Wikipedia-diskusjon:Hvordan skrive bedre artikler

Under utvidelse/oversettelse

I ferd med å utvide/oversette denne veiledningen, ferdig i løpet av dagen. Artikkelen blir i hovedsak oversatt fra tilsvarende på engelskspråklig wikipedia, [1]. Ulf Larsen 24. feb 2007 kl. 11:15 (CET)

Interwiki - mangel på 1:1 forhold

I en kommentar reiser bruker H@r@ald spørsmål om interwiki:

«Hva om begrepene ikke er sammenfallende mellom språkene? For eksempel er "science" snevrere enn oppslagsodret "vitenskap"/"Wissenschaft" slik at det ikke er noe 1-til-1 relasjon mellom oppslagsordene H@r@ld»

Det er eksempler på det, men hovedreglen er at vi kun har en interwikilenke. Jeg tror heller ikke det er bra å gå for mye i detalj i en slik veiledning, det får vi heller ta i diskusjoner rundt aktuelle problemer. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 16:04 (CET)

Standardisering av anbefalt/utmerket vedlegg

Siden alle nå har lest veiledningen om hvordan skrive bedre artikler og ingen uenighet er markert, så anser jeg at tiden er inne for å standardisere anbefalt/utmerket. Jeg vil gå gjennom anbefalt og utmerket og endre navn og rekkefølge på vedlegg så de blir som følger:

• Referanser
• Litteratur
• Se også
• Eksterne lenker

«Fotnoter» og liknende ustandardiserte betegnelser vil fjernes. Det er fint om alle kan merke seg dette så nye artikler til anbefalt og utmerket forholder seg til det. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 15:19 (CET)

En del steder kommer "se også" først av disse, men jeg er ikke sikkeer på om det overhodet er gjort noe forsøk på å standardisere det. — Jeblad 12. mar 2007 kl. 15:32 (CET)

Har registrert det, og kommer til å endre rekkefølgen som angitt over. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 15:35 (CET)

Jeg er litt skeptisk til en ting du nevner her, det å fjerne «fotnoter». I noen tilfeller er det nemlig ikke kun referanser, men også andre typer fotnoter. Se f.eks. Son#Referanser, som også inneholder en note om hetvinsforbudet. Fotnoter er praktiske til opplysninger som ikke er avgjørende for tekstens betydning og da kan være forvirrende for mange lesere fordi de går i detalj om sidetemaer, men som allikevel bør nevnes fordi teksten ellers blir noe ukorrekt. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 15:58 (CET)

Ser ikke helt problemet, betegnelsen Referanser er jo brukt i artikkelen - ikke Fotnoter som i noen anbefalt/utmerket artikler. Hensikten er altså å standardisere betegnelsene, ikke fjerne noe informasjon. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 16:11 (CET)

Poenget mitt var vel at fotnoter burde vært brukt; det var det opprinnelig, men du endret det tidligere. Jeg synes det blir upresist å omtale alt som referanser når det står andre ting der. En som hopper dit for å lese vil muligens være fullstendig uinteressert i referanser som krever at han/hun går på biblioteket og bestiller en bok, men interessert i fotnoter som kan gi mer informasjon umiddelbart, og avsnittsoverskriften bør da vise at det er begge deler der. Det er ikke noen stor sak, men når vi skal gjøre forbedringer er jeg ikke sikker på hvor mye bedre denne er. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 16:13 (CET)

Hva med Referanser og fotnoter? Synes det er bra om vi kan få en standard på dette, gir et mer helhetlig inntrykk av våre beste artikler.

Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 16:39 (CET)

Betegnelsen referanser er brukt fordi vi har denne malen og det blir en ren oversettelse fra engelsk. Jeg har fulgt opp denne praksisen da jeg syns det gav mening. Om noen vil gå over wp å endre alle overskrifter til Fotnoter har jeg ingen motforestillinger, men referanser slik de er brukt er som fotnoter som dels viser til andre kilder og dels kommenterer innholdet. Det er ikke vanlig å operere med begge begrepene og jeg tror det vil gjøre det enda vanskeligere for brukerne som ikke er vant til det å bruke referanser/fotnoter. En annen sak er plassering av se også som enten bør være først eller sist da en del kilder til artikkelen vil være de eksterne lenkene og disse bør komme rett under litteratur. --Nina 12. mar 2007 kl. 16:46 (CET)

