Warmachine

WARMACHINE er et miniatyrspill som spilles med 30mm-skala metall- og plastminiatyrfigurer. Spillet og figurene utgis av det amerikanske selskapet Privateer Press som konsekvent skriver navnet med store bokstaver. Undertittelen er Steam-Powered Miniatures Combat. Figurene forestiller soldater og krigsmaskiner fra Jernrikene-verdenen. Man utkjemper kamper mellom warcasters, deres dampdrevne warjacks og tropper fra deres nasjon og leiesoldater. WARMACHINE kan spilles sammen med sitt søsterspill Hordes. Spillet ble først utgitt i 2003 og vant i 2004 Origins Award for Best Fantasy Miniatyres Rules of 2003 og Best Fantasy Miniatures Series of 2003. I 2005 vant WARMACHINE 2005 Origins Award winners: Game of the Year at Origins og Gamers Choice for Best Miniatures. 2. og foreløpig nyeste utgave av spillet, Mk2, ble utgitt i 2010.

Figurer

Det som gjør WARMACHINE unikt som figurspill er de tidligere nevnte warcasters og warjacks. Warjacks, gjerne forkortet 'jacks, er teknomagiske roboter ment for krigføring. De fleste 'jacks er dampdrevne og styres av en magisk «datamaskin» kalt en cortex. 'jacks er pansrede metallkjemper som fører tyngre våpen og fyller den rollen på slagmarken som stridsvogner og artilleri gjør i vår verdens hærer. På grunn av sitt cortex innehar 'jacks en viss intelligens og kan agere uavhengig av soldatene som styrer dem.

Warcasters fyller rollen som leder av kampgruppene i spillet og styrer også 'jacks. De er stridsmagikere utstyrt med en særlig tekno-magisk rustning som både forsterker deres magiske evner og danner et beskyttende kraftfelt rundt dem. De er i telepatisk kontakt med sine 'jacks cortex og kan forbedre deres evner. De kan bruke en rekke trollformler som kan skade motstandere, hjelpe venner og påvirke kampen på en rekke måter. Warcasters utstyrt med våpen og av og til særlig utstyr de kan bruke til å hjelpe sin kampgruppe. I tillegg har de et Feat, en særlig kraftfull magisk effekt som kan brukes en gang per spill. Riktig bruk av dette på riktig tid og sted kan vinne et spill, men motstanderens warcaster har også et slikt tilgjengelig. Noen warjacks er utstyrt med Arc Noder som warcastere kan lede sine formler igjennom og øke avstanden de kan gjøre skade på.

En hær i WARMACHINE består i tillegg av infanteri og kavaleri som har mange roller på slagmarken; alt fra soldater bevæpnet med rifler, til nærkamptropper, til spesialistsoldater som kan reparere 'jacks, til andre magikere. Disse soldatene kommer enhet i lag på alt fra tre til ti figurer eller som soloer, en enkelt figur.

Figurene står på plast- eller matallbaser i størrelse 30mm for figurer på menneskestørrelse og mindre, 40mm for lette warjacks og større skapninger, og 50mm for tunge warjacks og andre store skapninger.

Spillet

Reglene i WARMACHINE er laget slik at det oppfordrer til aggressive spillstiler. Dette betyr ikke at defensivt spill aldri lønner seg, men man vinner ikke et spill i WARMACHINE ved å holde tilbake: alle figurenes evner skal og må utnyttes optimalt aggressivt for å komme noen vei.

Spillsystemet er basert på runder der hver spiller flytter sine figurer etter tur, og reglene er bygget opp omkring kast av to eller flere terninger slik at man oppnår en normalfordeling. Hver runde består av to turns der den ene spilleren har den første turnen og den andre den siste, i samme rekkefølge hele spillet igjennom. De enkelte lagene, soloene, 'jacksene og warcasterene beveger seg, angriper og utfører forskjellige handlinger, slik som å bruke en formel eller reparere en 'jack i løpet av en spiller turn. Hvert enkelt lag eller hver enkelt figur utfører alle sine handlinger etter tur; rekkefølgen man aktiverer figurene i er derfor viktig i spillet. Enkelt forklart fungerer både angrep og skade ved at angriperen kaster 2 6-sidede terninger, legger dette til en verdi på den angripende figuren for angrep og sammenlikner med forsvarerens verdi for forsvar. På samme måte fungerer skade: angriperens skadeverdi trekkes fra forsvarerens rustningsverdi og man legger til et 2t6-slag.

