Wikipedia:Kandidatsider/Antropocen

Antropocen

Dette er interessant stoff, og jeg mener at artikkelen innfrir på et par av de viktigste nye kriteriene jeg har foreslått for UA: At flere ulike meninger om emnet refereres og At emnet behandles med vekt på nyanser og variasjon. M O Haugen (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 09:28 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 09:28 (CET)
2. For Nutez (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 10:50 (CEST)
3. For Bra jobba. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mar. 2020 kl. 10:56 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 18:25 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 09:28 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 10:35 (CEST)
3. For Spennende og solid som alltid, se pirk nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mar. 2020 kl. 23:52 (CEST)
4. For Artikkelen mangler intet på UA. Det betyr ikke at den ikke kan utvides, eller at det (bedre) kan skrives underartikler om de temaene som dette oppslagsordet reiser. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 18:25 (CEST)

1. Imot – mangler et fullstendig etisk/ontologisk perspektiv, se kommentar. Nutez (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 10:50 (CEST)
2. Imot Denne artikkelen har ikke fått noen tilsvarende utmerkelser på engelsk wikipedia eller andre språk. Jeg er også noe betenkt over å gi tema som grenser opp til "menneskeskapt påvirking av klode og klima" en såpass høy status som utmerket. Dette er vel heller ikke anerkjent som en geologisk epoke og teorien er forholdsvis ny (2000). Det bør holde med anbefalt i første omgang og så kan man eventuelt nominere den på nytt etter en tid.--Ezzex (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 00:59 (CEST)

Kommentarer

Redigeringer utført av Nutez

Takk til Nutez for korrekturlesning og gode omformuleringer!

Imidlertid er det noen endringer jeg ikke er helt bekvem med, det gjelder blant annet noen lenker til artikler som ikke eksisterer (antikapitalister og Jacobin). Om ikke noen meget snart lager disse artiklene så trengs det vel ikke med røde lenker? Jeg tviler på at disse artiklene er viktige for en som vil lese seg opp på Antropocen. Selv har jeg etterlatt meg rød lenke til Den sjette masseutryddelsen, men her har jeg en plan om å skape artikkelen i løpet av førstkommende helg.

En annen ting er den boktittelen av Jussi Parikka du satte opp i litteraturlisten. Leste litt raskt over boken og fant ut at det dreide seg om medievitenskap, men artikkelen her dreier seg jo nesten kun om den geologiske siden av Antropocen. Skulle det vært flere bøker som nevnes i litteraturlisten burde det heller vært bøker som støtter opp om det 99,95 % av teksten handler om. En annen ting er at noen, f.eks. Ulf Larsen mener at litteraturlisten kun skal inneholde titler som har vært sitert i artikkelen og som er vesentlig for den. Jeg selv har ikke gjort meg opp noen sterk mening, men heller litt mot Ulf Larsens oppfatning. I denne artikkelen er boktitlene i litteraturlisten knapt benyttet som referanser, så jeg har lurt på om den egentlig kanskje skal fjernes? Det er altså greit at boken til Jussi Parikka er referert, men da i referanselisten.

Uansett, ta disse innspillene i beste mening, Nutez. Meget fint om du leser gjennom mer av artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. mar. 2020 kl. 22:39 (CET)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Denne lenken under eksterne lenker bør enten utdypes (dvs. gis en forklaring), eller fjernes: doi:10.1126/science.334.6052.32 Ulf Larsen (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 17:21 (CEST)

Det var en lenke til en artikkel i Science som kun var åpen for dem som betaler medlemsavgift. Skjønner ikke hvordan den hadde kommet ditt. Har fjernet den. --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 17:49 (CEST)

Denne billedteksten stusser jeg litt over:

Paul J. Crutzen har forklart omstendighetene rundt begrepet «antropocen» slik: «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om holocen. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i antropocen.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men det ser ut til å ha satt seg fast».[1]

Skulle gjerne hatt original engelsk tekst, da jeg antar den er oversatt. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 17:28 (CEST)