Jeg synes «Referanser og fotnoter» høres bra ut der det er begge deler. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 17:15 (CET)

Jeg mener "se også" hører til artikkelen og er ikke en del av referanseverket slik referanser, litteratur og eksterne lenker er. Forøvrig kan seksjonen med referanser med fordel endres til fotnoter da jeg tror dette dekker referansebegrepet men ikke motsatt. — Jeblad 12. mar 2007 kl. 16:51 (CET)

Selv om Se også strengt tatt ikke hører med til referanseverket så mener jeg det kan listes under det løsere begrepet vedlegg. At det står nevnt der og med angitt rekkefølge er ikke minst en fordel for nye brukere. Om man ser på anbefalt/utmerket artikler så er det idag ulik plassering av Se også, også... En annen sak, mens jeg har klart å engasjere flere til å se på veiledninger, kan noen fjerne, eventuelt fylle ut de to «røde lenkene» som fremdeles eksisterer på meny for brukerveiledninger? Jeg kan ikke se at de har noen hensikt, men om noen mener de bør dekkes, så bør vedkommende skrive et utkast. Veiledning for bruk av maler er også meget knapp, kan noen se på/utvide den? Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 17:04 (CET)

Se også kan listes under vedlgg, men det bør stå først, tror jeg, og ikke mellom de andre --Nina 12. mar 2007 kl. 17:18 (CET)

Jeg synes at vedlegg slutter å være et brukelig uttrykk når vi er på internett og vil vise til andre artikler. Se også er riktigere. Ctande 12. mar 2007 kl. 18:06 (CET)

Enig med Nina i dette. Se også er for de brukere som først og fremst bruker Wikipedia til å orientere seg, og som har interesse av en "de som har lest dette har også interesse av" avdeling. De tre andre er for en annen type brukere, de som vil gå grundigere til verks i stoffet. Ved å legge fordypningen innimellom risikerer vi å miste orienteringsbrukeren. Men Se også er den beste tittelen. Haros 12. mar 2007 kl. 18:19 (CET)

Jeg mener fotnoter i tradisjonell forstand ikke bør brukes på Wikipedia. Å måtte helt nederst på siden for å lese innskutt informasjon som ikke er en referanse til en kilde er bare tungvindt når mediet ikke er trykket så man ser en hel side av gangen. Informasjonen som man ville puttet i en fotnote bør heller flettes inn i teksten. -- SLB (diskusjon) 12. mar 2007 kl. 17:53 (CET)

Jeg synes ikke det er riktig å gjøre det når det å putte det inn gjør teksten vanskeligere tilgjengelig uten å gi informasjon som er viktig for de aller fleste lesere. Det kan f.eks. gjelde språklige kommentarer som en forklaring på en oversettelse, hvor man ved å skrive det inn i teksten blir en digresjon, mens man ved å bruke fotnote får en ubrutt og sammenhengende tekst. De er heller ikke spesielt tungvinne når man bruker referansesystemet, fordi det da bare er å trykke på haken før fotnoten for å hoppe opp igjen, ikke særlig vanskeligere enn å finne igjen stedet man var på en bokside. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 18:30 (CET)

Hadde vi hatt et eget system for fotnoter med egne tags og som bruker andre tegn (†, ‡, ⁕, etc) hadde jeg vært enig med deg, men jeg synes det blir rotete og forvirrende å blande kildereferanser og fotnoter på den måten. -- SLB (diskusjon) 13. mar 2007 kl. 09:20 (CET)

For ordens skyld, jeg har IKKE foreslått at Se også skal omdøpes til vedlegg, det synes å komme fra en misforstått tolkning av mitt forrige innlegg. I og for seg er det likegyldig for meg hvilken rekkefølge disse "vedleggene" kommer i, bare vi bestemmer oss for en. Så når vi har blitt enige skal jeg gjerne ta runden og standardisere det på anbefalt/utmerket. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 23:27 (CET)

Basert på innspill over foreslår jeg følgende standard benevning og rekkefølge på «vedlegg» (med vedlegg menes kun det som kommer mot slutten av artikkelen):

