Werner von Langsdorff
Werner Schultze von Langsdorff (født 27. mai i 1899 Forbach, Moselle, død 3. juli 1940 over Nordsjøen), bedre kjent under pseudonymet Thor Goote, var en tysk maskiningeniør, luftfartsspioner og nasjonalsosialistisk forfatter, som deltok i begge verdenskriger.
| Werner von Langsdorff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mai 1899[1][2] Forbach | ||
| Død | 3. juli 1940[1][2] (41 år) Nordsjøen[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, ingeniør, flyger, Q10497074, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktoringenieur[3] | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Darmstadt (1919–1923) (studieretning: luft- og romfartsteknikk) | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Sturmabteilung (1920–) Nationalsozialistisches Flieger-Korps | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og karriere rediger
Langsdorff kom fra en tysk offiserfamilie og meldte seg i 1917 frivillig til krigstjeneste for å unngå bortvisning fra gymnaset, etter noen uoverensstemmelser.[trenger referanse] Ved vestfronten var han fanejunker, eskorterte en ammunisjonskolonne til artilleriet og ble såret. Senere var han løytnant ved en flysveit og ble dekorert med Jernkorset, men først etter krigens slutt fikk utdannelse som pilot.
Etter avsluttet studenteksamen begynte Langsdorff i 1919 å studere til maskiningeniør ved Technische Hochschule Darmstadt og spesialiserte seg innenfor flyteknikk og i 1923 fullførte han diplomutdannelsen med oppgaven Teknisk-vitenskapelige betraktninger om kommersiell flytrafikk. Langsdorff utga i 1923 sin første bok om seilfyvning og var med året etter å stifte seilflyklubben Akaflieg i Darmstadt.
Langsdorff giftet seg i 1922 med Dagmar Berg (født 1895), datter av ingeniør Johann M. Berg fra Wenden/Livland. Hun hadde samme interesser og deltok i frikorpsene og var medlem av SA og NSDAP, hvor hun ble Reichsredner og Alter Kämpfer.
Etter studier om Volkswirtschaft i Frankfurt am Main ernærte han seg som rådgivende ingeniør og testpilot. I 1926 begynte han å holde forelesninger i Riga om flyteknikk, men under en flystyrt i 1928 fikk han varige skader.
Langsdorff utga adskillige årbøker og håndbøker om luftfart, foruten andre fagbøker om emnet, og fikk på den måten stor innflytelse på utviklingen av tyske fly, men først i 1936, fikk han med spesiell tillatelse igjen lov å fly som testpilot, samme år som han oppnådde doktorgrad og ble professor i flyteknikk og luftfartsvirksomhet ved Det tekniske universitetet i Karlsruhe. I 1939 ble Langsdorff innkalt som flyver ved en jagereskadrille og deretter til en forskningsavdeling under Reichsluftfahrtministerium, men ble forflyttet i 1940 etter eget ønske til en kampenhet. Som pilot under et oppklaringstokt omkom han 3. juli 1940 utenfor Skottlands kyst, da flyet hans styrtet i Nordsjøen.
Forfatterskap rediger
Langsdorff ble en av det tredje rikes mest leste forfattere.[trenger referanse] Fra 1930 utgav han under pseudonymet Thor Goote fortellinger og romaner, mest kjent er hans autobiografiske formede romantrilogi Wir fahren den Tod, Wir tragen do Leben og Die Fahne Hoch!, som er en forherligelse av fronttjenesten under første verdenskrig som beskriver en ung soldats vei fra skyttegravssamholdet til frikorpskamp og aktivt engasjement i NSDAP. Denne boken er også originaltittelen til nasjonalsosialistenes Horst-Wessel sangen og den har tette bånd til Hitlers Machtergreifung.
Bøkene har en enkel språkbruk, men er sterkt preget av antisemittisme. På grunn av dette ble de etter andre verdenskrig satt på Liste der auszusondernden Literatur og dermed ble de forbudt i DDR. I Vest-Tyskland ble en ny utgave hans bøker også forbudt.
Langsdorff skrev flere mer personlige historiske verker utfra tallrike intervjuer med overlevende offiserer og offisersenker fra første verdenskrig. Spesielt Peter Strasser som Führer der Luftschiffe beskriver han den tyske keiserlige luftskipflåtes øverste sjef og livet i hans hovedkvarter før og under krigen.
rediger
- Do Segelflugzeug (1923/1931).[1]
- Do Leichtflugzeug für Sport unn Reise (1924).[2]
- LZ 127 Graf Zeppelin (1928).[3]
- LZ 129 Hindenburg (1936)
- Deutsche Flagge über Sann unn Palmen. 53 Kolonialkrieger erzählen (1936).[4]
- U-Boote am Feind - 45 deutsche U-Boot-Fahrer erzählen (1937/2013).[5] Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. ISBN 978-3-8457-0097-7
- Kaperkrieg im Atlantik. Taten deutscher Hilfskreuzer unn Hilfsschiffe (1938).[6]
- Flieger am Feind (1942).[7]
Under pseudonymet Thor Goote rediger
- Wir fahren den Tod (1930).
- Sie werden auferstehen! (1931).
- Wir tragen do Leven (1932).
- Die Fahne hoch! (1933).
- Kam'raden, die Rotfront unn Reaksjon erschossen...
- In Trichtern unn Wolken - Adolf von Tutscheks krigsoptegnelser (1934)
- Kamerad Berthold, der unvergleichliche Franke (1935).
- Peter Strasser. Som Führer som Luftschiffe (1938).
- Fahnenjunker Lingen flieht (1942).
- Glühender Tak (1943).
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Langsdorff, Werner v. - Neue Deutsche Biographie (1982).[8]
- Thor Goote (1899-1940) - Lexikon Nasjonal-Sozialistischer Dichter (1993). ISBN 978-3-88479-511-8
- Langsdorff, Werner von - Deutsche Biographische Enzyklopädie (2006). ISBN 978-3-11-094027-5