Man har i WARMACHINE et system for å påvirke tilfeldighetene i terningkast på. Dette er bygget opp rundt Focuspoeng. Warcastere får en viss mengde Focuspoeng hver runde på starten av sin turn, som kan brukes til forskjellige formål: warcasteren kan selv bruke dem til å booste angrep eller skade ved å legge til en terning, bruke dem til å holde visse formler gående, såkalte Upkeeps, bruke formler eller forsterke sitt personlige kraftfelt og derfor bli vanskeligere å skade. Warcasteren kan også gi Focuspoeng til 'jacks, som øker deres effektivitet ved at de kan bruke dem til å booste, gjennomføre stormangrep, eller bruke Power Attacks: plukke fiender (eller venner) opp og kaste dem, ta løpefart og bruke sin vekt til å slå andre figurer bakover og i bakken, skalle andre figurer ned, dytte andre figurer på sin størrelse eller mindre, eller låse andre 'jacks våpen fast i arm eller hodelåser. Hvordan du bruker din(e) warcaster(s) Focuspoeng har derfor stor innflytelse på spillet.

Det grunnleggende spillsystemet er ganske enkelt i forhold til andre miniatyrkrigsspill, men hver enkelt figur eller lag har ofte flere spesialregler. Samtlige regler for en figur eller et lag, samt oversikt over skade påført figuren, finnes på kort som følger med figurene. Disse kortene kan også kjøpes i kortstokker. Terskelen for å spille spillet utover figurene er derfor forholdsvis lav: de forskjellige ekspansjonsbøkene inneholder de samme reglene man finner på kortene, men har i tillegg bakgrunnsmateriale og bilder.

Jernrikene (eng. Iron Kingdoms)

WARMACHINE foregår på planeten Caen, på den vestre delen av kontinentet Immoren. I Vestre Immoren finner man:

Kongedømmene Cygnar, Ord, Llael, Khador utgjør de gamle Jernrikene. De ble dannet fire hundre år før «nåtiden» etter at menneskene i Vestre Immoren etter flere hundre hundre års brutal okkupasjon hadde fordrevet Orgoth-imperiet fra Vestre Immoren. Jernrikene oppsto ved undertegnelsen de såkalte Corvisprotokollene, som delte rikene opp etter både etniske og politiske skillelinjer, men primært på Orgoth-imperiets provinsinndeling. Det er starten av dette opprøret som er grunnlaget Jernrikenes tidsinndeling, Etter Opprøret eller EO (AR -for After Rebellion, eng.). «Nåtiden» i spillet er 607 EO. Denne fordelingen, som kolonimaktenes oppdeling av Afrika i vår verden, gikk på tvers av mange gamle riker og etniske grupper, og har ført til mange hundre år med konflikt, der særlig Khador følte seg snytt da det gamle khardiske imperiet omfattet betraktelig større områder enn Khador fikk tildelt ved Corvisprotokollene. I «nåtidens» Jernriker er de to største Jernrikene, Cygnar og Khador, i krig etter at Khador har invadert og okkupert Llael og Cygnars marskområde Tornskogen, mens Ord så langt har forholdt seg nøytral i akkurat denne konflikten.

Det siste Jernrike er Menoths Protektorat. En gang var dette karrige landet en del av Cygnar. Det er et strengt teokrati befolket av mennesker som tror på guden Menoth, Menneskenes Skaper, som en gang var den dominerende guden for menneskene i Jernrikene, men som langsomt har blitt erstattet av troen på den mildere Morrow, den «lyse tvilling», som er et menneske som gjennomgikk en apoteose sammen med sin søster Thamar, den «mørke tvilling», i tiden før Orgoth-invasjonen. Siden troen på Morrow, administrert av Kirken, har vært statsreligion i Cygnar i mange år, delvis som en følge av intolerante og dårlig gjennomtenkte handlinger fra Tempelet (Menittenes religiøse organisasjon), kom det til borgerkrig i Cygnar i 482 EO mellom kongedømmet og Kirken på den ene siden og Tempelet under Hierark Sulon på den andre. Kampene var særlig heftige i Cygnars hovedstad Caspia. Etter at Sulon ble drept i kamp i 484 EO ble en avtale hamret ut der Protektoratet oppsto fra Cygnars sydligste og fattigste provinser, og Caspia ble delt på midten langs Den Svarte Elv – Protektoratet omdøpte sin del til Sul. Protektoratet har i årene som fulgte blitt ytterligere radikalisert og har i det skjulte brutt avtalene med Cygnar som forbød dem å ha noe annet enn en selvforsvarsstyrke. I 605 EO erklærte Protektoratet endelig Cygnar krig, året etter at det brøt ut krig mellom Cygnar og Khador som en følge av Khadors invasjon av Llael i 604 EO.