Den originale teksten står i den engelske artikkelen: "I was at a conference where someone said something about the Holocene. I suddenly thought this was wrong. The world has changed too much. So I said: 'No, we are in the Anthropocene.' I just made up the word on the spur of the moment. Everyone was shocked. But it seems to have stuck." Tenkte at min oversettelse var grei. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 17:49 (CEST)

Disse to avsnittene er jeg usikker på om vi trenger:

I april 2019 kunngjorde Anthropocene Working Group (AWG), en underkommisjonen av ICS for kvartær stratigrafi (SQS), at de ville stemme over et formelt forslag fra International Commission on Stratigraphy (ICS), for å fortsette prosessen som startet på møtet i 2016.[30] Den 21. mai 2019 stemte de 34 medlemmene i AWG-panelet for et offisielt forslag som skulle fremmes innen 2021. AWG stemte også med 29 stemmer for en startdato rundt midten av 1900-tallet. Ti kandidatsteder for et Global Boundary Stratotype Section and Point er identifisert, hvorav ett vil bli valgt for det endelige forslaget.[31][32] Mulige markører inkluderer mikroplast, tungmetaller eller radioaktive materialer etter tester med hydrogenbomber.[33]

Per 2019 har verken ICS eller IUGS offisielt godkjent begrepet antropocen som en underkategori i den geologisk tidsskalaen.[13][34][29] AWG stemte i april 2016 for å gå videre mot et formelt Global Boundary Stratotype Section and Point, der antropocen defineres som en geologisk epoke og fremlegger anbefalingen til International Geological Congress i august 2016.[28] I mai 2019 stemte AWG for å sende inn et formelt forslag til ICS innen 2021,[31] der en stratigrafisk markør settes til midten av 1900-tallet.[32][31][30] Denne tidsperioden sammenfaller med den store akselerasjonen (tiden etter 1950), der sosioøkonomiske- og teknologiske trender, samt påvirkning av jordsystemet begynte å øke kraftig,[35] i tillegg til at atomalderen begynte.

For meg virker de som en svært intern oppsummering av den interne prosessen, som neppe har noen interesse utover en liten gruppe forskningsbyråkrater. Synes derfor hovedbidragsyter og andre bør vurdere om de ikke bør slettes helt. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 19:38 (CEST)

Enig, dette er for sekundert. Har fjernet. Takk for at du hjalp til å få fjernet informasjon som gjør artikkelen mer lettlest. --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 17:49 (CEST)

Denne setningen: «I landområder med et regime med netto lagring, vil konstruerte strukturer ha en tendens til å bli gravlagt og bevart, gjerne sammen med søppel og andre etterlatenskaper.», hva betyr konstruerte strukturer? Mulig å forenkle det? Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 08:22 (CEST)

Helt på tryne oversettelse som nå er betydelig forenklet. --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 17:49 (CEST)

Denne setningen: «De som mener at skillet mellom natur og kultur ikke bare er et gode, men at det også skjer i praksis, kalles økomodernister.» synes uklar. Motsetningen av et gode er vel ikke praksis? Noe feil i logikken her. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 09:56 (CEST)

Har endret på på denne og andre setninger i avsnittet, men fortsatt fint om du vil se over dette avsnittet en gang til. Takk for kommentarer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 17:49 (CEST)

Kommentarer fra Nutez

Hei Frankemann. Dette var en interessant artikkel. Hva gjelder de to røde lenkene, tror jeg ikke akkurat det skulle være noe stort hinder, det er nok innafor. Uansett, artikkelen om Jacobin hadde vi, men lenka var feil. Jeg har oversatt antikapitalisme fra italiensk, fort & gærli (rart at vi ikke hadde noe der fra før av), så da tror jeg artikkelen er blitt helblå. Jeg tenkte Parikkas bok var interessant av flere grunner: For det første er den gitt ut under samme lisens som oss (CC-BY-NC-SA), og vi kan derfor sitere den så mye vi ønsker. For det andre gir den et viktig etisk-politisk perspektiv på antropocen gjennom neologismen han har laget for akkurat denne monografen:

The addition of the obscene is self-explanatory when one starts to consider the unsustainable, politically dubious, and ethically suspicious practices that maintain technological culture and its corporate networks […] We can remind ourselves of the environmentally disastrous consequences of planned obsolescence of electronic media, the energy costs of digital culture, and, for instance, the neocolonial arrangements of material and energy extraction across the globe.