• Se også
• Bibliografi
• Referanser og fotnoter
• Litteratur
• Eksterne lenker

Det virker som det er flertall for at Se også bør komme først, og siden noen går for Referanser mens andre går for Fotnoter foreslår jeg Referanser og fotnoter som et kompromiss. Har lagt til Bibliografi i listen, ser at det noen steder er brukt Verker for dette, så det synes som det er behov for en standardisering der og. Ulf Larsen 13. mar 2007 kl. 07:33 (CET)

Bibliografi har ikke noe med disse seksjonene å gjøre. Den seksjonen hører til artikkelen og er en opplisting av hva en forfatter har skrevet. jeg har også sett at noen bruker uttrykket Verker istedenfor Bibliografi, men uten at jeg har gjort noe forsøk på å endre denne metodisk. Har vi forøvrig blitt enige om hvordan denne lista skal skrives? Jeg tror det vanlige er årstall–verk, og så sortere på årstall. En tilsvarende diskografi finnes for musikere, og såvidt jeg husker er en filmografi også i bruk. — Jeblad 13. mar 2007 kl. 08:05 (CET)

(redigeringskonflikt) Enig. Jeg tror dessuten fotnotene hører til helt sist. Jeg ser at referanser hos en del av artiklene kommer tidligere, men når vi nå skal kalle det fotnoter må vi plassere det ved føttene. Jeg tror vi vet hvor føttene befinner seg på noe som er oppegående. Jeg er usikker på dette med at boksene skal komme til slutt. I en forstand hører de med til selve artikkelen, og burde komme foran vedleggene, men i en annen forstand er de jo en slags navigasjonsboks og slike hører til under artikkelen og alle vedleggene fordi de ikke er en del av den. Haros 13. mar 2007 kl. 08:31 (CET)

Det er sansynligvis ikke mulig å ha en 100% standardisering på alle ting da situasjonene de opptrer i er forskjellige. Vi må ikke tvinge alt inn i en tvangstrøye som må følges i alle situasjoner. Det må være rom for litt variasjoner. --Nina 13. mar 2007 kl. 09:10 (CET)

Enig. Haros 13. mar 2007 kl. 09:38 (CET)

Vi er nødt å bruke betegnelsen Verker om det dreier seg om kunst. Jeg tror også at det må være valgfritt om en bruker Referanser og fotnoter eller bare referanser om det bare er denne typen som er i artikkelen. Biblografi eller for en kunstner verk bør komme før se også da dette er en del av artikkelen mens se også er peker videre på wikipedia. Da får vi:

• Bibliografi (Tekst) eller Verk (Kunst) (Eventuelt Malerier og Skulpturer etc. om der finnes flere typer)
• Se også
• Referanser og fotnoter (Eventuelt bare Referanser om det bare dreier seg om dette)
• Litteratur
• Eksterne lenker

--Nina 13. mar 2007 kl. 08:18 (CET)

Ninas liste, spesielt siden det den jeg allerede praktiserer, og jeg støtter derfor bare Referanser ettersom det kan være så mangt, litteratur, henvisning, kommentar, digresjon, ekstern lenke etc. --Finn Bjørklid 13. mar 2007 kl. 09:55 (CET)

Enig med Finn ang bare Referanser, og med Nina såfremt «stryk det som ikke passer» gjelder. For eksempel er det ikke alle som har både Referanser og Litteratur (jeg bruker kun referanser i den typen artikler jeg skriver, men skriver som regel referanser med fullstendig litteraturhenvisning). -- SLB (diskusjon) 13. mar 2007 kl. 10:01 (CET)

Jeg synes listen Nina har satt opp ser bra ut. Det er selvfølgelig «stryk det som ikke passer», de fleste artikler har Eksterne lenker (men ikke alle), noen færre har en eller flere av de andre punktene på vedleggslisten. Hensikten med listen (om vi kan enes om den) er da å ha ens navn på samme fenomen, og at det kommer i samme rekkefølge i alle artikler, dersom det er med. Ulf Larsen 13. mar 2007 kl. 15:55 (CET)

Ser ut som det er enighet om Ninas forslag, om det ikke kommer innsigelser så starter jeg da med gjennomgang av anbefalt og utmerket ihht hennes oppsett over. Ulf Larsen 14. mar 2007 kl. 08:21 (CET)