Cryx er et rike som ligger på en øygruppe utenfor Cygnars vestkyst. Cryx har de siste femten hundre år eller så vært styrt av dragen Toruk, som lar seg tilbe som en gud og styrer et halvveis anarkistisk og meget brutalt land der de intelligente udøde florerer. Toruks 13 Lich – Herrer dominerer politikken i Cryx' byer. Cryx kom aldri under Orgoth-imperiet da det ikke var særlig folkerikt eller fruktbart og Orgoth ikke mente det var verdt bryet å drepe Toruk: drager på Caen er usedvanlig vanskelige å få has på. Etter at Toruk personlig ødela en flotilje av Orgoths langskip etter at disse hadde senket hans flåte i 538 FO var det ingen konflikter mellom Orgoth og Cryx før helt på slutten av Orgoths okkupasjon, da Toruk beordret sine hærer til å angripe Orgoths siste bastion på Garlghast Øy, festningen Drer Dakkerung, for å bemektige seg hemmeligheter fra Orgoth. Cryx' byer er tilholdssteder for pirater og Svartekunst, særlig Nekromantikk, utøves åpenlyst. De siste hundre årene har Cryx begynt å røre på seg: i 584 EO gjennomførte de en rekke strandhogg i Cygnar og Ord og i 604 EO begynte man å se Cryx' tropper i Tornskogen mellom det av Khador okkuperte Llael og Cygnar. Cryx' hærer har sin egen vri på Jernrikenes dampteknologi og man kan foruten 'jacks se horder udøde Mechanitræler der dampmaskiner er integrert inn i det døde kjøttet og driver våpnene deres.

Ios er et land befolket av alver som uten forklaring lukket grensene sine i 581 EO. I likhet med Cryx og Rhul var de aldri under Orgoth-imperiets hæl og har alltid vært hemmelighetsfulle. De lider også under kraftig xenofobi, særlig ovenfor mennesker. Ios ble dannet lenge før menneskenes siviliasjoner oppsto etter at en stor katastrofe drev alvene fra deres hjemland i Østre Immoren. Det er noe galt med alvenes modergudinne Scyrah, som i motsetning til alle andre guder i Immoren faktisk befinner seg på Caen i fysisk form. Hun er døende av ukjente årsaker, og organisasjonen Scyrahs Gjengjeldelse, som tror at menneskenes bruk av magi er skyld i dette, har nylig fått vind i seilene etter i mange år å ha vært regnet som ustabile fanatikere av majoriteten av Ios' ledere. En av Gjengjeldelsens agenter har oppdaget at guden Nyssor, en annen «levende gud» som har vært borte fra Ios i mange hundre år, har kommet i forvaring av Gråherrene, Khadors nasjonale magikerlaug, som en følge av intriger mellom Khador, Cryx og de teknologisk primitive Nyss-alvene og Everblights Legion.

Rhul er en føderasjon av dverger der felles politikk settes og konflikter mellom forskjellige klanene regulereres av et felles organ kalt De Hundre Hus' Råd. Dvergene har alltid vært vennlig innstilt mot menneskene i Jernrikene, særlig det opplyste Cygnar, og mange dverger er å finne både som sivile arbeidere og som leiesoldater i Jernrikene, det siste for eksempel under Searforge-Kommisjonens banner. Dvergene i Iron Kingdoms er ikke fullt så stereotypiske som man gjerne ser dem i andre fantasiromaner-og bakgrunner. De følger menneskelige kles-og stilskikker: skjegg er ikke noe enhver dverg går omkring med, og det bor dverger i alle Jernrikene integrert i menneskenes samfunn. Føderasjonen Rhul bruker ritualistisk krigføring som en måte til å avgjøre alvorlige tvister mellom klanene på, alt redigert etter en grunnlov, Codexet, som ved siden av De Hundre Hus' Råd og presteskapet for dvergenes guder regulerer dvergenes samfunn. I Rhul er også Ogrun integrert i samfunnet. Dette er også tilfellet i mange av Jernrikene i «moderne» tid, men i Rhul har Ogrunene vært integrerte deler av samfunnet i flere hundre år.

