Wikipedia:Kandidatsider/Den fruktbare halvmåne

Den fruktbare halvmåne rediger

Dette er flotte greier. Jeg kan ikke si det bedre. Viktig emne, godt disponert og dokumentert. MHaugen 22. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)

Anbefalt rediger

For MHaugen 22. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)
For Jarvin 22. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)
For PaulVIF 23. aug 2008 kl. 09:45 (CEST
For 3s 23. aug 2008 kl. 10:15 (CEST)
For Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:05 (CEST)
For Tbjornstad 24. aug 2008 kl. 11:47 (CEST)
For Finn Bjørklid 25. aug 2008 kl. 01:35 (CEST) (jeg stemmer vanligvis ikke på egne bidrag, men siden Tbjornstads stemmer vil det kanskje se rart om jeg unnlot.
Nøytral Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 03:09 (CEST) (jeg skal være mer beskjeden, men etter tre timers massiv oppussing av artikkelen kan jeg i alle fall ikke stemme imot...)
For - Mr. Hill 2. sep 2008 kl. 12:21 (CEST)

Utmerket rediger

For MHaugen 22. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 18:29 (CEST)
For PaulVIF 23. aug 2008 kl. 09:45 (CEST)
For 3s 23. aug 2008 kl. 10:15 (CEST)
For Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:05 (CEST)
For Tbjornstad 24. aug 2008 kl. 11:47 (CEST)
For Finn Bjørklid 25. aug 2008 kl. 01:35 (CEST)
Nøytral Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 03:10 (CEST)
For Superunknown 2. sep 2008 kl. 08:33 (CEST)
For - Mr. Hill 2. sep 2008 kl. 12:21 (CEST)

Kommentarer rediger

Seksjonen Økologiske utviklingstrekk avsluttes med dette avsnittet:

«I dagens utgave av den fruktbare halvmåne har elvevann vært en potensiell kilde til friksjon i regionen. Elven Jordan ligger på grensen mellom Israel, kongedømmet Jordan og de områdene administrert av Den palestinske selvstyremyndigheten. Tyrkia og Syria kontrollerer hver for seg en fjerdedel av Eufrats lengde, som ender i de lavere elvene som Irak er meget avhengig av.»

I og for seg interessant informasjon, men hører det egentlig hjemme i denne artikkelen? Se ellers mine kommentarer på artikkelens diskusjonsside. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 11:50 (CEST)

Denne setningen:

«Samtidig med avsmeltningen av innlandsisen over Nord-Europa skjedde det en flytting av vestvindsbeltet nordpå.»

-undres jeg om vi kan omskrive litt, om jeg forstår klimaendringene her rett så flyttet vestavindsbeltet seg sørover? Hvis så, da kan vi vel tilføye det for å klargjøre setningen, eventuelt også legge inn en lenke til vestavindsbeltet. Et forslag under:

«Samtidig med avsmeltningen av innlandsisen over Nord-Europa skjedde det en flytting sørover av det nordlige vestvindsbeltet.» Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 12:17 (CEST)

Det flyttet seg nok nordover tror jeg (ikke sikker, men logisk at flytting nordover ga mangel på fuktig atlanterhavsluft og nedbør lengre sør, dvs i Midtøsten). Men se mine samlekommentarer nederst. Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 01:14 (CEST)

Faglig ligger jeg for langt akter til at jeg føler stemmerett - men artikkelen er flott og virker både velunderbygd og solid. Vannet i området er og har vært så viktig, at det vel burde få et eget kapittel om hvem som styrte/kontrollerte og hvor det gikk. Da er dagens damanlegg og lignende ting relevante. Alternativet er å stoppe beskrivelsen der vi sluttet å snakke om den historiske F.H. og gikk over til «Levanten» (nesten samme, også historisk) eller «Midtøsten» (dagens paradigme, med olje) med henvisning til at der fortsetter noe av det vi har snakket om her. Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 12:25 (CEST)

Du har et vesentlig poeng. Det har vært vanskelig å vite hvor artikkelen skulle slutte, selv mener jeg det er naturlig å stoppe når de store "flodrikene" i Mesopotamia oppstår (Uruk), og forstette historien gjennom Mesopotamia. Grunnen er at hele tyngdepunktet i dynamikken i regionen flyttes ned i Mesopotamia-dalen mens selve fruktbare halvmåne (buen nord for ørkenen og Mesopotamia) fra og med Uruk spiller "annenfiolin". Området er jo ikke borte, men som begrep på en fruktbar "bue" hvor jordbruket oppstod har vi følt det naturlig å følge jordbruksutviklingen fram til andre innovasjoner blir ledende (skrift, hjul, byer, stater) nede i Mesopotamia-dalen. Derfra trekkes det bare korte historiske linjer framover. Ytterligere 2.000 år framover fra Uruk, dvs 2.000 f.Kr, starter en dynamisk utvikling også på Middelhavshkysten (Fønikia), men også dette utenfor det opprinnelige dynamiske området, som jo lå på østsiden av Libanonfjellene og ikek på vestsiden. Alternativet ville vært å følge utviklingen hele veien med Mesopotamia, Egypt, Fønikia, Perserriket og det hele - en umulig oppgave og en altfor stor horisont for en udelt artikkel. Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Denne setningen:

«Den fruktbare halvmåne har vært bebodd av moderne mennesker i minst 10 000 år før klimaendringen skjedde»

-antar det siktes til nåtidens utgave av mennesket, men vil tro det kan misforståes/virke litt snodig å snakke om moderne for noe som er 10 tusen år tilbake, foreslår at det slettes. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 13:04 (CEST)

Kanskje «Homo sapiens» til forskjell fra «Homo Neandertalis»? (;-§) - Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 13:09 (CEST)

Det er helt vanlig å snakke om H.Sapiens 'som bare 'moderne mennesker når man beskriver en region hvor også Neanderthalensis levde, men en presisering til H.Sapiens virker grei og oppklarende. Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Litt innblanding av frem (blant annet fremvekst), det er valgfritt men bør være konsekvent. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 13:07 (CEST)

Nevnte det på diskusjonssiden, lar det være opp til hovedforfatterne å velge en av dem. Artikkelen bør også bli enig med seg selv (og oss) om det heter «Den fruktbare halvmåne» eller «den fruktbare halvmåne», og «Fruktbare halvmåne» eller «fruktbare halvmåne». Har vi eksempler på bruk i solide norskpråklige kilder? Btd 22. aug 2008 kl. 14:35 (CEST)

Enig i fram-, det skal jeg rette opp og gjennomføre. hva angår "Fruktbare" eller "Den fruktbare" halvmåne så har jeg bitt i gresset. Jeg har antatt ubestemt form men har blitt overbevist om bestemt form. Se dog de andre språkversjonene som alle bruker ubestemt. Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Til tabellen nederst: Delte et ord og da «falt den på plass» på min skjerm, dvs ingen sideveis bevegelse. Det er en tom rad under Teknologiutvikling, er det bevisst, om den ikke har noen hensikt så bør den fjernes. La til en ekstern lenke, kankje ikke den beste men om mulig bør vi ha med det. Nederst på siden på samme artikkel har forøvrig danskene en fin infoboks som gir sammenheng ved oversikt over sivilisasjoner, kanskje noe vi kan ta med her? Jeg synes slike infobokser virkelig er noe av styrken ved Wikipedia, da det gir sammenheng.

Den tomme raden skaper en tykk strek som deler tabellen i to, mellom økologi/teknologi øverst, og regioner under streken.Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Avsluttende kommentar, uten at jeg har filla peiling så virker dette som hel ved og jeg stemmer for utmerket med mitt sedvanlige forbehold. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 18:28 (CEST)

Jeg har endra «den fruktbare halvmåne» til «Den fruktbare halvmåne» i hele artikkelen. Geografiske navn skal skrives med stor forbokstav i første ledd på norsk. Se http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_grammatikk/Stor_eller_liten_forbokstav/#namn. Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:05 (CEST)

Samlekommentarer: Finn Bjørklid har endret til fram, det er god norsk. Jeg har endret alt "landbruk" til "jordbruk", fordi det er hva vi her snakker om. Jordbruk=dyrking+husdyrhold, mens landbruk inkluderer også skogbruk som ikke har relevans her. Jeg har fått vesentlig dreis på klima-avsnittet etter å ha lest en av mestrene på dette, Steven Mithen (2003). Dermed ble gangen og betydningen i det klimatiske tydeligere også for meg. Dette har sammenheng med Yngre Dryas (isløsningen i St.Lawrence-dalen) med midlertidig kulde, tørke og CO₂-fattigdom i Sør-Europa og Midtøsten, og deretter gjenopprettingen av dagens Nord-atlantiske sirkulasjon ca. 9.600 f.Kr med varmere, fuktigere vær i det samme området. Vestavindsbeltene har jeg da utelatt siden jeg ikke fant noen referanse til det (jeg antar at det flyttet seg nordover?). Derimot er alle de viktige, lokale klimafenomenene i Midtøsten godt dokumentert med kilder. Har også fylt inn litt i Natufiske periode og Mesopotamia for å skape god konsistens og flyt mellom periodene. Nå er det fruktbart å lese de tre artiklene under ett. Jeg har kommentert ovenfor til Bjørn som tegner hva angår hvor langt artikkelen strekker seg og hvorfor. har også fylt inn Homo sapiens der menneskene er "moderne". Dessuten er tabellen vesentlig forbedret. Mvh Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 01:08 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. sep 2008 kl. 16:36 (CEST)