«Litteratur»-seksjonen

Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler#Standard_vedlegg anbefaler nå en seksjon «Litteratur» som skal være en blanding av «bøker og artikler som artikkelen bygger på» og «utgangspunkt for videre lesing». Det er en forferdelig dårlig idé å blande disse tingene sammen under én overskrift, da litteratur som er brukt som kilde bør holdes strengt adskilt fra litteratur som ikke er brukt som kilde. Hvordan skal ellers leserne identifisere kildene? Dette burde man rydde opp i (det er tatt opp blant annet på Wikipedia-diskusjon:Bruk_av_kilder#Sammenblanding_av_kilder_.2F_litteraturtips_.2F_eksterne_lenker og Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider#Litteratur, men det virker ikke som om så mange er opptatt av å standardisere hva «Litteratur»-seksjonen skal være). —Kjetil_r 14. des 2008 kl. 23:22 (CET)

Vi har allerede seksjonen for Referanser hvor man kan legge presise henvisninger til tekster og sider i bøker en bruker som grunnlag. Så har vi da seksjonen Litteratur og det er da en blanding av bøker som er brukt som underlag og forslag til videre lesning, å skille dette synes jeg er kunstig og jeg tror det kan virke forvirrende for brukerne. Med tanke på hvordan vi bruker seksjonen for Referanser så anser jeg at behovet for å knytte referanser tett til teksten tilfredstilles der. Ulf Larsen 15. des 2008 kl. 06:42 (CET)

Det er mange brukere som er glade i å oppgi mer eller mindre generelle kilder for artikler, uten å referere til disse i spesifikke steder i teksten. Selv gjør jeg så og si aldri dette, da wiki-formatet der andre legger til tekst senere gjør denne praksisen uryddig. Likevel: Så lenge folk gjør det slik og vil fortsette med det må disse kildene identifiseres. Hvorfor er det kunstig å skille mellom bøker som er brukt som underlag og bøker som er forslag til videre lesning? Dette er to forskjellige ting. Legger man begge deler sammen vil ikke leserne kunne identifisere kildene. Jeg synes altså det beste ville være om alle konsekvent brukte <ref>-systemet til hvert avsnitt (eller til hver setning i noen tilfeller), men så lenge folk ikke gjør det må man ha en måte å skille mellom de generelle kildene og forslag til videre lesning. Verifiserbarhet er en kjerneverdi i Wikipedia, og hvis leserne må tippe hvilke av bøkene i en «Litteratur»-seksjonen som er brukt som grunnlag for en artikkel blir innholdet svært vanskelig å verifisere. —Kjetil_r 15. des 2008 kl. 14:17 (CET)

For meg er leksikon forskjellig fra en fagartikkel eller fagbok blant annet ved at man ikke oppgir kilde til hvert avsnitt og adderer disse kildehenvisningene til en lang noteliste. Jeg bruker derfor Referanser ganske selektivt, mest til kilder der det jeg skriver kan være omstridt, eller der en kilde bare gjelder én bestemt opplysning i en lang artikkel, slik at det blir lite hensiktsmessig å ha den i Litteratur. Jeg ønsker derfor ikke at det gis noen retninglinje som kan øke trykket på å oppgi kilder i noter og Referanser. Jeg har ved flere og flere anledninger vært usikker påp om kilder som er åpnebart relevante for en artikkel, men der jeg ikke har tid til å bruke den til å forbvedre artikkelen, kan føyes til under Litteratur eller ikke. Som regel har jeg da latt være å redigere artikkelen. Så det ville være en fordel om man kunne åpne for å legge inn slike forslag til videre lesning på en måte som kommuniserer klart hva det er (så vidt jeg har lest undersøkelser om bruk av wikiopedia er det også slike litteraturtips og lenker bibliotekarene sier er det de bruker med størst glede på wiki). Kunne det være en standardisert oppdeling av Litteratur, med f.eks. Kilder brukt i artikkelen og Annen relevant litteratur ? Da ville jo Litteratur i de fleste tilfeller forbli uopopdelt slik som i dag. Helge Høifødt 15. des 2008 kl. 15:24 (CET)

Å gjøre en slik deling av litteratur som Kjetil r foreslår synes jeg er å dra det alt for langt. Har man en bok under Litteratur så ser man jo om den er brukt som referanse om man finner den under Referanser, det må holde. Jeg synes en slik oppdeling blir kunstig, har ingen positiv effekt, men vil bidra til å gi oss enda en regel å huske på, noe vi ikke trenger. Ulf Larsen 15. des 2008 kl. 15:42 (CET)