Spillbare hærer

Cygnar under kong Leto Raelthorne «den yngre» er det rikeste, mest teknologisk utviklede og mest progressive landet i Jernrikene. Cygnars skytevåpen er de beste i Vestre Immoren, og deres spesialiserte elektrisitetsteknologi (som i stil er inspirert av Nikola Teslas arbeider med trådløs overføring av elektrisitet, men er mye mer effektiv og praktisk anvendbar som en følge av bruk av magisk Mechanika) kan utslette rekker av fiendtlig infanteri og forstyrre fiendtlige 'jacks cortex. Kjente warcastere er Lord Commander Coleman Stryker, Major Victoria Haley, og General Adept Sebastian Nemo. Nemo er en visjonær oppfinner og ting kan tyde på at Cygnars militære 'jacks innen ikke for lang tid kan ende opp med å drives utelukkende på oppladbar elektrisitet snarere enn dampkraft. Cygnar blir ofte sammenliknet med England eller USA i en slags fantasiutgave, men har mange elementer fra andre vestlige land og kan kanskje ses på som en idealutgave av et fremskrittsvennlig land under den industrielle revolusjon – men Cygnar sliter likevel med å passe nyvunnen idealisme inn i en brutal verden der makt i økende grad rår. Deres figurer males gjerne i blått, og Cygnars flagg er en stylisert gul svane på blå bunn.

Khador under keiserinne Ayn Vanar er et ekspansjonistisk rike i det nordlige Vestre Immoren. Khadors 'jacks er langsomme, men er tungt pansret og utstyrt med tunge våpen, særlig i nærkamp. Som en følge av råvaremangel til produksjon av cortexer bygger Khador kun tunge warjacks og har kun få Arc Noder. Khadors tropper består av variert infanteri og kavaleri og hæren er ukomplisert å spille: Khador er i mindre grad enn andre hærer avhengig av kombinasjonseffekter og synergi. Kjente warcastere er Kommander Orsus «Slakteren» Zoktavir, Forward Kommander Sorcha Kratikoff og Øverste Kommandant Gurvalt Irusk. Khador blir ofte sammenliknet i stemning med Russland under Tsarene og under Sovjetunionen, men er mer progressivt enn tsardømmet og mer liberalistisk enn Sovjetunionen. Khador kan ses som et eksempel på nasjonalistiske stater med høye ambisjoner i vår verden, men er langt fra bare et stereotypisk undertrykkende regime; Khadors innbyggere er patriotiske og stolte over sin historie, og støtter i aller høyeste grad sitt lands politikk. Khadors farge er rødt, og flagget er en stylisert gul ambolt på rød bunn.

Menoths Protektorat under Hierark Severius er en nasjon styrt av religiøse fundamentalister og alle Protektoratets warcastere er prester snarere enn magikere. Tempelet er bekymret for de magiske elementene av 'jacks og bruker mye tid på å rense 'jacks gjennom ritualer så de kan være spirituelt «trygge». Protektoratets soldater er i spillet ofte noe svakere enn sine motstandere, men kan effektivt utnytte synergistiske effekter. Protektoratet lager Menoths Ild (en napalmaktig substans laget av olje) og mange av deres tropper og 'jacks bruker våpen basert på denne, fra flammekastere til granater og artilleriprosjektiler fylt med Menoths Ild. Kjente warcastere er Storeksemplar Mikael Kreoss, Feora, Flammens Beskytter, som leder Flammegarden, og Protektoratets nyutnevnte Hierark, Severius. Menoth har en spesiell warcaster: Budbæreren ("The Harbinger"), som kom frem i Protektoratet i 603 EO. Hun er Menoths profet, en blind tenåringsjente hvis føtter aldri berører den urene jorden og som kjenner Menoths vilje og kan rådgi Protektoratets ledere om Hans intensjoner. Protektoratet har ikke noen gode paralleller i vår verden; Menoth er høyst aktiv og virkelig i Jernrikene og intet kjent teokrati i vår verden har hatt den graden av makt Tempelet har i Protektoratet. Deres farger er varmt hvitt og skarlagensrødt, og deres symbol er et skarlagensrødt Menofiks på varm hvit bunn.

Cryx er formelt styrt av Herre Toruk, «Vår far Dragen», men i praksis ledes landet av en kjeklende samling mektige magikere som Toruk lar kjøre sitt eget løp så lenge de aksepterer hans overordnede planer og herredømme. Nesten alle Cryx' tropper er udøde, og de har gjerne store mengder tropper med i spill. Cryx bygger særlige warjacks – Helljacks og Bonejacks som generelt er raske men mer lettpansrede enn de andre hærenes 'jacks. Flere av Cryx' Bonejacks er utstyrt med Arc Noder enn andre hærers lette 'jacks. Cryx har en forkjærlighet for skitne triks, tropper som kan ofres uten større kvaler, og syrebaserte angrep. Kjente warcastere er Lich-Herre Asphyxious og hand protegé Deneghra, samt Goreshade den Forbannede, en udød alv fra Ios som fortsatt har en interesse i sitt gamle land, og nylig var involvert i hendelsene som førte til Gråherrenes bemektigelse av Nyssor og Gjengjeldelsens inngang i krigen. Cryx minner, forståelig nok, lite om noe man kjenner fra vår verden. Cryxfigurer males gjerne sorte eller mørkegrå. Deres symbol er et den grønne ryggraden og kraniet til et ubestemt dyr på svart bunn.

