse …» Hvor? I hvilken form?

Har formulert klarere. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «mlag 100 000 år begynte de tidlige menneskene å utvandre fra Afrika,» Noe mangler

Har blitt rettet opp etter at du leste. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «Korrelert» og «korrelasjon» er brukt seks ganger. Én av gangene er det internlenket til artikkelen Korrelasjon, som omhandler et presist begrep i sannsynlighetsregning og statistikk. Må dette uttrykket brukes? Er det korrekt og nødvendig?

Mener at «korrelert» og «korrelasjon» er forskjellige former av det samme ordet, så det tror jeg er korrekt å skrive. På norsk brukes ofte ordet «sammenheng», men jeg mener at det villeder folk fordi de går glipp av den store forskjellen mellom begrepene korrelasjon (sammenheng) og kausalitet (årsak). --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «menneskenes utbredelse påvirket plantearter, utryddet mange arter og skapte endog helt nye økosystemer.» Er det snakk om dyrearter der det står bare arter, eller er det plante- og dyrearter? Litt uklart.

Her var det upresist, har endret. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «Utviklingene av jordbruket med dyrking og husdyrhold …» Burde ikke dette avsnittet stå under neste overskrift: «Starten på jordbruket og de første arealbruksendringer»?

Her har jeg ment at et kapittel med mye informasjon kan trenge en ingress/innledning. Derfor denne gjentagelsen av informasjon. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• Gjentatte utsagn med bare én setning imellom: «skapte endog helt nye økosystemer. […] dannelsen av helt nye økosystemer. »

Uff ja, har endret. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• «mindre næringsrik jord, og mindre bæreevne for ville arter, har i løpet av de siste 10 000 år i betydelig grad redusert jordens bæreevne for ville fugler og andre organismer». Er bæreevne et godt ord her? Det er heldigvis ingen internlenke til artikkelen Bæreevne, men burde kanskje ha vært til Bærekraftig utvikling. Det beste er muligens å finne et annet ord.

Ja, mener at bæreevne er dekkende ord, men dårlig setningsoppbygning med denne typen gjentagelser. Har satt inn lenke til Økologisk bæreevne som forklarer begrepet. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)

• Kan «gjorde sin ankomst» erstattes av ankom eller inntok?

Bruker ankom. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «… vegetasjonen holdes i sjakk». Litt lite leksikalsk?

Ja, lite leksikalsk floskel. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «bidra sterkt til økt atmosfæriske konsentrasjonen » økt konsentrasjon – eller den økte konsentrasjonen?

Satt inn ny formulering. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «noen studier går i favør slike teorier». Hete det dét? Ikke «i favør AV»? Kan sikkert godt omskrives.

Har skrevet «i favør AV» selv om mine ører også synes at «går i favør» høres greit ut. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «… førte jakt og andre økologiske virkninger til utryddelse av mange arter …» Litt vagt.

Skriver inn «andre påvirkninger», men dette er nok vagt. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «Forskning […] spiller en viktig rolle for diskusjonen om tidspunkt» Bedre med «for angivelsen av tidspunkt …»?

Mye bedre. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «betydelige menneskelige endring …» Entall eller flertall?

Flertall, mener jeg. Har fikset samsvarbøyningen. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• paleoklimatologist. Heter det dét? Ikke bare paleoklimatolog?

Pleoklimatolog høres i alle fall mest norsk ut. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «som svingte i et mønster som var forskjellig fra pleistocen før det.» Mulig å omskrive?

Ja, gjort et forsøk. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• Av og til litt forvirrende om oppgitt antall gjelder arter eller individer.

Det bør være entydig. Kan forsøke å se etter stede der det ikke er klart. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• Er «tidlige mennesker» og «tidlige tider» presist nok for en slik artikkel?

«Tidlige mennesker» betyr mennesker lik oss som har død ut. «Tidlige tider» er ikke presist, men mener at det er greit nok i de sammenhengene formuleringene er brukt. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «kausaliteten (årsakssammenhengen)». Kan ikke «kausaliteten» da droppes?

Ja, men fint at flest mulig lærer seg det viktige begrepet! --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «K-selekterte» dyr. Lar det seg sammenfatte i et ord i en parentes, eller må man hoppe til en annen artikkel?

Satt inn en enkelt forklaring. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «ettersom denne sykdommen må oppfylle flere kriterier samtidig: » Da jeg leste første gang, lurte jeg på hvilken sykdom. Har skjønt det nå, og lurer på om det er bedre med «en slik sykdom»?