Ditt forslag hadde selvsagt vært bra om det var slik at alle brukere hadde gjort det slik at kilder ble brukt minst én gang under referanser, da ville leserne lett forstått hvilke bøker under «Litteratur» som var brukt som kilde. Men så lenge mange skribenter liker å oppgi bøker som kilder til hele artikler (uten at jeg nå tar stilling til hvor lurt det er) må vi nesten skille på et vis. Det er svært viktig at leserne ser hva som er artiklenes reelle kilder, og ikke skal måtte tippe. —Kjetil_r 15. des 2008 kl. 17:06 (CET)

Igjen - jeg ser ikke problemet. Kjetil r skriver at: «Det er svært viktig at leserne ser hva som er artiklenes reelle kilder, og ikke skal måtte tippe.» La oss ta en artikkel og der er det angitt bøker under litteratur og ingen referanser. Vel, da har vel sannsynligvis nevnte bidragsyter kikket i de under lesningen. Om hun/han ikke har gjort det, så blir det uansett ikke bedre om vi lager et underpunkt med anbefalt litteratur. Hva som derimot gjør det bedre er om vedkommende bidragsyter har et konkret sitat som underbygger en passasje i teksten. Da kan den interesserte leser gå rett til den siden i boken og sjekke at iallfall det stemmer.

Jeg må si jeg blir litt oppgitt av det her og jeg kan ikke med min beste vilje se at det vil gi noen som helst forbedring å innføre noe slikt, heller tvert imot. Om vi innfører dette så regner jeg med at de fleste leserne vil forstå lite av skillet, i tillegg til at skillet i seg selv er upraktisk. Ulf Larsen 15. des 2008 kl. 17:37 (CET)

Ta følgende eksempel: Bruker A skriver en middels lang artikkel der de to bøkene han har brukt som kilde oppgis under «Litteratur». Han oppgir ingen referanser. Bruker B kommer så over artikkelen, og har mange bøker om emnet i bokhyllen sin. Han fører derfor på fire av de beste bøkene under «Litteratur». Når leser C nå kommer over artikkelen og mistenker at den har utelatt viktige poenger vil han se i «Litteratur»-seksjonen. Her ser leser C seks bøker. Hvordan skal han vite hvilke av disse artikkelen bygger på, for å se hvilke bøker han skal gå til for å etterprøve påstandene? Grave seg gjennom historikken? Neppe noe av vanlig leser vil gjøre.

Jeg er forøvrig helt enig i at ting blir bedre og enklere dersom bidragsytere viser til konkrete steder i tekstene (altså bruker referanser). Selv kommer jeg nå til å bli enda hardere på å referere mer eller mindre alle opplysninger i artikler jeg skriver i, og unngå alt som heter «Litteratur»-avsnitt (altså gjøre det slik man pleier i [matematisk-natur-] vitenskapelige tekster). Jeg får vel også vurdere å bli tøffere med å føre på {{trenger referanse}} i kandidatartikler for å tvinge folk over på å identifisere kildene sine den veien. —Kjetil_r 15. des 2008 kl. 18:06 (CET)

Kjetil r skriver: «Jeg får vel også vurdere å bli tøffere med å føre på {{trenger referanse}} i kandidatartikler for å tvinge folk over på å identifisere kildene sine den veien». En mulig utgang på det kan jo være at du parkerer gode bidragsytere. Vi har svært begrenset hva vi kan tilby våre bidragsytere, ingen kurs og lite med annen støtte. Når de da får kastet på seg stadig strengere regler for utvikling av artikler, så vil det ikke være rart om en del av de forsvinner. Jeg er ikke imot at vi bør ha en høyere kvalitet på artiklene, men problemet er at det hjelper lite om 20 artikler er strålende, mens resten av de 200 tusen er av en variabel standard. Ulf Larsen 15. des 2008 kl. 19:15 (CET)

Denne diskusjonen er jo svært gammel nå, det fører kanskje ikke fram å åpne en ny runde. La meg bare si at jeg er helt enig med det Kjetil anfører ovenfor. Finn Rindahl 28. feb 2011 kl. 21:28 (CET)