Jeg tenker det er en ok POV å ha med i artikkelen. Merk at boka ikke handler om medievitenskap: derimot bruker den en mediearkeologisk vinkling for å analysere fenomenet antropocen. Hvor boka listes opp er ikke så viktig: det viktigste er at den brukes. Ja, mediearkeologi er en snever disiplin, men for dette formålet er det jo ganske relevant (nb. at dette er en mer Foucaultsk arkeologi). Jeg tenker at vi kunne hatt mer fra Stoppani, Zielinski, Bratton, Næss, Setreng m.fl for å behandle de etiske og ontologiske aspektene ved antropocen. Det første avsnittet om etablering av begrepet er interessant og grundig, men jeg synes det blir for dominert av offisielle definisjoner, og for lite av filosofisk refleksjon. Du får unnskylde meg hvis dette blir for høytflyvende, men jeg tenker det er ålreit å også ha en mer humaniora-preget synsvinkel, i tillegg til den teknisk/geologiske. Jeg har lagt ved en artikkel fra Salongen, som i tillegg til å være på norsk, også gir en grei oversikt over miljøfilosofisk tenkning rundt antropocen. Allerede tidlig i artikkelen er Wasrud inne på noe det jeg hevder ovenfor: ved å kun skildre de stratisgrafiske egenskapene til begrepet begrenser vi oss til dets «overfladiske påstandsinnhold». På samme måte som alle vi er med på å påvirke kloden, påvirker Antropocen det rammeverket vi ser og opererer verden med: de fleste av oss bruker Wikipedia vha. enheter utstyrt med edle metaller som er hentet dypt nede i jorda.

The anthropocene is a way to demonstrate that geology does not refer exclusively to the ground under our feet. It is constitutive of social and technological relations as well as environmental and ecological realities. Geology is deterritorialized in the concrete ways in which metal and minerals become mobile, and enable technological mobility: Benjamin Bratton’s words could not be any more apt when he writes of how we carry small pieces of Africa in our pockets, referring to the role of, say, coltan in digital media technologies.

Uten å bli polemisk, tenker jeg at det er viktig på en eller annen måte å få frem hvor unikt dette fenomenet er, iom. at det rammer oss horisontalt, på alle nivåer. Vi trenger ikke gå hele veien med Parikka – inkl. omveier via deLanda, Nietzsche og Deleuze&Guattari – men jeg tenker det er plass for litt mer etisk diskusjon. Håper du finner noe nyttig i min harang. Nutez (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 10:46 (CEST)

Hei Nutez, jo skjønner hva du mener. Men her er jeg helt på linje med den engelske artikkelen jeg oversatte, nemlig at med et slikt oppslagsord, så forventer leseren at teksten dreier seg først og fremst om det geologiske. Derfor en disponering der geofysikk vektlegges aller mest. Helt fint at temaet blir belyst med størrelser som Stoppani, Zielinski, Bratton, Næss, Setreng, Parikka, deLanda, Nietzsche og Deleuze&Guattari, men nå er artikkelen på 76 253 byte, hvilket vil si at det er en stor artikkel som etter min smak ikke behøver å bli lengre. Dermed er det på tide å tenker på underartikler til denne og andre. Et hierarki som dette kan settes opp:

• Natur
  • Menneskelig påvirkning av naturmiljøet
    • Forurensning
    • Overbefolkning
    • Global oppvarming
      • Konsekvenser av global oppvarming
        • Fysiske konsekvenser av global oppvarming
        • Sosiale konsekvenser av global oppvarming
    • Den sjette masseutryddelse
      • Antropocen
        • Kulturelle aspekter med antropocen
    • Reduksjon av insektpopulasjoner