Ja, det er nok bedre med «en slik sykdom» --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «Det har blitt utført mye forskning for å finne ut i hvilken grad tidlige mennesker kan ha påvirket bestanden av dyr i betydelig grad». Denne trenger kanskje en omskrivning?

Ja, ikke bra. Har skrevet om. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «overbeskatning». Det er vel ikke noe annet å forklare det med. Kanskje er det helt greit, for «den jevne leksikonleser», men setningen er litt grammatikalsk merkelig. Det ser ut som steppebisonen er et eksempel på overbeskatning.

Skrevet om. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• «som alle har representert store arter tidligere». Kan det sies annerledes, eller er det helt greit?

Skrevet om. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 16:39 (CEST)

• Seksjonen «Amerika». Her er Sibir nevnt, og jeg lurer på om ikke dette er et område som fortjener en egen seksjon?

Mener at det er så lite som er sagt om Sibir regionen må finne seg i å sortere under Amerika. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «menneskeskapte endringer av økosystemene som oppstod etter den industrielle revolusjon» Feilskrift? Skal det være enn istedenfor av, eller mangler noe? Kanskje kan også «av økosystemene» fjernes. Underforstått?

Det skal nok være «av», men setningen var veldig lang. Har kuttet ut mange ord, slik at informasjonen forhåpentligvis er lettere å gripe. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «I regnskogen i Amazonas og andre steder» Litt vagt?

Sjekket kilden som ikke sier noe om andre steder. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Forskning basert på arkeologiske og paleontologiske utgravninger på 70 forskjellige øyer i Stillehavet har vist at mange arter ble utryddet da de første menneskene kom over Stillehavet, og startet for 30 000 år siden i Bismarckarkipelet og Salomonøyene.» Mangler noe?

Tror ikke det, men har delt opp setningen. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «De åtte, eller flere arter, av elefantfugler,» Hm. Omformuleres?

Ja, forvirrende. Fjernet kvantifiseringen. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «katter og arter tilhørende mårfamilien katter og arter tilhørende mårfamilien som desimert gikk ut over det opprinnelige fuglelivet.» Denne setningen var endret siden jeg sist var inne. Noe er blitt galt ved endringen.

Har endret. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Kiwien som er New Zealands nasjonale emblem». Litt uvant uttrykk. Ikke nevne i "vår" artikkel om NZ.

Har fjernet (ikke særlig relevant informasjon). --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Nøkkeltall for arter, populasjoner og biologisk mangfold:» Kan det stå i klartekst, ved denne overskriften, hvor nøkkeltallene er fra?

Ja, god ide, har satt inn. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «forårsaket av tap av habitat og forverring» Liten omformulering?

Ja, her trengtes en omformulering. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «den globale energimiksen». Ukjent ord, lite leksikalsk?

Nei, du tar feil, det er så mye brukt at det burde vært en artikkel om dette på norsk WP. Du må gjerne mislike ordet, men det er nå veldig innarbeidet, ikke rart når ordet har vært i bruk på engelsk lenge: Energy mix. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «spiller en betydelig rolle for reduksjonen av giraffer». Bare dem? Det så litt pussig ut.

Vel, andre dyr er også nevnt i samme avsnitt. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Medianraten for uttak av voksne dyr er opptil 14 ganger høyere enn for andre rovdyr.» Lugger litt.

Selv om jeg synes det er en forståelig formulering, som f.eks. medianlønn og medianinntekt, så kan det gjøres mer forståelig. Har skrevet om. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «det globale forurensningsnivåene» Entall eller flertall?

Skal være flertall. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Flesteparten av artenes eksistens er ukjente før de forsvinner.» Omformulér?

Fjernet ordet eksistens. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Enhver som gjør seg nytte av ressurser». Sikkert OK, men så litt rar ut for meg, spesielt med fortsettelsen. Nå pirker jeg veldig, kjenner jeg.

Ja, nå er du kanskje litt pirkete, men viktig med gode formuleringer. Har forsøkt med andre ord. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Froskelarver er typisk vegetarianere». Fortsatt avd. for pirk. Hvis de vanligvis er vegetarianere, synes jeg Froskelarver er vanligvis vegetarianere er bedre enn «typisk.»

Bedre med vanligvis. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «har forårsaket alvorlig reduksjon av populasjoner av over 500 amfibier». Litt usikker på denne setningen. Skjønner rett & slett ikke helt

Ja, elendig setning som nå er omskrevet. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «det er estimert at det vil kunne ta flere millioner år for dem å komme seg». Gjør de dét, da?