Jeg også. På frwp ser jeg de har en veldig kjekk løsning hvor de har alle relevante bøker samlet under én overskrift, men markerer de bøkene som har blitt brukt for å skrive artikkelen med en blå penn: og en liten notis over litteraturlisten hvor det står: « : source utilisée pour la rédaction de cet article» Kanskje noe liknende hadde passet seg her også? Forøvrig liker jeg ikke helt dette anti-referansekorstoget til Helge Høifødt og Ulf Larsen. --Eisfbnore 28. feb 2011 kl. 21:48 (CET)

Referanser

«I en artikkel på kladdstadiet er ikke referanser nødvendig, men dersom den skal opp på anbefalt/utmerket-nivå, er referanser viktig» heter det. Jeg er ikke sikker på hva som menes med «kladdstadiet», men dersom det her menes at artikler under AA/UA nivå ikke trenger referanser er jeg svært uenig i dette. Alle artikler trenger referanser - en stubb som bare bygger på én kilde trenger kanskje ikke referanser i teksten, men det gjør arbeidet mye lettere for den som kommer etterpå og vil utvide stubben.

Om «kladdstadiet» viser til artikler i sandkassen er det selvsagt opp til den enkelte hvordan en velger å arbeide der, men å anbefale folk å vente med referansene til slutt er etter min mening et dårlig råd. Det er mye enklere å få inn disse mens man arbeider og har bøker/nettsider oppslått foran seg. Finn Rindahl 28. feb 2011 kl. 21:33 (CET)

Enig, bør endres, det er vel noe som ligger igjen fra den tiden vi ikke brukte så mye referanser. Om du har en bra formulering så legg den gjerne rett inn for min del. mvh - Ulf Larsen 4. mar 2011 kl. 08:21 (CET)

Jeg forandret på teksten, gi gjerne innspill eller endre om noen har bedre formuleringer. Finn Rindahl 4. mar 2011 kl. 09:23 (CET)

Fjernet seksjon for standard vedlegg

Jeg har fjernet seksjon for standard vedlegg da jeg ikke kan se at vi har noen standard for vedlegg, da har det lite for seg å ha en slik seksjon som angir at vi har det. --Ulf Larsen 21. mar 2011 kl. 09:02 (CET)

Jeg synes det var riktig å fjerne dette avsnittet så lenge vi ikke har en slik standard. Mvh. --Kjetil_r 21. mar 2011 kl. 09:52 (CET)

Tidens tann

Mange av artiklene på WP blir unødvendig fort utdatert, rett og slett fordi formuleringene ikke tar hensyn til at artiklene skal leses om ett år, ti år, hundre år... Wikidata har et avsnitt på sin hjelpeside som jeg syns er vettugt:

Words and phrases like "current", "incumbent", "expected", or "next year's" will eventually have to be changed. If you were describing Satoru Iwata, it would be better to use "fourth president of Nintendo" than to use "current president of Nintendo". While both are correct, the latter will change when Mr. Iwata retires, while the former does not change.

Det er mulig noe tilsvarende står i no-WP, og at jeg bare har oversett det. Ellers bør det kanskje inn her? Kimsaka (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 11:41 (CEST)

Noen innspill til avsnittet «Om oversettelser»

Hei Ulflarsen, jeg har endret og flikket litt på teksten om oversettelser. Du får undersøke om du synes det var fornuftig. Jeg stusser imidlertid litt på de to avsnittene som begynner slik "Oversettelser av tekster i kildeskrifter må gjøres..." og "Ved oversettelse av sitater bør...". Jeg undres over om ikke denne informasjonen burde stå under en egen overskrift, for eksempel "Bruk av kilder". Dette er jo egentlig et problem som også oppstår for en som skal skrive artikkel på norsk og som kun har norske bøker og tidsskrifter som kilde. Den utdypende siden er denne: Bruk av kilder. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 09:49 (CEST)

Høres rimelig ut at det lages en egen overskrift for det ja. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 11:58 (CEST)

God formiddag Ulflarsen. For over 10 år siden (21. mars 2011 kl. 09:00) fjernet du underkapitlet Standard vedlegg. Den gangen var man kanskje usikker på om referanser ville bli innarbeidet som «minstekrav» for artikkelskrivning. Det ser ut til å ha endret seg drastisk siden den gang, etter hva jeg erfarer ansees referanser i dag som helt grunnlegende i enhver artikkel. Jeg synes denne teksten burde settes inn igjen. Er det i orden at jeg gjør det?

