Werner Olsen

Norsk arkitekt, kirke- og tårnbygger
Werner Olsen
Født1600[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død1682Rediger på Wikidata
Sør-FronRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Werner Olsen (født ca. 1600 i Ringsaker, død 1682 i Sør-Fron) var norsk kirkebygger og tårnbygger med legendarisk ry. Han er også kalt Werner Olsen Skurdal, etter det siste bostedet hans.

Han levde i en brytningstid i norsk kirkebyggingshistorie. Han deltok i ombygging ved mange kirker, og var en byggmester som løste oppgavene på en god måte både teknisk og arkitektonisk. Han var særlig aktiv i Gudbrandsdalen. Han var en periode bosatt på Øvre Gaalaas i Furnes. 1647 var han bygselsmann på Odenrud i Sør-Fron, og ble da kalt mester Werner tårnbygger. Han avstod bygselen i 1665 og kjøpte kort tid etter Sygard Skurdal i Sør-Fron, der han bodde til sin død i 1682. Lite er kjent om tidens byggevirksomhet i Norge totalt, og lite er sikkert kjent om Werner Olsens tidlige tid. Han kan ha lært om bindingsverk i Danmark eller Tyskland, men det kan også ha vært et større miljø i Norge enn det vi kjenner til i dag.

Utførte arbeiderRediger

Werner Olsens første dokumenterte byggeoppgave er Vågå kirke (1626–28). Det er en bindingsverksbygning, der stavkirkematerialer er gjenbrukt. Grunnplanen er et latinsk kors. Over krysset står en takrytter med høy tårnhjelm og fire små sidetårn (fialer), en arv fra gotikkens tårnarkitektur. Samme planform benyttet han i 1630 ved en påbygging av Ringebu stavkirke. Der ble den gamle stavkirken stammen i grunnplanens latinske kors. Teknikken er panelt bindingsverk, der bindingsverket er preget av utstrakt bruk av skråstivere i 45° vinkel oppe og nede ved bindingsverksstolpene. Stavkirken har forhøyet midtrom, og den basilikale formen ble videreført også i bindingsverket på tilbygget. De nye delene slutter seg således svært godt til de gamle delene av kirken. Som i Vågå kirke ble det bygget en takrytter med høy tårnhjelm og fire små hjørnetårn.

I 1630 bygget også Werner Olsen nytt tårn på sin barndoms kirke, Nes kirke i Hedmark. Kirken brant i 1770.

I 1634 var Werner Olsen første gang i Lom og forlenget stavkirkens skip mot vest i lafteteknikk. Lom stavkirke har også forhøyet midtparti, og den basilikale formen er videreført i tilbyggets laftevegger. I 1635 var Werner Olsen i Dale i Luster, der han bygget nytt tårn på kirken. Tårnet er ikke bevart. Attribuert til ham er også bygging av tårnhjelm på domkirken i Trondheim i 1638. I 1652 bygget han ny høy tårnhjelm på Ringsaker kirke, men hjelmen blåste ned allerede i 1669. I 1652 bygget han ny takrytter på Follebu middelalderske steinkirke i Gausdal, der initialene hans er skåret inn på en av takrytterens stolper.

I 1663 skulle Lom stavkirke utvides ytterligere, og Werner Olsen var på ny engasjert til å forestå byggearbeidene. Det ble bygget tverrskip, bygget i bindingsverksteknikk med delvis gjenbruk av stavkirkens materialer. Gjenbruk av materialene var økonomisk lønnsomt, samtidig som det gir en meget god sammenheng mellom originale deler og nye deler. I tillegg til tverrskipet ble det også bygget ny takrytter, av samme type som på Vågå kirke og Ringebu stavkirke.

Tilskrevne arbeiderRediger

Werner Olsens ry som kirkebygger har ført til at han er tilskrevet de fleste byggeoppgaver som er kjente i Gudbrandsdalen i hans tid. Dette gjelder arbeider på Fåberg kirke, Listad kirke i Sør-Fron, Kvam kirke i Nord-Fron og Lesja kirke. Ingen av disse er bevart, og kildematerialet er tynt. Sønnen Oluf Wernersen videreførte tårnbyggertradisjonene i familien.

ReferanserRediger

  1. ^ nevnt i: Store norske leksikon, oppført som: Werner Olsen, Store norske leksikon-ID: Werner_Olsen
  2. ^ nevnt i: Norsk kunstnerleksikon, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Werner Olsen, Norsk kunstnerleksikon ID: Werner_Olsen
  3. ^ nevnt i: KulturNav, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Werner Olsen, KulturNav-ID: 7aab91c5-9c0e-4284-8d2f-70a0fcb395a4