Men det er ikke noe formelt med slike hierarkier, og de kan sikkert settes opp på mange måter. Spesielt var jeg usikker på hvor Antropocen skulle stå i denne oversikten. Den artikkelen som står med røde bokstaver er der hvor jeg mener at det du etterspør kanskje hører hjemme. Men det med hierarkier er ikke det viktige: Mitt innspill er altså ikke å skrive for lange artikler, men bryte dem opp og tenke litt over hvordan de hører sammen. Og ikke minst tenke på hva leseren forventer ut fra oppslagsordet.

Vil du skrive en god artikkel der du syntetiserer filosofiske, kulturelle, filosofiske, mediearkeologisk og andre aspekter angående Antropocen er det meget bra. Den vil dessverre få svært få lesere, men jeg skal meget gjerne bistå i en kandidatprosess. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 18:36 (CEST)

Det er en relativt stor artikkel og avgrensingen følger den engelsk, dessuten angir ingressen artikkelens avgrensing: Hva antropocen er, fastsetting av startpunkt og faglig debatt om selve begrepet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2020 kl. 00:20 (CEST)

Hei Nutez, har du sett kommentarene jeg kom med over? Har du forslag til en kort tekst som tar med temaene du etterspør så kom gjerne med dem. Jeg mener som sak det må være kortfattet om det skal inkluderes i denne artikkelen. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 18:47 (CEST)

Pirk fra Erik

Jeg har rett et og annet ordet i brødteksten, ellers:

• Innledningen til seksjonen stratigrafi kunne med fordele si noe generelt om hvor stratigrafi er relevant mht menneskelig påvirkning, nå er det litt underforstått.

Denne setningen står der nå: «Spor etter menneskelig aktivitet kan også være en del av de stoffer og materialer som lagres i jordskorpen». Men har utvidet den slik: «Spor etter menneskelig aktivitet kan også være en del av de stoffer og materialer som lagres i jordskorpen og kan finnes igjen over store deler av planeten, også på en geologisk tidsskala», blir det da klarer? --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 20:26 (CEST)

• Punktet Antikken under avgrensing i tid er litt vagt mht hvilken påvirkninger som særlig økte da, nå står det bare litt om gruvedrift.

Har tilføyd litt mer om dette. Bra at du etterspurte noe mer her! --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 20:26 (CEST)

• Begrepet «markør for antropocen» kan være vanskelig for de som ikke er inne i stoffet.

Har tilføyd litt mer slik at det forhåpentligvis blir klart helt i starten av avsnittet. --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 20:26 (CEST)

• Setningen med «gjenstander og egenskaper som vitner om omfanget av menneskelige» er vanskelig (avsnittet om markør). Særlig «egenskaper» er noe abstrakt.

Har forsøkt med en oppklarende parentes. --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 20:26 (CEST)

• Under Antropocen i kulturen er det et langt avsnitt som begynner med «En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for...». Avsnittet har et drøftende preg, men uten klar avsender.

Her tror jeg neste du må komme med noen helt konkrete forslag til endring. Her har vi å gjøre med klimavitenskapens usikkerhet, scenarier for samfunnsendringer i nær fremtid (grunnlegende usikkert) og humaniorafagenes forsøk på å gripe om implikasjonene. Sånn sett mener jeg at teksten viser til store drøftinger innenfor mange fag. --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 20:26 (CEST)

Slik det står nå ser det ut til at Wikipedia drøfter, men Wikipedia skal ikke drøfte. Derimot kan vi gjengi drøftinger i kildene, og da bør det gjøres tydelig at det er Ekström og Svensens drøfting. Se forslag i tekst. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2020 kl. 20:36 (CEST)

• Ingressen er relativt kort. Er det mulig å trekke ut flere hovedpunkter for å gjøre den mer dekkende/fyldig?

Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2020 kl. 00:09 (CEST)

Ja, enig. Har gjort et forsøk. Takker for innspillene Erik d.y., og håper du vil se over det jeg har endret slik at jeg kan kna og elte enda mer om nødvendig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 20:26 (CEST)

Småpirk fra Trygve

Jeg har intet å tilføye, det er nå sikkert! Men jeg lurer på hva som i siste avsnitt menes med «halvoffisielt» begrep. Det er nå blitt offisielt, spør du meg. Uvitenskapelig, er det vel heller ikke, men det har selvsagt intet klart, omforent meningsinnhold. Så var det et spørsmål om hva «kontroversielle debatter» egentlig betyr. Inneholder ikke alle debatter en kontrovers? (Noe skal en pirke på).--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 18:20 (CEST)

Takker for fine ord! Altså antropocen er ikke en offisiell slik epoke slik som en geolog ser det. Geofysikere er harde realister og bryr seg ikke om at de samfunnsfagene for lengst har tatt i bruk ordet. De vil ha sine definisjoner i orden før de tar ordet i bruk. Det var egentlig heller ikke mitt begrep, men hentet ut av kilden som det er referert til.

Mene du at «kontroversielle debatter» er smør på flesk og ikke noe bra uttrykk? Det var et grep for å gi inntrykk av hvor store diskusjoner og uenigheter det har avstedkommet, for det kaster jo om på metodikk og tenkemåte, spesielt innenfor historiefaget og filosofi. Husker ikke om det var min formulering eller om kilden brukte det. --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 23:12 (CEST)

Beklager sent svar, ja jeg tenkte at det ikke var noe godt uttrykk. Dersom du skal kvalifisere diskusjonene, ville jeg skrevet det slik du nå forklarer det, med «store», eller kanskje «omfattende» diskusjoner.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 22:53 (CEST)

Forøvrig mener jeg at Den internasjonale stratigrafiske kommisjon bør få en egen artikkel, og at artikkelen om International Union of Geological Sciences bør utvides. Det er ingen mangel ved denne artikkelen, så det er sagt. Forøvrig er jeg imponert over arbeidet, og takknemlig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 18:20 (CEST)

Ja, enig, begge disse bør få egne artikler på norsk. Takk igjen for gode ord og kommentarer! Det er slik at om tar en ganske bra artikkel fra engelsk Wikipedia, utvider, diskuterer litt med folk i og utenfor Wikipedia, så kan det bli et bra resultat. Vennlig hilsen--Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 23:12 (CEST)

Kommentarer fra Mewasul

Spennende lesning :) Har ikke lest så langt enda, men bare et par ting til å starte med (dette er detaljer, som vanlig):

• Under etablering av begrepet starter vi med år 2000, og så hopper vi tilbake i tid. Kanskje det er mer oversiktlig om dette kommer kronologisk?
• «De som argumenterer for tidlig start for antropocen hevder at den kan ha begynt så tidlig som 14 000–15 000 år før vår tid, basert på geologiske bevis. Dette har fått andre forskere til å si at «begynnelsen av antropocen bør strekkes mange tusen år tilbake i tiden».» – hva er «andre forskere»? Andre forskere enn de som argumenterer? Vil ikke disse «andre forskere» også komme inn under de som argumenterer for det dersom de endrer/har dette synspunkt(et)?
• Jeg la inn et par lenker; jeg synes ikke nødvendigvis at alle lenker i en slik artikkel må være røde (selv om det er fint om de er det såklart), så det var ikke ment som det; men om de er en lenke, skiller det seg mer ut som et navn eller term som en leser f.eks. kan google videre hvis det ikke er en artikkel.
• Det er to bilder av Trinityprøvesprengningen ganske tett etter hverandre, der begge sier at dette er en mulig start; kanskje ett av de kan erstattes med noe fra f.eks. den industrielle revolusjon som også er en mulig start? Videre bør kanskje Trinityprøvesprengningen nevnes i brødteksten under Formell etablering av begrepet, sammen de andre mulige starttidspunktene.
• Det står at «Økosystemet i hele Svartehavet kan ha endret seg i løpet av de siste 2 000 årene. Årsaken er tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksyd fra erodering av avskogede landområder langs Donau.». Det virker logisk for meg at det samme kan ha skjedd i andre regioner – er det mulig å legge inn et par eksempler til? Og fremheve at det er eksempler; ikke en altomfattende oversikt?
• Det er et par ladede setninger her, f.eks. «I 2015 ble 33 % av havets fiskebestander beskattet til uholdbart hardt, 60 % ble fisket opp mot bærekraftig nivå og 7% på nivåer lavere enn det som kan fiskes bærekraftig.»; jeg er ikke uenig i at dette er uholdbart hardt, og at dette er alvorlige konsekvenser – men det ligger i Wikipedias beskrivende natur å for eksempel heller si at de anses som alvorlige. Og her kan man gjerne legge inn hvem som ser på det som det, f.eks. tror jeg dette kan tillegges FN?