Har også arbeidet med underkapitlet Sjekk fakta og Oversetting av artikler fra andre språk, så om du og kanskje Trygve Nodeland vil ta en titt så er det fint. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 10:11 (CEST)

Hei, høres greit ut, skal prøve å få tatt en titt på det i løpet av dagen. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 10:29 (CEST)

Ser at Standard vedlegg også er med i den opprinnelige engelske artikkelen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:22 (CEST)

God ettermiddag Ulflarsen, har du tid til å se på det jeg lurte på over? Jeg synes altså (sterkt) at Standard vedlegg bør tas inn igjen i denne artikkelen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 14:33 (CEST)

Avsnittet «Spør andre»

Jeg har laget underkapittelet Spør andre i dag. Opprinnelig var det tiltenkt underkapittelet Oversetting av artikler fra andre språk, men det gjelder jo egentlig for det meste, at en med fordel kan spørre andre.

Det slo meg at det kan være god takt og tone, både for nye og gamle brukere, om de henvender seg på diskusjonssiden til den aktuelle artikkelen om de vil tilføye noe mer eller endrer på meningsinnholdet. Om hovedbidragsyteren fortsatt er aktiv, så blir jo hen bare glad for en henvendelse og diskusjon om endringer. Om ingen har brydd seg om artikkelen på årevis, så er det på den andre siden bare greit om noen kaster seg over den. Spesielt om artikkelen er klassifisert til AA eller UA, så kan det jo være greit å diskutere litt før en tilføyer ny tekst. Det samme gjelder for artikler som det er lagt ned mye arbeid i, og som enda ikke er nominert til AA eller UA. Er det greit om jeg forsøker med en formulering om å kontakte hovedbidragsyter eller andre bidragsytere? Hva sier Ulflarsen, Trygve W Nodeland, Bruker:Tholme og M O Haugen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 15:08 (CEST)

Jeg liker tanken på friheten i å kunne gå inn i hvilken som helst artikkel, være modig, og kanskje gjøre den bedre. Blir resultatet det motsatte, vet vi at tyngdekraften virker umiddelbart, og at det oppstår diskusjon eller tilbakestilling. Vi har alle kjent på behovet for å «eie» en artikkel, men jeg synes ikke vi skal gjøre en dyd av den. Et østerriksk universitet (Graz) "fryser" Wikipedia-artikler når de er gode nok, og utgir dem som "sine". Det kunne vært noe for SNL, men jeg synes ikke det er en naturlig oppgave for den ekte vare, Wikipedia. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 22:01 (CEST)

Mulig det er som Trygve Nodeland sier, at det er best å ikke skrive inn noe slikt, selv i forsiktige ordelag. Tros alt er det flere (modige) bidragsytere vi ønsker oss. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:19 (CEST)

Bra at denne veiledning forbedres! Ser nå at sjekk fakta og spør andre står som del av seksjonen Skriv kort og klart. Burde ikke disse skilles ut? Altså plasseres et høyere nivå. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jul. 2022 kl. 23:49 (CEST)

Det er nå endret som du foreslo, Erik d.y. Fint om du har tid til å se over. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:19 (CEST)

Nytt avsnitt: "Skriv for fremtidige lesere"

Jeg flikket litt på eksisterende tekst i veiledningen (altså prosjektsiden her!), og i tillegg forfattet jeg et nytt, lite avsnitt jeg kalte "Skriv for fremtidige lesere". Det nye avsnittet er et lite forsøk på å forebygge bruken av "nå", "i dag", "neste år" o.l. i artiklene. Håper fellesskapet er med på justeringene jeg gjorde; forbedringer av mine redigeringer er naturligvis velkomne. Annelingua (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

God kveld Annelingua, synes endringene dine var fornuftige! Ser du over det som jeg skrev for noen dager siden? Fint om du også vil se om du har kommentar til mitt innlegg over her på diskusjonssiden. Litt pussig at ikke flere ble interessert i endringene jeg gjorde. Mulig det kan tyde på at endringene innebar nedskriving av det selvsagte. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 21:47 (CEST)

Innledningen

Denne er vel behandlet to steder, både under overskriften Introduksjonen og under Ingressen? Hvordan mener Annelingua at vi bør gjøre dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 21:52 (CEST)

Jeg har flyttet opp noen avsnitt og avventer reaksjonene før jeg flytter mer!--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 09:43 (CEST)