Vanskelig formulering her. Kilden er en populærvitenskapelig artikkel som sier: «...it’ll take several million years for mammals to bounce back from the extinctions that have been occurring because of us.» I leksikal stil er det vanskelig å oversette, men det er nok utvikling av nye arter som menes. Har forsøkt med en slik forklaring. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «halve klodens 5 491 kjente pattedyr». Bedre med halvparten?

Halvparten er klart bedre. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• Er økosystemtjenester kjent/selvforklarende nok?

Satt inn både lenke og forklaring. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «råstoffer til medisin og kjæledyr.» Skrive om setningen?

Noen flere ord. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «den nåværende og fremtidige utryddelser» Entall eller flertall?

Flertall skal det være. --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

• «Stor reduksjon av leveområder og fragmentering». Fragmentering av ...? Kjersti L. (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 14:30 (CEST)

Da, Kjersti L., har jeg kommet gjennom hele listen din. Har satt en grønn hake ved alle de innspillene som jeg mente det var trivielt å endre. Om du enda har litt energi til overs til denne artikkelen, så kan du gjerne se på de få innspillene uten hake over. Noen steder er det satt inn (mindre) kommentarer. Tusen takk skal du ha for denne meget omfattende gjennomlesningen, nå tror jeg artikkelen knapt har en eneste dårlig setning eller ulogisk formulering. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:35 (CEST)

Jeg er nesten mer imponert over ditt pågangsmot i denne prosessen, med alle innspill det skulle reageres på – enn over hele jobben med artikkelskriving/-redigering før kandidatprosessen. Nå tror jeg artikkelen (og du) skal få fri for meg. Jeg er allerede langt inne i en annen, adskillig kortere artikkel! Kjersti L. (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 18:42 (CEST)

Referanser

Ulf Larsens kommentarer

Har forsøkt å bidra litt i ingressen, har også lagt til et par eksterne lenker. Den røde lenken i åpningsbildet på Guadalupestormsvalen bør dekkes, det er en artikkel på Wikipedia på nynorsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. sep. 2020 kl. 21:42 (CEST)

Hei Ulf Larsen, ja bra at du vil fokusere på den, det tror jeg ingen har gjort så langt. Hva sier du til å ta vekk dette:

Den mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning, forårsaket utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket artenes nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. I tillegg til mennesker kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen (2 588 000–11 700 år siden).

Økologisk omtales menneskeheten i noen sammenhenger som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven.

Jeg er synes ingressen fokuseres for mye på tidlige tider, samt at den kan forkortes. Hva mener du? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. sep. 2020 kl. 23:01 (CEST)

Har kortet inn noe, samtidig flyttet jeg en setning opp og inn i et foregående avsnitt, se hva du synes om det. Tror den siste setningen, om menneskeheten som global superpredator, bør beholdes. Ulf Larsen (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 08:10 (CEST)

Ja, synes det er fint nå. Har omformulert noen få ord og setninger. Jeg er fortsatt litt skeptisk til setningen om menneskeheten som global superpredator. Har i alle fall skrevet en forklarende parentes slik at det er mulig å forstå hva som menes. (Altså at en jeger ikke skyter unge og gamle dyr, men helst bukker i sin beste aldre. Fiskere vil også ha fisk av en viss størrelse, jo større jo bedre. Altså produktive dyr i sin beste aldrer, mens vanlig rovdyr går etter de gamle, de unge, de svake og de syke.) Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 19:58 (CEST)

En annen sak vedrørende ingressen. Det er en rød lenke til den merkelige utdødde fuglen og vi skal jo unngå røde lenker i ingressen. Men det er ikke opplagt at disse utdøde fuglene skal illustrere artikkelen. Vi kunne hatt noen dyr eller økosystemer fra vårt tid. Den engelske artikkelen har nettopp fått en ny figur i ingressen, se Holocene extinction. Det bildet de har brukt er jo en helt genialt god illustrasjon. Bruker vi den, så kan vi ta bort de to fuglene i vår artikkel (eller vi kan sette våre dem lengre ned.) Hva tror du om det? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 20:10 (CEST)

På vei mot avslutning

Artikkelen har nå stått til vurdering i 2 uker, og kandidatprosessen kan derfor formelt sett avsluttes. Jeg har imidlertid gjort det til en vane å vente til diskusjonen og spørsmålene ebber ut, og det tenker jeg å gjøre denne gangen også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 10:24 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2020 kl. 20:06 (CEST)

---