Mewasul (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 12:46 (CEST)

Takker for gode innspill Mewasul, bra du fikk tid til å se over! I rekkefølge:

• Ja, enig har endret og fått fremstillingen kronologisk.
• Faktisk er hele den setningen og sitatet overflødig. Den var klossete formulert, men er uansett ikke annet enn en gjentagelse av meningsinnholdet i setning foran. Har fjernet den.
• Ja, jeg bør vel lage noen nye artikler for å støtte opp om stoffet her. Nitrogen- og fosforkretsløpet er viktige artikler, men mye arbeid, selv om de kan oversettes fra engelsk. Må bli et annet år.
• Ja, enig, har satt inn et pent bilde som forteller om industrialisering.
• Satt gjeldende setning opp til avsnittet der den stod i den originale engelske artikkelen. Tror dette da fremstår bedre som et av flere eksempler enn en oversikt, som du påpeker.
• Ok, ser hva du mener, men min oversettelse var ikke ment å være ladet. «Uholdbart hardt» får da heller bli til «overbeskattet».

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 18:39 (CEST)

Avslutning

Idealet for kandidatprosessene er at diskusjonen og mot-stemmene skal peke på svakheter ved artikkelen, og at hovedbidragsyteren m.fl. skal bruke tiden til å forbedre artikkelen gjennom korrektur, redigering og tilføyelser. (Noen få ganger ender prosessen med at artiklene blir avvist; det har skjedd 6 ganger siden 2013.)

Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier mer presist at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.» (Min utheving). I praksis er det derfor slik at innvendinger og mot-stemmer har størst vekt og verdi når flere er enige om det som blir påpekt.

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét. I dette tilfellet er det én bidragsyter som ønsker å trekke flere fags perspektiv inn i artikkelen. Andre har vært uenige, og det er altså ingen bred enighet om at dette er en mangel ved artikkelen. I tillegg har én annen bidragsyter stemt mot, uten å påvise noen egentlige svakheter ved artikkelen som begrunnelse. At Antrpocen ikke er anerkjent som en geologisk epoke er et viktig tema i artikkelen, og mangelen på en slik avgjørende vitenskapelig enighet kan ikke regnes som en innvending mot innholdet i artikkelen eller kandidaturet.

Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i god tro og i beste mening avslutter slik:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 12:39 (CEST)

---

Det er ikke en utmerket artikkel. To har stemt imot med begrunnelse. Jeg har sterke innvendinger mot at denne skal få status som UA.--Ezzex (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 14:02 (CEST)