Leiesoldater finnes i alle former og farger. Man kan bruke dem med andre hærer eller alene – da i Kontrakter som setter særlige begrensninger på hvilke leiesoldater som kan brukes. Eksempler er De Velbårnes Pakt (the Highborn Covenant) som ledes av warcasteren Ashlynn D'Elyse, kjemper for Llaels frihet fra de khadoranske okkupantene, Magnus' Agenda, ledet av Krigsherre Magnus, som konspirerer med Cygnars gamle konge Vinter Raelthorne «den eldre» og hans allierte Skorne for å gjenerobre sin posisjon i Cygnar, den førnevnte Searforge-Kommisjonen med warcastere som Gorten Grundback og Durgen Madhammer representerer dvergene som tjener på menneskenes kriger, Fire-stjerners Syndikatet, et Ordisk leiesoldatselskap styrt av mafiaen i byen Five Fingers på vestkysten og Talion Kontrakten, ledet av Kaptein Shae, en gruppe pirater og fribyttere som ligger i strid med det private handelshuset Det Mercariske Forbund i Cygnar men leier seg ut til høystbydende. Leiesoldater finnes i alle farger – Searforges «offisielle» farge er khaki, mens Magnus' Agenda gjerne males mørkeblå – Cygnars' hærs farge under Vinter Raelthorne – men hvilken farge man maler sine tropper i er som alltid opp til spillerne selv.

Nyeste utgivelser

Mk2 er en fullstendig nygjennomgang av spillet der både grunnregler, poeng og regler for samtlige figurer har blitt omarbeidet. I hele April 2009 kunne spillerne laste ned beta-reglene til spillet og alle hærlister og sende feedback til Privateer Press gjennom en onlineservice. Disse reglene er fra 6. mai 2009 ikke lenger tilgjengelige som direkte download men å inneha kopier er lovlig. Warmachine Prime Mk2 utkom i januar 2010. Samtidig utkom regelkort til alle figurer fra hærene Cygnar, Khador, Protektoratet, Cryx og Leiesoldatene. Videre i 2010 utkom bakgrunnsbøker med regler for alle hærene.

I 2009 utkom Scyrahs Gjengjeldelse (The Retribution of Scyrah) som egen hær til WARMACHINE i boken Forces of WARMACHINE: Retribution of Scyrah. Reglene i boken er til Mk2, men Privateer Press utga også Mk1 regler til Scyrahs Gjengjeldelse i deres blad No Quarter.

Kilder

Privateer Press (2003). WARMACHINE: Prime. Seattle, Washington State, USA. ISBN 978-0970697073. 

Privateer Press (2004). WARMACHINE: Escalation. Seattle, Washington State, USA. ISBN 978-0970697080. 

Privateer Press (2005). WARMACHINE: Apotheosis. Seattle, Washington State, USA. ISBN 978-1933362021. 

Rob Baxter et.al. (2005). Iron Kingdoms: World Guide. Seattle, Washington State, USA: Privateer Press. ISBN 978-0970697042. 

Privateer Press (2006). WARMACHINE: Superiority. Bellevue, Washington State, USA: Privateer Press. ISBN 978-1933362144. 

Douglas Seacat og Wolfgang Baur (2006). Five Fingers: Port of Deceit. Bellevue, Washington State, USA: Privateer Press. ISBN 978-1933362076. 

Privateer Press (2007). WARMACHINE: Prime Remix. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362151. 

Privateer Press (2007). Forces of WARMACHINE: Pirates of the Broken Coast. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362243. 

Privateer Press (2008). WARMACHINE: Legends. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362298. 

Privateer Press (2009). Forces of WARMACHINE: Retribution of Scyrah. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362480. 

Privateer Press (2010). WARMACHINE: Prime Mk2. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362540. 

Privateer Press (2010). Forces of WARMACHINE: Cygnar. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-3868890488. 

Privateer Press (2010). Forces of WARMACHINE: Khador. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362595. 

Privateer Press (2010). Forces of WARMACHINE: Protectorate of Menoth. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-3868890525. 

Privateer Press (2010). Forces of WARMACHINE: Cryx. Bellevue, Washington State, USA. ISBN 978-1933362632. 

Eksterne lenker

• Privateer Press
• Warmachine