Støtter Ezzex. Dette var en litt brå avgjørelse, synes jeg. Som MHaugen selv skriver ovenfor, kan ingen artikkel bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er imøtegått (tilogmed uthevet). Innvendingene er i kun en veldig liten grad blitt svart på, og min kritikk av artikkelen gjelder fortsatt: den er for snever. Egentlig burde den markeres med {{snever artikkel}}, iom. at det er kun ett fags perspektiv på artikkelen som blir erklært gyldig, og får dermed dominere diskursen. Litt av greia med UA er jo at de skal være eksepsjonelt grundige, å dekke alle sider av en sak. Det gjør denne artikkelen ikke. Den har dessuten et veldig engelsk/amerikansk kildetilfang, og refererer i liten grad til diskusjoner i Norge. Jeg har listet opp noen artikler i filosofiske tidsskrift nederst i artikkelen, men de er ikke blitt brukt. Jeg har kun fått beskjed om at jeg må ta saken i egne hender og opprette min egen lille artikkel om dette, og dermed marginalisere det etiske perspektivet ytterligere. Det synes jeg er en litt merkelig innvending. Jeg har forsøkt å bidra konstruktivt til artikkelen og denne diskusjonen, men føler meg totalt oversett og valset over. Hva er egentlig poenget med slike kandidatvurderinger dersom innvendingene ikke blir hørt? Med oppgitt hilsen Nutez (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 17:17 (CEST)

Vel, beklager Nutez om jeg var for brysk, men jeg kom med en kommentar over den 7. april 2020, så du den? Det er ikke noe problem å tilføye litt mer i artikkelen om du mener det trengs, selv om den har fått stjerne er det ikke for sent å tilføye noen ekstra setninger. Men artikkelen er allerede ganske lang, og underartikel om temaet kan være vel så bra. Og den behøver på ingen måte være kort. Jeg tror du er bedre rustet enn meg til å skrive om etiske aspekter med antropocen, spesielt derfor tror jeg at en egen artikkel som du er hovedbidragsyter for vil være mest fruktbart.

Et artig tilfelle med denne artikkelen er at jeg har diskutert det siste kapittelet med en professor i kulturstudier. Han likte artikkelen god og ga noen innspill. Dermed utvidet jeg en del med hans forslag til det han mente var spesielt viktig å få med. Han påpekte at det avsnitte jeg hadde skrevet om sosiale, filosofiske, historiske, kulturelle aspekter var forenklede fremstillinger, men hadde stor forståelse for at stoffet må kortes ned og forenkles i en slik artikkel. Diskusjonen med denne professoren har i alle fall ledet meg til å tro at artikkelen ikke mangler vesentlige ting. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 18:58 (CEST)

Men det holder med anbefalt i første omgang så kan man evt. nominere den til UA på et senere tidspunkt. Jeg skjønner ikke at dere på død og liv skal presse igjennom til UA, når to har stemt imot dette.--Ezzex (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 20:10 (CEST)

 Redigeringskonflikt  Ja, jeg så den, men rakk ikke å komme med et fullgodt svar (dette er komplekst stoff og krever litt tid for at det skal bli riktig). Imidlertid ble prosessen avsluttet dagen derpå, til tross for at jeg ikke var alene i min skepsis. Det gjorde meg litt opprørt. Jeg takker for tilliten, men jeg liker ikke å skrive på kommando. Kanskje jeg gidder, kanskje ikke. Det er flott at du fikk et slags mini peer review med en kollega. Jeg tenker fortsatt at diskursen i artikkelen har en slagside/diskursdominans og ikke er helt der for at man skal kalle den «utmerket». Det var også grunnen til at jeg stemte for AA, men mot UA. Hadde den blitt akseptert som det siste, ville jeg ikke laget noe spetakkel. Nutez (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 20:19 (CEST)

Jeg har ingen innvendinger mot UA (og rakk ikke å stemme/fikk ikke med meg tidsperspektivet for denne), jeg har ingen faglig kompetanse til å vurdere det som påpekes av @Nutez. Men jeg vil nå si at artikkelen ikke er for lang; kanskje ikke for kort heller, men jeg synes ikke det gjør noe om man tilføyer mer til denne, og særlig ikke om det faktisk er noe som mangler. Ellers @Ezzex, utmerkede artikler kan omhandle hva som helst, så det er vel i utgangspunktet ikke noe motargument? Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 22:14 (CEST)